Gå til innhold

rebla

Medlemmer
  • Innlegg

    18
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av rebla

  1. Du må se på hvordan klammeform det er rundt grenseverdiene. hvis det står [x,y], så skal disse verdiene medregnes i det definerte området, altså "til og med" disse verdiene. Står det <x,y>, skal ikke disse verdiene være med.

    Ja, det skjønner jeg. Men når det egentlig ikke er et ekstremalpunkt for den x-verdien, så skal man fortsatt markere det, det var det som hørtes rart ut. F.eks toppunktet er (1,3), mens funksjonen er innenfor x=0 og x=uendelig. Da skal du inkludere det punktet som er i f.eks (0,1) og si at det er et ekstremalpunkt. Det høres litt rart ut, men da har vel vi lært det feil.

  2. Ifølge forhåndssensurrapporten så må:

    "I en fullgod løsning må ekstremalpunktene i endepunktene av definisjonsmengden tas

    med."

     

    Har dere lært om det? Synes det høres veldig rart ut! Dette er jo ikke ekstremalpunkter? (særlig hvis de har en lavere funksjonsverdi enn ekstremalpunktene). Lærerne på skolen min sa vi ikke skulle gjøre dette på eksamen, da de også syntes dette hørtes rart ut. Dette sa de før eksamen. Rart eller hva?

  3. Er det noen som har løsningsforslaget til eksamen høst 2010? :)

     

    Har gjort alle eksamenssett fra 2009 til idag bortsett fra denne, og har også lest en del. Føler meg fortsatt ganske dårlig forberedt, fordi jeg synes eksamenssettene er utrolig vanskelige! Synes egentlig kjemi er vanskeligere enn fysikk, i fysikk kan man jo alltids bruke hodet mens i kjemi er det så mye man "bare må vite"...

  4. Trenger hjelp til ordnede utvalg (R1) Oppgaven lyder slik:

    Et passord skal bestå av sju tegn. De tre første skal være små bokstaver fra det engelske alfabetet, og de fire siste skal være fødselsdatoen til vedkommende som skal ha passordet. Hvor mange ulike kombinasjoner av slike passord kan vi lage når vi ser bort fra skuddår?

    Fasiten sier 6 415 240

     

    (Dette tenkte jeg: De tre første sifrene blir ihvertfall 26^3, og så tenkte jeg at de to neste ble 12, og de to siste ble 31. Det gir stykket 26^3*12*31, men det gir 6538272)

     

    Hva gjør jeg? :p

  5. Jeg vurderer å kanskje søke, men er det for sent? Tenker speak, og skal ringe litt senere idag for å se om de har plass... Tror dere det er for sent?

     

    Har allerede valgt fag i 2. klasse: kjemi, fysikk, r-matte og engelsk. Det er vel mulig å ta kjemi, fysikk og r-matte i USA? Men vil jeg få realfagspoeng for dem? Hvis jeg f.eks skal studere medisin etter videregående (som krever FY1, KJ2 og R1) er det vel mulig å ta et andreår i usa uten å måtte ta opp fag senere?

  6. Kvart ledd skal gangast med 2/3. Du har ganga dei tre fyrste ledda med 2, og det siste med 2/3 – ser iallfall slik ut.

     

    Med mindre du i den siste linja meiner (2a^2-6a+6ab-18b)/3, for då har du rett:

    (2a^2-6a+6ab-18b)/3 = (2a^2)/3 - 6a/3 + 6ab/3 - 18b/3 = 2/3a^2 - a2 + 2ab - 6b

    Åja! Ja, mente (2a^2-6a+6ab-18b)/3 (altså alt delt på 3) og nå skjønner jeg! Så du deler altså alle leddene opp og så forkorter? Dumme meg som ikke tenkte på det.. Takk for hjelpen!

  7. Trekk ein normal frå grunnlinja til toppunktet i trekanten, og tenk Pytagoras.

    Jeg har gjort det, men jeg klarer det ikke... Fasiten blir: a/2 kvadratrot av 3

     

    Skjønner ikke hvordan de kommer fram til det... Jeg har fått et svar men det ble jo helt annerledes, synes oppgaven var litt rart formuler og... Burde det ikke være "finn formel"?

     

    Svaret mitt ble at høyden= kvadratoren av a/2

     

    Hvorfor er ikke dette riktig? Har jo gjort alt helt riktig, det er jo en ganske simpel oppgave... Kan det være feil i fasiten?

  8. Trekk ein normal frå grunnlinja til toppunktet i trekanten, og tenk Pytagoras.

    Jeg har gjort det, men jeg klarer det ikke... Fasiten blir: a/2 kvadratrot av 3

     

    Skjønner ikke hvordan de kommer fram til det... Jeg har fått et svar men det ble jo helt annerledes, synes oppgaven var litt rart formuler og... Burde det ikke være "finn formel"?

  9. Fikk 5 i nynorsk og 6 i bokmål! Litt rart, for jeg følte nynorsken gikk kjempebra mens bokmålen gikk til dass... Og for å være ærlig så var det ikke en såå utrolig bra tekst jeg skrev... Prøvde å lage litt "dyp" mening, men alle som kan noe om litteratur vet at den virkelig ikke er så bra.

     

    Men vil gjerne ha tilbakemeldinger! :)Så legger den ut her, jeg valgte Oppgave 3: Naturopplevelser kan være både gode og ubehagelige. Skriv en skjønnlitterær tekst der en naturopplevelse gjør inntrykk på hovedpersonen. (det er en novelle)

     

     

    Hvem kontrollen tilhører

     

    Et vindu knuste og spredte seg til tusenvis av glasskår. Mannen betraktet bitene som lå på gulvet i stuen hans rolig. Det måtte mer til for å skremme han enn litt vind. Voldsomme luftmasser kom strømmende inn gjennom det knuste vinduet og rev og slet i den rynkete huden hans. Vinden blåste og blåste men mannen rikket seg ikke. Den var så sterk at den vekket tårer i de grønne øynene hans. Han tørket dem vekk og lo, for det var den eneste stormen kunne gjøre med han. Kontrollen var hans, det hadde den vært hele livet.

    En grein kom susende inn gjennom det knuste vinduet og traff nesten mannen. Han så ut av vinduet på treet greinen hadde kommet fra. Det var det høyeste treet i hagen hans, det som hadde stått der bestandig og ruget høyt over de andre. Blader løsnet fra treets greiner og virvlet ut i friheten. Treet stod støtt allikevel, slik det alltid hadde stått. Det hadde fortsatt kontrollen. Treet kunne puste lettet ut.

     

    En liten gutt løp leende nedover en gate. Han hadde nettopp tjent sine første mynter. Plutselig fikk de grønne øynene hans øye på en skrøpelig skikkelse gjemt under en stor kappe. Skapningen så opp på han med bønnfallende øyne. En tynn hånd ble strukket mot han. ”Kunne du ofre et par slanter til en gammel stakkar som meg?” hvisket en skjelvende stemme.

    Gutten var i ferd med å rekke myntene sine til den gamle mannen. Så kom han på hvor mye han hadde strevet for å tjene pengene sine. Ansiktet hans trakk seg i en grimase. Hvorfor skulle han ofre alle myntene sine til en slik patetisk skapning? Det var da mannens egen feil at han lå i en gate uten et hjem. Han hadde hatt mer enn nok tid i livet sitt til å tjene egne mynter. Gutten slapp myntene ned i lommen sin og snudde på hælen. Skulle man oppnå suksess måtte man ta kontrollen over sitt eget liv.

     

    Vinden hadde med seg store regndråper som gjorde mannen dryppende våt. Det var miserabelt å se hva stormen hadde gjort med den en gang så flotte stua hans. Møblene var revet i stykker av vinden. Bokstavene i bøkene hans som en gang hadde formet så vakre setninger hadde blitt vasket vekk av regnet. Plutselig falt en krystalldekket taklampe ned på foten hans. Han skrek og bar seg av smerten, men rikket seg ikke fra stua. En gammel gubbes stahet var vond å vende.

    Flere av grenene som tilhørte det store og stolte treet i hagen hadde blitt revet av. Grenene som alltid hadde vært viktigst for treet hadde forlatt stammen. Det stod ganske ensomt, for de andre trærne hadde blåst ned. Treet stod støtt allikevel, slik det alltid hadde stått. Det hadde fortsatt kontrollen. Treet var mer anspent nå, for selv om kontrollen var intakt begynte noen av røttene å svikte.

     

    En ung og kjekk mann stod på knær med en liten boks i hendene sine. Han åpnet boksen og avslørte innholdet. De grønne øynene til mannen skinte like sterk som diamanten i hendene hans. Kvinnen foran han hadde også skinnende øyne, men ikke av samme grunn. Hennes øyne var sløret av tårer. ”Jeg kan ikke,” hvisket kvinnen. Diamanten forsvant under lokket til boksen. ”Hva er galt?” spurte mannen desperat og dro seg i de brune lokkene sine. ”Jeg elsker deg ikke,” presset kvinnen fram og forlot rommet.

    Han hadde sittet der lenge og grått. Det han hadde mest lyst på i verden hadde nettopp svevet vekk fra han, uten at han kunne gjøre noe med det. Hun elsket ham ikke, og han kunne ikke forandre hennes følelser. Han vred hodet sitt og fikk øye på refleksjonen av ansiktet hans i et speil. Tårer strømmet nedover kinnene hans. Han tok seg sammen og fikk dem til å stoppe. Han hadde kanskje ikke kontrollen over de rundt seg, men han hadde fortsatt kontrollen over seg selv og livet.

     

    Mannen hadde valgt å bli igjen i huset sitt når resten av byen hadde flyktet. Han ville ikke rømme fra sitt eget hjem på grunn av litt vind. Han stod over stormen, han var jo tross alt et menneske. Han var ikke et alminnelig menneske heller, han var den rikeste i byen, den mest suksessfulle. Han var lederen av en maurtue.

    Nå var det ikke en eneste gren eller et eneste blad igjen som klamret seg til det ensomme treet. Men treet stod der allikevel, slik det alltid hadde gjort. Dog nå var mye av kontrollen borte, og treet begynte å skjelve. Røttene hadde kun et svakt grep i jorda som vinden gjorde alt for å forsøke å ødelegge.

    Stormen hadde lenge forsøkt å rikke mannen. Den klarte aldri å påvirke han, stammen hans stod alltid støtt. Mannen hadde gjennom hele livet hatt kontrollen over seg selv. Han hadde lært seg kontrollen som ung gutt og hadde opprettholdt den gjennom livet. Det virket ikke som om det var noe som kunne vippe mannen av pinnen.

    Røttene til det stolte treet ble brått revet opp fra bakken av stormen. Det falt sakte men sikkert nedover mot det raserte huset til mannen. Han hadde ikke tid til å bevege seg, alt skjedde for fort. Det kom høye sus mens treet falt, og et høyt brak da det traff taket. Det fortsatte sin ferd nedover mot bakken, helt til det lå urørlig i ruinene av det en gang så stolte huset hans. Lenge var det stille. Mannen pustet skjelvende ut. Det hadde vært centimeter fra å knuse han, og han hadde ikke kunnet gjort noe med det. Kontrollen var kanskje ikke hans allikevel?

     

×
×
  • Opprett ny...