Splittet

Den må stå i universal repeater og du må legge inn macadressen til Zyxel på siden hvor du velger universal repeater.

Husk å lagre og reboote router.

 

Vet ikke om du må bruke samme subnett (10.0.0.xxx) på begge eller ikke, men du kan jo prøve begge deler.

Takker så meget for hjelpen. Da ble jeg i alle fall sikker på at "universal repeater"-modus var riktig. Etter det endret jeg bare til DHCP på repeateren, og så fungerte det plutselig. Er ofte sånn - vet ikke helt hva man gjør, men prøver man mange nok forskjellige ting, ramler man på den riktige løsningen til slutt.

Jeg kjøpte meg nylig en TP-Link TL-WA901ND for å utvide rekkevidden på nettet hjemme. Routeren jeg bruker er Zyxel P2812, fra Telenor.

Noe forutsigbart har jeg støtt på visse problemer. For det første må jeg endre til en statisk IP-adresse på PC-en for å få tilgang på nettutvideren. Etter en stund fant jeg ut av det, slik at jeg fikk installert og kunne sette den i repeater-modus. Jeg er usikker på hvorvidt jeg skal sette den i repeater-modus eller universal repeater-modus, forresten. Når nettutvideren settes i repeater-mode (eller universal), forsvinner den jo fra radaren. I teorien skal jeg bare logge meg på det normale nettet da? Det har jeg prøvd, både med og uten statisk IP, som ikke har funket. Mistenker problemer er at det er ulike IP-adresser på nettutvideren og routeren, men jeg har jo egentlig ikke den fjerneste anelse. Hva skal jeg gjøre for å få orden på dette?

Svaret er faktisk enkelt. Kristendommen har så mange grener på grunn av memetisk evolusjon. Det samme skjer med ideer, som med artene i naturen. Når ideer spres, vil de mutere, og noen slike mutasjoner fortsetter spre seg, og til slutt har det ut fra den originale ideen, oppstått en så sterkt modifisert, vi har fått en ny gren kristendom, en ny art. Om memetikk:

Tilbake til topic, så vet jeg at der finnes intelligent liv der ute, men ikke noe mere overbevisende enn at IHS vet at Gud og Jesus er go'fisk. Det jeg mener med det er at universet er så uendeligstort at det bare må være liv der ute. Hvis f.eks. hver tiende galakse har én planet med liv, så finnes det flere planeter med liv enn det finnes mennesker på jorden. Jeg tror vi skal lete lenge etter planeter med liv som ligner oss eller intelligente aliens, men et lignende dyrelivet på jorden, eller livet i havet håper jeg å se før jeg dør, selv om også det er utrolig optimistisk. På kort sikt så er det nok mere sannsynlig at noen finner oss enn at vi finner dem...

Når du setter inn tall i Drake-ligningen, er det lett å få store estimater på liv der ute i rommet. Da er spørsmålet, hvor blir det av alle disse intelligente sivilisasjonen - hvorfor ser vi dem ikke!? Dette er kjent som Fermi-paradokset.

Et annet perspektiv jeg vil bringe inn er at vi tilsynelatende går mot en teknologisk singularitet. Informasjonsteknologi blir dobbelt så kraftig cirka hvert 1,5 år. Fortsetter trenden, vil vi ha en fullstendig simulering av hjernen innen 2030, og i 2045 vil den samlede maskinintelligensen være en milliard ganger større enn den biologiske, menneskelige. Dette er hva alle sivilisasjoner vil gå mot. Om er det intelligent liv der ute, like intelligent som oss, vil det også være på vei mot dette, eller være forbi det. Hvorfor ser vi dem ikke?

Et alternativ er at ingen faktisk når så langt. Når teknologien blir så mektig, klarer man ikke å kontrollere teknologien, og alle sivilisasjoner selvutsletter når man når dette punktet. Problemet er at det burde være snakk om så mange, at noen må da ha overlevd!?

Men dersom teknologien uunngåelig når så langt, hva hindrer oss fra selv å være en datasimulering? Det er jo ingen måte for oss å vite det på. Men dersom vi teknologien når så langt, er det ikke sannsynlig vi er? Det viser at det er mulig, og om det er mulig, hva er sjansen for at vi er først ut!?

Man spekulerer i at en så teknologisk avansert og intelligent sivilisasjon vil spre seg og utnytte hele universet for å utvide sin regnekraft og lagringskapasitet. Hele universet vil våkne til liv, så og si. Hvis dette er sannsynlig, så vil den første sivilisasjonen som kommer helskinnet gjennom singulariteten, ta over universet.

Men for all del, kanskje vi er først ute? Noen må være først ut. Noen må oppdage alle disse tingene for første gang. Det er et race. Kun førstemann er virkelig, og resten av verdenene som skapes, vil bare være virtuelle.

Anbefaler dere å lese The Singularity Is Near, skrevet av Ray Kurzweil. Les om hans utrolige prediksjoner på Wikipedia.

Det finnes faktisk ting man kan gjøre for å få seg selv til å tro. Man kan være uttalt og forsvare troen sin. Når man ytrer en oppfatning offentlig, vil man bli sterkere i troen. Du kan også sørge for å holde deg i et lukket miljø, hvor du ikke får motforestillinger mot troen. Videre gjelder det å handle, vise atferd, som om man var troende. Det er ikke bare våre oppfatninger som påvirker våre handlinger - våre handlinger påvirker også kraftig våre oppfatninger. Dette kan påvirke deg i stor grad, men trenger ikke være nok til at du faktisk klarer å tro.

 

Sjølvsuggesjon kallast det, eit av dei betre verkemiddla for å mishandle seg sjølv.

Jeg er ateist, men også psykologistudent, så hvis noen ønsker å få seg selv til å tro, så er dette måten. Jeg vil dog ikke anbefale det.

Humes formulering av Epikur:

Er Gud villig til å gripe inn mot det onde, men ikke i stand til det?

Da er han ikke allmektig.

Er han i stand til det, men ikke villig?

Da er han ikke god.

Er han både i stand til det og villig?

Hvor kommer så det onde fra?

Er han verken i stand til det eller villig til det?

Hvorfor da kalle ham Gud?

Klarere kan det vel ikke uttrykkes?

På den annen side skal vi ikke ha for mye respekt for naturen heller. Mange har en tendens til å tenke at alt som er naturlig er godt, for eksempel økologisk mat, og være skeptisk til alt såkalt unaturlig, syntetisk, eller kjemikalier - uten at det er basert på kunnskap. Mange bruker som argument mot homofili at det ikke er naturlig også, som viser noe av spekteret og det absurde i denne typen resonnementer.

Naturen bare er, dog - naturen har ingen verdier, og vi må aldri glemme, at vi ikke kan slutte fra er, til bør. Vi må snarere vurdere hva som er i oss menneskers langsiktige interesser, og det er selvsagt å bevare kloden, og ta det derfra.

Hovedfordelen med en mindretallsregjering, må være større åpenhet i prosessene. En mindretallsregjering kan ikke være sikker på støtte fra Stortinget, og i mange tilfeller må man derfor gjennomarbeide forslagene sine i større grad, og Stortinget får mer reell makt. Med en flertallsregjering vil svært mye av politikken skapes bak lukkede dører, men når det ikke er selvsagt forslagene dine blir vedtatt, er det klart prosessen blir annerledes, og mye mer debatt. Slik kan også Stortinget bedre evne å sette fokus på saker, fordi opposisjonen faktisk har mye mer makt.

Religion er ikke-falsifiserbar, så selvsagt vil det ikke spille noen som helst rolle. At religion er ikke-falsifiserbar er en adapsjon, som gjør religioner mer levedyktige. Det er en av flere knep religionen har tatt til seg, for lettere å kunne spre seg, gjøre seg mer motstandsdyktig mot kritikk. Det er et slags religionens svar på menneskers immunforsvar.

Et annet knep er for eksempel sekter som sier personer utenfor, alle sammen snakker djevelens ord, og forsøker å friste dem til ham. Ganske effektiv måte å lukke disse sektmedlemmene fullstendig for hva andre har å si.

Religionene med flest og best knep, er de som sprer seg og blir dominerende.

Det finnes faktisk ting man kan gjøre for å få seg selv til å tro. Man kan være uttalt og forsvare troen sin. Når man ytrer en oppfatning offentlig, vil man bli sterkere i troen. Du kan også sørge for å holde deg i et lukket miljø, hvor du ikke får motforestillinger mot troen. Videre gjelder det å handle, vise atferd, som om man var troende. Det er ikke bare våre oppfatninger som påvirker våre handlinger - våre handlinger påvirker også kraftig våre oppfatninger. Dette kan påvirke deg i stor grad, men trenger ikke være nok til at du faktisk klarer å tro.

Hva som er meningen med livet vil variere fra individ til individ, selv om man gjennom for eksempel positiv psykologi, kan finne gode retningslinjer for de aller fleste mennesker. Man har funnet meningen i sitt liv, når man opplever at man lever et meningsfylt liv. Det er denne subjektive følelsen alt faller tilbake på. Jeg mener dog det er gjennomgående vi skaper veldig mye av meningen i livene våre i relasjon med andre, at vi lever for hverandre.

Heldigvis har vi nå fått positiv psykologi, hvor man studerer hva som kjennetegner og gir gode, meningsfylte, tilfredsstillende liv, slik at vi nå slipper å spekulere om dette i samme grad. Faktisk har vi begynt å bygge oss opp en del kunnskap om dette nå. Positiv psykologi er er en reaksjon på sykdomsmodellen som har dominert psykologien siden 50-tallet, nedarvet fra legevitenskapen. Hvordan kan vi forbedre livene til alle mennesker, hvordan kan vi fostre positive emosjoner, gode og meningsfylte liv? Her er en

En slags lykkeoppskrift kan være: Organiser livet ditt rundt styrkene dine, bruk dem i så stor grad du kan, dediker og gi av deg selg til noe større enn deg selv, enten det er er religion, en bevegelse, organisasjon, veldedighet. Bruk tid sammen med menneskene du er glad i, og vær generøs, gavmild og god mot alle.