Denjam

...

"Spytt inn mer penger og og ansett mer folk". Ingenting har forandret seg i dine argumenter, og problemene har allerede blitt poengtert. Det er ingenting nytt å diskutere her.

 

Hvorfor skulle det måtte medføre flere ansatte egentlig? Kan ganske enkelt utvide åpningstider uten å øke i årsverk. Det handler bare om å ta i bruk selvbetjente kasser og kun ha en tradisjonell kasse i butikken. Nå er vel dette snakk om matbutikker, tror ikke det er så mange som har behov for å stikke å shoppe klær og annet tull på en søndag på kjøpesenter.

Du har rett i at selvbetjente kasser og annen AI/robot-teknologi kan gjøre en del av det daglige butikkarbeidet, men veldig langt ifra alt, og ikke så veldig bra enda. I en veldig nær framtid vil dette helt sikkert bli en overgang vi er nødt til å møte, og da ikke bare for bare lørdager og søndager.

Jeg skriver oss fordi jeg jobber med butikkdrift. Det koster oss som jobber med butikkdrift penger, masse penger. Her er det senterledelsen som bestemmer våre åpningstider, for å gjøre noe med det må vi påkoste oss millioner av kroner i lokasjonsskifte. Igjen, så må jeg påpeke for deg at vi allerede vet at våre ansatte gjevnt over ikke ønsker å jobbe lørdager og søndager dersom de har valget.

 

Dersom du mener det kan ansettes masse folk kun for å arbeide lørdager/søndager, så er du desverre pinlig uerfaren og naiv angående hvordan butikkbemanning foregår og hvilke hensyn du bør ta. En slik ordning vil føre til at ekstra-arbeid fordeles på enda flere deltidsansatte, når det allerede er kamp om å jobbe seg opp til fulltidsstillinger. Dine svar virker å bestå hovedsakelig av to ting: 1. spytt inn mer penger, 2. ansett mer folk. Ingen av disse er uproblematiske, gjøres noen av disse feil, så går vi konkurs.

Å fylle opp lørdag og søndag er ikke noe problem, så lenge man gir høy nok lønn på lørdag og søndag.

 

Forutsetningen din er at man gir høyere lønning. Implisitt sier dette at interessen er lavere. Vi gir allerede veldig høyt lørdags- og søndagstilleg, likevel er det fremdeles sant at disse dagene (og fredager) er mye vanskeligere å bemanne, og har et mye høyere sykdomsfravær. Det koster oss penger, masse penger, og vi ser at de ansatte gjevnt over ikke ønsker disse arbeidstidene dersom de har muligheten til å velge.

Høres umiddelbart ut som en slitasjeskade, som ikke ville vært reklamasjonsgrunn uansett. Typisk en eller flere ledere som har blitt tilskitnet eller på anne måte skadet. Uten at jeg skal være helt sikker uten å ha sett produktet. Men det stemmer ikke at de kan avvise reklamasjonen kun fordi det har passert to år.

Ikke misforstå, jeg også jobber på søndager. Men jeg kan ta pauser når jeg vil, så da kunne jeg tenke meg å shoppe bare for gøy, kanskje noe kjøkkenutstyr eller nye underbukser denne gangen? Eller en øl etter arbeidstid. Det kalles skiftarbeid, og da kan de ansatte ha fri på en mandag eller onsdag og da er til og med samfunnet åpent, da også! Kan det egentlig bli bedre enn dette, liksom liksom?

Ja. Fast fri sammen med venner og familie.

 

Med tanke på at lørdager og søndager er de desidert vanskeligste dagene å fylle opp, også blant studenter, og med mye høyere relativt sykefravær, så er indikasjonen sterk for at arbeidsmarkedet allerede er mettet på den fronten.

Totalsalg av snus har økt veldig forutsigbart for oss som jobber i butikk. Selvfølgelig har plain-pack tilnærmet ingen påvirkning på salget. Tullete byråkrati.

(..) Hvis denne her personen kan komme unna med å slut shame offeret sitt..: https://globalnews.ca/news/4661696/teenage-girl-underwear-irish-rape-trial-protests/ 

.. hvorfor skal vi da forvente at de samme folkene er villig til å beskytte barna våre?

Jaja, jeg sløste iallefall bort noen timer på disse kommentar-innleggene. 

 

Hvorfor skriver du forresten "komme unna med", "slut-shaming" og "offeret sitt"?

 

Lenken du viser til går ikke videre til et rettstranskript eller lignende, så det er litt vanskelig å se hva du baserer deg på. Det vi kan se her er en person som ble frikjent fra anklagelsen, men du virker helt sikker på at personen er skyldig. Jeg tror heller ikke at å benytte truse-typen som evidens er slut-shaming. Jeg tviler sterkt på at det er hele forsvarstalen, eller har spesielt mye å gjøre med hvorfor han ble frikjent. Skal man stole på kommentar-innleggene under nyheten, så er truse-typen helt irrelevant og derfor er det problematisk å benytte det som evidens. Men jeg er ikke like sikker. Skulle jeg designet en AI for å avgjøre hvorvidt en person var skyldig eller uskyldig, så ville jeg antakeligvis tatt vare på bekledning som en indikator – sålenge det ellers er få indikatorer i systemet, noe som ofte er saken når det er ord-mot-ord.

Dette er en gammel tråd, men jeg holder på å lære meg litt Python og syntes oppgaven var interessant. Her er hva jeg gjorde:

 

Utfører først en vanlig split:

s = '22. mai sa han noe.'
the_split = s.split()
print(the_split)
>> ['22.', 'mai', 'sa', 'han', 'noe.']

Lager meg en liste med unntak til regelen "punktum avslutter setning":

months = ['jan', 'feb', 'apr', 'mai', 'jun', 'jul', 'aug', 'sep', 'okt', 'nov', 'des']

Går igjennom split-listen og tester unntakene:

for i in range(0, len(the_split):
    if the_split[i][-1] == '.':
        if i < len(the_split)-1:
            if the_split[i+1] in months:
                the_split[i] = the_split[i] + ' ' + the_split[i+1]

print(the_split)
>> ['22. mai', 'mai', 'sa', 'han', 'noe.']

Ender opp med et element for mye, må holde styr på det og fjerne det fra listen, prøver på nytt:

 

 

remove_list = list()
for i in range(0, len(the_split):
    if the_split[i][-1] == '.':
        if i < len(the_split)-1:
            if the_split[i+1] in months:
                the_split[i] = the_split[i] + ' ' + the_split[i+1]
                remove_list.append(i+1)

for index in remove_list:
    the_split.__delitem__(int(index))

print(the_split)
>> ['22. mai', 'sa', 'han', 'noe.']

Smekker det hele inn i en funksjon:

 

def split_not_months(string):

    the_split = string.split()
    remove_list = list()

    for i in range(0, len(the_split)):
        if the_split[i][-1] == '.':
            if i < len(the_split)-1:
                if the_split[i+1] in months:
                    the_split[i] = the_split[i] + ' ' + the_split[i+1]
                    remove_list.append(i+1)
    for index in remove_list:
        the_split.__delitem__(int(index))

    return the_split

Problem: Si du har utvidet listen av måneder til å inkludere varierte måter å skrive den samme måneden, eksempel Jan for januar (kanskje med en dictionary), hva nå om en setning starter med "Jan" som et navn på en person?

 

En løsning: Lag en hjelpefunksjon som sjekker om to elementer i den opprinnelige splittede listen til sammen utgjør et lovlig uttrykk for en dato:

 

def valid_date(s1, s2):
    if s2 in months:
        if s1[-1] == '.':
            numpart = s1[:-1]
            if numpart.isdigit():
                if 1 <= int(numpart) <= 31:
                    return True
    else:
        return False


def split_not_months(string):
    the_split = string.split()
    remove_list = list()

    for i in range(0, len(the_split)):
        if valid_date(the_split[i-1], the_split[i]):
            the_split[i-1] = the_split[i-1] + ' ' + the_split[i]
            remove_list.append(i)

    for index in remove_list:
        the_split.__delitem__(int(index))

    return the_split

print(split_not_months('22. mai sa han noe.'))
>> ['22. mai', 'sa', 'han', 'noe.']

Og i tillegg:

 

print(split_not_months('22. mai sa han noe. Jan sa ingenting.'))
>> ['22. mai', 'sa', 'han', 'noe.', 'Jan', 'sa', 'ingenting.']

Her er ikke valid_date helt riktig. Februar har for eksempel ikke 31 dager, men jeg holdt den kort for enkel-hetens skyld. Dette kunne igjen vært løst med en dictionary.

Hei! Har også vært i et langvarig forhold der det "helt plutselig" tok slutt. Pga. studier ble det et avstandsforhold, men sammen hadde vi det stort sett veldig bra, så jeg forventet det absolutt ikke når det hendte. Fra min side var det et veldig seriøst forhold, men den eneste forklaringen hun kunne gi var at hun ikke så at vi hadde en fremtid.

 

Det er veldig vondt når det er helt ensidig, og når du ikke kan forstå bruddet. Veldig ofte så kan du selv skjønne at det har vært klare mangler og feil i forholdet, eller kanskje dere rett og slett ikke har vært bra for hverandre, men når det ikke har vært slik så kan det ta veldig lang tid å komme over det.

 

En ting du ikke må gjøre, er å havne i fellen av å håpe. Den andre personen vil gå videre før eller senere, og all den tiden du sitter igjen å håper kan straffe seg skikkelig. Selv har jeg sløst seks av mine beste år på den måten. Det er vanvittig deprimerende å tenke på.

Å få seg hund er et valg man tar, og konsekvensene av dette valget må man forvente å ta på egenhånd.

 

Vår tervuren er nå 13 år gammel, gammel og sliten. Dette er en ganske nervøs rase, men det er ikke naboens feil eller problem. Når familien bodde sammen så gikk det på skift å gå timinuttere på tur med den hele kvelden til den vendte seg til det og roet seg ned. Hver gang.

 

Du kan være ekstra snill med din nabo og la han slippe slitet. Men det er hans slit, du er ikke nødt.

Nei det er ikke bortkastet. Man kan fortsatt beholde arbeidsmiljøloven som sier at det er en grense på hvor mye en arbeider kan pålegges å jobbe pr uke. Det er ingen som taler for å fjerne den delen av arbeidsmiljøloven, men om den burde fjernes blir en helt annen diskusjon.

P1: Flertallet har ikke rett til å bestemme når individet arbeider.

P2: At noen ikke ønsker spesifikke arbeidstimer kan løses ved å ansette noen som ønsker dem.

K: P1 er riktig. Den aktuelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven er ikke P1, dermed er bestemmelsen ikke riktig.

 

Modus ponens-form har vært implisitt siden starten.

 

 

Det eneste du gjør her er å unngå å imøtegå med noen form for fornuftig kommunikasjon.

Så pussig, jeg kunne sagt akkurat det samme om deg selv. Her virker det som at du bare fossror i et desperat forsøk på å redde ansikt.

 

Jeg registrerer meg at du fremdeles unngår å svare på det du i utgangspunktet siterte.

 

 

Det har effekter, mener du virkelig at disse effektene er meningsløse?

Konkret hva effekter tenker du på? At folk kan jobbe på søndager om de ønsker, og at butikkene kan holde åpent på søndager om de skulle ønske? Nei de effekter er ikke meningsløse, de er derimot veldig positive.

 

Med andre ord så innrømmer du at påstanden din om at det er meningsløst bare var tull.

 

 

Hvem påstår at samfunnet går under? Klarer du å diskutere noen av problemstillingene her uten å parodisere hver minste ting? Om ikke så er det helt fånyttes å diskutere med deg, da du ikke diskuterer det som blir sagt, eller forholder deg til de problemstillingene som finnes.

Om samfunnet ikke går under, hva er da problemet med et frislipp? Det er jo forøvrig du selv som ikke forholder deg til de problemstillingene som dagens lovverk fører til.

 

Jeg har allerede pekt på problemer ved frislipp, selv om verden ikke går under av dem. Du har sålangt sitert dem og parodert fram med meningsløse mantraer, istedenfor å svare på dem, kanskje fordi det for deg er enklere å debattere om alt er svart eller hvitt, med ingen mellomstadier.

 

Det eksisterer langt mer enn "noen få stillinger" som har søndagsarbeid som en del av arbeidsstillingen.

Ja, sykepleiere, brannfolk, flygeledere, kebabsjappe-ansatte, McDonalds-ansatte, bensinstasjon-ansatte, kino-ansatte, resturant-ansatte, bar-ansatte... og en million andre yrker har det som en del av stillingen sin. Men av en eller annen mystisk grunn så vil samfunnet rakne fullstendig om man skulle la dagligvarebutikker få holde åpent.

 

Hvem påstår at samfunnet går under? Klarer du å diskutere noen av problemstillingene her uten å parodisere hver minste ting? Om ikke så er det helt fånyttes å diskutere med deg, da du ikke diskuterer det som blir sagt, eller forholder deg til de problemstillingene som finnes.

 

Påstandene er i en en slik form. P1 og P2 leder formodentligvis til konklusjonen om at forbud om søndagsåpent ikke er greit, jamfør argumentet jeg argumenterte mot. Dette er ikke mitt argument, det er hva jeg argumenterte mot, analogien min var ment å illustrere mangelen ved disse to påstandene. Det er helt opplagt at du her ikke har den minste anelse hva du diskuterer mot.

Hva er mangelen ved disse to påstandene? De eneste "manglene" du kommer med er ikke noe annet enn skråplansargumentasjon og skremmselspropaganda.

 

Feil. Jeg viste at de samme påstandene kan brukes til å argumentere for et frislipp rundt andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven, og påpekte at det er logisk inkonsekvent å stå bak det ene frislippet og ikke det andre, med kun disse påstandene i ryggen. Det virker som at du fremdeles ikke har oversikt over hva du svarer på.

 

 

Jeg forstår logikk helt fint. Det er du som blander hva du svarer på. Påstandene jeg formulerte er en gjenkildring av hva jeg diskuterte mot. Du er jo helt borte i natten her.

Disse påstandene er i essensen det forkjemperne for et frislipp mener ja.

 

Med andre ord er din kverulering helt bortkastet. Så du velger å stå bak P1 og P2. Velger du også da å stå bak konklusjonen K2 (Etter P1 og P2 så er et det ikke riktig å begrense hvor mange timer en arbeidstaker kan arbeide.)?

 

Hvis nei, hva skiller K2 og K1?

 

Det er håpløst å komme med usanne insinuasjoner om min forståelse rundt modus ponens, når du ikke engang klarer å møte argumentasjonen ærlig.

 

 

Også kalt demokrati.

Nei. Parlamenterismen, også kalt flertallsdiktatur eller pøbelvelde.

 

Dette er etter definisjon en type demokrati. Den barnslige navnkallingen biter ikke på, forresten.

 

 

Hva er du uenig i? At fullt frislipp påvirker fler enn de som ønsker å holde åpent? Her virker det bare som at du er tom for fornuftige ting å si.

Jeg kunne sagt: (..)

 

Du formulerer kun den logiske motsetningen her, med unntak av at du antakeligvis ved feil sier at de færreste har en interesse i påstanden du konstruerer (om de færreste har en interesse i det, så er det uinteressant om det eksisterer en lov rundt det). Det eneste du gjør her er å unngå å imøtegå med noen form for fornuftig kommunikasjon.

 

 

Jeg sier og tydelig at "Loven sier ikke at du ikke får lov til å arbeide på søndager." Som er helt i tråd med at flere gjør det, og som var nettopp mitt poeng i det jeg svarte på. Du forstår dette?

Kontekst: Knopflerbruce beskriver en hypotetisk student som blir "nektet av staten til å jobbe søndag". Jeg poengterer at dette ikke stemmer. Deretter kommer du å påstår at det jeg sier ikke stemmer fordi det går ann å jobbe må søndager... Hvordan skal en diskusjon foregå når du snur opp ned på betydningen av enkle setninger?

Der leste jeg en "ikke" for mye. Men la meg omformulere da: det er vel ganske meningsløst å tillate folk å jobbe på søndagsåpne dagligvarebutikker dersom det er veldig begrenset hva dagligvarebutikker som kan holde åpent?

 

Hvorfor i alle dager er det meningsløst? At det er regulert (begrenset) betyr ikke at bestanddelen er 0, og sålenge bestanddelen ikke er 0 så er det et marked, og det er sysselsetting. Det har effekter, mener du virkelig at disse effektene er meningsløse?

Det eksisterer langt mer enn "noen få stillinger" som har søndagsarbeid som en del av arbeidsstillingen.

 

Å si at befolkningens ønsker driver markedskreftene blir en ekstrem overforenkling. Du har allerede ved inngangen av denne påstanden tillatt "stemmen" til hver enkelt person å være en faktor av personens inntekt, eller økonomiske overskudd.

 

Det finnes mye mer fornuftige måter å ta hensyn til befolkningens ønsker og behov.

REPOST

 

 

 

Ja, hen kan finne seg en jobb der han kan jobbe på søndager - for eksempel på et stort kjøpesenter, dersom staten lar være å legge seg borti dette.

Og mange andre plasser sålenge staten fremdeles velger å legge seg opp i det.

 

Markedskreftene er direkte påvirket av innbyggernes ønsker og behov, i motsetning til politikerne, som er valgt for fire år av gangen og sjeldent må stå til rette for løgner og valgflesk.

Markedskreftene er profitt-justert, befolkningens ønsker er aldri primærbehovet. Vi kunne gjerne hatt en direkte folkeavstemming, for min del. At markedskreftene finner en tilnærmet optimal løsning med tanke på helse og lykke i befolkningen, det har jeg absolutt ingen tro på. Det er tross alt dumme impulser vi i dagligvarebransjen livnærer oss på.

 

Markedskreftene er profitt-justert, befolkningens ønsker er aldri primærbehovet.

 

Og på hvilket grunnlag profitterer butikkene? Jo, ved at folk kjøper ting. Dersom butikkene lurer folk til å tro at de har et behov de egentlig ikke har og utnytter disse impulsene vi ofte har/får (noe de selvsagt gjør), men dette kommer tilbake og biter de i toern da har de seg selv å takke. Det finnes definitivt mer kjøpbare argumenter for et forbud enn dette, f.eks. med tanke på arbeidernes komfort med en fast fridag i uka.

 

 

Det er nettopp der jeg tok dette argumentet.

 

"Markedskreftene" er et resultat av markedsaktørenes interesse i å tjene profitt. Vi har muligheten til å lage et lovverk over dette som tjener befolkningens andre behov utenom dette, heldigvis.

Om en student ønsker å jobbe i helger for å spe på studielånet blir det rart om staten eller andre skal bestemme at de ikke får lov til det(..)

Loven sier ikke at du ikke får lov til å arbeide på søndager. Denne studenten kan finne en jobb der han kan jobbe på søndager. I samfunnet totalt sett så finnes det x antall arbeidsstillinger som inkluderer søndagsarbeid, og y antall mennesker som ønsker å ha en slik arbeidsstilling, og z antall mennesker som ønsker å ikke ha en slik arbeidsstilling. Disse tallene kan selvsagt deles opp i mer fornuftige kategorier. Det eneste spørsmålet her er om det er fornuftig å si at staten, det vil si indirekte inbyggerne selv, burde være i posisjon til å bevisst bestemme forholdet mellom disse. Eller om markedskreftene skal bestemme det, det vil igjen si indirekte innbyggerne bare mer ubevisst.

 

De er i et mindretall. Så lite at det knapt er på agendaen.

Under 50% i Norge liker opera. Så da er det altså bare å forby det ifølge din logikk.

 

Stråmann. Selv om under 50% ikke liker opera, så er det ikke slik at mer enn 50% liker det så lite at de er villig til å stemme for et lovforbud. Hadde det vært det, dog, så selvfølgelig.

Hva med de som ønsker å ha en helgejobb, men får ingen jobb fordi det er for få søndagsjobber.

 

Er de også lykkeligere?

De er i et mindretall. Så lite at det knapt er på agendaen.

 

De som ikke ønsker generelt frislipp, opplagt.

Og disse som ikke ønsker frislipp skal altså få bestemme over de som ønsker å ha butikken sin åpent på søndag?

 

Dersom forholdet tilsier det, ja.

 

 

Du forstår norsk?

Ja. Men utsagnet ditt forstår jeg ikke. "Jeg sier at den kan brukes til det, at det er prinsippielt ingen forskjell."

 

Hva mener du?

 

S er et sett med påstander P1-Pn.

P1-Pn antas å lede til konklusjon K1.

 

Jeg sier at P1-Pn også leder til konklusjon K2.

 

Det er ingenting ved P1-Pn som hindrer dette. Da er enten K1 og K2 sann, eller så er er an påstandene P1<=Pi<=Pn usann.

 

 

Argumentasjonsrekken jeg svarte på, selvfølgelig.

Kan du formulere denne argumentasjonsrekken på en logisk form som ville gjort Aristoteles stolt?

 

Dette var i utgangspunktet ikke min argumentasjonsrekke, men siden du er allergisk mot å lese så er argumentasjonsrekken sålangt ca. slik:

 

P1: Flertallet har ikke rett til å bestemme når individet arbeider.

P2: At noen ikke ønsker spesifikke arbeidstimer kan løses ved å ansette noen som ønsker dem.

 

 

Jeg har også forklart hvorfor det er ugunstig, for meg og veldig mange andre.

Da står du selv og disse "veldig mange andre" (hvem det nå måtte være) helt fritt til å holde stengt.

 

Det hjelper ikke. Det er ugunstig for meg og veldig mange andre at konkurrenten har frislipp til å holde åpent. At vi selv kan stenge gjør ingenting med den ugunstige situasjonen.

 

Men vennligst drit å skulle diktere hva andre mennesker skal kunne gjøre, pass dine egne saker.

Dersom det er mange nok i samfunnet som verdsetter de samme verdiene så har disse menneskene muligheten til å gjøre nettopp det gjennom en demokratisk prosess. At du ikke liker det er meg revnende likegyldig. Et eventuelt frislipp angår langt mer enn dem som velger å benytte seg av det, det har store implikasjoner på arbeidsfordelingen i samfunnet totalt sett. De fleste har en interesse i dette, enten det er ene veien eller andre. Din frihet til å gjøre hva du vil trumfer ikke nødvendigvis dette.

 

 

Ja, jeg ønsker kriterier som er "til fordel" for meg og veldig mange andre. Jeg har spesifisert disse tidligere i tråden, du har selv svart på de. Du får bla tilbake selv.

Det skal du ha, du legger ihvertfall ikke skjul på at du har et sterkt ønske om å diktere hva andre mennesker skal og ikke skal kunne gjøre.

 

Du er helt lik selv. Du tenker sannsynligvis at mord er en ulempe. På overflaten virker dette sikkert som en helt annet ting, men alt bunner ut i det samme: Hva er gunstig for meg, og hvordan kan man ekstrapolere det til samfunnet.

 

 

Det har sikkert gått deg hus forbi, men jeg har kommet med veldig konkrete kriterier for når jeg vil stemme for søndagsåpent.

Du har kun en agenda her: få lovgiverne (dvs politikerne) til å lage et lovverk som favoriserer deg selv. Det er en ærlig nok sak det, men da trenger du heller ikke komme med vikarierende argumenter som at du synes synd på de ansatte, at samfunnet vil endres, at folk må jobbe hele tiden eller hva det nå enn måtte være. Du vet ikke hva som er best for andre når det kommer til søndagsåpne butikker, like lite som at andre vet som er best for deg.

 

Jeg vet hva veldig mange syntes om det, og det er ikke feil å tale for det.

 

 

 

 

Det er jeg enig i. Men jeg er helt uenig i at fullstendig frislipp er en god ting før slike bedre løsninger er på plass.

 

Da kunne de sagt,

- Vi vil stemme for søndagsåpent, om vi også innfører disse reguleringene for å hindre at folk blir tvunget til å jobbe på lørdag og søndag.

 

Det gjør de ikke, og det får meg til å tro at dette er en unnskyldning og det ligger andre motivasjoner bak søndagsforbudet, f.eks. at brustadbruene ikke skal miste sin konkurransefordel.

 

Det har sikkert gått deg hus forbi, men jeg har kommet med veldig konkrete kriterier for når jeg vil stemme for søndagsåpent.

I andre land som ikke har lukkelov er det altså mulig å drive butikk uten søndagsåpent akkurat som det der hvor jeg bor er mulig å drive butikk uten å ha åpent 24/7 slik som en brustadbu her har.

Det er mulig, men det er ikke uproblematisk, og det er ikke alltid mulig og det er sjeldnere mulig enn det er nå.

 

Det er også merkelig at i Norge har vi uten problemer bussjåfører(..)

Igjen, så er det ikke uten problemer. Som allerede påpekt så eksisterer det en optimal balanse mellom hvor mange arbeidsplasser som krever søndagstilsette ift. hvor ønskelig det er å jobbe søndager i samme bransje. Flere av yrkesgruppene du nevner har hatt høylytte debatter nettopp om sine elendige arbeidsvilkår slik de selv tolker det.

 

Og husk at akkurat de samme argumentene ble brukt mot lørdagsåpent.

Det gjør de ikke dårlige.

 

Da får du og disse "veldig mange andre" holde stengt på søndag da. Så kan de som ikke ser på det som problematisk holde åpent.

Det er ugunstig for "oss" at konkurrenten har et frislipp. Det putter oss i en situasjon vi ikke trenger å være i. Derfor burde "vi" motarbeide et slikt frislipp dersom vi er mange nok til at vi kan det. Det er slik et demokrati fungerer.

 

Er det noen i løpen av denne trådens 167 sider som har talt for å fjerne arbeidsmiljølovens seksjon om allminnelig arbeidstid skal oppheves?

Jeg har ikke sagt at noen har brukt argumentasjonsrekken til å argumentere det. Jeg sier at den kan brukes til det, at det er prinsippielt ingen forskjell. Det spiller ingen rolle hva du ønsker å bruke argumentasjonsrekken til. Enten er den god, eller så er den ikke det. Er den god, og du finner ingen prinsippiell forskjell mellom disse to, så må du akseptere konklusjonen av begge. Motsatt, aksepterer du ikke konklusjonen av én av dem, så må du innrømme at argumentasjonen ikke er god. Siste alternativ er å finne at disse to er prinsippielt ulike likevel. Velkommen til logikkens verden, Aristoteles hilser på deg.

 

Da har du tre muligheter:

• Holde stengt på søndag.
• True dine ansatte med oppsigelse om de ikke jobber på søndag. Dette kan jo også få konsekvenser for deg som leder dersom dine ansatte ender opp med å jobbe mer enn 40 timer i løpet av 7 dager. Husk arbeidsmiljøloven... som ingen her taler for å fjerne.
• Ansatte noen på deltid spesifikt for å jobbe på søndag.

Nettopp derfor har jeg tatt stilling til både punkt 1, 2 og 3 allerede, og forklart hvorfor de er problematiske.

 

Jeg observerer også at du gjentatte ganger har sagt at du er for et regelverk som tillater søndagsåpent, men er du for et frislipp?

Jeg er for en regulering av søndagsåpent som er friere eller i hvertfall annerledes enn dagens regulering av søndagsåpent. Jeg er ikke for et generelt frislipp.

 

---

 

Alt over denne linjen er egentlig bare støy til debatten. Det er gjentakelser i det kjedsommelige. Ikke én eneste av elementene over er noe som ikke har blitt besvart før.

 

Disse "mange" du refererer til bør ikke ha mandat til å avgjøre om jeg, som en som gjerne arbeider søndag, skal få lov til det eller ikke. Ei heller bestemme om jeg skal jobbe mer enn 40 timer eller ikke, forsåvidt - eller de fleste andre påtvungne bakdeler man har "kjempet gjennom". Om jeg har lyst å signere en kontrakt på 60 timers arbeidsuke burde jeg få lov til det.

Her er vi nok prinsippielt uenige. Det er mange plasser i vårt lovverk at demokratisk balanse overstyrer individets frihet – og bra er det, mener jeg.

 

Når balansen dikteres av en butikks størrelse og varesortiment er den vilkårlig definert, og langt fra optimal. Der er vi kanskje også enige. Det er ingen balanse i at Bunnpris kan holde åpent, mens Meny må holde stengt. Tvert imot er det konkurransevridende i favør mindre butikker som konkurrerer direkte med større butikker, fremfor å velge sin egen nisje. I dag er denne nisjen søndagsåpent, ikke relatert til hverken sortiment eller kvalitet. Jeg kan dog ikke se at du kan oppnå en form for balanse uten frislipp, for en vilkårlig og kunstig grense vil du uansett måtte definere. Ellers er ren helgebetjening fortsatt en god løsning, uavhengig av om du har noe høyere egenemeldingsrater disse dagene (hvilket like gjerne kan komme av at det er yngre arbeidstagere du typisk ansetter til disse stillingene, studenter o.l., som kan ha til dels gode grunner til å prioritere f.eks. eksamen foran jobb en og annen helg).

Vi er nok for det meste veldig enige her. For å oppnå en vanlig praksis om ren helgebetjening må det dog eksistere intensiver for det. Per i dag er det slik at dette blir intensivert imot, ved å politisk angripe nullprosent-stillinger blant annet.

Med andre ord er status quo det eneste "mulige"?

Nei. Hvor tar du det fra? Selv ønsker jeg et regelverk som tillater søndagsåpent. Men jeg anerkjenner at et frislipp sannsynligvis går på bekostning av det mange butikkarbeidere anser som godene i dies arbeidsvilkår. Jeg er kanskje den eneste her inne som syntes at det er et viktig moment, men jeg har ikke tenkt til å slutte å syntes så fordetom.

 

Problemet er generert av at regelverket er innført, først og fremst.

Slik jeg ser det kommer det av at det for veldig mange oppleves som mindre gunstig å ikke ha en felles frihelg kontra det å ha en felles frihelg. Dermed eksisterer det en optimal balanse mellom arbeidssteder av alle typer som har dette. Jeg mener dagens regelverk håndterer dette bedre enn et fullt frislipp. En annen regulering kan håndtere dette enda bedre enn dagens regelverk.

 

(..) målt opp mot oppmykningen i åpningstider som har skjedd i den tidsperioden er ikke frislipp av søndagsåpent noen særlig big deal.

Jeg er helt uenig. Forslaget om fullt frislipp leder til en omgjøring av mange arbeidsplasser som i dag er delvis felles helgefri til å ikke være det lenger. Det er en stor redusering av samfunnsgoder, i mine øyne.

 

Da kan man like gjerne ta steget fullt ut og tilby de som vil ha søndagsåpne butikker muligheten til å handle på søndag, så får markedet ta seg av resten - om det betyr 1,5% dyrere varer får så være. Det er ikke statens oppgave å vurdere om jeg er mer tjent med det ene eller det andre. Muligheten til å handle på søndag har en reell verdi.

At varene kanskje blir litt dyrere som følge av et fullt frislipp er for min del helt uvesentlig. Muligheten til å handle på søndager er allerede der selv med dagens lovverk. Det blir en overveiing av å moderat øke tilgangen til søndagshandling på bekostning av i hovedsak lavtutdannedes tilgang til tusenvis av arbeidsplasser med hva de anser som gunstigere arbeidsforhold.

 

Edit: Merk deg også at argumentene du her gjengir for et frislipp kan benyttes på nesten alle typer frislipp, også frislipp fra overtidsbegrensningen i arbeidsmiljøloven. Et frislipp av en lov av denne typen gir et konkurransefortrinn til den som aksepterer dårligere arbeidskår, eller det som etter egen fortolkning er dårligere arbeidskår. Det er et rasjonelt formål bak å definere dette i et fellesskap som samfunn, og ikke blankt avvise alle fortolkninger.

Problemet blir generert av et frislipp, ikke et påbud.

 

På akkurat samme måte så kan ikke vi normalt ha stengt på lørdager slik handlemønsteret er i dag. Det er ikke økonomisk mulig.

Nei, jeg argumenterer fortsatt ikke mot et påbud om å holde åpent på søndager. Absolutt ingenting av hva jeg skriver antyder det. Det er i det hele tatt ganske idiotisk å påstå det.

 

Det nye problemet som har oppstått er en økonomisk utfordring. Mange butikker vil ikke overleve den.