Automatikeren

Hei

Jeg er ny i programmering av .Net og C#, og prøver å lære meg objektorientert programmering. Jeg holder derfor på å lage et asp.net core API, basert på malen i visual studio.

De eksemplene jeg har kommet over, benytter entity framework til å kommunisere med en SQL database, mens mitt api skal brukes til å lese data fra et eksisterende API som er basert på DLL-filer.

Jeg har fått opprettet Controller med Repository pattern og dette fungerer greit. 

Utfordringen jeg har er hvordan jeg skal implementere klassen som jeg har laget for å kommunisere med DLL-ene.
Klassen fungerer for seg selv, og jeg får lest data fra DLL-api'et. Jeg sliter med hvordan jeg skal få sydd dette inn i .net api'et mitt.

Klassen(objektet) kjører en "connect()" funksjon når det opprettes, som kobler til DLL-api'et. 
i tillegg har klassen blandt annet en funksjon som heter "GetVariables" som returnerer en liste med variabler. 

Slik jeg tror det skal fungere, er at objektet opprettes når api-et starter. Deretter benytter alle controllerene det samme objektet for å lese data fra DL-api'et. På denne måten er det kun ett enkelt objekt som oppretter connection til DLL'apiet.

Ting jeg har prøvd er å kjøre klassen som en service ved å legge inn "builder.Services.AddHostedService<ApiServiceWorker>();".
på denne måten klarer jeg å kjøre klassen som en service, men jeg vet ikke hvordan jeg skal lese og skrive til objektet som er opprettet.

Noen som har tips så jeg kommer meg videre?

Edit: Jeg ser at det er noe som heter AddSingelton, og dette ser ut som det er det jeg leter etter. hvis noen vet om andre måter som fungerer bedre, tar jeg gjerne imot tips.

Høres ut som en kjempedeal for dere dette da!

Å bistå noen kan være så lite som å svare på en telefon, eller sende en mail. Gjør minst mulig, og fakturer ihht avtalen.

Jeg tenker det er en helt legitim måte å gjøre dette på.

Spørsmålet er om du har penger til å beholde leiligheten i oslo om noen år, når du nå er usikker på om du har råd til 40%EK
Hvis du låser all din egenkapital(15%) i leiligheten i oslo, hvordan skal du da få penger til å kjøpe noe utenfor oslo?

Tranceformation skrev (På 3.5.2022 den 22.53):

Takk for alle innspill, innsiktsfull info. Det er som dere skriver, slik at banken vil ta de 3 millionene rett inn på nedbetaling av lån. Så månedlige låneutgifter vil gå ned. Idag går store deler av leieinntekt til å betjene lån. Så ser jo det at ved et salg, så vil låneutgifter gå ned, men samtidig kommer ikke leieinntekt lenger. Dermed går det vel gjerne i null.

12000 dekker ca 3 millioner i lån. Om du selger og sitter igjen med 3mill som går til nedbetaling av lån, vil du ende i ca akkurat samme økonomiske situasjon som idag.

Du vil spare vedlikeholdsutgifter, samt usikkerheten ved at du ikke får leid ut.

Samtidig vil du tape ca 15000 i skattefradrag på lavere lån.

Så klart har hun "tapt" 50 kroner. Hun skal jo betale halve tingen, som da tilsvarer 50 kroner. Hvis ikke så ender det jo med at du betaler hele.

Det er ikke sikkert det er HBO sin feil at de har klart å trekke penger fra deg.

Hvis kortet er utgått, og HBO fortsatt klarer å trekke penger, er det kortutsteder som ikke har gjort jobben sin. Du har gjort riktig i å kontakte DNB, som vil refundere de pengene som har blitt trukket etter at kortet har blitt inaktivt.

Hva står i kontrakten din? Har du kontraktsfestet tilgang til uteområde og garasje, skal du selvfølgelig kompenseres. Hvis du kun leier rom, eller inneareal, stiller du litt dårligere.

Dragen skrev (4 timer siden):

Jeg setter også spørsmålstegn på at alle skal betale likt. Det er ganske urimelig at de med minst bad skal betale for det ekstra arealet de med størst bad har.

Du misforstår. Badene er like store. Det er leilighetene som er forskjellig størrelse på.

Leieinntekten er nok til å betjene ca 2.5kk av lånet ditt. 

Hvis man trekker fra leieinntekter og "tilhørende" lån, sitter man igjen med ett lån på 4.5kk.
Dette er akkurat innenfor 5x inntektskravet. Så rent økonomisk vil det ikke hjelpe å gå ned til en bolig som er 2.5kk billigere, da man også mister leieinntekten. 

Jeg ville nok ikke solgt boligen, da det i Norge er en gullgruve å sitte på bolig med utleie. 
Men hvis du mister nattesøvnen over dette, er det nok best og selge.
 

Hvordan anser du risikoen ved å sitte på en så dyr bolig?
Er det god tilgang på leietakere i området, eller risikerer du å sitte uten leietaker et år?
Hvordan er likviditeten? Har dere mulighet til å spare litt ekstra for å få det til å gå rundt i perioder uten leieinntekter?

Har dere forsøkt å få en bedre rente i nåværende bank slik at dere heller kan spare opp til bil/oppussing utenom?
Jeg ser dere nærmer dere 75% belåning. Dette er ofte en "magisk" grense for å kunne forhandle ned renten. 

Jeg ville tatt opp et kredittkort, og hatt dette som en "buffer", og satt resten i fond.
Du vil da kunne bruke kredittkortet ved kriser, og samtidig ha god tid på deg til å realisere fond(ved behov) for å betale ned kredittkortet slik at det blir rentefritt.

Det kan alltid bli litt forvirrende med lån, egenandel og belåningsgrad når man skal dele. 

Det enkleste er å se bort fra lånet i første omgang. 
Du eier en bolig til en verdi av 4.500.000,-.
For at din samboer skal eie 50%, blir hun nødt til å kjøpe halve boligen av deg for 2.250.000,- 
Hvordan samboer får tak i disse pengene er egentlig likegyldig. Ofte har samboer en del egenkapital, og må ta opp lån på resten.
Uansett betaler samboer deg 2.250.000,- for å kjøpe 50% av din bolig.

For din del:
Du har nå solgt halve din bolig, og eier da i teorien en boenhet med verdi 2.250.000,-
På denne boenheten har du fortsatt lån på 2.500.000,- 
På konto har du 2.250.000,- som du har fått av din samboer. 

Da banken ikke tillater at du har over 100% belåning på din boenhet, krever de at du skal bruke noe av pengene fra din samboer til å betale ned gjelden til et akseptabelt nivå.
Hvis du betaler ned til 85% belåningsgrad av boenheten, må du betale ned 600.000,- på lånet.
Da sitter du igjen med:
Boligverdi: 2.250.000,-
Lån: 1.900.000,-
Cash: 1.650.000,-

For din samboer sin del:
For å gjøre det enkelt, tar vi utgangpunkt i at din samboer har 350.000,- som skal brukes på egenkapital.
For at hen skal betale deg 2.250.000,- for kjøp av en boenhet(50% av boligen) blir hen nødt til å ta opp lån.
Hen tar derfor opp 1.900.000,- i lån for å totalt kunne betale deg for å kjøpe seg inn 50%.
Da sitter hen igjen med:
Boligverdi: 2.250.000,-
Lån: 1.900.000,-
Cash: 0,-

I dette eksempelet blir dere sittende igjen med like mye lån på 1.900.000,- 
Du sitter som du ser igjen med en del cash som du kan velge å bruke på nedbetaling av lån, eller du kan spare/investere de andre plasser. 
Det er ofte bedre om du justerer ditt lån slik at du ender opp med like høyt lån som din samboer.
Dere kan da ha et felles lån, som dere betjener likt. På denne måten sparer dere ekstra termingebyr. 
Banken vil kreve at begge er ansvarlig for hele lånet, så din verdier er uansett ikke tryggere ved å ha 2 separate lån.

Som jeg nevner, er stikk godt nok i de tilfellene dette eksisterer. Grunnen til at jeg nevner dette punket, er fordi det er en mulighet for at elektriker har fjernet stikk og koblet vvb direkte. i såfall er han ansvarlig for at andre tiltak for avstenging eksisterer. 

Det er riktig at det ikke er krav til servicebryter, men det er krav til mulighet for frakobling og avlåsing. Derfor har det noe å si om sikringen har mulighet for dette.

Jeg mener at det er rørlegger som skal låse sikring når tanken ikke er fylt med vann. Det er tross alt bare han som har kontroll på fylling av tanken. 

Vi må heller ikke glemme at dette er fagfolk som er hentet inn av et forsikringsselskap, som taler for  at de bør opptre ekstra varsomt, og ikke forvente at "vanlige folk" kan faget som de er leid inn til å gjøre.

unik42 skrev (33 minutter siden):

Tiltaket er selvfølgelig å legge ut sikringen. Som lå ute.... Ærlig talt. Det er ikke krav til forankoblet bryter til en VVB.

Som sagt, tviler på du kan laste elektrikeren for dette. Hvis jobben var å flytte tanken så var jo han ferdig. Rørleggeren kan ikke FSE.

For å sitere meg selv: "Det skal sørges for passende tiltak som hindrer utilsiktet start av elektrisk drevet utstyr under utførelse av mekanisk vedlikehold"

Et passende tiltak ville i dette tilfelle være å låse sikringen.

NEK 400:2018 Kap. 537 stiller krav til at utstyr skal ha mulighet for utkobling for mekanisk vedlikehold. 
537.3.1.2 sier at "Det skal sørges for passende tiltak som hindrer utilsiktet start av elektrisk drevet utstyr under utførelse av mekanisk vedlikehold..."
Tillegg 53D sier at Plugger og stikkontakter er egnet som frakobling som nevnt i kap537.
Avhengig av når anlegget var godkjent, er altså et støpsel godkjent som frakobling for service.

Hvis elektrikeren under sitt arbeid i forsikringssaken har fjernet støpselet/stikkontakten og erstattet dette med direktekobling av varmtvannstank, vil han kunne være ansvarlig.
Hvis elektriker har fjernet muligheten for å plugge ut støpselet på varmtvannstanken uten å gjøre tiltak for å fortsatt tilfredsstille kravene i kap537(som å muliggjøre låsing av sikringen), har han brutt NEK. 
Videre har han da fratatt rørlegger mulighet til å frakoble utstyret, og vil derfor være ansvarlig for at varmtvannsberederen ikke var sikret mot uønsket innkobling.  
 

NEK2018 var den jeg hadde nærmest tilgjengelig, så jeg refererer til denne. Som sagt er det viktig å vite alderen på det elektriske anlegget for å kunne svare på hvilke forskrifter som gjør seg gjeldende.

Var varmtvannsberederen tilkoblet med støpsel eller direkte før skadesaken oppsto?

FSE gjelder kanskje ikke, men NEK Gjelder.  Hvilket år er det elektriske anlegget fra?
Det er litt forskjellige krav ut fra alder på det elektriske anlegget.

Jeg vil uansett si at det er uaktsomhet fra rørlegger sin side at han ikke sikrer mot innkobling, enten ved å merke sikringen eller aller helst låser den av.
Det er umulig å se på en sikring om den har slått ut grunnet overlast, eller fordi noen har slått den av manuelt. Det er derfor naturlig å anta at en sikring som ikke er merket på annen måte er ment til å stå på.
Det faktum at du slo den på for å få liv i komfyren er derfor en helt naturlig ting å gjøre. 

After8 skrev (På 30.3.2021 den 22.30):

Jeg tror det skal gå bra, men er én ting jeg ikke har tenkt på. Jeg har jo ikke nok egenkapital til å ta opp lån. Banken har bekreftet at jeg kan ta opp lån på 3 mill med 350 000 kr i egenkapital, dvs. ca 11,67% egenkapital.

Mener du at du ikke har 350.000,- tilgjengelig på konto til bruk som egenkapital?

Hvis dette er tilfellet kommer du til å få en dyr lærepenge! 

Som du vet, er de to generelle begrensingene for hvor stort boliglån man kan få for det 1. at man maks kan låne 5x inntekt.
Den 2. begrensingen er at man må stille med 15% egenkapital.

1. ut fra din inntekt, har du i utgangspunktet mulighet til å låne 3.000.000,- Da med et utgangspunkt i en inntekt på 600.000,- Dette er sett bort fra egenkapitalen. 

2. Hvis vi ser bort fra ASK(Da denne vanskelig kan stilles som sikkerhet), har du en egenkapital på 360.000,-. hvis du skal være innenfor kravet til 85% belåning, kan du ut fra din egenkapital, vil du kunne kjøpe en bolig til verdi av 2.400.000,-

Som du nevner, kan du få realkausjon fra din far på en del av lånet.
Dette gir banken sikkerhet for deler av lånet, som gir lavere risiko.
Det vil fortsatt løpe renter og avdrag på kausjonsbeløpet, så alt faller ned på hvor stort lån du kan betjene. 

For at du skal få banken med på å gå utover disse begrensingene og gi deg høyere lån, må du overbevise banken om at du har god kontroll på din økonomi, og at det er liten risiko å låne deg penger. 
Derfor må du stille godt forberedt til møtet med banken. 

Du bør ta med kontoutskrifter/oversikt over ditt reelle forbruk den siste tiden. Dette viser banken at du har et lavt forbruk over tid, og igjen viser at du har et fornuftig forhold til penger. Her kan du også nevne hvor mye du har i fond, som er med på å bevise at du er fornuftig med penger.

Det andre du bør ta med, er et budsjett over hvordan du forventer at økonomien din kommer til å se ut med et så høyt lån som du ønsker.
Legg inn Sifo referansebudsjett som grunnlag for forbruk. Dette er et absolutt minimum av hva banken kommer til å godta som forbruk. Hvis du legger til grunn lavere forbruk en dette, vil ikke banken ta det seriøst.
I tillegg til dette bør du legge inn en buffer på 5% renteøkning. Selv om du ikke tror på renteøkning selv, vil banken se at du har tatt hensyn til fremtidig risiko. Pengene må du uansett ha, så om de går på sparing eller renteøkning har ikke så mye å si.
Ta gjerne med noen Finn-annonser du har sett for deg, slik at banken ser hva du ser for deg.
Jo bedre forberedt du er, jo enklere får du det lånet du ønsker deg.
 

Raskt eksempel budsjett ved lån på 3.000.000,-
Inntekt: 33.000,-

Utgifter:
Sifo budsjett 11.000,-
Renteøkning: 7.000
Lån: 12.000
Studielån: 1.000,-
Fellesutgifter ved borettslag: 1.000,-
Strøm: 500,-
Sparing: 500,-

Som du ser vil jeg si at du er i grenseland ved å låne 3.000.000,-
Med egenkapital på 360-580.000 nærmer du deg de 4.000.000,- du har snakket om.
Hvis du selger deg godt inn, bør det absolutt være mulig. Ved å gå for andelsleilighet i borettslag, trenger du heller ikke ta hensyn til oppussing i budsjettet, da dette er en del av fellesutgiftene.

Hvordan fant utleier ut at leietaker har byttet lås?

Hei.

Jeg har nettopp solgt min leilighet, og kan dele litt erfaringer fra min opplevelse.

Ekstra annonsering koster ofte ekstra, så det er mulig at annonsering på meglerens nettside er et tillegg som selger ikke har betalt for.

Når det kommer til prisnedgang, er det godt mulig at selger har gått på trikset som er nevnt HER, ved at de har lokket med en høyere pris for å få jobben. 

Det er også vanlig å trekke boligen av markedet hvis den ikke blir solgt på en stund, men dette skjer ikke hvis det er en planlagt visning. Her kan det ha skjedd en feil på Finn.no. Dette er nok noe megler ordner opp i hvis de får beskjed om at det er en feil.

Her vil nok det enkleste bli om du setter pengene i et globalt indeksfond.
Dette har historisk sett høyere avkastning en renten på boliglånet, og dere vil derfor ikke tape på det. 

Din samboer setter "overskuddet" sitt inn i et eget fond. Nå hun har spart opp så fondene deres er like store, kan dere evt bruke pengene på nedbetaling av lån. 

Med så lave renter vi har nå, vil inflasjonen spise opp boliglånet, så det lønner seg ikke å betale ned dette hvis man har mulighet til å sitte med det.

Fondet er oppgitt i dollar, så jeg tok utgangspunkt i at "Dagens Kursendring" ble beregnet ut fra verdien i dollar.
Men hvis kursendringen tar hensyn til dollarkursen, kan jeg forså at den ikke stemmer.
(Men da er det egentlig rart at ikke verdien i NOK er oppgitt også)

Hei.

Jeg har fulgt litt med på diverse fond på nordnet, og ser på endringer fra dag til dag.
Noe jeg ikke helt får til å stemme, er "Dagens kursendring" som er oppgitt i %. Hva er denne en prosent av?

Hvis man tar f.eks BGF World Technology A2 USD så har den en endring på 1% ifølge nordnet.
Prisen på fredag var 77.22, og prisen i går var 77.3. 
En økning på 1% fra 77.22 skal etter mitt hode være 77.99.

Noen som kan oppklare hva denne verdien egentlig representerer?

Du bør absolutt sette pengene i et globalt indeksfond. Her er rentene historisk sett endel høyere en på studiegjelden. 

Du vil sitte igjen med litt mindre å bruke på pepsi max og sjokolade hver måned da du må betale ned studielånet over tid, men på lang sikt vil du sitte igjen med med penger pga. renteforskjellen.

I tillegg til dette er jo momentet som er nevnt over, at du enkelt kan få betalingsutsettelse om du trenger det, og at det er et personlig lån som forsvinner om du dør.

Jeg ville hatt BSU stående, og spart på denne. 

Den dagen du trenger pengene, bruker du hele BSU-summen på nedbetaling av lån. Deretter låner du opp igjen samme sum med sikkerhet i bolig. Dette er en enkel måte å omgå BSU kravene om bruk til bolig.

Ved å ha pengene på BSU til du trenger de, vil du få maks ut av fordelene, og du har fortsatt BSU hvis du plutselig ombestemmer deg en dag.

Nå da?