katiemore

Takk, alle sammen :] Det var fint å få innspill på denne saken.

Jeg vet at relativt mange gjør dette, men at det er relativt normalt gjør det jo ikke bedre... Lurte meg unna tollvesenet i gad. Det var ikke store summen - litt under 200 kr, men føler meg elendig og kriminell... gråter innvendig og nesten utvendig også . Ser at det er sider der folk spør andre hvordan man kan unngå å betale toll pga 200-kr grensen, og det var også der jeg fikk ideen fra, men nå som jeg har gjort det, føles det ikke riktig. Ja, det er irriterende at vi må betale så fryktelig mye toll - å kunne handle billig andre steder er jo en av fordelene vi har i Norge og det er ikke morsomt å bli forbudt det. Samtidig tenker jeg: er jeg alene om å føle meg så nedfor for å ha gjort noe slikt? Føler at det er galt å være så desperat etter å spare litt penger at man gjør noe ulovlig. Selv om det ikke oppdages føler jeg meg likevel så skyldig før å ha ljugd til en eller annen person Det å lure seg unna å betale de pengene føles ikke annerledes for meg enn om jeg hadde stjålet dem ut av en lommebok. Om jeg kunne gå tilbake og betale i stedet for å sitte med denne skyldfølelsen, ville jeg mer enn gjerne gjort det... Men forventer ikke noe annet enn å bli anmeldt eller lignende om jeg faktisk hadde f.eks. ringt dem og sagt ifra

Det er litt rart å spørre om deres erfaringer med dette siden det mulig er mange som ikke vil ut med slik informasjon, men hva mener dere om slik juks og har dere noen gans gjort noe som egentlig ikke er lov? Jeg vil også gjerne vite hva dere om tollgrensen?

Bra! Enig!

Og så er jeg så heldig å ha en utrolig artig dialekt, så det skal ikke stå på språkinteressen her i gården, altså.

Er ikke "artig" et slikt gammelt ord?

Begrunnet antakelse?

Edit: sorry - så ikke at den rett over meg sa det samme

^ - penis på 17 cm, og jeg er fornøyd med den jeg; han er god i senga

 

øymål^_-?

 

jeg er 1.90+ vform slank og kjekk, har vært uten sex i 1 år. ser ikke helt vitsen uten at du faktisk våkner med jenta og har lyst til og tilbringe tid med henne, alt annet er trivielt og teit i mine øyne

Nei, faktisk målebånd-mål Vi føler oss komfortable nok til å gjøre det meste sammen, så jeg spurte ham om å få lov til å måle en gang

Oki. For en stund siden hadde jeg 3 personer jeg kunne velge mellom å bli sammen med. Alle disse har veldig god personlighet, som var nettopp den tingen som gjorde det vanskelig å velge - altså spilte de andre tingene liten rolle. Selv om alle tre var veldig snille og greie (som forresten fortsatt gjør det vanskelig å glemme dem), var de forskjellige. Han jeg valgte hadde tilfeldigvis:

- den største høyden

- sosial status er ca samme som jeg regner min for å være

- er flinkest til å jobbe for sine penger med sin jernvilje, og også flink til å spare (ingen av de tre var gjerringe når det gjaldt å bruke penger på meg)

- penis på 17 cm, og jeg er fornøyd med den jeg; han er god i senga

- utseendet: høy, slank (på en fin måte, ikke spinkel), god holdning, lite muskler i overkropp

- har blitt sagt at jeg er "out of his league"

Hva denne personen hadde somde andre ikke har var god selvtillit, jeg føler meg tryggest både emosjonelt og finansielt med han (nei, han deler ikke ut penger til meg, men minner meg heller på det hvis jeg bruker for mye), han har planer og ambisjoner, og også god viljestyrke til å gjennomføre disse, han motiverer meg til å bli bedre enn jeg er. Han har derimot ikke like god humor som de andre, som jeg alltid trodde ville være superviktig for meg...Ganske merkelige ting, sant? Forskjellige ting til forskjellige personer.

Hva jeg mener om din sak: høyde er ikke alt, men det er nok sant at det kan gjøre ting litt vanskelig. Jeg skal ikke ljuge: de fleste jenter liker at gutten er høyere enn dem, men det finnes da også en god del jenter som enten er lavere enn deg, eller som virkelig ikke bryr seg om høyden. Høyde er uansett ganske trivielt.

Sosial status: det er faktisk slik at man har mest hell med noen som har samme som deg, med mindre de veldig gjerne vil ha høyere. De fleste liker penger, men jeg tror (håper) de fleste normale jenter frstår at det er ikke mange som er villige til å slenge penger etter dem...

Gigantisk penis er nok for det meste de som vil ha et ligg ut etter. Ellers holder en helt valig, funksjonerende en.

Et bra utseende: folk har forskjellig smak + folk har forskjellig utseende, og ei med et som ikke er superfin selv kommer ikke ofte til å klare å bli sammen med en superfin fyr.

Han må se bra ut ved siden av jenta: ummm... det vil nok være nok med et utseende man er fornøyd med.

Personlighet er viktig for et godt langvarig forhold, men: dessverre kan man ikke se ut ifra utseendet hva som finnes på innsida + mennesker liker ofte å (lure seg selv) tro at de vil være lykkeligere med et pent menneske ved siden av seg. Samtidig er det noe i det også: et mennesker som er fornøyd med seg selv har ofte god selvtillitt (attraktivt) som fører til færre sperrer, er mindre "sure" på omverdenen og mindre desperate.

Men hva er du egentlig mest ute etter: bare ren sex eller et forhold?

Jeg lurer bare på:

Er alle her helt sikre på at USA ikke griper inn i andres lands økonomi bare for å få utbytte av det selv? Liksom at de prøver å berike seg selv ved å ta andres ressurser? Eller tenker dere at det ikke er tilfellet: at andre måter hadde vært mer effektive, og at de er ikke å dumme at de prøver seg på dette?

Fordelen er ikke i islam seg selv, men at man unngår undertrykking av visse grupper og ivaretar trosfriheten i samfunnet

Jeg skjønner hva du sier, men tror dette er så innmari naivt: ville de latt noe slikt gjøres i sitt eget land? Nei. Hvorfor skal vi slippe noen inn i vårt samfunn i så stor grad, som aldri ville gjort det samme for oss... Vil noen at jeg skal utdype, gjør jeg gjerne det. Det føles som om ingenting må til for å bli kalt nasjonalist i dag, men det er jo faktisk viktig å ivareta sin egen kultur. Hvor mye vil man egentlig utslette før man kommer til å ville bevare den igjen...? Er dere sikre på at politikerne faktisk har styring på hvordan det kommer tilå gå i fremtiden? Inviterer vi dem hit for å endre dem, eller at de skal endre oss? Svar gjerne på dette innlegget.

Norge er så fryktlig redd for å ikke være politisk korrekt... Det er som når man er mer redd for å være uhøfflig enn at noe galt skal skje med deg...

Én ting til: jeg er student, og har snakket med mange personer og spurt dem hvorfor de ikke ville studere i Oslo, og alle har en gang i løpet av samtalen nevnt at de ikke liker hvordan det er i hovedstaten - det virker farlig, og det mange innvandrere som skaper en ubehagelig atmosfære der. Hva synes dere om dette?

Forresten så jeg er ikke norsk selv.

Ummm korte øyevipper? Seriøst? Var det virkelig det som fikk deg til å tenke at noe er galt??? Jenter kan ha korte øyevipper, og gutter kan ha veldig lange - dette er virkelig ikke noe du kan dømme noen ut ifra!

Mye sminke er heller ikke noe godt tegn - det er mange jenter i 20-årene som er veldig sminkeglade, og det betyr slettes ikke at det er fordi de har vært gutt en gang.

Brystimplantater er noe de fleste som oppdager at de burde ha vært et annet kjønn får relativt sent, for de meste, men det er alltid mulig å fylle opp en BH og slikt med annet, hvis man har litt fylde der fra før av (du aner ikke hvor mye en push-up Bh kan gjøre!).

Jeg har sett flere mennesker up-close som pleide å være et annet kjønn. Hun ene (gutt før altså), var faktisk veldig pen, og til og med flinkere til å gå i høye heler enn jeg, men litt store armer gav henne ut. Så dette er altså slike ting som kan være litt avslørende: kroppsfasong, store armer, ansiktsform, noen ganger tegn på at det forekommer noe skjeggvekst... Det finnes selvfølgelig også jenter som ser litt gutteaktige ut - ikke alle jenter er like heldige med kroppsfasong, akkurat som ikke alle gutter er.

Jeg kunne muligens ha sagt deg mer om jeg kunne sett et bilde, men jeg vet ikke om du er komfortabel med å gi ut noe slikt.

Tråden burde vel egentlig hett "Når ble dere sikre på deres egen seksualitet?" Eller er det mer "tricky" å svare på?

Jeg visste faktisk ikke at noen kunne forelske seg i det samme kjønn før jeg var kanskje 9 eller noe...at least. Husker jeg lurte på hvordan sex med ei jente ville være i ganske lang tid... kanskje 14-16, og i den tida tenkte jeg: "Hvorfor lurer jeg på noe sånt? Er jeg lesbisk??!" Dette virket helt forferdelig for meg, og jeg håpet veldig på at dette ikke var tilfellet. Etter hvert gikk dette helt over, men jeg vet ikke akkurat når, kanskje 16-17. Først var det litt sånn la-fantasi-være-fantsi, og etterpå syntes jeg det bare var ekkelt. Vet i alle fall at jeg ikke har tenkt på jentesex etter at jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. Det at jeg faktisk likte gutter fant jeg nok ut da jeg var 4-5, da jeg forelsket meg i en gutt i barnehagen, så egentlig har jeg bare vært usikker på min egen seksualitet i tenårene.

Tells svaret: "fra 4-5 års-alderen da?"

Har hørt dette forklart med fonetisk dissimilasjon — når to lyder produseres veldig nær hverandre i munnen, har de en tendens til å bli mindre like over tid for å lette uttale.

 

[språkvitenskapnerding følger]

T og S er begge alveolare konsonanter, det vil si at tungen kommer i kontakt med toppen av munnhulen like bak tennene for å uttale dem. K er en velar - den lages ved sammentrekning helt bak i munnhulen. Dermed blir det mindre sannsynlighet for tungekrøll til og med ved betydelig raskere tale. Dette er spesielt fascinerende (mener i hvert fall jeg ) i utviklingen fra latin til moderne spansk, italiensk og fransk, som er veldig godt dokumentert. Men det er altså nok av eksempler ellers i andre språk og perioder. Dissimilasjon er en av flere naturlige prosesser i språket, som gjør at det alltid er i forandring.

[språkvitenskapnerding slutter]

Det var vel noe slikt jeg tenkte på

Likevel ganske dårlig da, at så mange er slike språkslurvere...

Fant enda et: "e( c )specially"...

Det er uttale, og kun det. Det er vel bare Sean Connery som sier ek setera?

Men uttale skal, jo i alle fall delvis, kunne tilbakeføres til en viss skrivemåte Og nei, det er faktisk veldig mange som sier det på denne måten; ville si "alle", men det kan jo hende jeg ikke legger merke til det når det blir sagt riktig.

Irriterer med over det hver gang jeg hører det blir sagt på engelsk, så tenkte jeg skulle spørre dere om dere visste hvorfor:

Altså: man har forkortelsen etc. (et cetera). Når vi sier det på norsk, sier vi "et setera", men på engelsk synes jeg alle sier "ek setera" . Hva i all verden kommer dette av?! Er det er super-utbredt feil måte å si det på, er det bare jeg som synes det høres slik ut, eller er det bare noe spesifikt med den engelske aksenten som får det til å høres slik ut???

 

KAN jeg være faren?

Nope Så langt jeg vet (kan hende jeg tar feil), så lever sædceller i opptil 14 dager (selv om jeg synes også dette høres litt for lenge ut... ja du har rett, du der nede - 72 timer ), og kan befrukte en eggcelle i løpet av denne tiden. Så med mindre hun har blitt gravid i løpet av 14 dager etter at dere har hatt ubeskyttet sex, så kommer hun nok ikke til å bli det på grunn av denne gangen. Så hvis hun faktisk hadde blitt gravid da, skulle hun ha pushet ut en baby omtrent senest 42 uker etter dette.

Så med mindre du har supersæd og hun er en elefant (den som vet litt om elefanter skjønner), er ikke du faren.

Ser ikke noe galt i det - alle har vært jomfru en gang Tror flesteparten ikke har noe problem med det - øvelse gjør mester.

Det kan fort bli litt klønete, noen av de første gangene, men det har nok de fleste opplevd en gang, spesielt når man gjør det med en ny person. Jeg tenker også at det nok er bedre å si at man er jomfru, slik at jenta kan hjelpe deg på vei, og kommer til å være mer tolerant om du gjør noe "rart". Som sagt før, er det ofte ikke like lett å bare putte den inn som mange tror. Du kan jo lese deg litt opp også da. Good luck

Vil du være på den sikre siden, bruker du ikke metoden med å trekke deg ut som eneste prevensjon, for ja - det finnes oftest sædceller i precumen også, så ei jente kan bli gravid selv om fyren ikke har kommet inne i henne.

Noen jeg kjenner har vært så uheldige og blitt gravid fra et slikt samleie, til og med med spiral og greier, mens andre har hatt mange ubeskyttede, der gutten hver gang har kommet inne i dem, ingen angrepille ble tatt, men personen ble ikke gravid. Det er bedre å ikke tenke at det ikke kommer til å skje deg, og heller bruke beskyttelse. Som du ser, er det ikke noe sikkert svar på hva som er nok for at en bestemt jente blir gravid eller ikke her.

Gamer-dame ja ^^

Så langt jeg husker, kan ikke testen si noe sikert før 4-5 dager før mensen skal starte. Nesten 100 prosent sikker når man tar den dagen før den burde starte. Også lurt å sjekke for sikkerhets skyld, selv om man har fått mensen, om man er gravid, fordi det faktisk hender at man han være gravid, men fortsatt blør (kjenner folk dette har skjedd med).

Synes ikke man skal føle seg umoralsk av onanering jeg :S Hvis du føler at det ikke blir like godt med sex når du onanere ofte, så ikke onaner så ofte da (hvis du vil at sexen skal føles bedre), men om du synes det er galt å onanere, vet jeg ikke hvorfor du tenker slik... Sier kjæresten din noe om at hun ikke liker det? Eller føler du for eksempel at du ikke klarer å prestere skikkelig hvis du har onanert...?

Jeg har kjæreste, og det er absolutt ikke noe problem om han onanerer når han vil. Han gjør det ikke så ofte da fordi vi har sex såpass ofte at han føler han ikke trenger.

Ser at flere prøver å forklare dette på en "mystisk" måte, så jeg prøver med på en ikke-mystisk: hva om det er en eller annen form for sanseforstyrrelse; altså ikke noe plagsomt eller slik, men bare at sansesentre i hjernen er litt annerledes enn hos de flesteparten. Altså at nervesignaler du får inn kanskje havner på et litt annet sted enn hos de fleste. Det er nettop slik det blir hvis nervefibrene som f.eks. frakter lyd i stedet for hørselssenteret gir signaler til synssenteret. Har du lagt merke til bestemte situasjoner der du får mer av dette, f.eks ved mye støy, mye berøring eller annet? Hva er det som gjør at det blir mer eller mindre av dette?

Jeg ser absolutt ingenting galt ved dette så lenge det hverken plager deg eller andre

Alvorlig depresjon kan komme av så mange ting; noen får dette fordi de biologisk er predisponert for å lett få dette, men det kan også komme av andre faktorer, slik som et sosialt liv som ikke funker helt. Hvordan har du det egentlig sosialt? Har du noen gode venner du liker å finne på noe med?

Å ha interresser hjelper også. Å ha mål er vitig - selv om de er litt påtvungede - det er viktig å skjønne at man kan klare noe. Et eksempel er f.eks ha et mål om å komme i form. Dette vik også gjøre at kroppen din produserer mer e enkelte stoffer som gjør at humøret blir bedre. Når man ser bra ut, føler man seg også bedre. Men ja: mål er viktige, og det er viktig å føle at man ikke står stille uten å få gjort noe, så selv lette mål er bra.

Å være i en gruppe er viktig. Det kan være alt fra "vanlige" venner, folk man kan spille PC-spill med, folk man har truffet i forbindelse med en hobby - rett og slett folk. Jeg vet det kan være vanskelig å fære rundt folk - depresjon er bl.a. kjennetegnet ved dette (man vil ønske å trives rundt dem, men i stedet ender man opp med å stresse og bruke opp mye energi). Derfor er det oftest ikke å anbefale å tvinge seg ut i store folkemengder hvis man har mulighet til å heller ha det koselig med færre personer.

Når man føler seg deprimert må man også klare å styre seg bort fra tanken om at andre har det bedre.

Om det ser ut til at man budre ha det bra, men man likevel ikke har det, kan det også være biologiske årsaker, som ikke kan løses uten medisiner, men prøv først å sette opp for deg selv hva som egentlig er galt, og prøv å se om dete kan løses. Noen ganger kan det føles som om man er så dypt i det at det ikke kan bli bedre; defor er det viktig å snakke med andre folk om dette - de kan være i stand til å se løsninger som du ikke ser; det kan hende ting er lettere å løse enn du på dette tidspunkt tror.

Tror det er best å snakke med legen om slikt - det er sikkert ikke bare bare, og selges nok på resept og det må kanskje flere undersøkelser til...? Ellers er faren ved noe slikt å bli steril, innskrumpning av kjønnsorganer, og mulig andre irreversible bivirkninger. Ellers så er jeg ikke sikker på om det er det eneste som må til heller, men vet ikke sikkert - er ikke spesialist eller noe, bare entusiast...