soulless

> supermengde

Regner med det var superset dette skulle bety? Greit nok å oversette en del anglifiserte ord, men man trenger ikke kaste lesbarhet og forståelse ut med badevannet.

[..]mange DuckDuckGo-brukere kun skriver inn «Duck.com» i søkefeltet

 

jeg bruker heller ddg.gg, enkelt å huske: DUCK DUCK GO GO GO

Propaganda? Eskalering?

Høyrevridde politikere, Trump inkludert, har utvilsomt en mye mer hatsk og konfliktsøkende tone. Trump skryter av seksuelle overgrep, truer andre land regelmessig (har truet Nord Korea med atomvåpen), og kan beskyldes for stokastisk terrorisme på bakgrunn av enkelte utsagn.

Samtidig er alle brukere av sosiale medier underlagt plattformens regler for oppførsel, men merk at disse faktisk kan nekte tjeneste til hvem som helst simpelthen på bakgrunn av at de eier plattformen. Dette er ikke et brudd på ytringsfriheten - det kan sammenlignes med at man nekter en nabo å henge opp plakater på ens egen tomt selv om man lar andre gjøre dette. Naboen kan fremdeles henge plakaten på hans tomt ergo er ytringen fremdeles fri. Trump et al står helt fritt til å publisere deres meninger gjennom egne medier, gjennom offentlige utsagn og pressemeldinger.

Er det ikke egentlig bare rett og rimelig å forvente at brukerene forholder seg til vanlig folkeskikk? Har ikke kanskje Twitter et moralsk ansvar for å sensurere utsagn som kan indirekte føre til drap (ref lenke over)? Om f.eks. en bruker her hadde postet navn/adresse til en mod, med en mild oppfordring til å benytte seg av våpen, ville ikke diskusjon.no hatt retten på sin side når de bannet (og eventuelt anmeldte) brukeren?

Batteritid er en ting, men throttling av JS gjør likevel Edge mindre egnet til de fleste web apper, inkludert MS egne som kjører i O365. At andre nettlesere bruker mer CPU er helt OK for min del så lenge de laster sidene mine raskere.

Om jeg vil streame Netflix på batterikraft skal jeg heller huske å åpne Edge, men det blir et litt snevert kriterie å dømme nettleseren etter.

My point is this: the story is full of mangled details that really tell us nothing. I can come up with multiple, unrelated scenarios that are consistent with the content in the story. The story certainly doesn't say that Yahoo did anything wrong, or that the government is doing anything wrong (at least, wronger than we already know).

I'm convinced the government is up to no good, strong arming companies like Yahoo into compliance. The thing that's stopping us from discovering this is that reporters are so shitty at reporting the details.

http://blog.erratasec.com/2016/10/the-yahoo-email-search-story-is-garbage.html

Her er en litt mer kritisk gjennomgang av artikkelen:

https://www.reddit.com/r/netsec/comments/52dgxh/mysql_remote_root_code_execution_privilege/d7jefp0

I korte trekk ser det altså ut til at det kreves tilgang til å kjøre queries på server (SQL injeksjon kan ikke benyttes) og at database bruker må ha SUPER tilgang. Ikke helt superkritisk mao, men ille nok likevel.

>Ifølge Zimmermann var det først med PGP 2.0, som kom i september 2.0

Keiser Augustus satte nok pris på denne oppdateringen, selv om det å hamre inn den offentlige PGP nøkkelen i steintavler tok en del tid.

Vel, nå er det jo en gang slik at kristendommen faktisk er i en særstilling her til lands, og har spilt en vesentlig rolle både historisk og i skrivende stund.

Selvsagt hadde det jo vært fint om barna kunne ha lært mer om andre religioner også, men med begrensede timer i døgnet så må det vel tas noen valg der man fjerner noe.

Selv syns jeg jo det hadde vært flott om barn allerede fra grunnskolen fokuserte en del på metadiskusjoner rundt religion (sammeligninger, koblinger til andre emner) samt og mer sekulær filosofi hvor man lærer barna litt mer om hvordan man skal tenke kontra hva (litt dumt at man må vente til ex phil før man faktisk begynner med slikt i målrettede former, og selv da er det en smule tynt), men nå er det ikke jeg som bestemmer slike ting (uheldigvis )

Syns egentlig K i KRLE er helt ok jeg. Det er jo naturlig at norsk skole fokuserer mer på den religionen som har (og har hatt) størst innvirkning på samfunnet, og det var jo også tilfellet når KRLE het RLE.

At man endrer navn til KRLE er sånt sett mer beskrivende for faget, men pensumet er ikke noe særlig endret, og bærer ikke noe preg av forkynnelse etter hva jeg har sett.

I utgangspunktet vil jeg jo si at jo mer barn lærer om religioner, jo mindre sannsynlig vil det være at de begynner å praktisere en spesiell form selv - det er jo ganske åpenbart da, at hvor du er født spiller en stor rolle i hvilken religion du sannsynligvis tilhører. Konklusjonen barn trekker her blir jo da at hvorvidt en religion er korrekt og en annen feil er veldig vanskelig å si noe om, og det klarer selv mine barn å se selv om de går på barneskolen.

Kanskje ikke så rart da at de fleste kirkegjengere i dag er dem som fikk dette inn på søndagsskolen når det en gang ble praktisert

Jeg tror ikke det egentlig hersker noen tvil om at det som LW og liknende "sjele-manere" driver på med er rent oppspinn.

jeg tenker som så at selv om man tror på et etterliv så skal det relativt mye til for å akseptere at showpersoner som LW faktisk snakker med døde - ikke minst fordi de da er døde og således ikke i stand til å snakke, men også fordi at om jeg selv var død så hadde Lisa Williams kommet desidert sist på listen over mennesker jeg ville ha hatt kontakt med, ikke har jeg deltatt i svindel så langt, og jeg tror jeg vil holde meg for god for det om jeg på magisk vis skulle fått en bevissthet etter at jeg tok mitt siste åndedrag.

Vel, spørsmålet her er om det er mer rett eller galt med denne typen svindel enn med organisert religion (om man tar utgangspunkt i at begge deler er oppspinn).

Til det tenker jeg at svaret er todelt.

1. Hvilken hensikt har aktørene?

2. Hvilke konsekvenser har handlingene deres?

1. For de med tilbørighet til pliktetikk så spiller hensikten en viktig rolle. For de aller fleste av de store religionene (her ekskluderer jeg JV og andre sekter), så tror jeg faktisk at hensikten til de geistlige er relativt noble: de vil frelse mest mulig mennesker slik at de kan få leve gode liv og gode liv etter døden - en prest vil at du skal leve et godt liv modellert etter Jesus, en Imam det samme (bare med et annet idol), og en hindu/buddhist vil at du skal kunne oppleve det å transcendere kropp/individualisme.

Om disse er gode mål er muligens diskutabelt, men for en prest så tviler jeg ikke på at det han har er gode hensikter (med et par (mindreårige) unntak).

For åndemanere så mener jeg det finnes vesentlige forskjeller.

Av de jeg kjenner til, så virker det som deres øverste mål ikke er å hjelpe sine medmennesker, men heller å få mest mulig oppmerksomhet og gjøre seg selv viktige - mirakelmenn og kvinner er den statusen de higer etter, vår egen snåsamann hevder muligens det motsatte, men du kan være sikker på at han legger inn aksjer ved å fortelle noe svada til vg.no to uker før han slipper ut ny bok.

Penger ser og ut til å spille en vesentlig større rolle her, hvor man betaler enten 800 kroner for å komme til Williams' forestilling eller 500 for 20 minutt med spå-Helga. Nå kjenner ikke jeg til Williams' personlige formue, men jeg tviler sterkt på at hun trenger å snu på hver krone.

Greit nok ønsker og tradisjonelle religioner og finansiell støtte, men dette ser heller ut til å være penger som går til å støtte misjonen snarere enn penger de geistlige benytter seg av privat (jeg tviler på at man blir prest for å bli rik).

For min del er det da relativt enkelt å konkludere med at åndemanerne ikke behandler sine "kunder" som mål i seg selv, men heller som nødvendige steg mot et overordnet mål; seg selv.

2. Konsekvenser

Dette mener jeg går litt hånd-i-hanske med hensiktene - om man har en personlig hard periode i livet sitt og setter seg for å snakke med en prest/imam/rabbi etc. så vil jeg sette visse likhetstrekk mellom dette og å snakke med en venn. De religiøse lederne har som regel som mål med slike samtaler å verne om sine trosfeller, og veilede dem basert på egen erfaring samt idealer som de finner i Jesus/Muhammed og liknende religiøse skikkelser. Jeg har ikke noen data på dette akkurat, men jeg vil tro at de aller fleste mennesker som benytter seg av prester på denne måten vil ha en positiv effekt av samtalen.

Slik tror jeg ikke det nødvendigvis er for kunder av åndemanere, her ligger det personlige og finansielle incentiv for at vedkommende ikke skal bli "kurert", men avhengig av råd og støtte samt ikke kunne legge bak seg f.eks. tragedier hvor de har mistet sine kjære.

Det kan fort bli oppdiktede samtaler med "mediumet" som tredjepart, hvor et godt trent medium ser an kunden for å se hva som treffer og hva som ikke gjør det (såkalt kald eller varm lesning). Jeg vil tro at dette ikke nødvendigvis er positivt i forhold til en sorgprosess, hvor kanskje det å evne å legge bak seg minner og ta et oppgjør med følelser knyttet til avdøde er det aller viktigste. Personlig så kjenner jeg og til folk som absolutt ikke har råd til det tar seg råd til slike tjenester fordi de rent emosjonelt blir mer eller mindre avhengig av det.

For å konkludere denne litt lange tiraden så syns jeg altså at det er såpass vesentlige forskjeller mellom Lisa Williams og organiserte religioner at jeg mener at det er galt å la henne drive med sitt. Jeg mener at slik aktivitet burde være mye strengere regulert og at man burde gjøre det mye vanskeligere å tjene penger på andre menneskers sorg og savn. Jeg vil kanskje ikke gå gå langt som å si at det burde bli ulovlig, men å innføre visse krav, kanskje i form av offentlige advarsler samt kanskje og maks-priser og tvungen informering om alternativer (mental-helsehjelp, sorglinjer etc..) kanskje burde bli sterkere vurdert.

Tidligere i tråden var det en del snakk om objektivisme - for den som måtte sitte litt på gjerdet ang. den retningen, så vil jeg gjerne dele dette utfyllende svaret fra en annerkjent kilde:

http://home.sprynet.com/~owl1/rand.htm

Og funker det i USA med suksess så kommer det hit også, (noe jeg kan se allerede er et faktum men på andre områder slik som data og div annet) noe annet å tro er å være naiv! Ellers kan jeg bare si at NWO/Bilderberg/Illuminati er på vei til å få fult fotfeste og da kan dere bare si good bye til alt som har med rettigheter å gjøre... Bilderberg møtene foregår jo enda og Jenseman, Pappa Bilderberg og Siv Jensen (RABALDERBERG er mitt slang for dette http://en.wikipedia....berg_Conference) med flere stiller jo opp på slike ulovlige møter og da kan man ikke si at rent mel i posen gjelder lengre (jeg ville ikke stole på en eneste politiker i live i dag selv om jeg fikk 2000kroner timen lønn for det). Men folk vet for lite og tror på alt de får servert gjennom media og tv. Og det er dessverre det som gjør at de får holde på som 1000 mus i et ton ost! Jeg har ved flere anledninger her sagt det og jeg sier det igjen; TIME TO WAKE THE FUCK UP!!! LOL (kast naiviteten i søpla, slå av tven, eventuelt kast den i søpla og gjør studier på nettet om Bilderberg, mm og bruk "alternative kanaler".)

Ikke glem å brette fint sammen to dusin alu-hatter til bruk mot HAARP, NSA og Märthas englehær!

Sannheten rundt slike saker finner man ytterst sjelden i konspi-land. Om ikke enda verre enn en global sammensvergelse, så har man et kaos av ledere med liten eller ingen innsikt i teknologi som forsøker å tre ned et overvåkningssystem over internett.

Det dumme er jo at samtlige bransjeorganisasjoner (les: de som faktisk vet noe om temaet og har muligheten for å spå konsekvenser) blir totalt oversett blant de folkevalgte.

Hvor dum må man være for å avfeie ekspertråd så til de grader når man selv ikke vet forskjell på en IP-pakke og en socket?

Hadde liksom lovd meg selv å ALDRI diskutere religion

Du er klar over hvilket underforum du er i?

Nei, hvorfor forsøke å bevise noe? Det blir ikke godtatt uansett. Kan nevne nærdøden-opplevelser, men ikke sant; det er jo bare tøys og tull som så kalt spirituelle fantaster bryr seg med ... Kan nevne forskning som har gått over flere tiår, og hvor resultatene ikke lar seg bortforklare, men sånt blir ganske enkelt avfeid av "makta som rår"

 

Så bare glem det - det var bare min egen lett frustrerte refleksjon angående et ellers interessant tema

Så - du kan nevne, og du kan bevise oppdagelser som ville veltet et sekulært verdenssyn, men du "gidder ikke" fordi "makta som rår" (hvem er denne makta?) ikke ville akseptert det?

Vel, jeg er ikke en del av noen konspirasjon, og jeg har et sekulært verdenssyn - jeg tror ikke at "sjeler" gjenfødes i nye kropper, og jeg er per dags dato av den oppfatning at de som leter etter "beviser" som passer i deres forutinntatte syn på verden, ja - de finner som regel det de vil alt mens skylapper utelukker konflikter.

Jeg er likevel åpen for å bli overbevist om at motsatt er tilfelle, det er jo en veldig fin tanke å tro på at jeg en dag kan komme tilbake - at de som skader andre og slipper unna med det i dette livet blir gjenfødt inn i lidelse (for eksempel).

Av det jeg er kjent med i dag, finnes det uheldigvis ingenting som tyder på at NDEer har en sjeleforklaring som beste forklaringsmodell. Kanskje kjenner du til noe jeg ikke gjør her?

Du sammenligner det med dagens standard. Du må sammenligne det med hvordan folk levde på den tiden det foregikk.

Poenget var ikke at firmaet eier deg. Poenget var at du selger din arbeidskraft for å forsørge deg selv og/eller din familie. Det var ikke et eierskap som gjorde at du kunne gjøre akkurat som du ville mot den du eide. Hebreerne levde side om side med sine slaver, og de hadde et godt forhold sammen. De som var slaver var avhengig av å kunne selge seg som slave på samme måte som du er avhengig av å kunne ta deg arbeid. Vel, idag kan du vel lure deg unna om du går inn for det, men du skjønner poenget.

 

 

Grei gjennomgang av slavehold i gamle testamentet her:

http://www.compellin...-Testament.html

Jeg tror ikke folk reagerer på levesettet i konteksten av samtiden hvor levesettet ble definert, det som det reageres på er at dette levesettet fremheves som et hellig og ukrenkelig livssyn fremdeles den dag i dag, til tross for at tidsånden og menneskesynet har endret seg ganske drastisk siden Jesus.

Når man hevder å ha en guddommelig moral, et standpunkt som altså skal være noe perfekt og hevet over menneskelig feilbarlighet, så forventes det mer av dette enn apologetikk rundt slavehold (som er direkte umoralsk, det er aldri greit å eie et annet menneske som slave).

Så ja, det kan godt hende at slavehold var en pragmatisk og grei løsning for 2000 år siden, men man skulle da i det aller minste kunne forvente at en ufeilbarlig, evig og allmektig Gud nevnte i klartekst at dette var et nødvendig onde i så fall, og aller helst noe man burde forkaste til fordel denne frie viljen kristne liker å tilegne deres guddommelige far.

Det blir litt det samme som hva Islam ofte kritiseres for, Muhammed hadde samleie med en jente under ti år, men muslimer mener dette kan unnskyldes med at slikt var vanlig før, og at han tok seg godt av jenta. I dag vet vi dog at barn i denne alderen risikerer alvorlige fysiske og psykiske lidelser som følge av slike overgrep, og denne kunnskapen skulle strengt tatt ikke være skjult for Gud for 1500 år siden.

Kanoniske tekster, kristne så vel som muslimske, er altså i beste fall tekster som hadde noe for seg for 20 århundrer siden. I dag er de antikvariske og barbariske.

Skal du lese etikk i dag har du mye mer igjen av å lese Mill og Kant enn du har fra Muhammed, Johannes og Markus.

Menneskene har heller aldri overveid noe valg -- de har bare gjennomgått en rekke deterministiske prosesser som leder til ett bestemt utfall -- akkurat som kalkulatoren.

Hva er det med determinisme som får deg til å tro at det å velge bare er å gjennomgå en prosess?

Slik jeg ser det er første del av setningen din en direkte motsigelse av andre del, og siste del en forhastet generalisering.

Når jeg velger, så ser jeg for meg muligheter og forsøker så godt jeg kan å forutse konsekvensene, jeg velger ut fra et sett med kriterier. Hva jeg velger er selvsagt basert på hvem jeg har snakket med, hvordan jeg har tenkt rundt dette, hva jeg har lest, hva jeg har sett og opplevd, hvilket humør jeg er i etc.. Tenkeprosessen er like ekte, og like verdifull for tenkeren selv om den er deterministisk. Valget blir tatt på et tidspunkt, uavhengig av om det var determinert eller ei, og så lenge man ikke blir hindret fra å velge det man helst vil på noe vis, så er det valget fritt.

Å si at dette er helt likt hva en kalkulator kan blir forøvrig useriøst - ja, det er klart at dersom universet er deterministisk, så er sinnet vårt så vel som kalkulatoren det også, men jeg tror det er rimelig innlysende at kalkulatorer mangler noe av det viktigste av alt i konteksten fri vilje, nemlig følelsen av et jeg som tar dette valget samt kapasiteten til abstrakt tenking.

Dette vil ikke si at jeg utelukker fri vilje blant kunstige maskiner, det kan og kommer kanskje med tiden til å oppstå (dog hvor lenge til er usikkert), men jeg tror ikke det er så veldig kontroversielt å hevde at tenkingen som foregår i en menneskehjerne er så til de grader forskjellig fra en TI-83 at det krever en særlig mer utdypende forklaring.

En kalkulator velger også å svare riktig.

Men kunne heller ikke valgt annerledes.

 

Det er uinteressant om den hypotetisk kunne ha gitt et annet svar, fordi det som definerer hvor fri viljen til kalkulatoreren er vil være hvilken grad den uhindret kan fatte beslutninger og gi svar.

(At den er mindre komplisert enn et menneske hindrer den ikke å være like fri: Den gjorde det den måtte gjøre i valgøyeblikket -- akkurat som menneskene.)

Men kalkulatoren kan ikke egentlig sies å ha overveid noen valg, den har ingen selvbevissthet, den ser ikke for seg konsekvenser av valgene, den har ingen følelse av "jeg" som tenkende agent.

Det blir litt epler og pærer, ja begge deler kan være deterministiske, men det betyr ikke at de er like..

Hva gjør at en PC ikke har fri vilje under de definisjonene?

 

AtW

En PC passer ikke helt med definisjonen av en filosofisk "agent" (beklager at jeg ikke fant en bedre kilde, bruk litt google-fu om ikke wiki er dekkende), som er hva Hobbes og Hume snakker om, men rent prinsipielt er det likevel ikke noe i veien for at kunstig intelligens en gang når den har utviklet seg langt nok vil kunne sies å ha fri vilje under definisjonene jeg siterte over.

Korrekt, det har jeg. Så får komme emd så mange sitater man vil, men verden kommer ikke framover av "ja nei, vi er begge ganske enig og har begge rett"-retorikk. Ikke alle meninger er like gode. Men kom gjerne med definisjonen din, så skal jeg ta den til etteretning jeg.

 

AtW

Se mitt svar til Red Frostraven over.

Grunnen til jeg mener du er arrogant her er at du ignorerer tilgjengelig kunnskap.

Dyktige tenkere har diskutert dette spørsmålet lenge, og de aller fleste mener at fri vilje og determinisme er kompatible. Det finnes og dem som mener motsatt, og har gode argument for dette, men jeg mener at de førstnevnte presenterer det sterkeste argumentet og så langt har jeg ikke sett noe som har overbevist meg om at motsatt er tilfelle.

Dette betyr altså at jeg ikke mener at "alle har like mye rett", men så er ikke dette et rent empirisk spørsmål heller, og dermed ikke like enkelt å finne svar på.

Red Frostraven har velfunderte meninger og det kan jeg gjenkjenne, men jeg mener likevel at jeg har mer rett enn han selv om vi kanskje er ganske enige i mye av det vi diskuterer.

PS: Beklager om jeg virker litt for konfronterende her, ikke ta det altfor personlig.

Hvorfor må det være definisjonen på fri vilje? Det er helt uinteressant om man hypotetisk kunne ha handlet annerledes, det som vil definere hvor fri viljen er vil være i hvilken grad man uhildet kan fatte beslutninger og handle etter dem.

Definisjonene ga jeg deg i et annet innlegg, kopierer dem inn her:

"power of acting or of not acting, according to the determination of the will: that is, if we choose to remain at rest, we may; if we choose to move, we also may..."

~David Hume

"A free agent is he that can do as he will, and forbear as he will, and that liberty is the absence of external impediments."

~Thomas Hobbes

Dersom du vil definere fri vilje som 'kunne ha handlet annerledes i akkurat det øyeblikket', så nei da eksisterer ikke fri vilje, men etter min mening er det en dårlig definisjon.

Det er ingen saklig definisjon av fri vilje som passer inn i ett deterministisk verdensyn. Hva slags definisjon av fri vilje i en determinert verden er det som er av en slik type at "ikke fri"- vilje i det hele tatt kan eksistere?

 

AtW

Aha, så du har gjort deg opp en mening om hva som er en saklig definisjon i dette spørsmålet, og alle som mener noe annet (til tross for en akademisk tradisjon som daterer et par hundre år tilbake i tid), forfekter usaklige synsinger?

The whole problem with the world is that fools and fanatics are always so certain of themselves, but wiser men so full of doubts.

Englebestemt kjærlighet finnes ikke.

Fri vilje finnes ikke.

 

Vilje og kjærlighet gjør.

Men hvordan vil du da skille mellom ufri vilje, si at jeg opererer inn en chip i hjernen din som får deg til å slå en tilfeldig person hver gang jeg aktiverer chipen, og din egen vilje, som lar deg fatte valg som dine egne tankeprosesser har kommet frem til?

Skal man innføre et nytt konsept, eller kan det være litt enklere å utdype det eksisterende konseptet med en bredere forståelse basert i vitenskap?

Har du problemer med å forstå norsk?

Kan du empirisk besvare "finnes x?" uten å først definere x?

Det er det som er spørsmålet - spørsmålet er ikke "er verden deterministisk eller ikke", for "deterministisk" er godt definert og forstått allerede og er absolutt innenfor vitenskapens sfære.

Spørsmålet er om vi kan sies å ha det vi kaller fri vilje, hvor jeg argumenterer for en definisjon av fri vilje som passer i et deterministisk (i det minste et tilsynelatende deterministisk) verdensbilde, mens du driter i det og sier "lol, science bitches" uten å stoppe og tenke over eventuelle problemer med demarkasjon.

Hvorfor du ikke selv kan si hva du ønsker:

Ønskene dine er resultatet av tidligere ønsker, meninger, tanker, handlinger, valg, følelser og genetikk like mye som det du er.

 

Du kan ikke selv velge hva du selv ønsker å gjøre, ei heller selv velge hva du skal tenke eller føle:

Alt av følelser og tanker skapes når disse blir utløst av kjemiske prosesser i hjernen og kroppen -- som er resultatet av tidligere hendelser (i hjernen og utenfor (sanseopplevelser og fysisk påvirkning))

 

Alternativt, og mer ærlig, kan vi si at vi selv ikke velger -- fordi vi ikke har noen reelle valg fordi vi ikke har friheten til å ønske hva vi skal gjøre -- fordi ønskene våre er resultatet av (...)

 

Men dette blir semantikk -- da

ikke skisserer frihet, men uforutsigbarhet grunnet stor informasjonsmengde.

 

Konen som drepte sin man kunne ikke latt være uten å ha ny informasjon, og kunne ikke fått ny informasjon uten at noen brøt fysikkens lover med tidsmaskin.

Men her forutsetter du en dualisme mellom "jeg" og "alt som er meg", som er et skille som er helt illusorisk og falsk.

"fordi vi ikke har noen reelle valg fordi vi ikke har friheten til å ønske hva vi skal gjøre -- fordi ønskene våre er resultatet av (...)"

Dette er et non-sequitur argument - det er selvsagt på det rene av vi kan forklare våre valg i kausale kjeder, men det tar ikke dermed bort friheten vi har til å gjøre hva vi vil!

_____________

Jeg mistenker at grunnen til at vi er litt uenige rundt dette er at vi har litt forskjellige tanker rundt hva dette med fr vilje er.

Jeg tenker at en god del, i hvert fall i denne delen av forumet, har en oppfatning av at for å ha fri vilje, så må man selv være opphavet til de tankene som resulterer i våre valg. Dersom det eksisterer en ytre årsak så motsier det den fri viljen.

For å vise hvorfor jeg mener dette er en feil innstilling, så la meg ta et eksempel.

Si at det fantes et alternativt univers, helt likt vårt, med unntak av at mennesker trodde at kjærlighet var en overnaturlig følelse som var et direkte resultat av at en engel skjøt et par i baken med en usynlig magisk pil. Dette er så selve definisjonen av kjærlighet, og den er allment akseptert.

Så undersøker en biokjemiker fenomenet, han lager en velfundert og god studie som viser hvordan kjærlighet kan forklares i form av nevroner og hormoner. Konklusjonen hans blir:

"Kjærlighet eksisterer ikke! Ingen er egentlig glade i hverandre, det er bare en illusjon skapt av substanser i hjernen!".

I dette alternative universet, vil du si at biokjemikeren har rett?

Finnes ikke kjærlighet i dette universet, eller kan det tenkes at det finnes her og, det bare er ikke hva de trodde det var?

Kanskje er det en filosof i dette universet som kommer til en annen konklusjon basert på samme forskning, og sier at "ja, det finnes en naturlig forklaring på kjærlighet, men kjærlighet er like verdifullt og kjært for dem som opplever det. Den nyforelskede mannen er ikke mindre glad i sin kjæreste bare fordi opplevelsen er skapt av nevroner heller enn magiske piler".

Altså; fri vilje har vi - vi er frie til å handle som vi vil, men kanskje er det ikke helt det vi trodde det var, det er ikke en magisk og gudegitt egenskap, det er et resultat av biologisk mangfold og naturlige årsaker, det er noe som har skjedd gjennom milliarder av år med evolusjon og som vi bør sette pris på for hva det er snarere enn for hva vi trodde det var.

Jeg har ikke lest noen som helst logisk begrunnelse på HVORDAN viljen KAN være noe mer enn en glorifisert datamaskin -- og hvordan hjerneprosessen kan være noe annet enn et script.

Problemet er hvordan du utelukker fri vilje fra determinisme før du går i dybden på hvordan disse kan forenes - jeg går ut fra at du ikke mener folk som Daniel Dennett er heelt idiotiske, og at det kan finnes en god sak for at den posisjonen han har kan ha noe for seg.

Med dette utgangspunktet så kan det kanskje være lurt å sette litt fra seg forutinntatte holdninger som det å kalle menneskelige beslutningsmekanismer for "glorifiserte datamaskiner". Klart er begge deler deterministiske, men hva angår kompleksitet (og da tenker jeg ikke bare på beregninger per sekund, hjernen er mer kompleks enn det), læring og ting som selvbevissthet. Si f.eks. at man tar to laptoper med nesten samme spec (en er hakket dårligere), og får disse til å spille sjakk mot hverandre. Kjører man samme program, så vil resultatet alltid være det samme, den maskinen som er litt bedre vil alltid vinne. Du kan endre programmet, du kan legge til pseudotilfeldige funksjoner som får den med verre spec til å vinne en gang i blant, men i det store og det hele skjer det samme hver gang, Har maskinen fri vilje? Jeg vil hevde nei, det er arkitekten som designet prosessen som utøver sin vilje gjennom avanserte verktøy.

Ta nå en morder, f.eks. Kvinnen som begikk et mord ved å skyte sin mann i en øyeblikk av galskap. Hva om du tok denne kvinnen og 1 år etter mordet satte henne i eksakt samme situasjon. Tror du hun ville gjort det samme?

Svaret her er ikke fullt så enkelt - ja hun kan gjøre det samme, men samtidig har hun også lært mer på dette året. Hun kjenner konsekvene bedre, hun tar seg kanskje litt tid til å tenke gjennom handlingen. Har kvinnen fri vilje? Jeg vil hevde at ja, det har hun - hun velger å gjøre det hun føler for, og selv om de eksterne omstendighetene er akkurat like så er ikke hennes beslutning nødvendigvis lik, og kan da ikke sammenlignes helt med en datamaskin.

Det er en slags evolusjon med fri vilje, og som alle andre biologiske mekanismer har den vokst frem ikke som et ferdig produkt, men som en kurve under stadig utvikling. Fri vilje i et system hvor man har to brytere kan sies å være meningsløst; HVIS x er større enn 0 OG mindre enn 100, utfør y, hvis ikke utfør z, men i et system som i den menneskelige hjerne, hvor det skjer 225 millioner milliarder interaksjoner mellom celler (kilde) som alle er analoge og dermed variable utover digital struktur (og dette er kanskje den minste forskjellen mellom hjerner og digitale system) så kan vi begynne å snakke om et system som er så komplekst og så stort at sammenligning med et script på en gammel pc blir helt feil.

At den bruker mer subjektivitet er klart, og at den bruker subjektivitet og ideer mer enn en datamaskin er klart -- men hjernen kan ikke mene noe annet enn det den måtte mene på det tidspunktet en person har den meningen -- fordi ingen prosesser kan ha to mulige utfall uten ekte tilfeldighet, og ekte tilfeldighet kan ikke akkurat gjøre meningene våre friere eller bedre.

 

Og ens meninger selvsagt basert på ens tidligere meninger og fargene man har absorbert av samfunnet rundt seg og ens oppdragelse, slik også våre valg er farget av våre meninger og våre tidligere valg og våre erfaringer -- i en eneste stor kausal nuddelsuppe med sammenvevde meninger og valg og ønsker, hvorav ingen av dem er bestemt av oss selv, men så uoversiktlige at ingen kan forutse dem.

Ikke engang oss selv.

 

Ja, for vi velger ikke hva vi selv ønsker, mener, tenker, gjør, velger eller føler.

Alt er et resultat av tidligere ønsker, meninger, tanker, handlinger, valg og følelser -- og genetikk.

Her motsier du muligens deg selv litt? Dersom man definerer "meg" som "resultatet av tidligere ønsker, meninger, tanker, handlinger, valg, følelser og genetikk", noe som ikke er en helt dum definisjon, hvorfor kan jeg ikke da si noe om hva "jeg" ønsker?

Har du en definisjon på fri vilje?

De to definisjonene jeg ga deg i forrige post er gode, og under disse fungerer kompatibilisme.

Fordi de driver med uvitenskaplig vissvass og synes tanken på å ikke ha fri vilje er ubehagelig?

 

AtW

Kan du gi meg et konkret eksempel hvor en annerkjent filosof (som fremdeles lever) setter frem et argument for fri vilje som gå på tvers av vitenskap?

Vitenskapsmenn (og kvinner) pleier ofte å ta det for gitt at deres oppfatning av hva "fri vilje" er (og dermed hvilke konkrete forsøk som kan tilbakevise hypotesen) er korrekt. Det filosofer bidrar til er ikke å tilbakevise forsøkene (det er ikke deres fagfelt, selv om filosofi av og til kan problematisere og tilbakevise konklusjoner), men å redegjøre hva konseptet fri vilje faktisk er, og dermed også hvorfor forsøkene ikke tilbakeviser konseptet som sådan.

Det er klart at vitenskapen er veldig viktig for å kunne forstå hvordan bevissthet fungerer, men når det gjelder rasjonelle argument for hva det vil si å være bevisst så tror jeg filosofi har vel så mye (om ikke mer) å bidra med, og jeg tror at en smule intellektuell ærlighet og visshet over egne begrensninger hadde vært på sin plass for forskere som blant andre Sam Harris.

Vha vitenskap. Filosofien har jo bevist ettertrykkelig at man ikke kommer særlig langt ved å sitte å synse over ting. Dette er ett spørsmål i fysikkens domene. Fysikken per i dag er ikke deterministisk, den åpner for fri vilje. Ting kan endre seg.

 

AtW

Tror du filosofi er "å synse over ting"?

Er definisjonen av fri vilje innen fysikkens domene? Kan du forklare hvorfor?