WilhelmWilde

La meg få være litt Welhaven her eller hva nå enn. Jeg kan nemlig ikke begripe hvordan noen kan synes spillet er noe annet enn et ytterst gjennomsnittlig spill som det nesten blir urettferdig å sammenligne med de langt mer gjennomtenkte og gjennomarbeidede Uncharted og Assassin's Creed 2. Ved slutten av Arkham Asylum føltes det fremdeles som om spillet nettopp hadde startet med sin merkelig sammensatte historie. Slåssingen opplevde jeg som alt annet enn god. Spilte jeg på Easy eller Normal hadde det ingenting å si hva jeg trykket så lenge jeg trykket i og med at jeg uansett vant alle slosskamper, mens det på Hard et eller annet sted i løpet av spillets siste halvdel rett og slett ble ødelagt. Selv om jeg trykket reagerte ikke spillet fort nok, og slåsskamper ble dermed frustrerende flaksbaserte. At alle slosskamper ender med en stygg animasjon av Batman som slår ned den siste fienden i sakte film hjelper heller ikke. Videre blir den samme bossen resirkulert gjennom hele spillet, bortsett fra kanskje to-tre avbrekk hvor en av disse avbrekkene, faktisk sluttbossen, går ut på noe så latterlig som å banke grupper av slike fiender som du har slåss mot gjennom hele spillet før du river ned skurken og får slå vekk en tredjedel av livet hans før han hopper vekk igjen. La oss heller ikke glemme at spillet rent visuelt kan oppsummeres med nøkkelordene unreal, mørkt, realistisk og skittent. Dette burde vel si sitt om akkurat hvor spennende det er å se på. Av en eller annen grunn gjør figurmodellene meg også fordelig ubehaget.

Jeg respekterer selvfølgelig at det er folk som liker spillet, jeg har selv satt pris på en hel rekke upopulære spill uten å nevneverdig ha brydd meg med å forklare eller finne ut hvorfor, men nå har dere i hvert fall et alternativt syn på saken. For meg var nemlig ikke Arkham Asylum annet enn en kjedelig og frustrerende opplevelse.

ar også Tekken 5 DR Online, elsker og spille det online!ar også Tekken 5 DR Online, elsker og spille det online!ar også Tekken 5 DR Online, elsker og spille det online!ar også Tekken 5 DR Online, elsker og spille det online!

Galt.

Personen under meg har aldri vært forelsket.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er bedre med manga på engelsk. Når originalspråket er japansk, er det ikke noe i veien for at norske oversettelser skal være like gode som engelske?

Det har hendt at norske distributører har tatt snarveien over engelsk og tysk, dvs. at du i blant kan snuble over en oversettelse av en oversettelse uten å vite det, og dermed er det naturligvis mange purister som helst skulle holdt seg unna. Samtidig pleier amerikanske forlagshus å være villige til å investere mer penger i oversettere og lignende slik at kvaliteten, og nøyaktigheten ofte kan være bedre på de engelske. Nå er det jo selvfølgelig ikke snakk om store forskjeller, og personlig ville jeg ikke brydd meg så mye med det, men så er det nå også dem som gjør.

Må ellers få anbefale 5 Centimeters per Second, som ikke bare er en av de beste animasjonsfilmene jeg har sett, men sånn film generelt. Å si noe mer om den blir likevel overflødig; dette er en av de sjeldne stykkene kultur som skal oppleves, ikke beskrives eller kritiseres (Wilde skal få lov til å stappe «The critic is he who can translate into another manner or a new material his impression of beautiful things.» ned halsen, sånn akkurat i dag, selv om jeg vanligvis pleier å være på bølgelengde med ham).

EDIT: Sånn derre eid av snkupo. Mannen postet sitt svar på spørsmålet, mens jeg holdt på med mitt! Nei, det skal faen ikke være lett.

60 dager spilletid er, simpelt nok, 60 dager spilletid, som egentlig er hva du betaler for når du kjøper den pakken. Instant War Access er et slags sertifikat som gjør at ryet ditt for diverse faksjoner og grupperinger fortere vokser slik at du lettere kan bli med i organiserte kriging og sånt, hvis jeg har forstått helt riktig, og Advanced Career Guide er en slags nettbasert utvidelse av den allerede, gratis tilgjengelige guiden på EVE sine nettsider. Skipet som følger med kommer i form av en kode som du kan taste inn ved å slå inn ESC, også burde det være noe sånt som Avløs Kode eller noe sånt i bunnen av meny-en; denne koden finner du et eller annet sted i spilletuiet vil jeg anta. Selve skipet er en slags shuttle med ekstra stor cargo, ikke noe spesielt, men sikkert kult å ha for det om.

Bonne chance!

Hiv på meg på listen også.

(Ellers kan dem som ønsker legge meg til på kompislisten sin!)

4865

NDA belagt? Er ingenting som er NDA-belagt; jeg vil rett og slett ikke forbinde min person med noe firma. Jeg spør bare etter norske talenter som kan være interessert i å bli med i spillindustrien.

Stanley Kubrick fikk penger til å finansiere filmene sine selv om han behandlet skuespillere som verktøy. Selv om dere lever i et Schlaraffenland med disse overflødige oljepengene gjør ikke hele verden det. Du skal ikke forbi mange landegrenser før vi snakker om beinhard kapitalisme, og på denne krigssonen har jeg klart å utmerke meg godt nok til å få lede min egen avdeling i et større firma.

Men for all del. Si hva du vil, og kos deg med brunosten og Flåklypa; jeg skal ikke hindre deg.

Jeg rekruterte ikke på et forum, jeg ønsket å gi norske talenter en sjanse, men dere er åpenbart for opptatt med å bade dere i janteloven. Jeg klarer meg fint med de flinke menneske jeg allerede har med meg.

Det er noe som heter å kaste perler for svin...

Jeg trekker tilbake mitt tilbud, men dere kommer til å angre når spillet mitt ligger i alle butikkhyller.

Hennes interesse lå i fotografi, men hun skal visstnok også ha hengt her.

Vi skal bruke en in-house engine jeg dessverre ikke kan offentliggjøre navnet på fordi det også ville avslørt hvilket firma jeg jobber for. Når det kommer til min egen blærighet så må jeg beklage det, men jeg betatt på samme måte for eksempel Mozart eller Rachmaninoff hadde blitt om noen forsøkte å lære dem tone som samsvarer med hvilken tast på et flygel. Folk som jobber rundt meg har uansett vendt det til seg, med tanke på hvor god kvalitet det som regel blir på prosjektene mine, men jeg kan godt forstå at dere reagerer.

Interesserte er fremdeles velkomne til å henvede seg. Vi snakker her om ett stykk gullbillett inn i spillbransjen!

Jeg skal gå med på at denne tråden kanskje er noe i det utradisjonelle laget, men som privatdetektiv er man noen ganger nødt til å gjøre uvanlige ting for å komme frem til løsningen. Jeg skal ikke slå rundt busken som engelskmennene sier, men heller legge kortene på bordet med en gang.

Den 21. september forsvant Cecilie Dereksen fra sin leilighet i Oslo, en halvtime senere ble hun sett på Gardemoen flyplass, og fire timer etter det igjen ble en blodig, maltraktert pekefinger funnet, pakket inn i plast med initialene og fødselsdatoen hennes risset inn, på en parkeringsplass i Brüssel. Politiet gav opp saken etter to uker. Familien hadde nemlig fått tilsendt et brev hver hvor hun forklarte hennes motivasjoner for å forsvinne, og politiet var videre overbevist om at fingeren bare var en tilfeldighet. Det mener ikke kjæresten til Cecilie, først og fremst fordi han mener de feilfrie brevene han fikk ikke kunne stamme fra Cecilie som hadde store problemer med dysleksi. Han har dermed leiet meg, privatetterforsker Wilhelm Wilde, ut for å spore henne opp, og finne ut hva som har skjedd med henne.

Dere klør sikkert allerede etter å få vite hvorfor jeg legger ut dette på forumet deres, men jeg har faktisk en veldig god grunn til det. Cecilie hang nemlig ofte på dette forumet. Siden hun tok med seg PC-en sin da hun reiste vekk kjenner vi ikke til brukernavnet hennes, men vi vet hun brukte mange timer her, og at noen av dere *må* ha hatt en eller annen form for kontakt med henne i løpet av den tiden. Ofte, på internett, prater man mye om personlige ting man ikke prater med om andre, og vi leter dermed etter en person hun potensielt kan ha betrodd seg til. Jeg vet at det kan føles som en æresbrist for vedkommende, men liv står på spill!

Jeg er også klar over at dette er et skudd i mørket, og at jeg mest sannsynligvis ikke vil få noe ut av dette, men det er verd forsøket, jeg står nemlig litt på bar bakke her, med flyselskaper som ikke vil sammarbeide og lignende.

Takk på forhånd.

Mvh.

Privatdetektiv Wilhelm Wilde

[email protected]

Amalie Skrams gt. 23-25

(47+) 810 005 222

Beklager, chb3, men jeg finner ingen interesse i de blærete bemerkningene til en bedrevitende amatør. Jeg er lederen av et mindre team på 20-30 stykker som nylig har -- sammen med meg -- brutt ut av et større engelsk spillfirma, og tilsammen har jeg over 10 års erfaring med spillutvikling. Det jeg gjør her er å forsøke å sjekke om det er noe interesserte, talentfulle norske spillentusiaster jeg kan dra med meg til det nye teamet; jeg vet nemlig hvor vanskelig det kan virke for norsk ungdom å komme seg inn i en bransje som egentlig er ganske lett å komme seg inn i hvis man kjenner de rette folkene. Min hyggelige gest skal ikke mistolkes for fantasistrekene til en gutteromsutvikler.

Odesserion: Men det er nettopp det vi ikke har lyst til å gjøre; vi vil bryte alle tradisjonelle skremselsmåter, og det vil vi understreke allerede fra første sekund, og hva annet enn den grafiske stilen er det man først legger merke til når man setter seg ned med et spill? Idylliske blå- og rødtoner, pyntet med cel-shading er veien vi skal gå.

Bioshock burde du heller ikke få assosiasjoner til med tanke på at Cascade City kommer til å være en velfungerende by, med ingen udøde eller lignende ting. Se heller for deg en slags direkte skummel versjon av noe Franz Kafka kunne ha skrevet. Selve navnet innehar en metaforisk funksjon jeg ikke har planer om å offentliggjøre her.

Det er uansett kult folk viser interesse. Det er fremdeles bare til å sende meg en PM eller poste her om man mener man innehar noe form for talent.

Papir og blyant. Har laget mange fine brettspill slik, jeg.

Krigsveteranen Ludvig Dereksen ankommer kapitalistetopiet Cascade City, hvor kun de mektigste, sterkeste og mest egenrådige overlever. Ludvig har aldri hatt sansen for slike steder ikke minst på grunn av hans enorme avsky for store folkemengder, men han har ikke noe valg; Ludvig lider nemlig av post-traumatisk stress, og det sies at i så ekstreme tilfeller som Ludvigs er det bare et wünderkind som Doktor Wilhelm Waltzburg som kan redde ham. Problemet er bare at Wilhelm nettopp har mistet hele sin familie i en bilulykke, og er mer interessert i å drikke enn å hjelpe, og med tungt hjerte drar Ludvig ut mot byens hjerte, hvor det alltid regner, for å dø alene. Men hvem skulle ha trodd at en spasertur på et par-tre kilometer ville ta en hel uke?

Idéen er å lage et «survival horror»-spill uten å ta i bruk noen av sjangerens konvensjonelle virkemidler; alt som har blitt gjort før innen sjangeren er dermed automatisk utelukket. For å understreke hvor langt vi kommer til å gå kan jeg nevne at den grafiske stilen til spillet vil være noe tilnærmet cinematografien til filmen «Le Fabeleux Destin d'Amélie de Montmartre», i tillegg til at cel-shading virker svært aktuelt. Stikkordene er sterke rød- og blåfarger.

Og jeg er dønn seriøs når jeg sier at vi likevel har tenkt å ødelegge nattesøvnen din med dette.

Dette høres kanskje nesten komisk ut, og ikke minst umulig, men det er nettopp det som blir utfordring – å sørge for at spillets navn likevel sender frysninger nedover ryggen på folk – på lik linje med mer tradisjonelle slagere som «Fatal Frame», «Silent Hill» og «Resident Evil».

Et annet spørsmål er hvorfor. Et stort problem innen dagens spill og fortellinger er at de ikke er annet enn skildringer av meningsløse scenarioer, pretensiøst møl eller dødfødt eskapisme, men dette skal vi gjøre noe med! Dessverre kan jeg ikke i all offentlighet formidle akkurat hva det er vi har lyst til å formidle, men dere kan stole på meg når jeg sier at det er noe; og noe stort.

Så hvordan har vi tenkt å gjøre det? Jo, det finnes haugevis av skrekkfulle, søvndrepende idéer som ennå ikke har blitt uforsket av spill. Hva med å påføre spilleren eksistensiell angst? Knuse skillene mellom spill og virkelighet?

Mulighetene er uendelige, og med meg – et selverklært geni og per definisjon et wünderkind – på lasset blir det en uungåelig suksess. Personlig vil jeg stå for manus, design og musikk, men det er en selvfølge at til og med ikke jeg kan mekke et helt spill alene, og dermed ber jeg om at alle interesserte skal henvede seg til meg – enten det er programmering du har lyst til å sysle med eller utviklingen av konseptet.

Personlig ble jeg faktisk skuffet. Jeg hadde forventet detaljerik realisme, men dette var tydelig stilisert; minnet meg om en slags mørk variant av sånne franske krigstegneserier. Dessuten virket ikke «skarpheten» som annet enn diverse filter, og effekter som myket ut bildet. Ai ai ai. Ikke så veldig imponert. Kontrollen er jeg derimot veldig begeistret for. Den føltes tung, og naturlig ut; en helt særegen «feel» hvis dere skjønner. Jeg er fremdeles litt skeptisk her, men jeg likte det i hvert fall bedre enn Halo 3, ikke at dette nødvendigvis trenger være noe Halo-killer, med tanke på at jeg virkelig ikke likte serien.

Hvordan fikk de forresten en så kort demo til å bli 1,2 GB?

All Games -> Shooter > Killzone 2

Best å skynde dere før den havner på «Latest», og nedlastningsfarten blir redusert til så godt som ingenting.

(På den norske også altså. Jeg laster ned nå.)

Ja.

Etter det jeg har skjønt oppdateres PSN et sted mellom klokken 3 og 6 etter vår tid, så det er enda en stund til. For min del avgjør denne demoen om jeg kommer til å kjøpe spillet eller ikke. Spilte aldri originalen, men jeg var ikke spesielt begeistret for det til PSP så jeg er litt i tvil her, selv om grafikken virker, er, stimulerende.

Og jeg kunne ikke tørke gliset fra mitt fjes, mens jeg satt ulykkelig ved hennes side.

Jeg insisterer.

Ingen over.

Ingen ved siden av.

Og forsåvidt heller ingen under, i hvert fall ikke på rundt en par-tre snes tomme rader.

Mine damer, og herrer. Lydbildet til «Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain» er epitomien av perfeksjon, og det faktumet at ingen har nevnt det før sender frysninger av den ubehagelige arten ned min rygg.

• La Valse d'Amélie
  
• (!)
  
•