Olli12345

Jeg ble sjokkert over den oversikten. "Fortollinger som overstiger 5 varelinjer (per ekstra varelinje)", hvis varen er tollfri, hvorfor må jeg da betale for fortolling? Jeg syns også disse tilleggsgebyrer høres rare ut. Si jeg skal sende en pakke til deg, jeg betaler porto, men du får like vel en faktura med en fauna av tilleggsgebyrer? En mottaker kan vel ikke kontrollere hva som blir sendt til han/hun, det er jo senderen som er kunden for fraktselskapet, er det ikke?

Jeg ser jo her at det vil lønne seg å bruke posten framfor UPS, men hvilke av disse gigantene bruker Posten som sluttledd? Jeg kan ofte velge mellom bl.a. UPS, FedEx, US postal service og DHL.

Kan fraktselskapet bare legge på så mye gebyrer de vil? :S Hva skal de ha gebyr for egentlig, jeg har jo allerede betalt porto?

Hei. Jeg bestiller småelektriske komponenter fra utlandet stadig vekk, men jeg blir også stadig overasket over fakturaen som kommer i posten noen dager etter. Jeg vet at elektriske komponenter er tollfrie, men for en tid tilbake bestilte jeg varer til en verdi av ca. 500kr. (inkl. porto) fra USA, og jaggu får jeg ikke en faktura fra UPS som ber meg betale kr. 822,- ekstra! Etter en telefon til UPS får jeg beskjed om at det er koblet et gebyr til hvert av varelinjene jeg har bestilt :S

Dette har kun skjedd èn gang, noe som er litt rart siden jeg ofte bestiller fra utlandet. Å bestille fra asia ser ikke ut til å koste noe i det hele tatt, som regel får jeg pakken rett i posten, men en og annen sjelden gang må jeg betale moms samt dette idiotgebyret som posten selv skal ha (125kr. hvis jeg ikke husker feil). Bestiller jeg fra storbritannia derimot må jeg betale nesten hver gang (jeg snakker kun om bestillinger på over 200kr. inkl. porto da jeg vet at det ikke er momsplikt på verdier under dette).

Bestillinger fra USA ser ut til å være værst da jeg alltid kan forvente en faktura fra UPS med variende beløp. Er det noen som aner hvordan reglene er for disse gebyrene? Jeg er lei av å kaste terning for å se hvor mye jeg må betale hver gang jeg bestiller fra utlandet

TDA2030 kan gi ut 18W faktisk så du kan få mye mer ut av den. Hvis du kjøper en 70-100VA, 15-0-15V så kan du doble utgangseffekten.

Litt vanskelig å se fra bildet, men er det 2xLM1875 som brukes? I så fall så kan du få en god del guffe ut av de! Jeg bygde en slik en for ikke så lenge siden, men da helt fra bånn av. LM1875 kan gi 25W ut, så hvis du smeller på en 18-0-18V 100-150VA transformator så vil du få en brukbar forbedring. Jeg ser det ikke er nevnt noe om kjøling, har du montert på kjøleribber?

ok, men er det ikke sånn at motstanden kun er der for å redusere spenningen da? Gitt at man bruker en LED som har spesifikasjonen 3.5V/20mA. Hvis jeg da bruker en batteripakke med 3 AA batterier i serie (3 * 1.2 volt/800mAh) - Da må jeg vel ha en motstand som senker spenningen fra 3.6V til 3.5V. Men hvis jeg bruker en LED som har spenning fra 3V til 5.5V så vil det vel ikke være behov for en mostand? Eller...?

Du har på en måte rett. Hvis du er sikker på at spenningen holder seg innenfor det leden tåler så vil det gå greit. I teorien kan du ikke redusere spenningen til en diode, en diode har et fast spenningsfall uavhengig av hvor mye strøm som går igjennom den. Dette er ikke 100% korrekt, men det er enklest å tenke seg det slik. I virkeligheten vil strømmen variere med spenningen noe sånn som denne grafen:

Som du ser vil det nesten ikke gå strøm igjennom dioden før du når 'knee voltage', så straks du overstiger denne vil strømmen øke voldsomt. Denne grafen vil også endre seg kraftig med temperatur, det er derfor det er vanskelig å temme en diode uten å begrense strømmen på et eller annet vis. Har du ingen formotstand vil du bevege deg på kanten av et stup hvor den fort kan ende med å ikke lyse i det hele tatt eller ta kvelden.

Hei. En LED ER en diode så de samme matematiske formlene og prinsippene gjelder. Vanlige dioder lyser også, men som oftes infrarødt, LEDs er laget med andre materialer som får de til å lyse andre bølgelengder.

Du kan få leds i alle farger du vil, også hvit med forskjellig varmetemperatur.

En LED har et spesifisert spenningsfall og dette vil variere med fargen på lyset (du må derfor ha forskjellig formotstand for de forskjellige fargene). En rød diode har som regel et spenningsfall på ca. 2.5V mens blå og hvit har gjerne et spenningsfall på 3.4-3.8V (dette er spesifisert når du kjøper en diode). Det er viktig at du gir en spenning som er minimum denne, har du lavere spenning enn spesifisert vil den ikke lyse opp i det hele tatt. Går du over denne spenningen vil dioden fungere som en kortslutning og kan eksplodere siden det ikke er noe som begrenser strømmen, det er derfor du trenger en formotstand.

Formelen som du bruker for å regne ut motstanden med er (Vs-Vf)/If. Vs er spenning til et evt. batteri eller batterieleminator, Vf er spenningsfallet over dioden mens If er strømmen igjennom den. Små 3-5mm dioder har often en maks strøm på kanskje 20mA så vil du ha maks lysstyrke setter du If til 20mA. Er du ute etter å ha en svakere lysstyrke kan strømmen fint reduseres.

Her ser du hvordan det skal kobles. Ikke bry deg om motstandsverdiene.

R6 og R7 er motstanden i kabelene som 77679857 snakket om. Hvis du vet tykkelsen på kabelen kan du finne hvor stor motstanden er per meter. Disse blir antagelig veldig små, men du kan sikkert ta de med i beregningen hvis du vil, hvis de har et utslag vil du kun få litt svakere lys.

Edit: Mente ikke å sette ut en funksjonsgenerator. V1 er batteriet eller batterieleminatoren du bruker.

OK da. Pleier å starte med en motstand på 10K, lyser det svakt, så tester jeg med 1K. Så videre til 220Ohm og 47Ohm og til slutt 22Ohm. Lyser det for sterkt, så øker jeg bare litt. Enkelt?

Hvordan vet du at det lyser for sterkt? Høres ut som en litt scetchy måte å gjøre det på

Det skal også nevnes at selv om man bruker PWM for å dimme en LED må man fortsatt begrense strømmen i de periodene når LEDen er på. 20ns på/av vil bli en frekvens på 50Mhz og er litt overdrevet. En frekvens på rundt 100-500 fungerer helt fint (husk at strømnettet har en frekvens på 50hz).

Det skal også sies at det ikke alltid er nødvendig å begrense strømmen. Hvis dioden har en framspenning på 3.2-3.4V og du vet at spenningskilden din holder seg innenfor dette området trengs det ingen motstand.

Det stemmer at disse strømforsyningene som regel tar kvelden fordi en elektrolytisk kondensator (de store svarte) tar kvelden. Disse tåler ikke temperatur veldig godt og det dielektriske materialet vil tørke opp, noe som igjen vil øke resistansen til kondensatoren. Dette kan skje uten at det syns på selve pakningen. Hvis en elektrolytisk kondensator blir utsatt for alt for høy spenning eller reversert polaritet vil den enten eksplodere eller svulme opp, dette er ikke alltid tilfellet for kondensatorer som slutter å fungere etter flere års bruk.

Jeg har lite erfaring med å reparere slike strømforsyninger, men det skal være mulig å finne ut om et kondensator er ødelagt. Du trenger et ESR (equivilant series resistance) meter og kanskje også en kapasitansmåler. Du lodder så ut en kondensator om gangen og tester disse. Husk polariteten når du setter de tilbake hvis ikke vil du få en overaskelse.

Det er ikke sikkert at en kondensator har tatt kvelden. Hvis du hørte et smell etterfulgt av både sikringsbrudd på rommet ditt og svart røyk høres det ut som en kortslutning. Den svarte røyken må ha kommet fra et eller annet sted så ta en nøye titt og se om du finner kilden.

12V wall wart skal jo være rimelig lett å finne, clas ohlson og biltema har da disse på lager. Nå er jeg usikker på hvordan det er med spenningsregulatorer og arduino nano, men hvis det er det så kan du bare kjøre 12V på den (sjekk i instruksjonene først kanskje). Hvis ikke den vil fungere på 12V så kjøp en spenningsregulator alla LM7805. Du trenger to kondensatorer som eksterne komponenter, men annet enn det er det bare plug and play.

Du trenger vel strengt tatt ikke en temperatursensor annet enn en thermistor. Dette er en motstand som varierer verdi med temperaturen. Finn de temperaturene du er interessert i og mål motstanden. Du vil ikke kunne spesifisere nøyaktig temperatur, men du kan jo alltids koble til et potmeter så du kan variere den manuelt.

Ang. klokke så kan du bruke en RTC (real time clock). Disse er små chipper som komuniserer med arduinonen serielt og klarer å holde tiden bedre enn arduinoen gjør. Du kan også koble arduinoen til en fotoresistor for å finne ut om det er natt eller dag. Dette kan kanskje bli lite tilfredsstillende med tanke på de forskjellige lysforholdene vi har her i Norge.

I koden har du "if (temp_in < temp_out)", temperaturen inne blir vel sjeldent mindre enn temperaturen ute hvis du da ikke har aircondition.

Hva heter den deoen som har "Motion sense technology"? Jeg prøvde å google dette for å finne en wikipedia artikkel som beskriver denne teknologien i mer detalj, men det var vanskelig å finne.

Hva skal kobles på utgangen? Hvis du er sikker på at den trekker 750mA så hadde jeg godt for en resistor, men husk at spenningen vil variere med strømmen. Du får resistorer som disse:

http://www.taydaelectronics.com/resistors/5w-resistors/resistor-1-ohm-5w-cement.html

De har kun en verdi på 1Ohm, men du finner sikkert noen på ebay som har høyere verdi. Koble disse i serie/parallell til du får riktig verdi

Du trenger en pot med to i en, altså to potentiometere i en pakke, slik som denne: http://www.taydaelectronics.com/potentiometer-variable-resistors/rotary-potentiometer/logarithmic/10k-ohm-logarithmic-dual-taper-potentiometer.html.

Kobler du det slik som bildet under vil det skape en spenningsdeler slik at du alltid kan vri fra 0% til 100%.

10k Ohm bør være bra tror jeg. Husk at ørepluggene vil være koblet i parallell med wiperen og jord så hvis verdien på poteniometeret er veldig høyt vil antagelig volumkarakteristikken ikke bli helt som ønsket.

En stun gun sender strømmen igjennom luften mellom to punkter og resistansen i luft er ekstremt høy. Nå kan ikke jeg all fysikken bak dette, men jeg tror det er noe slikt at hvis man oppnår høy nok spenning vil atomene i luften begynner å ioniseres, noe som gjør at resistansen går ned. Dette er grunnen til at strømmen vil hoppe fra et punkt til et annet ved en viss spenning.

Jeg kan godt prøve å hjelpe litt til

Du har kjøpt pakker som inneholder helt elementære komponenter (LED, dioder, resistorer og kondensatorer). Resistorer og kondensatorer trengs i nesten hver eneste krets du lager, men du får ikke gjort noe spesielt spennende med disse komponentene alene, annet enn å få en LED til å lyse. For å lage en krets som gjør noe mer ut av seg trenger du en chip (mer vanlig kaldt IC-integrated circuit) av noe slag (i hvertfall i en nybegynnerfase). De vanligste du finner til amatørprosjekter er av typen DIP:

Dette er en DIP-8 (8 pins). Disse kan ha uendelig med funksjoner alt etter hva slags chip du får tak i. Jeg ser at begge pakkene du kjøpte inneholder en 555-timer som høyt sannsynlig er i en DIP-8 pakke. Det er nok ikke uten grunn at denne følger med siden den har veldig mange bruksområder og kan være grei å starte med for nybegynnere. Med denne kan du få en LED til å lyse i et tidsrom som du bestemmer selv. Du kan også få en LED til å blinke med en frekvens som du bestemmer selv. Hvis du setter frekvensen til over 50-100hz kan du også lage en LED dimmer ut av denne LED har ingenting imot å bli skrudd av og på veldig fort så hvis du får den til å blinke med en frekvens på 100hz (50% av, 50% på) vil den se dimmet ut. Her kan du lese om hvordan du får 555-timeren til å fungere slik du vil:

http://www.kpsec.freeuk.com/555timer.htm

Noe du også kan gjøre er å koble en transistor til outputen av 555-timeren. En transistor kan fungere som en bryter slik at du kan styre langt større strømmer enn hva 555-timeren egentlig klarer. Kobler du denne transistoren til et rele kan du få timeren til å styre varmtvannstanken din

Det kan være at dette ikke er helt det du er ute etter siden du nevner teslaspole or stun-gun, men å leke med spenninger som er så høye med liten erfaring innen elektronikk er ikke å anbefale. Jeg kan ikke hjelpe deg med kretstegninger til noe slikt, men jeg vet du trenger en ganske stor spole (kanskje noe sånt som 100mH-1H hvis ikke mer). Jeg tror også du trenger å lære hvordan en spole fungerer for å få den til å generere en så høy spenning.

Vanskelig å gi noe klart svar på dette siden bassen vil gi forskjellig respons alt etter hvordan rommet er. Som regel bryr man seg ikke så mye om en slik liten sub så den settes ofte der det er plass til den, men som en generell regel er et hjørne best. Vil du virkelig finne den ideelle plasseringen kan du sette subben akkurat der du sitter (gjerne i øre-høyde) og deretter krabbe litt rundt om kring. Der du hører bassen høyest vil være den beste plasseringen

Hørte en sang på radioen her om dagen, en technolåt som minnet veldig om David Guetta. Eneste jeg husker av lyrikken er "Third times a charm" og "Say hello to my ex" (dette ble gjentatt ofte).

Men en 1.5mm lampettledning leder strøm bedre enn en 1.5mm PR kabel med tanke på at en lampettledning har 24 tråder mens en PR kabel kun har èn, forskjellen er at en PR kabel er langt bedre isolert.

Ringte til min svoger som er elektriker. Mulig han ikke har alle kravene til installasjon i hodet, jeg vet ikke, men han sa at hvis sikringskretsen jeg kobler meg på er 10A skal kabelen være 1.5mm, altså er kablene jeg har brukt riktige. Jeg kikket også på lampene som er fast installert i overetasjen her og her er det brukt sammen lampettledningen som jeg bruker, så svogeren min klarte ikke se hvordan han skulle gjort det annerledes.

Takk for svar Dj_eLmO. Kabelen jeg har brukt nå er en slik. Antar at dette er fy fy å spikre på vegg og tak så jeg skal kjøpe PR kabel

Det jeg kan er hvor mye strøm som går i kretsen og forholdet mellom strøm og størrelsen på kabelen, det jeg ikke vet er hvilke kabelstandarder som skal brukes og hvorfor de skal brukes (antar at det har noe med ytre fysiske påkjenninger på kabelen, ytre varmepåkjenning og kanskje levetid på kabelen).

Kabelene du må bruke er den typen med metall-skjerming (den er hard og litt tykk, og skal/bør ha jording, (jeg har hvertfall alt jordet for sikkerhetskyld).

Ja, det er disse jeg har sett på, men er det likegyldig hvorvidt det kun er èn leder eller flere i den? Elektrikeren som har satt opp stikkontakter her nede har brukt kabler med kun èn leder, det samme gjelder de 50 år gamle kablene som går til resten av lampene i kjelleren.

Jeg er ikke så urolig for at det skal skje noe, jeg har studert elektronikk i et år nå så jeg har nok noe av den samme teorikunnskapen som en elektriker har, jeg var kun interessert i hva et forsikringsselskap ville sagt.

Jeg tok en titt på NEK400, men jeg finner bare endringer som er gjort. Jeg vil gjerne vite kriterier til kabelbruk, plassering av kabler, kriterier til hvilket utstyr som skal brukes etc.

Er det noen som har oversikt over hvilke kabelstandarder som er pålagt å bruke? Jeg kan i det minste gjøre arbeidet slikt en elektriker ville gjort det.

Nei, kablene er spikret rundt taket og koblet direkte til en koblingsboks gjennom en lysbryter så det er en del av den faste installasjonen.

Hvilken innstilling skal man ha til slikt arbeid? Er det totalt tabu, eller kan man ha et mer avslappet forhold til slikt el-arbeid i huset? Jeg er vel ikke den eneste som har hengt opp lamper i kjelleren