Gå til innhold

Odriks

Medlemmer
  • Innlegg

    88
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Odriks

  1. Personlig hadde jeg ikke vurdert Gjøvik engang. Men det går på at jeg helt klart foretrekker å bo i en by. Jeg liker matbuikker med godt utvalg, konserter, kunstutstillinger, gode restauranter, utesteder, puber, varierte treningsmuligheter, nordmarka, parker, osv.

     

    Det "skumle" med Oslo er at man veldig lett bare blir en i mengden. En må selv sørge for å ta initiativ for å bli kjent med folk, slik at man selv blir endel av et miljø. Men det er samtidig også det jeg liker med UIO. Det er en god miks av ulike studieretninger, der man slipper å bare henge med likesinnede. Du kan engasjere deg på siden av studiet innenfor idrettslag, debattforum, politiske partier, fotoklubb, ølbryggerforening, osv.

     

    Oslo har generelt et alt for dårlig rykte når det kommer til hvordan det er å bo der, hvor fint det ser ut osv. Men det gjelder bare å late som om Brugata, Oslo City, Bussterminalen og deler av Grønland ikke finnes...

     

    Myten om at Oslo er en dårlig studentby er borte. Men ser ut som den enkelte steder finnes fortsatt.

     

    Oslo er i mine øyne den aller beste studentbyen i Norge. Klart Trondheim er bra, men den har ikke et like stort internasjonalt preg som Oslo. Oslo er den eneste storbyen i Norge, og tar du litt initiativ er det umulig å kjede seg.

  2. Takk for svar! Må forsikre meg om at det er mine prestasjoner på studiet det legges vekt på, og ikke det at jeg har brukt et par tre år på å komme inn.

     

    Forresten, er det noen som vet noe om jusstudiet i Tromsø? Hvordan er kvaliteten på undervisningen, studiemiljøet og jobbmuligheter dersom jeg studerer i Tromsø i forhold til for eksempel Oslo?

     

    Mange sier det er mer krevende på UiT. Det er litt lettere å komme inn, derfor virker det som de automatisk høyner kravene. Å få en B på UiT er ekstremt vanskelig. I grunn er det helt riktig av UiT, men litt synd for studentene i konkurransen mot UiB- og UiO-studenter. Uten å vite dette for sikkert kan det virke som det er "enklest" på UiB.

     

    Jeg studerte der i to år, og må si meg enig. Det er kun to-tre eksamner i løpet av begge de to semestrene, og eksamene er på våren. Det betyr at du må kunne "alt" til det. Dette innebærer at du må ha veldig gode rutiner frem mot eksamen, og helst begynne så tidlig at du rekker alt. Dette er veldig krevende.

     

    I tillegg kommer muntlig presentasjon på seminar som du må få godkjent for å gå opp til eksamen. Dette er fair enough, men man er alltid litt nervøs foran presentasjonen som må gjøres foran ca 20 medstudenter. Muntlig eksamen kommer i tillegg. UiT har inntatt det standpunkt at jus er et muntlig studium, noe jeg er helt enig i. Er veldig rart at ikke UiB og UiO har mer muntlige eksamner. Mitt inntrykk er at veldig mye av jussen innebærer at du må kommunisere ut jussen muntlig, f.eks. når du skal rådføre klienter etc.

     

    UiT er et lite universitet, Tromsøen liten by og fakultet har vel kun ca 500 studenter. Dette gjør at det er kanskje er lettere å bli kjent med folk (selv om jeg synes Oslo er veldig undervurdert på dette området). Er et godt miljø og generelt gode forelesere. Eneste minuset er at de fleste (ikke alle) er fra Nord-Norge, noe som gjør at du trolig kommer til å miste kontakten med mange etter endt studie. Dette var litt av årsaken til at jeg byttet til UiO. Men jeg hadde nok hatt vel så store sjanser til gode jobbmuligheter som UiT-student, og de beste som blir advokatfullmektig ender ofte opp i Oslo-området. Juridisk fakultet i Tromsø har et meget godt rykte. De har gjort en veldig god jobb der oppe.

  3.  

     

    Og advokatyrket er et utpreget serviceyrke, så i tillegg til at du jobber mye så er det noen andre som bestemmer når du jobber, ikke du selv.

    Er helt enig. Men kan du forklare litt hvordan du arbeider? Har du mye kontakt med klienter, gir du råd osv? Hva ser du som de viktigste kvalitetene en advokat skal ha?

     

    Jeg er ikke ferdig med jussen selv enda. Har kun vært trainee et par ganger og jobbet tre år i et par interne service-roller i et forretningsadvokatfirma.

     

     

    Skjønner. Men hvilke oppgaver hadde du der?

  4. Og advokatyrket er et utpreget serviceyrke, så i tillegg til at du jobber mye så er det noen andre som bestemmer når du jobber, ikke du selv.

     

    Er helt enig. Men kan du forklare litt hvordan du arbeider? Har du mye kontakt med klienter, gir du råd osv? Hva ser du som de viktigste kvalitetene en advokat skal ha?

  5. En ting er å gå ut fra studiene og rett inn i en kremjobb, en annen ting er å gå ut med greie karakterer ( C ), skaffe seg jobberfaring og så ende opp i en god jobb til slutt likevel. Enkelte stillinger vil ganske sikkert være utenfor rekkevidde (partner i en av de store f.eks.), men jeg synes enkelte hauser opp karakterpresset mer enn nødvendig.

     

    Jusutdannelsen er dessverre ikke en utdannelse du bare kan fullføre så har du en jobb. Det finnes muligheter, men med inflasjonen av jusstudenter er det tendenser til at selv ordinære juriststillinger krever generelt gode karakterer (C/B). Men har du anlegg og jobber hardt skal det jo gå bra.

     

    Jusutdannelsen er ingen god vei til rikdom og berømmelse. Mange begynner med store forhåpninger, men ender opp med et mageplask på 4. avd når de ser hvor de egentlig står. Tro meg, jeg har vært på altfor mange jusfester med 2. avdelingsstudenter som lever på at de studerer jus og tror de bare kan surfe inn til de beste jobbene. De sier de skal bli advokater, skal ta opp fag fordi de fikk en D på 1. avd, men vet ikke hvor mye arbeid som ligger bak.

     

    Karakterpresset er lett å hause opp, men presset er der jo. Det forsvinner ikke, og det har dessverre ikke blitt mindre de siste årene. Men har du en vennegjeng som står bak deg og som du kan snakke andre ting enn jus med, så vil det gå bra.

     

    Jeg sier dette fordi altfor mange romantiserer denne utdannelsen. Ikke bli en av dem. Drikk øl, ha det gøy og jobb hardt. :)

  6. De

     

     

     

    Mulighet for jobb etter studiet:
    Jurister trengs overalt, så burde gå greit å få jobb. Skal jeg derimot bli advokat i ett av de større forretningsadvokat firmaene, må jeg ha svært gode karakterer.
    Leger overutdannes og det er et veldig vanskelig jobbmarked. Hjelper ikke veldig at jeg vil bli kirurg. Skal jeg bli lege vil jeg bli kirurg, vil ikke være almennlege f.eks. Her vinner helt klart jussen.


    Har studert jus i noen år.

    Jobbmarkedet for jurister er dessverre overdrevet. Man hører ofte i fadderuken om de positive tingene, men realismen innhenter en raskt etter noen år.

    Det utdannes rekordmange jurister. Det kommer både inn privatiser og bachelorkandidater på masteren. I fjor var det vel over 1000 som ble uteksaminert. Det er blitt en inflasjon i antall som vil studere dette. Se bare på antall søkere.

    I Danmark sliter mange jurister med å få seg jobb. 1 av 3 går arbeidsledige etter ett år. Det samme har skjedd i USA. Det er noe av de samme tendensene i Norge nå. Les mer her: http://www.dn.no/talent/2014/05/08/Utdannelse/-mange-fr-seg-en-kalddusj

    Hvis du er 100 % innstilt på å legge inn beinhard innsats, så sats på jus. Det er både interessant og krevende. Har du gode karakterer, så er det mange veier.

    Men hvis du vil ha en trygg karrierevei og ikke har toppkarakterer, ville jeg satset på noe annet. Jus er enten-eller. Enten går du all in, studerer dag og natt, eller så ville jeg satset på noe annet. Du ser tidlig hvor du ligger. Det er en karrierevei som innebærer at du må ofre mye. Ekstremt mye, med mindre du har et usedvanlig stort talent. Noe de færreste har, og disse få studerer likevel beinhardt de også. Når du kommer inn i arbeid er det ikke noe mindre arbeid. Du tjener ganske bra, men det er et spørsmål hvor mye det er vedt.

    Karakterpresset på jussen er beinhardt. Det er mange som er flinkere enn deg, og du kan raskt gå på en mental smell. Skaff deg venner i fadderuken; det er alfa omega.

    Jeg kjenner flere som er ekstremt lei seg for at de valgte jus. Mange går 4. avd. Men disse fullfører fordi de til dels må. De har under gj.snittet i karaktersnitt, og ser at markedet blir stadig trangere. Familien tror kanskje de blir advokater når de er ferdigutdannet, men lite vet de at poden sannsynligvis må jobbe som saksbehandler i NAV i Finnmark, hvis han i det hele tatt får jobb.

    Tenk deg godt om før du går denne veien. Jeg vet lite om legeyrket, annet enn at det vil innebære helt andre arbeidsmuligheter enn en jusutdannelse. Medisin og jus er tradisjonelt to statusstudier, men vær realistisk. I Norge er ikke status alt. Jusutdannelsen er ikke nødvendigvis veien til rom.

    Takk for svar, synes egentlig det virker som at mange yrker sliter med jobb fortiden. Ingeniører f.eks. Hva mener du er gode karakterer på jusstudiet? Vil det ikke kunne hjelpe noe i jobbsøkingen at jeg har en bachelor i økad i tillegg?

     

     

    Det spørs litt hva ambisjonene dine er. Skal du bli advokat bør du helst ha kun A og B. Én eller kanskje to C går nok, men ikke særlig mer enn det. I de største advokatfirmaene ser nok ikke en C særlig bra ut. I tillegg kommer dine personlige egenskaper inn. Spørs litt hvor du vil jobbe også.

     

    Du får nok fint en juristjobb med C'er og noen B'er. Har du et snitt på C (+-) går det nok også greit, men du må kanskje flytte litt. Under der igjen kan det bli problemer i dagens jobbmarked.

     

    Det er nok ikke noe minus at du har en utdannelse innenfor økonomi.

     

    Jeg vil ikke fraråde deg fra å studere jus, men jeg vil bare be deg være realistisk. Det er krevende og det du så for deg i fadderuken på 1. avd ble ikke nødvendigvis en sannhet. Jeg har selv vurdert å slutte 3-4 ganger, men har stått på og kommet gjennom det med brukbare resultater.

  7. Mulighet for jobb etter studiet:

    Jurister trengs overalt, så burde gå greit å få jobb. Skal jeg derimot bli advokat i ett av de større forretningsadvokat firmaene, må jeg ha svært gode karakterer.

    Leger overutdannes og det er et veldig vanskelig jobbmarked. Hjelper ikke veldig at jeg vil bli kirurg. Skal jeg bli lege vil jeg bli kirurg, vil ikke være almennlege f.eks. Her vinner helt klart jussen.

     

     

    Har studert jus i noen år.

     

    Jobbmarkedet for jurister er dessverre overdrevet. Man hører ofte i fadderuken om de positive tingene, men realismen innhenter en raskt etter noen år.

     

    Det utdannes rekordmange jurister. Det kommer både inn privatiser og bachelorkandidater på masteren. I fjor var det vel over 1000 som ble uteksaminert. Det er blitt en inflasjon i antall som vil studere dette. Se bare på antall søkere.

     

    I Danmark sliter mange jurister med å få seg jobb. 1 av 3 går arbeidsledige etter ett år. Det samme har skjedd i USA. Det er noe av de samme tendensene i Norge nå. Les mer her: http://www.dn.no/talent/2014/05/08/Utdannelse/-mange-fr-seg-en-kalddusj

     

    Hvis du er 100 % innstilt på å legge inn beinhard innsats, så sats på jus. Det er både interessant og krevende. Har du gode karakterer, så er det mange veier.

     

    Men hvis du vil ha en trygg karrierevei og ikke har toppkarakterer, ville jeg satset på noe annet. Jus er enten-eller. Enten går du all in, studerer dag og natt, eller så ville jeg satset på noe annet. Du ser tidlig hvor du ligger. Det er en karrierevei som innebærer at du må ofre mye. Ekstremt mye, med mindre du har et usedvanlig stort talent. Noe de færreste har, og disse få studerer likevel beinhardt de også. Når du kommer inn i arbeid er det ikke noe mindre arbeid. Du tjener ganske bra, men det er et spørsmål hvor mye det er vedt.

     

    Karakterpresset på jussen er beinhardt. Det er mange som er flinkere enn deg, og du kan raskt gå på en mental smell. Skaff deg venner i fadderuken; det er alfa omega.

     

    Jeg kjenner flere som er ekstremt lei seg for at de valgte jus. Mange går 4. avd. Men disse fullfører fordi de til dels må. De har under gj.snittet i karaktersnitt, og ser at markedet blir stadig trangere. Familien tror kanskje de blir advokater når de er ferdigutdannet, men lite vet de at poden sannsynligvis må jobbe som saksbehandler i NAV i Finnmark, hvis han i det hele tatt får jobb.

     

    Tenk deg godt om før du går denne veien. Jeg vet lite om legeyrket, annet enn at det vil innebære helt andre arbeidsmuligheter enn en jusutdannelse. Medisin og jus er tradisjonelt to statusstudier, men vær realistisk. I Norge er ikke status alt. Jusutdannelsen er ikke nødvendigvis veien til rom.

  8. Denne metoden fungerer for meg:

     

    Når du har lasta opp biletet:

     

    Don't click cancel OR "Post Photos", just leave the page. The album will be saved and it won't be posted to any feeds. Took a while to find that workaround :)

     

    Putt det i tillegg i ei privat mappe og skjul det, så går det bra.

     

    Hm, dette må du forklare nærmere. Prøver å gjøre det du sier her, men har ikke fått det til....

  9. Jeg ønsker å legge inn bilder, men uten at det kommer på tidslinjen til andre.

     

    Beste løsning til nå ved profilbilder:

    1. Legge inn bilde.
    2. Trykk "skjul på tidslinjen"
    3. Forandre slik at kun jeg kan se bildet.

    For profilbilder er det jo greit, dette er jo noe alle kan se likevel, men det jeg vil er at det ikke kommer som oppdatering på andre venners sine tidslinjer. Det er ordnet nå.

    Når det gjelder vanlige bilder, f.eks. et album jeg legger inn/flere bilder, gjør jeg samme greia, men jeg er litt usikker på om det likevel vil komme på tidslinjen når jeg endrer om kanskje 2-3 dager slik at venner kan se bildene. Det vil jeg gi i utgangspunktet, bare at ikke det skal komme på tidslinjen til andre venner. Det samme gjelder for øvrig profilbildet som jeg etter hvert endrer til at venner kan se.

     

    Any?

  10. Som du kan se her kan du velge blant annet fag fra idettsfag (som inkluderer treningslære) ved siden av de ordinære programfagene (som skal være innenfor studieretningen).

     

    Hvis det du mangler er et slikt programfag, kan du trolig ta treningslære. Hør med noen som skal kunne dette, for å få det bekreftet. Det er surt å få høre senere at du ikke kunne ta dette likevel.

     

    Noe mer enn det er vanskelig å si uten mer info fra deg om hvilke fag du har tatt.

     

    Tror ikke jeg mangler programfag. Har hatt disse: Medie og inf.kunnsk 1- og 2, sosialkunnskap, sosiologi, pol- og menneskerettigheter og rettslære 2. Gikk språk, samf og økonomi-linjen.

  11. Er det begrensinger på hvor mange programfag man kan ta? Tenker å ta opp div. fag for å øke snittet mitt, og lurer på om jeg skal ta psykologi 2 som jeg ikke har hatt før da jeg med godt arbeid mener dette er et fag jeg kan oppnå god karakter i.

     

    Har disse programfagene fra før på språk, samfunnsfag og økonomi-linjen: Medie og inf.kunnsk 1- og 2, sosialkunnskap, sosiologi, pol- og menneskerettigheter og rettslære 2.

×
×
  • Opprett ny...