Gå til innhold

juliasierra

Medlemmer
  • Innlegg

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av juliasierra

  1. Forstår ikke helt, skal du uansett flytte til Møre og Romsdal?

    Du må bare rett og slett ringe opptakskontoret snarest mulig for å forhøre med dem om du likevel kan få sendt inn en søknad.

    Hvis du skal flytte til Sunnmøre, så har de jo en privat skole her som du kommer inn på nesten uansett, selv om du søker etter fristen har gått ut.

    Betaler 750 kr mnd tror jeg. Akademiet heter den.

  2. Jeg har spørsmål angående kriterer for førstegangsvitnemål.

     

    Jeg har forstått det slik at en kan komme under førstegangskvoten frem til en er 21 år - og rett etter du er ferdig med videregående skole?

     

    Jeg er selv interessert i å studere medisin, og vil gjerne prøve å komme inn på førstegangsvitnemålet. Jeg blir 22 år året jeg er ferdig med videregående, men har vært hjemme et helt år pga svangerskap og fødsel. Leste at man kan søke om å få førstegangsvitnemål selv om man er over aldersgrensen om man har gyldig grunn. Å få et barn, og være hjemme med barnet må vel være en gyldig grunn..?

     

    Hvordan kan jeg gjøre dette? Er det noen mulighet for meg å få søkt på medisin med førstegangsvitnemål..? Noen som vet?

  3. "Hun er 16 år, og kommer aldri til å greie videre utdanning".. Bullshit..

     

    Altså, det er både fordeler og bakdeler, men er ønsket hennes å beholde, så lar du henne beholde. Spørsmålet DU skal stille henne er om hun er klar over hvordan livet hennes blir etter at hun får barn? Det er et enormt ansvar som hviler ,i hvert fall på henne, resten av livet. Hvis dere kjenner noen med baby, la hun få passe en baby i en dag eller noe, så hun får se hvordan det blir.

     

    Spørsmålet du skal stille deg selv er om du vil være der for barnet, og for henne, om hun velger å beholde. Er en ærlig sak at du ikke er interessert i barn nå, men da er det greit at du tar stilling til dette så snart som mulig, istedet for å gå inn i livet til barnet, og innbille kjæresten din at du skal være der og stille opp, også gjør du det ikke.

     

    Hun ønsker barnet, du ønsker det ikke. Som sagt en ærlig sak fra begges side, så begge bør respektere hverandres følelser og meninger om temaet.

     

    Det kommer til å gå bra om hun får barn.

    Det kommer også til å gå bra om hun tar abort.

  4. Vet ikke hvor gammel du er, men regner med du har tatt mopedlappen, siden du sier du ikke får lov til å kjøpe? Er idotisk å ta lappen, men ikke ha moped.

    Hvis du ikke har tatt lappen, så begynn på den. Betal den selv. Da viser du foreldrene dine hvor mye du faktisk ønsker dette, og at det er bedre at de støtter deg istedet for å skyve det bort.

    I så fall er du over 16, og ikke så altfor lenge til du er myndig. Jeg ville rett og slett skaffet meg pengene selv, og kjøpt meg en moped:)

  5. Greit nok at det er tøft å komme inn i Norge, men det er i hvert fall lettere når du først har komt inn.

    Det vet da du sånn temmelig nøyaktig ingenting om.

     

    Du vet ingenting om hva jeg vet noe om! Jeg har forhørt meg med en haugevis av mennesker, blant annet av dem som studerer i utlandet. Det er en knallhard linje, og som sagt skyhøy strykprosent. De utenlandske universitetene slipper inn mange studenter blant annet for å tjene penger på det. Og etter hva jeg har hørt, så er ikke alle like fornøyd med kvaliteten på universitetene, men sånn er det jo bare. Er Medisin det studiet man virkelig VIL, og ikke orker å forbedre karakterene sine, og vente på alderspoeng osv, så er jo utlandet en kjempe mulighet.

    Jeg har IKKE skrevet at det er lett i Norge, MEN jeg tror det kan være enklere ( i hvert fall for meg, og kanskje andre? ) å forstå norsk undervisning, ha eksamener på norsk, og ha praksis på norsk, det landet man er oppvokst i. Samme som at en tysker hadde foretrukket et tysk studiested, fremfor norsk, med mindre en gjorde det blant annet for opplevelsen sin del.

    Jeg skal ikke være negativ, så for dem som VIL studere i utlandet og er klar for å jobbe knallhardt så er det en fantastisk mulighet.

    Men en vet jo at hadde Norge hatt lavere poenggrense, så hadde jo de som søker seg til utlandet pga for lavt snitt, søkt seg til Norge istedet?

     

    Støtter uansett dem som skal, og vil søke i utlandet. Stå på, og benytt dere av mulighetene dere får:)

  6. Er ikke bare bare å gå i utlandet heller da. Selv om du kommer lett inn, så er det skyhøy strykprosent fordi det blir for tøft for mange. Du skal ha forelesninger på et helt annet språk, ha eksamener på et annet språk, og kommunisere med pasienter på et annet språk.

    Greit nok at det er tøft å komme inn i Norge, men det er i hvert fall lettere når du først har komt inn.

  7. Synes alderspoeng er flott jeg;) Alle poeng teller, i hvert fall når man skal søke ordinær.

    Jeg synes du som først startet samtalen, skal kjøre på. Selv om du bare går 1 året nå, så er det viktig å holde en klar linje. Ikke bli fortvilt om du ikke får 6ere, 5ere er kjempe flott, og et godt grunnlag!

    stå på videre, og ha klare mål og ambisjoner - du gjør dette for deg selv , ingen andre!

    lykke til

  8. Jeg har hørt noe om at det er bedre å studere utenfor Norge, når det kommer til medisin. Bedre læringsmiljø, lærere osv.. Er dette noe dere kunne bekrefte/avbekrefte, og evnt. hvor det ville vært bedre å studere utenfor Norge?

    Det er rett og slett feil. Det finnes positive sider og negative sider ved å studere i utlandet kontra i Norge. For noen er utlandet bedre, for andre Norge. En av de store fordelene med Norge er selvfølgelig at du får praktis i Norge, og får kontakt med pasienter i Norge. Det er ikke gitt at de som studerer i øst-europa lærer seg språket veldig godt, og da er det vanskelig med pasientkontakt. Den som sagt, det er definitivt ikke sånn at det utelukkende er fordeler med å studere i utlandet, ei heller i Norge. Det som passer for meg passer ikke nødvendigvis for deg.

     

    Takker så meget for svar! Hjelper meg med å sortere tankene mine :)

    - Men la oss si at jeg etter 3VG. ikke har mye nok poeng til å komme inn i Norge. Ville det da vært best for meg å studere i utlandet (Polen, Tsjekkia osv.) der poenggrensene er mindre, eller bør jeg ta ett år på universitet der jeg kanskje får nok poeng, men da mister et år?

    Hva mener dere?

     

    Du kan jo søke Bjørknes sitt program 1+5 Ungarn. Da er du 1 året i Oslo ved universitet. Du kan også hoppe av etter første året, og for høyere utdanning får du 2 tilleggspoeng. Så da kan du se etter første året om du vil fortsette i Ungarn, eller om du vil søke deg inn på Medisin i Norge, men da må du begynne på 1året på Medisin igjen, etter slik som jeg har forstått.

  9. Aaah, hvor spennende da! Når satser du på å begynne å studere? Er du alene med datteren din?

    Hadde vært artig å bli kjent med andre foreldre som skal studere Medisin.

    Er det de spesielle opptakskravene som gjelder der også? Skal du ta 1+5 via bjørknes, eller tenker du alle årene i Ungarn?

    Send meg gjerne en privat mld :)

  10. Dere som studerer i utlandet (Polen, Tsjekkia, Ungarn), - vet Dere om det er andre (norske) studenter med barn der?

    Hvordan er det å ha barn mens man studerer der? Er det å fraråde?

    Er det ordentlig pedagogisk opplegg i barnehage og skole, eller hvordan er det egentlig?

    Sånn generelt sett.

    Hva er Deres personlige mening om å reise til utlandet for å studere med en 4-5 åringen?

     

     

    Planen er jo selvfølgelig å komme inn i Norge, men det er ikke alltid man får det som man vil her i livet! Og i den anledning vil jeg begynne å tenke på hvilke andre muligheter jeg faktisk har, i og med at jeg er alene med et barn.

    Er det egoistisk å dra med seg barnet sitt til utlandet for + 6 år,

    fordi en selv vil studere der?

     

    Håper på Deres ÆRLIGE mening, og eventuelt gode råd;)

  11. Vet ikke hvilke fag du har, men jeg tenker automatisk at det kanskje kan være greit å skaffe seg god kunnskap om budsjett, økonomi osv.

    Å være selvstendig næringsdrivende er hardt, og det er lurt å ha peiling på økonomi;)

     

     

    Lykke til :)

  12. *bump*

     

     

     

     

    Skal ikke si hvilket studiested som er best eller verst, i og med at jeg ikke vet noe om dette siden jeg ikke har gått noen av stedene, men om JEG fikk valget; hadde jeg valgt UIT.

    Hvorfor? Vel, dette er tross alt et universitet som også har medisinstudiet, så det kan godt hende at noen av foreleserene som er på medisin, også er på medisinsk årsstudium?!

    Dessuten er det billigere, og kan være spennende å flytte til et nytt sted.

    Skal du studere medisin senere, regner jeg med at det blir nok mye studielån på deg opp over årene, så spar det du kan nå, og velg heller en skole hvor det ikke koster 50.000 å gå.

     

    Men som sagt, dette er min personlige mening og syn på det.

    Føler du mest for Atlantis, så velger du det.

     

     

    Ønsker deg lykke til!

  13. Okei, hva gjelder 2 år yrkesfaglig + privatisteksamen, så er svaret i utgangspunktet "ja, men". Hvor "men"et er at du får studiekompetanse ikke mer enn 3 år etter at du begynner på vgs (4 om du gjør omvalg av VGI, blir syk eller får barn. Usikker på om 2 års mistet skolegang er greit, selv om det er fordi du får barn).

    Du får ikke 6+2 poeng. Du får 2 poeng for det, og bare 2. De 2 poengene teller da også bare i sekundærkvoten.

     

     

    Bare greit å forhøre seg med folk, uansett om jeg igrunn visste at jeg må ende opp i ordinært løp.

    Men da lurer jeg på hvorfor bare 2 poeng for et årsstudium? De som går la oss si, "Medisinske fag" på universitet eller høyskole, får de bare 2 poeng ekstra?

    Trodde automatisk at tar man fag som gir deg 60 studiepoeng, så blir det til 6 poeng ekstra.

    Og hvis man da tar høyere utdanning, militær etc så kan man få + 2 poeng, på tilleggspoengene du kan få på ordinært løp.

    Har jeg misforstått hele opplegget?

  14. Lurer på en ting når det gjelder førstegangsvitnemålet.

    Jeg går yrkesfaglig, og hvis jeg tar opp de spesielle studiekravene på min fritid, så endrer jo ikke jeg noen karkterer? Det blir jo bare lagt til? (Er det slik at ingen karkterer kan bli lagt til, whatsoever?)

     

    Og hvis jeg faktisk kan gå under førstegangsvitnemålet (noe som jeg egentlig regner med at jeg IKKE kan), så er det aldergrense på 21 år, sant?

    Er det mulighet for og eventuelt søke om utvidelse av dette?

    Jeg ble nemlig gravid, og hadde permisjon fra studiene i 1,5 år - og mistet to skoleår.

    Dette burde være en gyldig grunn?

     

    Uansett, tar utgangspunkt i å søke på grunnlag av den ordinære kvoten.

    Hvis jeg etter 3året vgs velger å ta et årsstudium på høyskolen som gir 60 studiepoeng, får jeg da 6 + 2 poeng for dette?

     

     

     

    På forhånd takk :)

×
×
  • Opprett ny...