cecco

Jeg har hatt både stemor og stefar siden jeg var 6-7 år gammel.

Stemoren min har jeg alltid hatet og stefaren min har jeg "benektet" fordi jeg har hatt dårlig forhold til den ekte faren min.

Jeg ble rett og slett lei meg når jeg gjorde ting med min stefar som jeg egentlig skulle gjort med pappa,

og det har ført til så utrooolig mange unødvendige krangler og misforståelser.

Kan si mye om stefaren min, og avogtil krangler vi så mye at jeg begynner å grine, men jeg ville ikke byttet han ut mot noe i verden, faktisk.

Min stemor har jeg ikke kunnet krangle med en gang, og når man ikke kan krangle med noen så sier det litt om hvor nært det forholdet ikke var. Var vel ganske ikke eksisterende forhold vil jeg si.

Hun har alltid forskjellsbehandlet meg og min bror til fordel for min stesøster.

Den slemme stemoren min fikk meg faktisk til å ikke ville reise til pappa mer, og nå tror jeg at jeg har sett pappa, tja, kanskje 3-4 ganger siden jul.

Det var faktisk ikke noen av mine venner som skjønte at hun var ren ondskap før en vennine var med oss på hyttetur.

Dragen kom ut av hulen for å si det sånn.

Vært utro mot min far har hun òg vært, og likevel kommer han løpende tilbake til det monsteret der.

Steforeldre bør behandle barna likt og med respekt.

Jeg kan ærlig si at jeg har fått loaaads med issues fra min stemor, hun er ikke helt god!

Jeg skulle legge sengetøy på sengen min og hentet meg laken, hun stod å myste på meg og fortalte meg at det lakenet kunne jeg ikke bruke for det var hennes koselaken. WTF?

Skulle ta på meg ett par sokker, det var kosesokkene hennes, og jeg var frekk og ufordragelig som tok sokker fra sokkeskuffen som alle tar sokker av. WTF?

Turde faktisk ikke ta mat fra kjøleskapet en gang, orket ikke å bli avhørt om hvem som spiste dragen sin kokte skinke eller tok den siste youghurten.

Hun gikk faktisk å snek på rommet mitt, ryddet og vasket. Lusket i tingene mine.

Klarte ærligtalt ikke bo sammen med henne, følte meg så ufattelig lite velkommen og følte i hvert fall ikke at dette var hjemme mitt!

Og om jeg gjorde noe som hun ikke likte så sa hun ikke det til meg, hun kjeftet på min far og fikk han til å kjefte på meg. Hun turde ikke si ting til fjeset mitt, og da ble det bare dobbeldose med alt av kjefting osv.

Tror det beste valget jeg har tatt var å ikke bo der mer.

Til jul en gang fikk jeg nytt regntøy, min stesøster fikk Barbie-hus. Hvem som gjør sånt mot en 10 år gammel jente?

Blir faktisk sliten av å skrive om dette, er så utrolig glad for at jeg ikke må takle den humørsyke kjerringen mer.

Konklusjon: Stemoren min er dust, stefaren min er ganske ok til tider!

Jeg krangler utrolig mye med min mor og ste-far om plikter i huset.

Jeg blir 18 nå til sommeren og de mener jeg er en lat og bortskjemt drittunge.

Er det normalt at jeg skal rydde opp etter dem når de har rotet til kjøkkenet?

Er det normalt at jeg skal vaske og støvsuge hele tiden?

Som oftest så holder jeg meg på rommet, altså jeg er ikke mye i stuen eller "felles arealene" liksom og jeg er heller ikke så mye hjemme at det gjør noe.

Ergo jeg roter ikke der heller, men likevel skal de ha meg til å rydde og styre på.

Mener ikke at jeg ikke skal gjøre noe ting, det er bare det at ingen (og da mener jeg ingen) av mine venner gjør noe så helst hjemme, og de reagerer faktisk på hvordan mine foreldre snakker til meg og skal ha meg til å gjøre ting.

Til vanlig så vasker jeg klær og hjelper til litt her hjemme.

Hva er normalt egentlig?

Hvor mye skal foreldre gjøre og hvor mye skal barna gjøre hjemme?

Noen som har noe løsning?

PC

Svineinfluensa eller Fugleinfluensa?