Gå til innhold

SCH03124545

Medlemmer
  • Innlegg

    6
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SCH03124545

  1. Helvete, har rota bort nynorsktentamenen. Hva var reglene for bøying av substantiv og verb igjen? Noen som vet om noen sider?

     

    Her er det noe ^^:

     

    Verb:

    SLÅ OPP ALLE STERKE VERB OM DU ER USIKKER (sterke verb er de uten ending i presens, altså i nåtid, f.eks å eige. Det er "eig" i presens, dermed et sterkt verb som en bør slå opp om en ikke er bombesikker på at slik er det)

     

    Svake verb kan være a eller e verb, og en regel som stemmer i 95 % av tilfellene er følgende:

    Verbene som på bokmål i fortid (preteritum) har - et endelse, som f. eks jeg KASTET alle bøkene mine. KASTET = et - endelse og er dermed A - verb på nynorsk som betyr at verbet har en relativt lett bøyning:

    Å kaste/kasta - kastar - kasta - har kasta

    Andre verb: Å hoppe: På bokmål i fortid: Hoppet, dermed et A - verb på nynorsk: Å hoppe/hoppa - hoppar - hoppa - har hoppa.

    Det folk lett "brenner seg" på i nynorsk er at de tror at "alt" ender på - a, og skriver f. eks "eg meinar at...." MEN SLIK ER DET IKKE! NYNORSK HAR OGSÅ E - VERB!

    Nynorske e - verb er de verbene som IKKE ender på - et i fortid i bokmål, som f. eks å mene. Dette blir da på nynorsk: Å meine - MEINER - meinte - har meint

     

    Nå blir folk gjerne forvirret pga det med infinitiver, men der skal du ikke ta hensyn til om verbet er et a eller e verb. Der skal du bare være konsekvent og bruke enten a/e endelse. Man kan f. eks skrive å meina, og i neste setning skrive "eg meiner". Dette er fordi man da har valgt a - endelse i infinitiv, men man ikke gjøre noe med at "å meine" er et E - verb, og man er nødt til å skrive "eg meiner". ALTSÅ INFINITIV: DRIT i hvilken type verb det er, bare skriv lik ending på alle verbene i infinitiv! Jeg velger alltid e - endelse fordi jeg da tenker mer på hvordan skriver, og slipper disse dumme feilene der jeg skriver " eg meinar" fordi jeg er så vant til å skrive alle ord med a - ending:)

     

    Substantiv:

    Substantiv på nynorsk som ender på - ing på nynorsk, gjør også at mange skriver feil som f.eks integrering, tulling etc.

    ALLE substantiv som er avledet av verb slik som integrering (av integrere), lesing(av å lese), skriving, bøying etc, såkalte verbal - substantiv er ALLTID HUNKJØNN. Det heter EI INTEGRERING.

    Mens substantiv som ender på -ing som er "personnemningar", slik som tulling, kjenning, usling, ALLTID er hankjønn. Det heter ein tulling, ein kjenning, ein usling. Men naturlige kjønn, slik som dronning (en dame) er hunkjønn pga kjønnet. Det heter dermed ei dronning, selv om det er en personnemning. Dette gjøres det masse feil på, så husk dette Bøyingen for alle verb som ender på - ing er for øvrig lik i FLERTALL, selv om hunkjønn og hankjønn har ulik hovedregel i bøying av substantiv i flertall

    ALLE ORD SOM ENDER PÅ -ING i hunkjønn BØYES SLIK: Ei integrering - integreringa - integreringar - integreringane

    Ein tulling - tullingen - tullingar - tullingane

     

    De fleste hunkjønn bøyes egentlig slik: Ei dør - døra - dører - dørene, men ikke hunkjønnsord som ender på - ing ! De har annerledes flertallsbøyning.

     

    nok ?

  2. Hvis det er mulig, tenkte jeg å skrive en artikkel om en politiker som sier noe han tror er morsomt, men som får hele landet til å kaste seg inn i en debatt.

     

    god idé.

    men jeg syns at temaet ble vanskeligere med en gang vi måtte skrive skaprosa.. Jeg syns liksom det er vanskleig å flette inn fakta i en tekst med humor..?:S

     

    jeg tenkte jeg kunne skrive et kråseri eller et essay om hva som skjer med kroppen når vi ler.. eller om god / dårlig humor..?

     

    Noen flere forslag..? desperat..!

×
×
  • Opprett ny...