askerix

Kan noen si meg de største politiske ulikhetene mellom de tre kandidatene i Storbritannia?

hvor mange år kan en få? jeg er ferdig med bacheloren nå, og skal ta master. Har fått støtte i 3 år til sommeren. er det muligheter for å få enda fere år med støtte?

Er det generelt lettere å få gode karakterer i UK enn i Norge? 70% er ikke akkurat vanskelig å oppnå. Det tilsvarer en middels C her i Norge.

Jeg som skal ta en master i sciense skal for det meste svare på matematiske spørsmål hvor en kun har ett enkelt rett svar. Er det likt også her -f.eks at 30% av oppgaver er astronomisk vansklige?

Forstår jeg det rett: Jeg vil kun få karakterer i form av prosentdel heler studiet(2 år), før en tar gjennomsnittet av disse og blir klassifisert inn i Upper osv.. Vitnemålet vil altså ikke bestå av annet enn prosentdeler med og en "koklusjon" i form av Upper o.l. ?

En arbeidsgiver i Norge som ser at jeg ikke har klart mer enn 70% i NOEN av fagene vil ikke akkurat stråle av begeistring!

Kun Universiteter.

Her i Norge må en i utgangspunktet f.eks ha mellom 60% og 80% rett på en eksamen for å få C. 80 til 90 for B, 90-100 for A. Er dette helt identisk i UK??

Jeg skal egentlig starte en ny tråd her, men bare et lite kjapt spørsmål, siden folk her virker til å ha peiling.. :

Hvordan er karakterinndelingen i UK? hvor mange % må en ha for å få B f.eks? I Norge er det vel 80 - 90 % ?

Generelt i Norge er karaktergrensene slik:

F: 0-40%

E: 40%-50%

D: 50%-60%

C: 60%-80%

B: 80%-90%

A: 90%-100%

som jeg har forstått det.

men hvordan er dette i UK?

Hører det skal være stas å studere i Trondheim og NTNU;

Hva er gjennomsnittsalderen på de som begynner på de to siste årene i master teknologi til høsten ? Er det mange der som kommer fra andre høyskoler rundt i landet?

Selv vil jeg søke på pup og undervannsteknologi. pup som 1. pri .. selvfølgelig

Jeg er ferdig med bachelor i maskiningeniør fra en høyskole i Norge til sommeren, og skal nå finne en plass å ta master.

Produksjon og produktutvikling ved NTNU har vært det mest innlysende, men siden det går an å ta en MSc på et år i storbritannia frister det mer.

Noen som har erfaringer fra en master i teknologi fra noen av universitetene fra uk?

Det jeg lurer mest på er egentlig hvordan en master er bygd opp der borte? Er det samme som her, med undervisning og eksamener i noen fag etterfulgt av en masteroppgave? Her på Swansea Uni. ( http://www.swansea.ac.uk/pgcourses/Enginee...calEngineering/ ) sin hjemmeside står det undervisning kun fram til en begynner på masteren.. ? Et såkalt research project.. veldig spesielt om de bare deler ut en oppgave som en skal løse i løpet av et år uten videre undervisning noen emner.

 

I usa kan man faktisk få stipend som dekker hele skole oppholdet.

Dette er det selve skolen som dekker, vet ikke om Obama fikk dette eller ikke.

 

Det er veldig vanlig at sports stjerner blir headhuntet av universieter og collages, for at de skal komme og spille for dem. Disse folka kan da faktisk få hele sin utdanning betalt for av skolen, som "takk" for at han eller hun spiller for med i deres basket/amerikansk fottball lag ect.

Det finnes lingende muligheter for de som er veldig gode akademisk for du kjempe karakterer på highschool er det godt mulig at hele eller store deler av utgiftene for å gå på høyere utdanning blir dekket av skolen selv, eller interresse grupper, det finnes non proffit og poffit grupper som bruker penger på at sende smarte elever på gode skoler.

Så alle som har ca A i snitt kan gå på hvilken som helst skole helt gratis?

Etter som jeg forstår hadde Obama mellom A og B i snitt.

 

Dette har vel ingenting å gjøre med teoriene at Obama er muslim og/eller er finansiert av terrorister?

Nei.

Sitter og leser om USAs president Barack Obama. Han gikk på en pen skole på Hawai, hvor han visstnok fikk et stipend av skolen samt at besteforeldrene betalte en del. Etter det gikk han i LA på skole, hadde deretter noen år fri før han begynte på Harvard. Ved de to sistnevnte har jeg ikke fått klarhet i hvor pengene kom fra.

Jeg lurer altså på hvordan det gikk til. Jeg vet ikke helt hvordan dette med stipend o.l virker i USA, men det slår meg som dårlig økonomi å gi alle som har gode karakterer stipend ..?

Altså hvem betalte for at han skulle gå på skole i LA og, spesielt, på den dyre skolen Harvard ?

For 11 uker siden kjøpte jeg en båt og har vært fornøyd med det. Men da jeg kom hjem fra en ukes ferie viste det seg at den har tatt inn store mengder vann. Jeg lurer på om jeg har rett til å forlange å heve kjøpet?

Det ble ikke skrevet kontrakt annet enn at den kjøpes i den standen den står.

Grunnen til at den har tatt inn vann er sannsynligvis at en lensepumpe har gått i stå, trass i at den var og alltid har vært i god stand -og selvfølgelig blitt rutinemessig sjekket med få dagers mellomrom.

Noen som har erfaringer med noen av de 2-årige masterprogrammene(Siv.ing) i teknologi ved UIS?

De programmene som ser mest spennende ut befinner seg i Trondheim, men av logistiske grunner vil jeg gi UiS en sjangs.

For øvrig: kan en smukke seg med tittelen Siv.ing etter to år ved uis eller NTNU? Eller blir det den mindre klingende "master of science" -tittelen en må bruke ?

Har lest litt på hjemmesidene deres, men det står så mye skryt hoss dem begge at det er ikke godt å si hva de mener..

Så, hva er egentligt de største forskjelene på disse to partiene??

Vurderer master på NTNU neste år. Er da maskiningeniørutdannet her i bergen.

- Sett at det er en hel del 2årige masterstudier å velge mellom. Noen som har erfaringer med noen av dem?

Hvordan ville det vært å ta masterstudie ved siden av 100% ingeniørjobb?

Jeg har de siste to årene gått med en tissot t-touch med titanlenke, og har vært meget godt fornød med den. Går mye i fjell og oppholder meg mye utendørs, klokken har med kompass høgdemåler etc. derfor passet meg perfekt -samtidig som den ser bra ut.

Nå er den derimot mistet og jeg får forsikringspenger som jeg kan bruke på ny klokke.

Vurderer den nyeste t-touch expert. Er visstnok litt større.

Noen som har gode forslag/erfaringer med andre klokker jeg bør vurdere når jeg nå skal gå til anskaffelse av en ny en?

Denne saken utstråler en ganske komplisert aura, og er, for en enkel ingeniør, litt vanskelig å få taket på. Kan noen forklare ha som foregår/har foregått ?

De skrives om Aker AS, Aker Solutions ASA og Aker solutions AS, etc.(mistenker journalistene for å være litt usikre selv) Har forstått det slik at Røkke eier Aker(AS?) og bruker det som et holdingselskap som eier 60% i Aker Solutions(ASA/AS) for så å bruke den makten, som 60% utgjør, til å selge "råttne" aksjer til Solutions som staten eier 30% i som igjen har sunket i verdi..

Det meste er for meg litt uklart. Om staten har tapt penger, da har vel Røkke tapt mer penger? Hva er motivasjonen bak dette? Om staten eier 30% og Røkke 60% betyr det at Røkke kan styre firmaet etter hans velbefinnende? Forstått at det er noen svensker innblandet her; hva sier de?

Vi deler brenselceller inn i 3 hovedtyper:

Lavtemperatur:

-PEMFC som driftes med Hydrogen(1W-250kW) Ved drift går de på 60-90 grader

-DMFC som driftes på metanol(1mW-100W) 60-120 grader

-AFC som driftes på Hydrogen50kW-100kW) 50-200

Jeg tar bare forkortelsene da jeg ikke helt husker hva alle står for.

Mellomtemperatur:

-PAFC driftes på Hydrogen(50kW-200kW) ca 200

Høytemperatur:

-MCFC Reformerte hydrokraboner(100kW-500kW) 650 grader

-SOFC Hydrogen/Reformerte hydrokarboner(1kW-500kW) 650-950 grader -meget interessante i fremtiden.

Det finnes flere innenfor de ulike kategoriene, og det utvikles hele tiden nye konsepter -og med det nye navn.

Høytemperatur brukes stort sett i lag med gassturbiner og damp i sammenheng med strømproduksjon. Av mange utpekt som et stort utviklingspotensiale for å øke virkningsgraden i stor grad, samtidig som utslipp av klimagasser reduseres drastisk. Her går naturgass gjennom en reformer hvor gassen går over til hydrogen og karbonmonoksid gjennom en nikkelcatalysator.

I biler brukes oftest lavtemperaturceller.

Mellomtemperaturceller driftes oftest på syrer.

Som oftes blir hydrogen fremstillt fra naurgass(metan). En kan også bruke elektrolyse, som ikke kan betegnes som en reversert brenselcelle, men gjør som du sier og spalter opp vannet og en får hydrogen. Men en trenger store mengder strøm for å produsere, ikke like store, mengder med hydrogen. Det er, ikke meg bekjent, mulig å reversere brenselcellene for å produsere hydrogen. Nærmeste en kommer er elektrolyse. Muligens en kan bruke en mellomtemperarurcelle i revers, men jeg har ikke hørt eller lest noe om det.

Problemet med hydrogen er at de små atomene lett diffunderer gjennom metall og det er derfor vanskligt å lagre og frakte passende mengder med passende trykk.

Det er mye forskning på dette området og i usa har de laget en bil hvor en bruker metanol direkte på "tanken".

Hvordan henger det sammen: de har en dronning, ingen konge, uvisst antall prinser hvorav en av dem er dronningens ektemann.

Dronningen har også 4 barn, en prins av wales, en prinsesse, en hertug av york og en jarl av wessex. Hvorfor jarl og hertug i stedenfor prins?

Hva er egentlig forskjellen på greve, hertug og jarl?

Hvorfor er hun dronning av canada, australia, barbados, new zealand, +++ -til sammen over 130 millioner innbyggere. De er for lengst frigitt fra england, så hvorfor bruker de fortsatt englands monarki?

Atomkraftverkene i verden(ca 450 stk) prduserer alene 17% av strømmen vi bruker, til sammen ca 500GW med en virkningsgrad på under 0.3. De resterende 0.7(ca 1000GW) er for oss tap og vil i hovedsak bli sluppet ut i form av dampenergi, altså varme.

Tar vi med oss også kullkraft og gasskraft samt biler, båter, busser og fly -de fleste med virkningsgrader godt under 50%, kommer straks opp 150TW(raskt overslag) med energi sluppet ut i atmosfæren pr sec som tap. Jeg vet at stuen min blir varm på et blunk ved bruk av en liten ovn på 2kW.

Kan det tenkes at all varmeenergien som for oss er tap, til sammen vil virke som varmeovner for atmosfæren vår?

Noen som har lest noe om det?

Skulle være relativt smal sak å regne ut: enrgiutslipp vs radius på jorda ev. m3 luft.. etc etc.

Siden damp også er en såkalt "klimagass", og mange av energiutslippene kommer i form av formidable mengder damp vil også det ha en hel del å si..