Gå til innhold

Syntaxterror

Medlemmer
  • Innlegg

    38
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Syntaxterror

  1. Har ikke forandret boot-rekkefølgen tilbake, men den henger seg uansett hvis jeg ikke trykker når "press a key to boot from CD"- meldingen kommer. Har ikke resettet bios, og kan prøve det når jeg kommer hjem, men det virker ikke som om at det er problemet. BIOS loader som sagt, og jeg kommer videre når jeg booter med windows-CDen.

     

    Skal formatere C-partisjonen og innstallere windows på nytt når jeg kommer hjem, men håper jeg slipper. Har både vært for dum og lat til å ta backup regelmessig.

  2. Maskinen min vil ikke starte. Den fungerte greit i går, men i dag tidlig ville den ikke samarbeide. BIOS loader, men jeg kommer ikke særlig mye lenger. Jeg mistenker at problemet ligger hos harddisken, men jeg bootet opp med windows-CDen, og der ser alt greit ut. Jeg ser partisjonene, og kunne blant annet utføre en systemgjennoppretting uten problemer. Det virker jo som om at harddisken er problemet, men jeg ble usikker når jeg allikavel fikk kontakt med den da jeg bootet opp med windows-CDen. Noen som har opplevd noe lignende? Hva kan problemet være?

  3. Hva skjer om tre uker?

     

    Lars Sponheim gikk forøvrig ut i siste nummer av Natt og Dag og sa at han har vært for legalisering hele tiden.

     

    Hva er Sponheim sitt forhold til legalisering? Vi kjenner en del, eh, liberale Unge Venstre-folk.

     

    - La meg si det slik. Jeg kom inn på Stortinget i '93 og har vekselsvis vært til høyre og venstre for ungdomspartiet. Det de imidlertid har vært veldig konsekvente på er rus. Vi "voksne" er mer opptatt av å ikke distansere befolkningen; vi ønsker ikke å terrorisere dem med saker de ikke er klare for før om tredve år. Svært mye av ruspolitikken handler om timing. Også er det litt pragmatiske hensyn å ta, da. Særlig når du sitter i regjering med Bondevik. Haha!

  4. For legalisering. Jeg ser i alle fall få rasjonelle grunner til å opprettholde status quo.

     

    Veit ikke om dette er postet før, men en oppsummering av samlet kunnskap om effekten av forskjellige narkotikapolitiske tiltak ble nylig publisert av ledende forskere. Blant konklusjonene de kom frem til er følgende:

     

     


    •  
    • Tiltak fra rike land for å minske dyrking av narkotikaproduserende planter i fattige land, har ikke redusert samlet tilgang på eller bruk av narkotika, og vil trolig heller aldri gjøre det.
       
    • Det finnes nesten ingen vitenskapelig forskning å støtte seg på i forsøk på å bedre tilførselskontroll og lovhåndhevelse.
       
    • Når stoffer gjøres illegale, kommer man til et punkt hvor strengere håndhevelse og strengere straffer gir liten tilleggsvirkning.
       
    • Utilsiktede virkninger av narkotikapolitikk er vanlig.

     

    http://www.rus.no/id/447.0

     

    Vi ser også at vår verste frykt for effekten av dekriminalisering av besittelse ikke ser ut til å ha slått til, fortalte han: Bruken blant yngre mennesker har ikke økt som en følge av dekriminalisering. Narkotikabruken gikk ikke ned generelt i Tsjekkia etter at besittelse ble rekriminalisert, og da man dekriminaliserte besittelse i Portugal, gikk narkotikabruk og problemer snarere ned enn opp, går det fram av rapporten. Nederlands coffee shop-system ser heller ikke ut til å påvirke brukerfrekvensene i betydelig grad, går det fram av rapporten.
  5. Debatten handler i mindre grad om hvorvidt hasj er farlig eller ikke. Fokus bør ligge på hvilke positive og negative konsekvenser forbudspolitikken medfører. Mye peker i retning av at samfunnet ville vært tjent med en legalisering av cannabis. Det er tross alt ikke et spørsmål om hasj eller ingen hasj, men et spørsmål om hvem som skal kontrollere markedet. Staten eller kriminelle?

     

    http://www.emcdda.europa.eu/stats09/gpsfig3

     

    att_74415_EN_GPS-g03.gif

     

    Grafen illustrerer månedlig prevalens for ungdom mellom 15 - 24 år. Nivåene er høyere i Norge enn i Nederland.

     

    http://www.plosmedicine.org/article/info:doi%2F10.1371%2Fjournal.pmed.0050141

     

    "Globally, drug use is not distributed evenly and is not simply related to drug policy, since countries with stringent user-level illegal drug policies did not have lower levels of use than countries with liberal ones."

     

    http://www.ungassondrugs.org/index.php?option=com_content&task=view&id=294&Itemid=65

     

    Harvard University Professor of Economics Jeffrey Miron estimates that regulating cannabis would save US$13.7 billion per year in government expenditure on enforcement of prohibition. “Legalization eliminates arrests for trafficking and possession," Miron says. “Second, legalization saves judicial and incarceration expenses. Third, legalization allows taxation of drug production and sale.”

    • Liker 1
  6. Tidligere høyesterettsdommer, Ketil Lund, om narkotikaforbrytelser og straff:

     

    – Før den siste straffeskjerpelsen innvendte Straffelovrådet at skjerpelser ikke hadde noen preventiv effekt, sa Lund. – Antallet lovbrudd har økt dramatisk under et system som tar sikte på å nedkjempe problemet. De fleste som fengsles har begått mindre narkoforbrytelser, altså mindre enn en kilo hasj, 50 gram amfetamin eller 15 gram heroin.

     

    Lund minnet om hovedprinsippet for all strafferettspleie: Individets frihet skal avveies mot behovet for å beskytte borgere og samfunn mot skade. Norge har et lavt straffenivå, med ett stort unntak: narkotikaområdet.

     

    I 2002 gikk Straffelovkommisjonen inn for å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotika. Formålet med kriminalisering er å forhindre handlinger som medfører skade for andre enn gjerningspersonen selv. Kommisjonen mente at narkotiske stoffer rammer brukerne på samme måte som alkohol, tobakk, sniffestoffer og dopingmidler, som ikke er straffbare. «Slik bruk må bekjempes med andre midler enn ved strafferettslige sanksjoner,» konkluderte kommisjonen.

     

    Justis- og politidepartementet tok ikke kommisjonens forslag til følge. Etter en høringsrunde trakk de fram at narkotika indirekte skader brukerens nærmeste. For det andre mente de at avkriminalisering ville medføre økt narkotikatrafikk og vinningskriminalitet.

     

    Lund kommenterte: – Opptrapping av bruk og overgang til hardere stoffer er gjerne knyttet til forbudet, som tvinger utsatte personer inn i omsetnings- og misbruksmiljøer. Blir brukeren avhengig, er risikoen for omgivelsene den samme som ved annen risikofylt atferd. Hvis slike indirekte muligheter skal omfattes av skadefølgeprinsippet, blir det umulig å avgrense strafferettens område med dette prinsippet.

     

    Lund hadde også en kommentar til departementets innvending nummer to:

    – Man mente vi ville få vesentlig flere narkomane og vesentlig større vinningskriminalitet med en avkriminalisering. Disse uttalelsene ble fremkastet uten noen begrunnelse eller henvisning til utviklingen man har hatt gjennom 40 år med samme system. Hvordan kan man begrense problemet ved å forlenge systemet som har økt problemet dramatisk? Narkotikalovgivning baseres på en tro som er helt upåvirkelig for virkeligheten.

     

    Han påpekte at det kun er forsvarlig å bruke straff når straffen er viktig for å redusere skade eller fare.

    – Lidelsen man påfører ved bruk av straff må selvfølgelig være mindre enn skaden man vil forebygge. Tunge stoffmisbrukere har ofte store personlige og sosiale problemer. En straffeforfølgning er både urimelig og lite formålstjenlig.

     

    http://erlikoslo.wordpress.com/2010/02/02/...traff/#more-806

  7. En trenger ikke lete lenge for å finne statistikk som underbygger hvor dårlig narkotikaforbudet fungerer. Månedlig og årlig prevalens for cannabisrøyking er høyere blant unge voksne i Norge enn i Nederland. http://www.emcdda.europa.eu/stats09/gpsfig3

     

    I Norge omsettes cannabis for omkring 2 milliarder kroner årlig. Det er ikke forsvarlig å overlate kontrollen over markedet til kriminelle. http://www.nettavisen.no/nyheter/article2789078.ece

     

    Det er tross alt ikke et valg mellom hasj eller ingen hasj, men et valg om hvorvidt markedet skal kontrolleres av staten eller kriminelle.

  8. Hvorvidt cannabis gjør deg "høy" eller "stein" avhenger av genetikk, ikke format. Indica gjør stein, mens sativa gjør høy. Når plantene høstes spiller også en rolle. Av økonomiske grunner produseres hasj stort sett av indica-dominerte planter (høyere yield og kortere blomstringstid), men det er ingen automatikk i at man blir "stein" av hasj.

  9. Kriminelle er ute etter profitt, og potensiel profitt veies opp mot relativ risiko. Det vil ikke lenger lønne seg å importere store partier dårlig hasj, når staten kan tilby et godt utvalg av lovlige og kvalitetssikrede produkter. En må huske hvor mange ledd og landegrenser importhasj må krysse før den når Norge, og alle som er involvert i smuglingen skal ha sin del av kaka. Skal kriminelle konkurrere med staten, vil marginene bli mindre, og da er det ikke lenger like attraktivt å risikere fengsel.

     

    Det vil alltid være rom for et svart marked, men i langt, langt mindre grad enn i dag.

  10. I 2008 ble det anmeldt 19 191 mennesker for brudd på legemiddelloven (bruk og besittelse). Hvor stor andel cannabis utgjør av disse finnes det ikke statistikk over, men det ble tilsammen gjort 11 221 cannabisbeslag. Over 50 % av alle narkotikalovbrudd er brudd på legemiddelloven. Er tendensen den samme for cannabis, er det ganske mange som straffeforfølges for bruk og besittelse.

     

    Kilde er SIRUS.

×
×
  • Opprett ny...