mayday

Hei! følte jeg måtte skrive noe her, da jeg kjente meg igjen i mye av situasjonen din.

I mitt forrige forhold opplevde jeg mye av det du beskriver her og jeg må bare si at jeg føler med deg mann. Selvom det i min situasjon gikk dårlig til slutt, kan jeg ikke gjøre noe annet en å mene at du må gi madamen tid.

Jeg ser poenget med det flere folk sier her at hun vet hvor hun har deg og at hun derfor tar deg for gitt og alt det der. Men ærlig talt; har man vært i et forhold over en lengre periode mener jeg det er helt håpløst å drive å luske rundt med en "jeg kan fort komme til å droppe deg" holdning, for å fortsatt holde dama varm.

 

Samtidig er det jo selvfølgelig en balansegang. Du vil ikke være en person som oppfører deg som en tjener ovenfor henne og serverer henne klisjeer hver dag.

Ha litt ryggrad, ha et liv utenom henne(viktig), egne meninger og alt det, men vær også oppriktig med henne angående hva du føler.

 

Jeg støtter synspunktet over her med at ting blir annerledes ut i forholdet. Men det at du har merket at hun glir litt fra deg mener jeg, med fare for å virke negativ, betyr ganske mye. Når man kjenner personen såpass godt merker man slike ting ganske lett. Jeg mener som sagt at det eneste du kan gjøre nå er å gi dama tid. Jeg tror ikke at selvom du hadde satt i gang tidenes redningsaksjon, ville dette påvirket forholdet. Du bør nå tenke på ditt eget liv, være med venner og alt det der, så får hun hvis hun fortsatt vil, ta kontakt med deg. Du må klare å la være å kontakte henne og hvis hun evt vil finne på noe med deg en dag, kan du heller ikke bryte ut med alle innestengte følelser som "hvor mye du har savnet henne osv". Hadde jeg vært deg hadde jeg regnet forholdet som over, inntill hun påstår noe annet.

Høres ut som om du vet hva du snakker om her. Mange sier at jeg ikke må være så tilgjengelig og villig til å vente osv, men som du sier kan jeg ikke går rundt med en "jeg kan komme til å droppe deg holdning" heller. Vil jo at hun skal vite at hun er viktig for meg, men samtidig er jeg jo redd jeg skal virke desperat eller klengete. Ikke lett å finne en balansegang nei..

Skal virkelig prøve å holde meg unna, men er ikke lett når man hvert sekund tenker: hva gjør hun nå? hvor er hun? osv. Høres sikkert litt smågal ut der men å gå rundt å vente setter tankene i sving. Har egentlig ikke tenkt over hvor stor innvirkning hun har hatt på meg før nå. Hun har virkelig kommet seg dypt inn

Det du sier med å ikke bryte ut med alle innestengte følelser hvis hun eventuelt tar kontakt ser jeg som et godt poeng. Er redd jeg vil ha vanskeligheter med å holde meg nøytral og ikke kaste meg på henne

Ser at det å ha satt igang en redningsaksjon ikke ville ført noen vei. Håpet bare at det som med alle andre problemer ville være en løsning på dette også. Vi har jo kommet gjennom så mye allerede, og ser ikke at vi ikke kan finne ut av dette også, men hun må slippe meg inn. Fordi jeg vil så gjerne hjelpe

Optimistisk som jeg er, så klarer jeg nok ikke å regne forholdet som over inntil hun bekrefter dette. Kan ikke slutte å håpe helt ennå. Alle forhold har opp og nedturer, men trenger ikke å bety slutten. Håper jeg.

Derfor forlater kvinner menn.

 

Plukket fra en annen tråd her; men det står mye bra der.

Nyttig link her ja..følte meg ganske truffet av en del ting..

Ideal, gode råd. Skal prøve å holde meg aktiv og ikke bare sitte hjemme og deppe. Tenker jo ikke på annet enn henne og går konstant rundt å håper på at alt vil ordne seg igjen, men vil prøve å holde dette for meg selv. Vil jo heller ikke at hun og alle andre skal se hvor hjelpesløs jeg føler meg akkurat nå.

Tenker meg ut en tur idag..Men vet ikke om jeg klarer å koble helt av når hun sirkulerer rundt i hodet mitt. Kommer nok til å holde øye med mobilen hele tidene tenker jeg. Har det siste døgnet konstant sjekket mobilen for tegn fra henne. Blir jo helt gal av dette jeg..

Kan bruke andre måter å treffes på.

-Ring. Ofte oppleves det helt annerledes å ha en samtale over telefon enn ansikt til ansikt. Bare vær sikker på at hun har anledning til å sitte å prate en stund. (Bruk fasttelefon så er det også billigere.) Mye er lettere å si over telefon. Men ikke dra det unødvendig ut. Når det blir litt stille og drar ut, avslutt samtalen.

-Møt henne til lunsj. Greit med fastsatt møtetid der dere må avgårde igjen før det blir kjedelig.

-Gå på kino. Gjerne passelig seint sånn at det ikke drar ut.

-Gå ut med kamerater. Kanskje er det bedre enn du husker.

-Gå tur. Bra for helsa og damer liker det ofte.

Har nok prøvd dette også. Noen ganger når jeg ringer føler jeg liksom at jeg alltid forstyrrer og at det er jeg som må holde samtalen i gang, mens andre ganger kan vi prate i timesvis. Så telefonen er et bra alternativ til det å møte henne "live"..men blir ikke det samme. Du har rett i at noe er lettere å si over telefon, men mye blir også vanskeligere. Ender jo såklart også ofte med at jeg drar ut tiden unødvendig som du nevner og at det dermed blir stille, og så angrer jeg alltid etterpå for ting jeg sa eller ikke fikk sagt..

Å bare møte henne for korte perioder er en pine. Er forferdelig å møte henne bare for en liten stund for så å måtte forlate henne igjen..Men er sikkert lurt å komme seg ut blant andre folk og at det ikke bare blir oss to hele tiden. Har det alltid hyggelig når vi er sammen med andre.

Sorry Mac, men det er nok AAAALT for seint å begynne å gi dama rom.

Det eneste som vil skje da, er at hun får tid og anledning til å treffe en annen.

Så enkelt er det.

Eneste sjansen du hadde ville vært om du overbeviste stort som en bra kar, med positive bidrag. Nå driter du bare på draget.

Vet ikke om hun vil treffe en annen, men du har nok rett i at det er for sent å gi henne rom.

Idag sa hun til meg at hun syntes vi skulle ta det rolig en stund. Jeg spurte om hun mente vi skulle ha en pause, men hun sa at det ikke var helt det hun mente. Var heller det at vi skulle holde oss litt fra hverandre fordi følte at hun var litt forvirret i forhold til meg og trengte å tenke litt. For meg hørtes dette veldig ut som en pause, og det er jo sjelden et godt tegn.

Kan jo ikke annet enn å bare godta det hun vil og vente og se hva som skjer videre, men antar at dette er helt ute av mine hender nå

Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre..?! men må nok bare bite tennene sammen og vente nå..hun har ihvertfall sagt noe og det er jo bedre enn å bare fortsette å late som om alt er i orden selv om jeg selvfølgelig kunne ønske hun sa noe mer konkret om hva som var problemet. Da kunne vi kanskje ha løst dette sammen isteden for at hun skal gå å gruble alene..Tror ikke det er bra i det hele tatt

Takk for mange gode råd!

Ser at det nok vil være lurt om jeg klarer å roe meg ned og la hun styre forholdet i den retningen hun ønsker. Det at jeg alltid er engasjert og foreslår ting har kanksje ført til at hun bare har fortsatt å henge med og muligens har dette igjen resultert i at hun ikke egentlig har tenkt over hva hun føler osv. Men det blir jo bare gjetning fra min side.

Er bare så forbannet vanskelig å holde meg unna...Har jo forsøkt før og ikke ta kontakt på en stund, men da virker det på en måte som om vi glir enda lenger fra hverandre og jeg føler at det vil være lettere å løse eventuelle problemer når vi er sammen enn om hun skal gå rundt og tenke alene. Hun har jo heller ikke protestert når jeg tar kontakt, og blir jo som regel med på å finne på ting, men hun er litt likegyldig noen ganger. Men må jo også si at andre ganger er hun som før og er fantastisk imøtekommende og virker oppriktig glad for å se meg. Hun tar kontakt innimellom, men kan gå dager og uker mellom hver gang, og vi sees ikke så ofte siden vi ikke bor sammen. .

Har tenkt på det med å kanskje dra bort på ferie. Kanskje vi trenger noe som vi kan glede oss til sammen og kanskje dette kan gi litt nytt liv til forholdet...

Det med å være taktikker og kjøpe blomster osv tør jeg ikke helt å gjøre akkurat nå. Er redd det vil virke for pågående og desperat fra min side. Men har virkelig anstrengt meg for at forelskelsen skal vare og at vi ikke skal begynne å gå på rutine og stagnere ved å jevnlig vise hvor mye hun betyr for meg og finne på ting sammen, men dette er jo kanskje det som har drevet henne vekk...Ikke lett dette altså. Som gutt klarer jeg sikkert ikke å fange opp alle tegn og signaler og er redd det er noe jeg har oversett eller som jeg ikke forstår

En ting først : ikke heng deg for mye opp i at ting er annerledes. Alle forandrer seg med dagene og humøret varierer gjerne like mye som været . Hvertfall ikke mas om hva som er galt ! Det kan gjøre det mest tålmodige kvinnemenneske forbannet ! Eller i verste fall får hun deg i vrangstrupen og flykter!

 

 

Klarer du å kose uten at det alltid skal føre til sex? Det kan jo være en grunn til at hun trekker seg litt unna.

 

Vurder mindre tid sammen pr dag / uke / mnd

 

Gjør dere noe aktivt sammen ?

Prøver å ikke henge meg opp i dette, men er bare frustrerende å vite hvordan vi kunne hatt det og pleide å ha det, og er bare redd ting er i ferd med å bli så forandret at man ikke kan finne tilbake

Gjør mitt ytterste for ikke å grave og spørre, og hun blir heller ikke sur for at jeg spør. Hun er riktignok en veldig tålmodig person, men tror hun ville sagt ifra hvis hun følte jeg maste. Kunne ønske hun bare ville si no, og ikke bar smile og si at alt er i orden for så å rulle seg over på den andre siden av senga og sovne.

Klarer fint å kose uten å ha sex. Hun har langt mindre behov enn meg, men jeg har lært meg til å akseptere dette og vi møtes som regel på halvveien. Er jo heller ikke sex jeg er ute etter, men heller nærhet og tegn på at hun fremdeles er tiltrukket av meg.

Hun har innimellom sagt at hun trenger litt rom og at vi ikke skal treffes så ofte den uken, men dette har jeg akseptert. Men føler jo at jeg liksom ikke kan holde meg unna for lenge da jeg blir redd for at hun skal gli ennå lenger vekk når ikke jeg er der. Hørtes skikkelig teit ut det der, men vil være i nærheten av henne hele tiden og det er pine å måtte holde seg unna.

prøver å finne på ting som turer, bading, ski, og andre aktive ting, men driver ikke med noe bestemt sammen. Har prøvd å få henne med på joggeturer og andre treningsting også, men hun er ikke så interresert. Føler likevel ikke at vi kjeder oss uvanlig mye sammen.

Hver gang hun drar føler jeg at hun forsvinner for meg, og det føles helt forferdelig. Plager meg også litt at hun ikke lenger uttrykker at hun savner meg som hun pleide osv..men dette er jo sikkert bare latterlige detaljer. Men hun er konstant i tankene mine og jeg vil så gjerne være i hennes.

Har ikke noe direkte svar til det du spør om, men selv pleier jeg å legge kabal eller gjøre en annen aktvitet som kan dra tankene helt vekk fra det jeg driver med når jeg har lest til eksamen eller liknende.

Når jeg har konsentrert meg om et tema over tid merker jeg at jeg blir sliten i hodet, og prøver derfor å finne en annnen aktivitet som kan koble ut det jeg har drevet med, fordi jeg føler at jeg da lettere kan starte lesingen igjen.

Har aldri tenkt over at disse pauseaktivitetene kan minske utbytte av det jeg har lest først..Det ville være bortkastet. Kanskje jeg må finne en annen pauseaktivitet fremover...

Er sammen med en fantastisk søt jente som betyr alt for meg. Problemet er at hun den siste tiden har begynt å gli litt fra meg. Litt vanskelig å forklare dette, men føler at hun liksom ikke er hundre prosent til stede og engasjert når vi er sammen. Er ikke det at jeg krever at hun skal være i godt humør og alltid gi meg oppmerksomhet, men merker på en måte at noe er annerledes.

Det som gjør meg gal er at jeg ikke vet hva som er i veien. Har spurt flere ganger om det er noe i veien, om det er noe hun trenger å snakke om osv, men hun gir ikke noe konkret svar. Hun er ikke jenta som snakker mest, men er som regel åpen om hva hun føler og vi kommuniserer bra. Når hun sier at ingenting er i veien har vi bare fortsatt som før. Vi har det fint når vi er sammen og krangler lite, men er ikke samme spenningen mellom oss som før. Innimellom kommer det små perioder der hun blir litt avvisende ved at hun for eksempel unngår meg når jeg prøver å klemme eller kysse og trekker seg unna når vi sitter i sofaen eller ligger i senga. Føler også at hun ikke vil treffe meg så ofte som før og er alltid jeg som må ta kontakt med henne.

Antar at det er noe jeg må gjøre galt, men finner ikke ut hva. Prøver å ikke mase på henne, og ikke presse meg på når jeg merker at hun trekker seg unna, men er jævlig vanskelig å være i nærheten av en du er vanvittig tiltrukket av og samtidig prøve å gi henne rom. Har tenkt at forholdet kanskje begynner å stagnere litt og har derfor prøvd å ta henne med på nye ting som jeg håpet ville lokke frem den gamle jenta som var så forelsket i meg. Dette har likevel bare skapt små oppturer før vi igjen glir tilbake i det samme mønsteret.

Mange vil sikkert si at hun rett og slett begynne å gå lei og at det muligens ikke er noe jeg kan gjøre med det. Men kan ikke gi opp denne jenta og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal finne tilbake til meg. Vet ikke hva jeg kan gjøre for eventuelt å få henne til å si hva som er galt eller hva hun vil jeg skal gjøre og denne ubevisstheten er sinnsykt frustrerende! Innimellom har vi det som før og da er alt helt fantastisk og jeg velger å tro at de dårlige periodene vil gå over, at hun bare trenger litt tid eller noe.

Men utålmodig som jeg er ønsker jeg å fikse alt så fort som mulig, og er redd for at hun vil forsvinne helt hvis jeg ikke gjør noe mer. Hvis det er noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre eller si som kan hjelpe vil det være til stor hjelp!

Sorry at dette ble en rotete post men er så vanskelig å forklare situasjonen til andre.

Mener ikke å blande meg, men hvem er det du ønsket skulle ta deg på fersken, jenter du var sammen med eller bare det å bli tatt på fersken generelt? Kan være med på det siste, men å ville bli tatt som utro..?? Hvis det er tilfellet; godt ønsket forsvant

 

Når jeg poster noe så er det helt greit å blande seg!

 

Det var faktisk det første, jeg ønsket å bli tatt som utro...

 

Jeg var ung og dum!

Whatever makes you happy. Men tror du skal være glad den fantasien ikke ble virkelighet.

Kan det ha slått seg at du faktisk er sjalu fordi det er en ønsketanke å fange han?

 

Jeg drev å playet rundt før helt åpenbart forran jenter og brydde meg ikke særlig om å skjule sporene. Jeg klandret meg selv gang etter gang fordi jeg var så dum som rett og slett ga faen. Det jeg fant ut var at jeg innerst inne egentlig hadde et ønske om å bli tatt på fersken...

 

Glad det rare ønsket er borte!

 

EDIT: Selv har jeg egentlig ingen stor sexfantasi... Har mange men de endrer seg hele tiden. Kanskje fordi når jeg får en ny, så gjør jeg alt for å leve den ut!

Mener ikke å blande meg, men hvem er det du ønsket skulle ta deg på fersken, jenter du var sammen med eller bare det å bli tatt på fersken generelt? Kan være med på det siste, men å ville bli tatt som utro..?? Hvis det er tilfellet; godt ønsket forsvant

Fantaserer forøvrig om å gjenoppleve en dag jeg hadde ifjor da jeg og dama hadde piknik og det endte med tidenes sexopplevelse i fri natur.. gleder meg til sommeren......!

Trodde med min forrige kjæreste at jeg hadde funnet den riktige jenta og så frem til resten av livet med henne, men fikk planene brutalt knust. For å forhindre at slik skjer deg vil jeg råde til å bare nyte øyeblikket og livet som det er akkurat nå! Er jo flott hvis det blir dere for alltid osv, men ikke se for langt fremover hele tiden. Se heller på det dere har i dag og vær glad for at du har funnet en jente du elsker, uten å nødvendigvis legge bindende planer for all fremtid med en gang.

Har selv vært igjennom nok til at jeg har mistet litt troen på den ene riktige og livslang kjærlighet, men slutter jo aldri å håpe..Så det er fint å høre om slike solskinnshistorier

Edit: Vil forøvrig legge til at jeg er i et fantastisk forhold nå..hehe

Det er viktig å bli i ett forhold av de rette grunnene. Jeg mener ikke det virker rettferdig for noen av dere å fortsette som nå. Ikke rettferdig mot henne fordi hun fortjener en som gjengjelder følelsene hennes og ikke rettferdig for deg å bli i ett forhold der du ikke lenger føler gnist eller forelskelse, men blir på grunn av en form for forpliktelse eller trang til å ta vare på henne.

Du skriver at "Selv om jeg ikke er forelsket, så er hun tross alt kjæresten min. Derfor er jeg her for henne"

Synes dette er et tegn på at du ikke forbli i forholdet av de rette grunnene.

Men dette er jo klart bare min personlige oppfatning.

Alt er relativt. Ser på meg selv som veldig aktiv sexuelt. Kanskje mer enn dama mi. Før jeg ble i et fast forhold, eller rettere sagt: i mitt siste vedvarende forhold, var det vanlig med sex morgen og kveld, kanskje midt på dagen når anledingen var der. Mitt siste forhold har vart i mange år nå. I starten hadde vi sex omtrent hele tiden. Kanskje for mye til og med? Barn og barn og barn ble født, noe som forårsaket naturlige avbrudd. Konklusjonen min blir at all se er deilig både for deg og partneren. Du merker fort hvis du selv ligger "etter", det vil si: at du vil ha sex færre ganger enn din kvinnelige partner. Det som er sexuelt og pirrende: er hver dag du ser på partneren din og får litt sånne rare følelser i magen. Fortell henne det gjerne. Det pirrer. Sex er så mye mer enn bare det "kjedelige" samleiet. Det er bare det jeg vil ha fram som et poeng her.

Godt poeng!

Opplever i likhet med deg at sexaktiviteten er høyere i starten av forhold, og at det dertetter dabber litt av. Det er vel naturlig, men det gjelder å beholde spenningen som du skriver ved for eksempel å finne de sidene ved dama som er sexuelle og pirrende og fortelle henne om det. Tror dette gir selvtillit som igjen kan øke sexlysten og bevare tiltrekningen.

For meg kan det noen ganger være nok å skape litt seksuell spenning i hverdagen uten å nødvendigvis måtte ha sex. Får da tilfredsstilt litt av det behovet og den såkalte sexdriven jeg har..

Trådstarter:

 

Nå vet jeg ikke bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet, men hvis det er fordi du er i et forhold hvor antallet er et problem (du eller din partner mener det er for lite / for mye) så hjelper det ingen ting å høre etter hva som er normalt.

 

Folk er forskjellige. Så uansett om det er normalt å kun ha sex en gang om dagen, og partneren din syntes at det er for mye, så er det ikke riktig å presse den opp til det antallet fordi det er "forventet". Har hun/han lav sexdrive så er det slik personen er. Man kan gjerne prøve å øke det, men respekter hvordan din partner er som person.

 

Det samme gjelder også en motsatt situasjon selvfølgelig.

 

Selv har jeg en høy sexdrive, og kunne gjerne holdt på 8 ganger om dagen. Men jeg vet at ikke alle er slik, og respekterer det. Forventer like mye tilbake. At ingen skal klage på min sex drive fordi i følge statistikk/venner er det normalt å ha det mye mindre.

 

Hvis det kun er for nysgjerrighetens skyld: happy hunting!

Veldig mye fornuftig her!

Var vel egentlig mest for nyskjerrighetens skyld jeg startet tråden. For å høre andre likesinnede sine meninger

Det du sier om at man ikke skal presse antallet opp eller ned i forhold til forventet standard er et godt poeng. Er jo alltid fristende å argumentere med at "alle andre" har så mye sex og derfor må vi også det. Men ville jo ikke gjrot dette ettersom jeg respekterer at folk er ulike.

I forholdet jeg er i nå har vi ulike meninger om hva som er mye og lite, men prøver på en måte å møtes på halvveien. Det ender jo med at dama strekker seg litt i forhold til egne ønsker noen ganger og at jeg gjør det samme for henne.

Men jeg føler heller ikke jeg kan dømme henne når jeg ikke har vært i situasjonen selv? Men jeg kjenner henne ikke helt igjen, for jeg trodde aldri hun kunne gjøre noe sånt og nå er jeg bare skuffa over henne. Og jeg mente at hun burde vært singel da hun dro dit, ikke blitt sammen med kjæresten igjen..hun vil kanskje ha i både pose og sekk..vet ikke hva jeg skal gjøre..

Er nok mange som vi ha i både pose og sekk. Hun hadde sikkert ingen planer om å finne seg en annen fyr men stoppet det heller ikke når det skjedde. Det at de slo opp for så å bli sammen igjen viser jo at forholdet ikke har vært helt stabilt på en stund og sjansen for at hun ville finne seg en annen var derfor større i utgangspunktet.

Det at hun ville bli sammen igjen synes jeg er et tegn på at hun var redd typen ville finne seg en annen mens hun var borte, og tror mange jenter liker følelsen av å ha en hjemme som savner og venter på henne. Er enig i at de aldri burde blitt sammen igjen før turen, men heller ventet til hun kom tilbake og se hva de ville da.

Forholdet med han i Australia kommer ikke til å vare og er nok bare et spenningsmoment. Når hun kommer tilbake vil han sikkert bli glemt og hun vil igjen kaste seg over typen. Gjør hun dette mener jeg hun er en egoistisk drittkjerring som burde lære å ta konsekvensene av sine egne handlinger. Hadde vært tilpass for henne om typen fikk vite om hennes lille eventyr og at hun ikke fikk den velkomsten hun sikkert håper på.

Damn mayday. Den var dyp og reflektert. Er du ikke redd for å havne i samme situasjon med den nye jenta da?

 

Jeg holder også på å treffe ei, men er livredd for å bli dumpa igjen. Derfor tør jeg ikke la meg rive helt med av forelskelsen, hvis du skjønner. På en måte nekter jeg meg å få skikkelige følelser for denne nye jenta. Hun liker meg svært godt ivertfall, men jeg føler nesten jeg blir litt falsk når jeg ikke legger like mye følelser i det som hun gjør.

Hehe, kan si jeg har brukt mye tid på å reflektere over dette forholdet..

Var i starten redd for å treffe nye jenter genrelt fordi jeg var redd for å oppleve å bli såret og skuffet igjen. Var veldig langt nede etter bruddet og ønsket på ingen måte og gjenoppleve denne tiden. Samtidig trodde jeg også at jeg hadde mistet den ene rette for meg og ajeg ikke ville kunne føle det samme for en annen ettersom jeg ikke er typen til å få følelser for andre jenter lett.

Kjenner meg derfor veldig godt igjen i det du sier om at du er redd for å bli dumpa igjen. Det at du ikke lar deg rive med er også en taktikk jeg brukte. Var ikke villig til å la meg føle noe for den nye jenta selv om jeg merket at jeg etterhvert begynte å like henne godt. Fordelen med denne nye jenta var at hun ikke maste eller la noe press på meg. Hun forvenet ikke noe fra min side og var ikke påtrengende. Hun bare vat der for meg og lot meg bestemme tempoet.

På denne måte kunne jeg selv bestemme og vurdere om jeg virkelig var klar for et nytt forhold. I likhet med deg følte jeg at det var urettferdig at jeg ikke la altfor mye følelser i forholdet og ga henne den oppmerksomheten hun fortjente. Men som tidligere nevnt godtok hun dette og det var nok grunnen til at jeg etterhvert lot meg selv åpne opp igjen og tillate meg å gi dette nye den sjansen det fortjener.

Det som er tapt kan ikke vinnes tilbake og man må derfor bare tvinge seg selv tl å gå videre. Vil absolutt råde deg til å legge frykten litt til side og gi deg selv lov til å føle noe igjen.

Takk for innspill!

Vet at det sikkert ikke er noe godt svar på dette spørsmålet og er kun ute etter subjektive meninger. Føler bare at jeg maser en del på dama og vil bare vite om jeg setter urimelige krav eller har unormalt stort behov.

Nå har vi sex kanskje et par ganger i uka. Bor ikke sammen så ser henne riktignok ikke hver dag. Er vel kanksje derfor jeg blir litt ekstra masete når vi er sammen fordi jeg vet det kan bli en stund til neste gang..

Eksen gjorde det slutt med meg etter at vi hadde vært sammen i rundt to år. Jeg ble knust og i de første ukene klamret jeg meg på en patetisk måte fortsatt til håpet om at hun ville ombestemme seg og ta meg tilbake.

Dama oppførte seg i denne perioden som en veldig god venn som ville være der og trøste meg. Dum som jeg var tok jeg denne omtanken som et tegn på at hun egentlig ikke var helt ferdig med meg og drømmen om at hun ville ombestemme seg levde videre. Etter en måned var jeg hekt utslitt av å gå rundt og vente på noe som ikke kom til å skje. Bestemte meg derfor for å innse at forholdet var over og forsøke å gå videre.

Kvittet meg med ting som kunne inne meg om jenta og oppførte meg mer avvisende. Orket ikke mer medlidenhet og falske håp. Dama var fortsatt klengete og oppførte seg såret når hun så at jeg slettet henne fra livet mitt. På meg virket det nesten som hun angret på å ha gjort det slutt og jeg spurte et par ganger om det virkelig var dette hun ville. Svaret var ja hver gang men hun fortsatte å blande seg i livet mit.

Denne oppførselen gjorde meg jævlig irritert og dette sa jeg klart ifra en dag hun kom for å hente noen ting hun hadde lagt igjen. Svaret jeg fikk var overraskende ærlig. Hun sa hun ikke angret at hun slo opp med meg og at hun ikke lenger hadde de samme følelsene for meg. Likevel var det en del av henne som ikke ville at jeg skulle være ferdig med henne. Hun sa at så lenge hun følte at jeg fortsatt håpet vi skulle bli sammen igjen fikk hun en følelse av at forholdet fortsatt eksisterte og at vi fortsatt hadde noe. Og dette ville hun ikke miste. Hun sa også at hun på en måte ikke håpet jeg skulle gå videre med en gang fordi det ga henne følelsen av at det vi hadde hatt ikke var noe spesielt. Hun sa at hun ble så frustrert fordi hun ville ikke miste meg men ville heller ikke være sammen med meg..og dette gjorde også at hun var sint på seg selv.

Hun sa at hun visste at hun oppførte seg barnslig og egoistisk, men at dette var hennes måte å takle det hele på. Synes det var en dårlig måte, men fikk itt medlidenhet med henne fordi jeg forstod at forholdet virkelig hadde betydd noe for henne og at det å gjøre det slutt hadde vært vanskelig også for henne

Likevel valgte jeg å bryte helt fordi det var for vondt å være i nærheten av henne, og dette godtok hun. Følte at jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet og at jeg aldri ville elske noen så høyt igjen. Interreserte meg ikke for noen ting på lang tid etterpå, men plutselig en dag møtte jeg en jente som ga meg troen tilbake. Vi ble sammen og forholdet vårt utviklet seg. Det jeg innser er at jeg ikke vil elske henne på samme måte som jeg gjorde med eksen og at forholdet ikke vil bli som det forrige fordi alt er nytt igjen. Det blir som å starte med blanke ark og starte forfra. Har opplevd kjærligheten før, men nå blir det som å utforske en ny del. Viktig å ikke sammeligne eller trekke tråder til fortiden. Man må virkelig gi det nye forholdet en sjangs til å utvikle seg til noe eget.

Minnene om eksen er fortsatt som et sår som noen ganger rives opp igjen, men som jeg likevel føler blir mer og mer utydelig. Tror ikke det er om å gjøre å slette frtiden helt fra hukommelsen for å komme seg fortest mulig videre. Mener et forhold og en jente som har betydd mye for deg bør ha en egen plass hos deg for allltid.

Har ikke lest gjennom hele forumet så kan godte hende dette har vært ett tema tidligere..Men det jeg lurer på er bare hvor ofte det er "vanlig" å ha sex i et forhold..?

Vet det ikke er noe standardmål eller fasit svar som nødvendigvis er riktig, men lurer bare på hva dere andre mener er rimelig..

Synes ikke du skal være så opptatt av at hun ikke har tatt deg med hjem, virker ikke som at forholdet er spesielt stabilt og da er det ikke alle som er så lystne på å presentere kjæresten (?) for familien.

 

Men hun dumpa deg, og du sa at hun visste hvor du var hvis hun ville ha deg tilbake? Big mistake.

Enig her. Ved å gjøre deg tilgjengelig for henne på denne måten gir du deg selv en dårlig rolle. Hørt sangen "for jeg er den du veit, sier aldri nei, jeg kommer alltid løpende til deg.."

Ettersom jenta nå vet hvor tilgjengelig du er gir du henne kontroll og hun kan tillate seg selv og vingle fordi hun vet at du vil være der uansett. Ville vært tydeligere mot jenta og fått klart frem at det er enten eller. Enten så vil hun virkelig være med deg og oppfører seg deretter, eller så får hun finne en annen å leke med.

Ikke finn deg i hva som helst selv om du liker henne. Er jo tydelig at du legger mer i forholdet enn hun kanskje gjør og en slik skjev fordeling er ikke gunstig i lengden....

Når typen din har gjort det slutt med deg er du fri til å gjøre hva du vil. Om du da finner deg en annen kar etterpå og koser deg litt med han, så mener jeg deter din sak. Typen trenger ikke vite om hva du gjorde etter at forholdet var over dersom du mener dette vil påvirke et eventuelt nytt forsøk på å være sammen.

Hvis du vil gi han en sjangse til så kjør på og hold kjeft om han andre. Det er irrelevant og det å fortelle om det vil nok bare skade mer enn det har noen hensikt.

Skjønner at en gutt blir frustrert og lei av en dame som bare er negativ og ikke vil være med på det som er gøy. Avvisning over lengre tid gjør noe med deg. Ser at du på et vis prøver å unskylde et du har gjort, men du er nok ikke alene om å ha utført handlinger i frustrasjon du ikke er stolt av. Dersom du virkelig ønsker å gi forholdet et nytt forsøk ville jeg holdt kjeft. Dama høres ut som om hun ikke ville taklet det bra i det hele tatt. Likevel ville jeg bare driti i hele forholdet dersom det kommer en nedgangsperiode igjen. Virker jo ikke som om det er sunt for noen av dere å holde på slik..

Først vil jeg bare si at når jentene ser at du er i et forhold så gir dem positive følelser om deg. Både at du er preselected (altså andre jenter vil ha deg) og at du er en kar som ikke bare ditcher jenter, men faktisk tar vare på de. Det gir et positivt inntrykk ved å ha deg som noe mer enn bare en venn.

 

Du kan ha en lekende innstilling mot venninene dine "Hva så om vi flørter? vi gjør ingen ting galt! "

 

Men dette må du kun gjøre hvis du selv mener at det ikke er noe farlig og flørte med andre jenter. Din nåværende kjæreste kan sterkt mislike at du flørter med andre jenter.

 

Det at du, en opptatt kar, flørter med dem skaper i tillegg ekstra spenning.

 

Om du velger å ikke flørte så vil utfallet uansett være avhegngig av hvordan du behandler venninene dine. Behandler du dem som veldig gode venniner, så er det akuratt det du vil få. Holder du dem litt på avstand så kanskje de er mer "klare" når forholdet ryker.

Dette kan du Gjelder bare å finne den fine linjen mellom hva som aksepteres og ikke..Man vil jo ikke sende feil signaler hverken til den ene eller andre parten

Hehe, å si at folkehøgskole er for taperne i samfunnet er vel å ta i litt..Jeg tok et år på folkehøgskole etter vgs for å oppleve noe nytt. Visste hva jeg ville gjøre videre i livet, men trengte en avkobling for å lade opp. Et år på folkehøgskole ga meg en opplevelse jeg aldri vil glemme. Var et av mine beste år. Fikk nye venner, kom inn i nye og spennende omgivelser og fikk mange erfaringer jeg ikke kunne fått andre steder.

For meg sto valget i mellom å reise et år til utlandet eller å begynne på folkehøgskole. Jeg valgte det siste fordi jeg mente jeg på denne måten ville få mer relevant erfaring i forhold til fremtidige planer i livet.

Hvis man er i et forhold vil vel de fleste andre jenter automatisk plassere deg i vennesonen ettersom du da er uaktuell som noe annet. Kan man eventuelt unngå dette? Hvis forholdet skulle ta slutt vil man jo ha mulighetene åpne og ikke bare møte en haug med jentevenner som vil klappe deg på hodet og trøste..

Hehe, vet dette høres overfladisk ut, men er det mulig å få både og??