Catus

Ingen kan forhåndsstraffes for noe de ikke har gjort. Dette vil si at politiet ikke kan ta skiltene fordi at du kanskje kan komme til å kjøre med kjøretøyet.

 

Tenke seg til hvilke tilstander vi ville fått!

 

Alle som drikker alkohol må da levere inn sine førerkort fordi muligheten for at de kan kjøre bil i påvirket tilstand vil være til stede. Dette vil da kunne forsvares med at det vil være et forebyggende tiltak.

Igjen.. å frata "lappen" eller ta "skiltene" er ikke straff. Så ingen blir forhåndsstraffet. 

Hvis du sender inn en klage til datatilsynet, så krev også at alle opplysninger de har om deg er begrenses i henhold til artikkel 18, før evt sletting eller avgjørelse av datatilsynet. 

1850 m^3 er sinnssykt mye, vi snakker 231 containere her, aka nesten 2 millioner liter vann. Ja hørt om et tilfelle der et toalett gav 5000 kubikk.  Men gjør som forrige post foreslo. se om det hjelper. 

ellers link til saken jeg tenkte på 

https://www.h-a.no/nyheter/vanvittig-regning

Jeg tror den norske grunnloven har en åpenbar feil i seg. Det gjelder religionsfrihet. Den kommer i klemme med menneskerettighetene. Det er ihvertfall min logikk om det.

 

Altså en religion som er på kant med menneskerettighetene skulle ikke vært tillatt å promotere lengre, gitt en grunnlovsendring på dette først da. Tanken om religionsfrihet er fin og grei, man skal ikke berøve folk å kunne tro på mye rart. Men praktisering av religion er en annen greie, for der kan man fort komme i konflikt med en mengde andre lover.

 

Nå har grunnloven førsteprioritet, og derfor så vil den slå bein under menneskerettigheter dersom ikke disse også hadde plass i grunnloven, som et eksempel.

 

Men, nå har den likevel innpass i den norske grunnloven. Så hvilke av disse to vidt forskjellige lovene skal da ha førsteprioritet? Siden ingen andre enn Stortinget kan omskrive grunnloven, så vil jo det danne ekstra mange saker med synsing og veiing for og i mot. Gitt at det når nok saker opp i domstolene på dette først da, vel og merke:

 

Men, man har andre lover som da må bøye seg for grunnloven. F.eks. likestilling og diskriminering er "per se" underdaning Grunnlovsfestet rett til religionsfrihet, slik jeg tolker lovverket. Men, jeg er jo ikke noen jurist.

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51

 

Så et patriarkisk eller matriarkisk styre kan f.eks. bestemme at kvinnen eller mannen skal bli ved kjøkkenbenken, og ikke ha rett til utdanning, gitt at dette ikke er i konflikt med en annen grunnlov. Men om den er i konflikt med en annen grunnlov så må det nok en gang inn med skjønn. Likestillingsloven må parkeres gitt Grunnlovens førsteprioritet.

 

Alle lover underdanig Grunnloven må derfor designes med omhu, så det ikke blir unødvendig og helt ubrukelig lovtekst nedfelt i den.

 

Jeg synes derfor det er på høy tid med en grunnlovsendring som spesifiserer enda grundigere hva religionsfrihet ikke griper om seg. Det bør også nedfelles at en religion som ikke er i tråd med den hele den norske Grunnloven må vike. Hvordan nøyaktig den skal "forfølges" til å opphøre (alternativt ikke komme i veien for samfunnsutviklingen) får bli et eget tema. Først må lovendringen på plass.

Selv om religionsfrihet blir nedfelt i grunnloven så må man se på den juridiske biten på menneskerettighetene. Når det gjelder praktisering av religionene så er det noen krav...

"3. Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter."

Her vil det i ditt eksempel være en konflikt. Så mao likestilling vil være beskyttet. 

EDIT: kilde.. hehe.. Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18, Menneskerettighetserklæringen er kun politisk, ikke juridisk. Dette er den juridiske delen. 

Må være et troll? Kan ikke sammenligne rettsvitenskap med naturvitenskap.. TS må jo skjønne at en er naturlaget og andre er menneskelaget. Enten troll, eller en kid som ikke har tatt noe grunnlegende utdanning, eller vitenskaphistorisk 

 

EDIT:

Men jeg skjønner ikke hvorfor du drar moral inn i dette. Etikk har jo ingenting med om loven er korrekt eller ei. 

En som ihvertfall ikke har tatt exfac juridisk variant. Etikk og moral har veldig mye med loven å gjøre. Hvordan tror du lover blir vedtatt og laget i det hele tatt. Å sette opp rettsvitenskap slik du gjør med andre vitenskap som er mer empiriske vitenskap blir feil. som f.eks matte. Det finnes ingen absolutt sannhet i rettsvitenskap. Så å si om grunnloven er feil eller en annen lov er feil blir mer et moralsk eller etisk spørsmål. Er loven moral riktig? Det kan diskuteres. ikke om den er feil slik du mener ordet feil er. Grunnloven er noe som har blitt forandret før og med tiden. Det finnes paragrafer vi har fjernet og nye vi har lagt til. Så kan man sikkert si at den var "feil" før for dagens samfunn. Men det hele er rettsfilosofi diskusjoner. Du finner ikke empirisk fakta i juss og loven er feil eller ikke. 

Mener han bør krysse av på "ikke skyldig" fordi han ikke befant seg på det stedet som står i forelegget og oppgi det som grunn

Men forelegget er at han ikke fulgte anvisninger av politiet. Det han har fått for. Så hvis han krysser av ikke skylding på det, så mener han at han ikke er skyldig i å ikke følge anvisninger. Opphold på et sted er ikke det han har fått forelegg på. 

Det nekter politiet  å gjøre. Først sa de at de skulle gjøre det men time etter så ringte de tilbake og da hadde de ombestemt seg. I denne saken har stedsopplysningen faktisk veldig stor betydning uten at jeg kan gå inn på å forklare hvorfor.

Har vanskeligheter å se hvordan stedet kan være relevant for ikke å følge pålegg om å vise fram sine hender som han har fått forelegg om på at han ikke har gjort. Hvordan kan stedet være relevant for å ikke vise frem sine hender når politiet skal gjøre en kontroll? Hvis de forandrer stedet på forelegget, forandrer det fakta på at han ikke følgte pålegg fra politiet? 

Fleste hovedavtaler har 10% medlems krav for å kreve uten streik. Små bedrifter er ofte kravet 30%. f.eks en sted med 150 ansatte holder det med 15 medlemmer for tariff. Altså dette for å kreve uten streik. Fyller man f.eks ikke medlems kravet, kan man alltid forhandle fram en tariff eller evt worst case streike for å få tariff. 

Les EMK 17 engang til du... Tar denne person i sikte å ødelegge EMK 10 (siden vi snakker om ytringsfrihet her) med å sørge for at det blir inngrep av offentlig myndighet? eller for den sak skyld, en gruppe eller stat? Driver denne person å jobber for at myndigheter hindrer din ytringsfrihet? Du kan ikke lese en artikkel uten å se den i kontekst. Artikkel 17 viser tilbake til tidligere artikler. At du ikke er enig i den tolkningen som jurister sier til deg, er din rett, men gjør det ikke riktig. Å lese og tolke juss er et fagfelt og er ikke alltid lett for lekmenn å forstå. Er mange "regler" og juridisk tanke som ligger bak hvordan lover og regler er skrevet. Så nei, du er ikke krenket, det er ikke brudd på EMK, og heller ikke Grunnloven § 100. Hvis du derimot har lyst til å lære mer juss, anbefaler jeg "Innføring i juss" av Erik Boe

Som bachelorstudent I Digital Etterforskning finner jeg dette svært oppsiktsvekkende. Facebook er kjent for å tillate brukere å slette alle spor fra Facebook-Vegger uten at det er mulig å innhente igjen. Jeg ser på dette som et problem, og bør aldri se dagens lys.

 

Som rettsinformatiker så er jeg sterkt uenig med ditt utsang. Mine data som jeg velger å poste har jeg også rett til å fjerne. At dette blir et problem for deg og din OSINT, er ikke mitt problem. Kunne gitt det tips på hvilke OSINT programmer som finnes der ute som tilogmed tar vare på slettet innlegg, men det finner du nok på egenhånd med tanke på dine studier. (jeg bruker dem i mitt arbeid)

Hilsen en som forsatt må forklare seg på autorisasjon samtale når jeg skal bli sikkerhetsklarert om en blogg når jeg var 14 år. Men jeg tar det med et smil gått bra de siste 15 åra.

Var hovedtillitsmann for noen år siden på et callsenter som hadde samme problemstilling. Etter mange forhandlingsrunder ble vi enig om at arbeidsdagen begynner 07.50, og avsluttet 16.05. altså 15 min mer hver dag, som ble trukket fra senere. 4 timer per mnd ble trukket ifra hvis jeg husker riktig. Da hadde man en uke der man sluttet 1 time før, f.eks

Men jeg vet om andre callsentere der dette ble tatt opp, og ikke fult så populært. 

Edit: Men det skal sies at de 10 min før oppstart ble også da brukt til morgenbrief etc. Så det var arbeid, men ikke "produksjon"

Når det gjelder krav på rens etc og erstaning skal jeg ikke kommentere, men vil bare nevne når det gjelder overvåkning. Jeg lurer litt på når det gjelder hva du mener med "felles" område? Og hvilket grunnlag du har for å overvåke dette område? Husk at du ikke kan overvåke f.eks leietagere på steder hvor man befinner seg i en hjemlig situasjon. 

Jeg regner med, men gjerne rett meg opp at dere er Laisez-faire rettet og tenker "nattevakt stat". Hvis det så er tilfelle, hvordan er deres langsiktig plan på dette i Norge, da Norge er et veldig homogent samfunn og slike drastiske forandringer er noe som "ikke skjer" her i Norge. Ytterkantene i Norge har som regel lite oppslutning. Hva tenker det på det? Ser dere for dere at dere kommer til å dominere norsk politikk eller være et mikroparti som kanskje er avgjørende i noen få saker? Er dere mer idealistiske eller realister når det kommer til hva dere kan oppnå? 

La oss ikke glemme hvitvalgallianse og saken de hadde i retten. 

http://www.tauboll.no/Rt-1997-1821.pdf

Hvordan mener du § 3 annet ledd kommer til anvendelse? Det er jo ikke vedtatt mer gunstige regler. Hvis den nye straffeloven gir et gunstigere resultat, så gjelder den nye straffelovens foreldelsesregler. Da er straffansvar ikke foreldet. Hvis den gamle straffeloven gjelder, reguleres foreldelsesspørsmålet av § 66.

 

Hvis straffansvar allerede var foreldet, ville det stride mot Grunnloven § 97 å "av-forelde" ansvaret gjennom ny bestemmelse om foreldelse. At foreldelsesfristen utvides for ansvar som ikke var foreldet når utvidelsen skjedde, er ikke i strid med § 97.

 

Hvilket studieår er du på ved UiO?

 Tusen takk, da forstod jeg det litt bedre, fikk litt mer forklaring nå enn jeg gjorde på skolen. Er forresten på fjerde semester nå, men studerer primært rettsinformatikk. 

Handlingen var straffbar før 1. juli 2014, og er ikke foreldet. Du har dermed ikke noe grunnlag for å slippe unna straffansvar for de handlingene du beskriver.

 Det forstår jeg, men vil ikke §3 andre ledd gjelde? Bedre gunst for den tiltalte? Og jeg ser i selve lovforslaget at det står "Endringene i straffeloven §§ 66 og 68 får virkning i tilfeller der straffansvaret ikke er foreldet ved ikrafttredelsen." men vil ikke dette stride imot Grunnloven §97?

Hvilke bestemmelser er det som ikke foreldes etter ny straffelov, men som foreldes etter gammel straffelov? Jeg mener sånn i utgangspunktet dette er fanget opp av gammel straffelov § 66, men om du har eksempler på hvilke forbrytelser dette gjelder så hadde det vært fint.

Jeg tenkte på forandringen de gjorde 1 juli 2014 med å fjerne foreldesen på drap, voldtekt, og seksuelle overgrep mot barn. Og du har rett, dette ble ført inn i gammel straffelov § 66, men problemstillingen gjelder forsatt tenker jeg. Hvis jeg utførte handlingen før lov forandringen, skal de nye bestemmelse gjelde da? Eller skal gamle bestemmelser gjelde? Altså handlinger ført før 1 juli 2014, men forsatt ikke var foreldet. 

Som tittelen sier har jeg noen spørsmål angående dette. Vil bare presisere at dette er hypotetiske spørsmål som jeg ikke fikk noen klart svar på UiO, der jeg studerer på det juridiske fakultetet for tiden.

Problemstillingen er som følger. Vi gikk over til en ny straffelov og i den nye straffeloven så er det ikke lenger foreldelse på vise forbrytelser, f.eks drap, voldtekt mf. Men her er casen. Hvis jeg gjorde, f.eks et drap for 5 år siden, og denne saken tas opp først etter 30 år. Etter ny straffelov er den ikke foreldet, men etter den gamle hadde den blitt det, så mitt spørsmål er. Siden jeg gjorde den straffbare handlingen da den gamle straffeloven var gjeldene skal jeg bli tiltalt etter den og ikke etter den nye, da er jo saken foreldet, eller? Den nye straffeloven var ikke tråd i kraft når handlingen skjedde, og heller ikke den nye foreldelse bestemmelsene heller. Jeg vet at saker som var foreldet før den nye straffeloven tråde i kraft ikke fjerner dette, da dette er tilbakevirkende kraft, men skal ikke da saker som ble utført under den gamle loven også gjelde gamle bestemmelser?

Håper noen aktive jurister kan svare meg på dette, fordi det "beste" svaret jeg fikk fra en professor på juridisk var, " Det var en interessant spørsmål, vi får se når det dukker opp engang". Altså ikke engang en drøftelse på problemet. 

Ahhh min første hjemmeside er i 96... trist men sånn er det

fikk noen på døra.

sa jeg var Katolikk

det var nok.. vi er uten for håpet

1202 konflikten etter kong sverres død, se birkebeinere

vel i 337 bc ble den første praetor valgt i Roma. Altså det romerske republiken var på denne tiden. Var noen gjennom gang fra gamle koneriket i denne tiden. 2 sentrale lover ble valgt hvis jeg husker riktig, dette var i 342. Den ene var at man kun kunne holde 1 poitisk posision om gangen, og den andre var at en magistrat måtte vente 10 år før han ble valgt inn på nytt. Det var mye konflikt rundt denne tiden, altså byråkratisk.

håper dette er en start

Så på en dokumentar for noen år tilbake ang "kapper" man kunde plassere over mennesker og biler i militære for å lage kamelon lignende effekter. Prinsipet var da bøyning av lys rundt objektet. men på nært hold så det veldig fussy ut, men på lang avstand, veldig bra. synd at lyden ikke ble skjult hehe