Gunder Valle

Tyskland har en total installert effekt på sine kraftverk på ca 220 000 MW. Norges utveksling på maksimalt 1400 MW utgjør bortimot ingenting (0,6%). Så ideen om at Norge er "Europas batteri" er i beste fall ønsketenking.

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Hvordan kan alt dette: " (1) Reaktorbeholder, (2) Varmeveksler, (3) Brenselpumpe, (4) Fryseplugg, (5) Termisk skjold, (6) Kjølepumpe, (7) Radiator, (8) Dreneringstank for kjølevæske, (9) Væske, (10) Brensel dreneringstank, (11) Skylletank, (12) Inneslutning, (13) Fryseplugg" konkurrere med et solpanel? I tillegg kommer dampturbin, generator og kondensator og en må ha tilgang på enorm kjølekapasitet (til kondensator).

Vindturbiner er i prinsippet kun turbinblader og en generator. Og nok en gang nevnes masseproduksjon, noe som overhodet ikke kan knyttes til reaktorproduksjon. I høyden er det snakk om serieproduksjon. Bruk av ordet masseproduksjon er symptomatisk for mangelen på realitetsorientering som kjennetegner de som tror at atomreaktorer er løsningen for framtidas energiproduksjon.

Når man så legger til at de to fremste saltsmelteprosjektene forutsetter at reaktorkjernen byttes hvert femte til tiende år, blir illusjonsnummeret komplett!

Ingen i den opplyste verden vil påstå at vindturbiner masseproduseres (det finnes ca 400.000 av dem per nå)!

Hvor skal strømmen komme fra når det er vindstille og overskyet?

Ketill Jacobsen skrev (27 minutter siden):

Har du ikke glemt noe her i din opplisting? Gasskraftverk kan fyres med h...! Har du ikke hørt om hydrogensatsingen innen EU?

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer. Den lages enten av vann og strøm fra de ovenfor nevnte kildene, eller reformering av fossil naturgass. Pga dårlig virkningsgrad i konvertering av energi til hydrogen vil ikke det være et alternativ for stasjonære kraftverk.

Vi trenger noe som krysser Oslofjorden lengre sør. Moss - Horten e.l.

Det er like langt fra innslaget av dagens tunnel på Frognsiden til Slependen (Ikea) om du kjører gjennom Oslo eller gjennom dagens tunnel. En bru som blir lengre nord blir enda mer marginal.

Det bør tas hensyn til det som skal skje lengre sør på begge sider av Oslofjorden og den såkalte utvikling av disse stedene.

Naturvern er vel kanskje lite vesentlig? Det blir en formidabel inngripen i svært mye og store områder som nå er relativt urørt.

At vi faktisk trenger et monumentalt byggverk som vi lissom skal være stolte av tror jeg ikke er et faktisk behov. Blir brua flott, så er det eventuelt en reduksjon av skade ala "monstermaster" på Vestlandet.

Vi vil alltid trenge mer og litt til deretter.

Verden trenger mer natur. Den "tilstanden" som ikke er under forvaltning.

Da er heller løsning at man lager tunneler som er lengre og mindre bratt. Dette går an på Vestlandet, så jeg formoder at dette også kan gjøres her hvor brorparten av befolkningen i Norge holder til.

 

Det kommer IKEA i Vestby.

 

At man kan regulere kraftbruken ( etter når på døgnet det er  størst  fortjeneste  å eksportere energien?) er greit.

Men man bruker jo ikke mindre strøm i en husstand av denne grunn.

Problemet er at distribusjonsnettet ikke er dimensjonert for å takle toppene i forbruk.

Det er akkurat det det er. Det går jo fint i dag.

 

"skaper en digital markedsplass for tjenester"...

 

Nei takk, jeg betaler heller en engangssum på et par hundrelapper pluss en 50-lapp for å få permanent tilgang til OBD via mobilen. Da kan jeg velge selv hva jeg vil gjøre med informasjonen, uten abonnement eller strategiske "tilbud".

 

Blir nok gratis for forbrukerne, mens bedrifter som vil annonsere må betale. Og som skrevet skal man nok kunne velge selv hvem som skal gi tilbud

Nå det er gratis er det du som er produktet, ikke boksen til å koble i OBDII-porten eller appen.

Nikola Motors er et fossilselskap. De er vel eid av et selskap som driver med fracking?

 

"Nikola nevner både 100 MW solkraftanlegg, elektrolyse på stedet, reformering av naturgass samt transport av hydrogen opp til ti tonn av gangen. "

 

De nevner bare de prosessene for å grønnvaske det deres egentlige strategi er, som er reformering av fossilgass og transport til fyllestasjoner.

 

Noen som vet noe mer om eierforholdene her? Har prøvd å google, men finner ingenting.

Jeg er ingen ekspert, men trodde betongsviller var enerådende og har vært det i mange år allerede. Hvorfor nevnes ikke betong i artikkelen?

Jeg er smått himmelfallen over at jeg som Tekna-medlem må betale enda en gang for innholdet som produseres av Teknisk Ukeblad. Jeg betaler flere tusen i året i medlemsskap i året og forventer da at det som produseres av Teknisk Ukeblad blir tilgjengelig for meg som allerede betaler for det.

Menneskeheten har en lei tendens til å koke ned sammensatte problemer til en enkelt lineær mer = bedre-tankegang. Uten å se så nøye på kompromissene man gjør og om det er verdt innsatsen. Hvor praktisk viktig er egentlig en økning av ladeeffekt? Er det så uhyre viktig å kunne fylle på fem timers kjøring i løpet av et kvarter at det er verd en hel masse innsats? Hvor ofte har man egentlig behov for dette og hadde det ikke vært bedre å bare beholde dagens høye ladeeffekt (22-130 kW) og la de få individene som trenger dette smøre seg med tålmodighet? (f.eks at en gjennomsnittssjåfør trenger dette tre ganger i året) Er det da verd prisen å innføre dette for alle? Om man så reduserer ladetiden fra en time til ett kvarter så vil det altså utgjøre 3 timer tapt fritid i året.. Hva blir "timelønna" eller besparelsen per time om man lar være å lage den foreslåtte avanserte superladeløsningen? Kostnad / 3 timer = "timelønn" etter skatt.

 

Fritid? En ting er hva man tar seg tid til når man skal på langtur på fritiden, men skal elbil bil et alternativ for yrkestransport må ladetiden ned, f. eks for taxi og varetransport). Da er minuttene dyre. Det samme er det for pendlere som må kjøre langt. Å sitte en halvtime pr dag, i stedet for 5-10 min utgjør hele forskjellen om elbil er et reelt alternativ.