wtfnow

Du sier at de ikke gjør en dritt, men de har forpliktelser de som alle andre offentlige etater.

NAV bør også gå inn å hjelpe både med utdanning, midlertidig jobb, og ikke minst, veiledning og oppfølging.

jeg har spurt sosialkontoret om hjelp fra en boligkonsulent. som de faktisk har, men som jeg ikke skjønner funksjonen til. jeg fikk tildelt en sånn en før sommeren, som ringte meg en gang - og fortalte meg noe, som ejg etter mange avbrytelser og repeteringer tolket som "drar på ferie, i mellomtiden kan du finne et sted å bo, så ringer jeg når jeg kommer tilbake fra ferie." jeg er ikke rasistisk, men jeg forstod ikke noe av hva som ble sagt i samtalen, med en mann ejg ikke kan uttale navnet på, og som jeg ikke får byttet, for grunnlaget mitt for å bytte er lik.. null? han har forøvrig ikke ringt meg etter den lange gode ferien. da jeg var på sosialkontoret sist, for å etterlyse boligkonsulent, og div, spurte jeg rett ut om de hadde noe tiltak, ett hjem for folk som er uten bolig, sånn type akutthjem, for jeg er så sliten om dagen, av å bo fra sofa til sofa i okkuperte hus, så fikk jeg til svar at det eneste de hadde, var akuttplasser i hospitser ment for narkomane. ett sånn ett har jeg brukt før, i ungdomstia mi, og jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle måtte bruke noe sånn igjen... greit jeg har hatt min periode med rus, men hospitsa i oslo er ikke noe man bare setter folk som ikke har ett sted å bo! jeg sa også dette til hu dama i kassa på sosialen A/S og hun skjønte meg utrolig nok, men så var det ikke hu som lagde regla... og selfølgelig er det ikke det... hva skjer med at de som setter reglene her i landet er totalt blottet for medmenneskelighet? og snille folk jobber i kassa som slaver for norge A/S ? det er en helt annen diskusjon, og jeg skal ikke engang dele meningene videre om det temaet, for de kan kanskje være usaklige, og i overkant sterke..

For at alle brikkene her skal falle på plass, trenger nok flere etater å samles til ett gruppemøte, med deg repressentert.

dette prøvde jeg å gjøre tidlig i "re-etablerings" fasen min rett etter jeg slapp ut i fjor. da hadde jeg en representant fra wayback, en fra sosialkontoret, en fra jobben (som var helt greit tilrettelagt for tilfeller som meg, og de hadde en egen sosialarbeider der som deltok på dette).. de møtene der ser jeg til en viss grad nytten i, hvis de rette instansene er med, og folk møter opp på møtene. men det jeg opplevde på disse ansvarsgruppemøtene var samme "motgang" som jeg følte å ha møtt tusen ganger før, i barnevernsmøter. mulig det er jeg som har fått en viss avsmak for sånne møter, men jeg følte ihvertfall at de prøvde å bremse meg, og mine ambisjoner (som kan være forståelig, siden de sikkert har sett tusen filmer om håpløse musikere som prøver å nå toppen) eller i mitt tilfelle, en håpløs musiker og produsent som har ett mål å starte eget studio, og etablere eget plateselskap etterhvert. så jeg fikk inntrykk av at de rådet meg å sikte litt lavere kanskje..

men som du sier, kanskje en vei å gå er å snakke med lege, og få vite litt om mine rettigheter, og mine muligheter. veit egentlig ikke hva slags svar jeg søker i forumet her akkurat nå.

(24*192000*60*5)/8 = 172800000 byte som blir 172,8 Mbyte for ett monosignal.

for å regne til stereo, ganger man da selvfølgelig resultatet med to, men hvor kommer /8 fra ? hva slags funksjon har 8 tallet ?

Jeg veit ikke hvor jeg skal begynne.

For å være ærlig veit jeg ikke hvorfor jeg begynner engang, siden det her sikkert ikke er noe flertallet bryr seg om.

det er iallefall det jeg har fått inntrykk av etter å ha prøvd å spørre om hjelp før.

jeg kan begynne med å informere om at jeg er en kar på 25 år, arbeidsløs, husløs, "venneløs", pengeløs, og energiløs.

på grunn av en ikke helt knirkefri oppvekst, og ungdomstid, og etterhvert begynnelse på ett voksent liv, har jeg nå kommet til ett stadie hvor jeg ikke lenger veit hva jeg skal gjøre med livet. jeg veit hva jeg vil, og hvordan få det som jeg vil - men veit ikke hvordan jeg skal klare å oppnå det, og veit ikke om jeg har energi til det.

for å spare denne tråden for mye spørsmål om meg og min person, vil jeg iallefall informere om at jeg på ingen som helst måte legger skylden på noen andre enn meg selv for at livet mitt har blitt som det har blitt. jeg veit jeg kan ved enkelte tilfeller bli irritert over at folk legger skylden på barnevernet, og legger skylden på foreldre osv. jeg sier ikke at barnevernet og foreldre kan gi ett inntrykk av at de jobber mot en, men det er sjelden tilfelle. derfor nevner jeg dette.

Jeg har diagnosen ADHD, som gjør at jeg f.eks er veldig impulsiv, og har oppigjennom gjort mye ting som er lite gjennomtenkt. dette har resultert i at jeg idag sitter med en halv million i inkassogjeld, er ikke kredittverdig på en flekk, og har ett rulleblad som også gjør ting vanskeligere.

jeg har også helelr aldri fått fullført helt noe form for skole. inkludert barneskole, hvor jeg har bare frem til femteklasse. ungdomskole ble aldri påbegynt. videregående ble forsøkt, ved å komme inn på særskilt grunnlag, men siden jeg hadde NULL ungdomsskole var det så vanskelig at jeg ikke klarte fullføre. jeg klarte ikke holde meg der i mer enn 3 mnd av første året. og fraværskurven økte fra første dag.

det resulterte i at jeg var uten skole, måtte begynne å jobbe, og ble kastet hardt ut i ett liv som ikke er beskyttet av barnevernet. nå var det ingen som sydde puter under arma mine lenger.

det tok ikke lang tid da før jeg fikk smaken for narkotiske stoffer, og hadde en periode av livet mitt hvor jeg rusa meg. da forsvant ytterligere ett 3-4 år fra livet mitt, og jeg var plutselig 22 år når jeg kom til meg selv, og sluttet å ruse meg. da jeg sluttet å ruse meg, og prøvde å ta tak i livet mitt igjen... men mistet fort motet igjen pga masse motgang...

jeg havnet i fengsel... igjen... i januar i fjor.. da var det 2 år siden de kriminelle forholdene ble gjort, men allikevel ble jeg fengslet for 8 mnd pga vold, og ett par grove tyveri. slapp ut på høsten i fjor, og var supermotivert til å ta tak i livet mitt, for jeg hadde brukt hele soningen min på å utnytte fengselsvesenet for det gode, dvs at de hjalp meg med å tilrettelegge løslatelsen, ved at jeg hadde jobb, og sted og bo. (jeg fikk da plass på noe som heter wayback i oslo for de som veit hva det er) jeg klarte meg 3 mnd i jobb... i ett teater... Vardeteateret, ett teater for folk som har sittet i fengsel, men som hardt prøver å rette på livet sitt.. jeg klarte 3 mnd der, og det er mitt livs lengste arbeidsforhold... jeg begynte ett arbeid for røde kors, hvor planen var at jeg skulle holde kurs, i mitt eget regi for røde kors (i musikkproduksjon, og musikk generellt, og studiobruk, da det er det jeg vil utdanne meg selv i og begynne å jobbe med) men pga en økonomisk situasjon, stoppa røde kors engasjementet, og det studioet som jeg og en snekker bygde som jeg skulle disponere, ble stoppet.

og plutselig slo realiteten meg i trynet igjen... jeg veit ikke hva det er , men jeg klarer ikke holde på noe jeg har... jeg klarer ikke holde på ett sted å bo, fordi jeg ikke klarer å sende inn søknader til sosialkontoret i riktid tid, og jeg sløser bort tiden min på ting som er null verdt. så jeg er tilbake i livet mitt som husokkupant.... okkuperer hus i oslo, og omegn, (kommunale tomme bygg) for å ha sted å bo. (ja det er faktisk ett ganske stort miljø i norge)..

men så kommer spørsmålet... hva skal jeg gjøre for å ta tak i livet mitt ? hvem kan peke meg i riktig retning, hvem kan tipse meg om ting jeg kan gjøre for at ting skal gå lettere? jeg er sliten... jeg er sliten av å passe på meg selv, jeg er ikke sliten av å leve, men sliten av å overleve...

jeg vil få meg ett sted å bo, jeg vil ha en inntekt, som ikke er sosialpenger, jeg vil bli sosial igjen, jeg vil tørre å se folk i øya, og jeg vil mest av alt, få meg en utdannelse så jeg kan begynne å leve... og ikke overleve..

jeg sier til slutt bare at sosialkontoret stiller opp med NULL hjelp, kun økonomisk støtte.

herregud... det her blir bare rot... bare svada... jeg blir glad hvis noen leser..... hvis noen kan gi meg noen tips... hvis noen kan peke på hva jeg gjør feil... jeg blir tilogmed glad for kjipe spørsmål... værsåsnill og hjelp meg..