Gå til innhold

heipadeg

Medlemmer
  • Innlegg

    25
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av heipadeg

  1. Hei,

     

    skal ha privatist eksamen om noen uker jeg også. Siden jeg har fått opplyst om at jeg kun har 30min forberedelse, velger jeg å lese/fokusere på de store trekkene og ikke henge meg for mye opp i detaljer for mye. Føler likevel at jeg ikke er forberedt ordentlig, syntes det hadde vært bedre med 48timer forb:(

     

    Hvordan har du gått frem?

     

    jeg gjør det samme. prøver å få med meg det store bildet, isteden for å fokusere på små detaljer. hadde engelsk vg1 idag, og det var egentlig veldig lett, men tviler på at de andre fagene er like enkle.

    hva skal du opp i?

  2. hm....en liste kan kanskje være

     

    skapelsen, syndefallet, den gamle pakt, profetier om Jesus, Jesu fødsel, Jesu liv på jorda, Jesu død og oppstandelse og den nye pakt, Jesu legeme på jord, dommen og håpet om himmelen

    bibelmix

    Fra et kristent ståsted, med gode oversikter og masse referanser til bibelvers du kan bruke og utfylle med.

    høres bra ut. Mener du å ta historiedelen først, så analysere fra et kristent ståsted etterpå?

     

    Det er flere fortellinger i bibelen, da bibelen er forfattet av en rekke forskjellige personer.

     

    De fire evangeliene er fire historier om Jesus Kristus, skrevet av fire forskjellige forfattere, til fire forskjellige folke grupper.

    Kan du klargjøre dette litt mer?

  3. Den kalde krigen er definitivt over som epoke. Denne bipolaritet har nå blitt en unipolaritet(USA). Noe av etterdønningene av krigen kan sees i alle krigene på 1990-tallet. Den ekstreme spenningen virket som et slags lokk, dette kan sees i bla Balkan.

     

    At USA stod igjen som den eneste supermakten og tok på egenhånd på seg rollen som demokrati og frihets beskytter. At denne frihets beskytter stort sett slår inn der USA har økonomiske interesser er litt forunderlig.

     

    Men USA mot Iran vil jeg ikke se på som en konsekvens av den kalde krigen. Det som der i mot kan skje er at vi får disse skarpe frontene igjen hvis land som Nord-Korea og Iran(som kan med vestlige øyne bli sett på som litt ustablie) får tak i atom/hydrogenbomber. Men det vil nok aldri bli i nærheten av samme skala som under den kalde krigen.

     

    Kina vil jeg heller ikke se på som et resultat av den kalde krigen. Den hyperkapitalismen vi ser i dag ser vi starten på i 1978, da de bestemmer seg for modernisere økonomien. Kina mener fortsatt at Taiwan er lovlig deres, noe særlig mer enn det vet jeg om situasjonen om Taiwan. Men at den kan tilspisse seg er nok meget mulig. (men tror ikke det er noe viktig å nevne i en presentasjon)

    Kan du utdype kort angående etterdønningene på 90-tallet?

  4. Vet ikke noe særlig mer om akkurat det enn jeg har sagt før.

     

    I sikkerhetsrådet så har de faste medlemmene veto.

    Når Sovjet boikottet så var det ingen av de andre maktene(Storbritannia, Frankriket) som var på Sovjet sin side og villige til å legge ned sin veto mot Amerikansk militær innblanding.

     

    Sovjet boikettet da, som sagt, fordi det fortsatt var den hvite, vestlige vennlige, regjeringen som var representert i sikkerhetsrådet, selv om Mao og den kinesiske revolusjonen var over 1928(eller noe der omkring).

     

    Mao og den kinesiske revolusjonen var som kjent da en kommunistisk revolusjon og da grovt sett på Sovjet sin side. Jeg sier grovt sett fordi de på ingen måte var beste venner og det er vanskelig å snakke om en samlet kommunstisk blokk.

     

    Leste litt igjennom det jeg har skrevet før og sier at det er veldig mange rare setninger, men håper at det er forståelig.

    Kunne du forklart litt mer angående etableringen av de to tyske statene i 1949 og hvordan det påvirket dette forholdet?

    Takk for veldig gode svar.

  5. Den kalde krigen er definitivt over som epoke. Denne bipolaritet har nå blitt en unipolaritet(USA). Noe av etterdønningene av krigen kan sees i alle krigene på 1990-tallet. Den ekstreme spenningen virket som et slags lokk, dette kan sees i bla Balkan.

     

    At USA stod igjen som den eneste supermakten og tok på egenhånd på seg rollen som demokrati og frihets beskytter. At denne frihets beskytter stort sett slår inn der USA har økonomiske interesser er litt forunderlig.

     

    Men USA mot Iran vil jeg ikke se på som en konsekvens av den kalde krigen. Det som der i mot kan skje er at vi får disse skarpe frontene igjen hvis land som Nord-Korea og Iran(som kan med vestlige øyne bli sett på som litt ustablie) får tak i atom/hydrogenbomber. Men det vil nok aldri bli i nærheten av samme skala som under den kalde krigen.

     

    Kina vil jeg heller ikke se på som et resultat av den kalde krigen. Den hyperkapitalismen vi ser i dag ser vi starten på i 1978, da de bestemmer seg for modernisere økonomien. Kina mener fortsatt at Taiwan er lovlig deres, noe særlig mer enn det vet jeg om situasjonen om Taiwan. Men at den kan tilspisse seg er nok meget mulig. (men tror ikke det er noe viktig å nevne i en presentasjon)

    Takk for svar. Kunne du klargjort litt om dette med USA sin godkjennelse fra sikkerhetsrådet og Sovjets boikott?

  6. Du kaller sosialdemokrati for en ideologi. Jeg vil ikke definere det som ideologi, men mer som et styresett, regimet eller et statlig-økonomisk retning. Det er mange grunnen til det men min hovedforklaring ligger i det at sosialdemokrati ikke har en ideologisk paradigma som er bygget på faste prinsipper gjennom en deklarasjon, slik som vi for eksempel finner i teser til Karl Marx.

     

    Grunnen til hvorfor sosialdemokrati oppsto henger sammen med manges ønske om å praktisere et styresett som ikke var ren kommunisme, men samtidig ikke ren liberal kapitalisme heller. Mange likte tanken om mest mulig likhet mellom individer i et samfunn, men samtidig ønsket de å akseptere at vi alle er forskjellig. Dette behovet for en middelvei mellom ren sosialisme og kapitalisme ble svaret for mange som ønsket en viss form for individuelt sikkerhetsnett samtidig som individuelle rettigheter ikke var oversett. Hvis vi oversetter dette i forhold til økonomien så får vi en form for blandingsøkonomi der staten eier enkelte foretak samtidig som privat eierskap er tillat i stor skala.

     

    Siden kommunismen ikke er samsvar med demokratiske prinsipper, dvs. proletariatets diktatur i en overgangsfase krever fullstendig totalitært regime før klasseforskjeller forsvinner, så hadde mange, som sympatiserte med tanken om mest mulig likhet for flest mulig, et behov for en ny retning der demokratiske prinsipper skulle innflettes med tanken om likhet og større statlig sikkerhetsnett enn det liberale demokratiet hadde å tilby. Dermed fikk vi sosialdemokrati, noe som i særlig grad kjennetegner den skandinaviske konsosierte modellen.

    Takk for et godt svar. Hvordan ville du vurdert sosialdemokratiet opp mot verdier som frihet, likhet og bbrorskap?

  7. Huff,

     

    Det er så uendelige mye man kan si der og diskutere fram og tilbake.

     

    Bakgrunn:

     

    Som jeg sa var det et vakium som disse 2 statene fylte. Men det man må diskutere er hvorfor de fylte dem. Hvis vi først ser på USA. Landet hadde prøvd før 1VK å melde seg litt ut av det internasjonale fellesskapet, men etter 2VK var det klart at de måtte ta en del av det. De så på seg selv som en forsvarer av friheten. I trumandoktrinen tar USA på seg rollen som forsvarer av den fri verden mot kommunismen. Dette er klart et ideologisk perspektiv. At USA ser på seg selv som forsvarere av friheten og man kan jo se denne kulturen også i dag. Så det er definitivt et moment man ikke skal glemme. I land som Tyrika og Hellas som lenge var blitt støttet av Storbritannia, tok nå USA over for å sikre vestlig støtte.

     

    Et annet poeng er økonomi. Hele Europa var hardt rammet av krigen, og enorme deler av industrien var rammet(har ikke noe tall på dette, men er vel noe jeg trygt kan gå ut i fra). Men på Amerikansk fastland var det ikke knapt skutt ett skudd. USA hadde 50% av all industri i HELE VERDEN(!). Det lønte seg da ekstremt for dem å ha noen å selge disse varene til. Dermed bli Marshallplanen introdusert(noen mener jo at dette var for å hjelpe Europa, noe det selvfølgeig gjorde, men hvilken årsak er litt irrelevant). Faktum er at man måtte velge USA eller Sovjet. Tok man i mot Marshall hjelpen så hadde man valgt side, og dette var grunen til at bla Norge ventet lenge før de se ja.

     

    Om denne politikken var en oppdemmning mot den sovjetiske eller var ment som en offensiv kan jo diskuteres i det evige. Man har hvert fall god grunn til å se det begge veier. Det var mange land som hadde en kommunistisk revolusjon uavhengig av sovjet, og en verdens revolusjon var noe de så på som en reel frykt.

     

    Sovjet på sin side hadde også gode grunner. Frykten for et angrep fra vest var noe de fryktet. Så under delingen av Europa la Sovjet stor vekt på at de ville ha et kommunistisk vennlige regime i vest(for Russland). 90% av alle de allierte tapene under 2VK var russiske så at de skulle ha noe igjen for det skulle nesten bare mangle. Ideologisk så var jo drømmen en verdens revolusjon, som vesten fryktet, men i realiteten så var ikke Sovjet så veldig opptatt av dette. De var mer opptatt av å bygge opp staten og egene interesser.

     

    En av grunnen til den kraftige to delingen er jo denne gjensidige frykten for hverandre. USA hadde atomvåpen og vist at de var villige til å bruke det. Samtidig var den største industrimakten og ville åpne størst mulige markeder. Sovjetunionen på sin side hadde vist at ikke nølte med å bruke makt i de områdene de mente var deres og i deres interesse område. Så det blir en slags spiral, det dene ene staten så på som et defensivt kunne den andre oppfatte som aggressivt, og dermed lage en defensiv mot dette, som den andre oppfattet som aggressiv osvosv.

     

    -----------------------------------

     

    Å forklare alt som foregikk i denne perioden blir veldig vanskelig. Hvis du feks kommer fra Egypt eller noe så syns du sikkert at Suez-krisa er noe av det viktigste osvosv.

     

    Men kort sagt.

    Denne spenningen mellom de 2 maktene utvilket seg til enn topp i 1953 da Koreakrigen var over og Stalin døde. Da roet det seg litt ned. Det største toppen under den kalde krigen er cuba-krisen i 1963.

     

    Sikkert noen som sier noe mer om det.

     

    Selve Korea krigen vet jeg lite om. Krigen started med at Nord-Korea gikk til angrep på sør(landet var splittet på den 38 breddegrad). At USA fikk godkjenning av sikkerhetsrådet til å bli med har mye med at Sovjetunionen boikottet, siden det fortsatt var den hvite vestlige vennlige regjeringen som representerte Kina, selv om de bare hadde kontroll over Taiwan. Uansett representere dette at den kaldekrigen nå var en globalkrig! Krigen sluttet ved at Stalins død(noe som åpnet for nye løsninger) og at USA truet med atomvåpen. Grensen i dag er ca. den samme som før krigen.

     

    Edit:

    Nå har jeg skrevet nok her for en stund, ser etter skrivefeil og historiskefeil senere.

    Takk for et meget lærerikt svar :) ser du noen slike likhetstrekk/faktorer i dag? USA-Iran,Kina etc.? Om ikke lignende faktorer, men en "kald" front i form av allianser osv?

  8. Takk for svar. Men hva med kritikk av sosialdemokratiet? Ut ifra dens egne premisser, så langt det lar seg gjøre.

     

    Du kaller sosialdemokrati for en ideologi. Jeg vil ikke definere det som ideologi, men mer som et styresett, regimet eller et statlig-økonomisk retning. Det er mange grunnen til det men min hovedforklaring ligger i det at sosialdemokrati ikke har en ideologisk paradigma som er bygget på faste prinsipper gjennom en deklarasjon, slik som vi for eksempel finner i teser til Karl Marx.

     

    Grunnen til hvorfor sosialdemokrati oppsto henger sammen med manges ønske om å praktisere et styresett som ikke var ren kommunisme, men samtidig ikke ren liberal kapitalisme heller. Mange likte tanken om mest mulig likhet mellom individer i et samfunn, men samtidig ønsket de å akseptere at vi alle er forskjellig. Dette behovet for en middelvei mellom ren sosialisme og kapitalisme ble svaret for mange som ønsket en viss form for individuelt sikkerhetsnett samtidig som individuelle rettigheter ikke var oversett. Hvis vi oversetter dette i forhold til økonomien så får vi en form for blandingsøkonomi der staten eier enkelte foretak samtidig som privat eierskap er tillat i stor skala.

     

    Siden kommunismen ikke er samsvar med demokratiske prinsipper, dvs. proletariatets diktatur i en overgangsfase krever fullstendig totalitært regime før klasseforskjeller forsvinner, så hadde mange, som sympatiserte med tanken om mest mulig likhet for flest mulig, et behov for en ny retning der demokratiske prinsipper skulle innflettes med tanken om likhet og større statlig sikkerhetsnett enn det liberale demokratiet hadde å tilby. Dermed fikk vi sosialdemokrati, noe som i særlig grad kjennetegner den skandinaviske konsosierte modellen.

    Takk for svar. Men hva med kritikk av sosialdemokratiet? Ut ifra dens egne premisser, så langt det lar seg gjøre.

  9. Jeg har noen spørsmål angående sosialdemokrati, slik at jeg kan få et bredere syn på denne ideologien, både historisk og filosofisk.

    Er det noen som kan gi meg et godt svar på hva slags menneskesyn og samfunnssyn ligger til grunne for denne ideologien?

    Hvordan er denne ideologien i forhold til de demokratiske verdiene frihet, likhet og brorskap?

    kritikk av denne ideologien?

     

    Takk på forhånd.

  10. Den kalde krigen er jo da det sterke spenningsforholdet mellom usa og sovjetunions, og deres alierte, etter 2VK. Den kalde krigen start på mange måter før seieren var sikret(før krigen formelt var over) og de alierte begynte reset til Berlin.

     

    Etter Nazi-Tyskland og deres alierte var slått og Europa var i ruiner oppstod det et makt vakium. Og det var bare 2 stater som fortsatt var sterke nok til å fylle dette rommet, det var USA og Sovjet. Storbritannia og Frankriket som lenge hadde hatt verdens dominans hadde nå mer enn nok å fylle hendene med og var villige til å gi opp mye av sin innflyelse, dette kan sees bla i Suez-kanal krisa.

     

    Det oppstod altså et bipolart system mellom Sovjet og USA. Det er i historie, som i alle andre fag, forskjellige sider. Så du kan nok ikke si USA var de snille og Sovjet var de slemme. Begge nasjonen mente at de beskyttet seg selv, kjempet for sin ideologi, sikkerhet og økonomiske interesser.

     

    Nå er jeg ikke helt sikker på hva du mener med "krigens" start fint om du sier hva du mener :)

     

    kilde:

    Tjelmeland, Hallvard. Den kalde krigen (siden dette ikke er en oppgave orker jeg ikke å ta med alt)

    Takk for svar. Det ble kanskje litt feil sagt. Jeg mente perioden 1945-1960 ca. Hva som foregikk i den perioden.

  11. Jeg skal holde et foredrag om årsakene bak den kalde krigen. Jeg vet at dette innlegget er rimelig likt noen av de andre her inne, men jeg skal ha mer fokus på perioden før (ca.1945 til "krigens" start) og dens faktorer som gjorde at den "kalde" fronten oppsto. Noen som kan utdype dette litt mer? viktige hendelser? Tegn til likhetstrekk i verden i dag? Evt. komme med noen gode punkter jeg bør ta med.

     

    Takk på forhånd.

×
×
  • Opprett ny...