qwertyuio

Vis meg en siv.ing. som har overlevd samtlige barnesykdommer uten å få en eneste vaksine, en eneste tablett, uten en eneste blodprøve...?

Jeg vet ikke helt hvilken vei du mente å gå med dette spørsmålet, men bare for å rette opp i en misfortåelse du ser ut til å ha: Selv uten vaksiner og tabletter og blodprøver ville en hel del mennesker ha overlevd barnesykdommene sine.

Så til spørsmålet: Jeg tror siv.ing. er vanskeligere rent intellektuelt, hvertfall en del av studiene. Medisin er jo som biologi å regne, og vi vet jo alle at biologi er realfaget for jenter og de som er for dumme til matte. Men kanskje er arbeidsmengden større? Tja. Jeg kjenner en hel del på medisin som ikke akkurat sliter ræva av seg, men som like fullt gjør det bra.

Matematikk 1 er ikke saa forferdelig mye mer enn 3MX, men man gaar dypere ned i teorien. Paa slutten kommer det ogsaa en del om rekkeutviklinger, differensiallikninger og noe numerisk matematikk som du nok ikke har sett foer. Du vil nok ogsaa finne ut at grensebevis (epsilon-delta) kommer til aa vaere vanskelig.

 

Naar det er sagt trenger du ikke vaere finalist i abelkonkurransen for aa velge fysmat, men du maa ha en god interesse for enten fysikk eller matematikk (helst begge).

 

Men, hvis du har lyst til aa gjoere det bra paa fysmat karaktermessig maa du nok vaere av den oppfatning av at 2MX og 3MX er trivielle saker. Du boer i hvert fall ikke ha noe problem med aa lese over det naa og skjoenne stoffet. Paa universitetet er det mye selvstudium og klarer du ikke aa faa med deg 3MX klarer du nok ikke matte 1 heller.

Jeg klarte selvfølgelig å få med meg 3MX i sin tid, litt avhengig av hva du legger i å få med seg, men jeg ville vel ikke ha kalt det trivielt. Jeg har karakter 6 i 2MX og 5 i 3MX. Arbeidsinnsatsen var nok bedre i 2MX enn 3 MX, ettersom realfagsfordypning var noe nytt og spennende det året.

Når jeg tenker etter har jeg jo venner og bekjente som har gjort det bra på siving., som jeg hvertfall anså meg som jevngod med. De har ikke gått fysmat, men stort sett alle har vel matte 1-4. Men de er noen arbeidsjern, noen av dem.

Det kan kanskje virke litt rart med dette fokuset, men jeg gidder simpelthen ikke drive med noe jeg ikke kan være god i.

Hei!

Jeg har et spørsmål om fysmat-studiumet (forhenværende siv.ing., nå mester av teknologi)) på NTNU, og ser til min glede at enkelte her inne går på programmet. Egentlig handler spørsmålet mitt vel så mye om meg, men uansett.

Saken er den at jeg gikk ut fra VGS for fire år siden, og vurderer nå å begynne på fysmat. Men det er ganske så lenge siden jeg sist løste en ligning eller deriverte noe som helst, for ikke å si integrerte! Dvs. nettopp fire år siden. I ferien nå komme jeg til å jobbe hvertfall en stund til, men jeg satser på å få satt av noen uker til 3MX-repetisjon (hvilken fantastisk ferie dette viser seg å bli).

Hvor problematisk vil det bli for meg at matte-repetisjonen komme til å lide? Er jeg nødt til å være beherske dette eldre pensum 100 % fra the get-go, eller blir pensum introdusert på en slik måte at detaljer fra 2- og 3MX ikke behøver å sitte i ryggmargen?

Fysikken og kjemien bekymrer jeg meg mindre for. Jeg har tatt en titt på det første fysikkfaget, og fått en forståelse for at ca. 60 % uansett er 3FY-repetisjon, og kjemien, vel, den er ikke så viktig.

Og, mens jeg først har dere her:

Hvor vanskelig og arbeidskrevende må jeg forvente at dette kommer til å bli? På videregående var jeg, tja, la oss si topp 3 i realfagene, men vi var ingen ekstraordinær klasse, og jeg har aldri hevdet meg i Abelkonkurransen el. Har jeg likevel en sjanse til å gjøre det bra på studiet, uten å arbeide 60-timers uker?

På forhånd takk!

HVis dere ser en litt gammel fersking til høsten er det ikke så usannsynlig at det er meg.