Fred123

 

Ser meg nødt til å minne på om at hovedårsaken til at bypakkene finnes er fordi de berørte byene har økning i antall innbyggere, biler, og de negative lokale konsekvensene som følger av dette. At det kommer inn sykkelveier og kollektivsatsning i disse pakkene er også en direkte konsekvens av at biltrafikken ikke lar seg skalere mer opp gjennom bysentrene.

Hvorfor skal alt inn til sentrum? Jo, fordi alt skal fortettes og du skaper problemet. Hadde bebyggelsen blitt sprett og byene vokst hadde ikke vi fått denne tettheten. Løsningen er enkel, fjern byvekstavtalene og bruk mer areal.

Norge er blant de landene med mest spred bebyggelse. Resultatet er kun at man ender opp med et stort press på det eneste stedet i landet som er nogelunde tett befolket i internasjonal målestokk (Oslo) fordi man nemlig ønsker å bo i byer. Dette er en trend man ser verden over.

 

Ser meg nødt til å minne på om at hovedårsaken til at bypakkene finnes er fordi de berørte byene har økning i antall innbyggere, biler, og de negative lokale konsekvensene som følger av dette. At det kommer inn sykkelveier og kollektivsatsning i disse pakkene er også en direkte konsekvens av at biltrafikken ikke lar seg skalere mer opp gjennom bysentrene.

Kan vi ikke heller flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, til f.eks. Finnmark? Skalering i begge ender.

Vi skal flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo for å ikke ha behov for bypakker i Bergen og Stavanger (som er blant stedene med stor motstand mot bompenger nå)?

En bil er ikke lenger bare en bil (altså et kjøretøy som skal forflytte seg fra A til B).

Det kan bemerkes at dette ikke er en utvikling som har skjedd de siste årene. De første bilene var kun leketøy for rikfolk, og ikke skikkelige alternativet til hest og vogn. For de var de for dyre i innkjøp og drift, upraktiske med henhold til vedlikehold og fraktemuligheter på bilen, samt de gikk sakte og var ukomfortable å bruke. Før det igjen fantes det nok av vognmakere som drev med produksjon hestevogner som var beregnet på langt mer enn kun transport fra et sted til et annet.

Ting skal i tillegg til å være funksjonelle gi signaler om noe mer, noe som overhodet ikke har noe med funksjon å gjøre.

Det å gi signaler er også en funksjon, selv om de fleste ikke tenker på det som hovedoppgaven til en bil. Slikt bunner ut i et ønske om skaffe seg best mulig forutsetninger for valg av make. Ved fremstå som vellykket - det være ved hjelp av en fin bil, tykk lommebok eller annet, så øker man forutsetningene for "å finne den riktige". I hvert fall så tror man det. En viktig del av tingenes funksjon er nettopp hvilket signal de sender til omverden.

I dyreverden er det naturlig å trekke frem påfuglen som et eksempel, som ved hjelp av vakre fjær sender et signal om "skjønnhet" og "vellykkethet" til omverdenen.

... Og har du britisk står du i veikanten uansett.

Du er egoist fordi du åpenbart ikke kan ta det til deg at andre plages over det.

924 har Audi-motor da bilen var tiltenkt som en etterfølger til Audi 100 kupé, men når prosjektet ble kansellert tok Porsche over det. Både på 924 og 944 er kjøreegenskapene det største plusset.

Siden diskusjonen har beveget seg over fra å kun handle om enkeltes frustasjon til å handle om miljøvennlige alternativer til det som skaper frustrasjonen, kan det være interessant at "hybriden" fyller år i disse dager.

Happy Birthday! The Gasoline-Electric Hybrid Car is 100 Years Old.

Ja, du må veie ulempene opp mot fordelene. Om du ikke finner ulempene som så store (at du kun mener det greier seg om en vanesak os.v.), er det ikke noe problem. Selv kunne jeg godt ha kjørt en høyrestyrt bil om det var en jeg virkelig hadde lyst på.

Tenker du på Lotus Cortina?

Ulempene er at det for oss i Norge er naturlig å kjøre på andre siden av bilen og at veinettet er lagt opp til biler med venstrestyring. Tenk f.eks. på hvor mye styr det er å betale i bommen. Fordelene er at du åpner mulighetene for å kjøpe svært mange morsomme biler fra Japan, Australia og Storbritannia.

Det er fritt frem å legge ut ny oppgave ...

Mest sannsynlig er alle de lysa slått på etter at politiet stoppa, de kjører aldri med feil belysning.

Så vidt jeg vet består politiet av enkeltindivider. I likhet med alle andre enkeltindivider, gjør folk innad i poltiet ting på litt forskjellige måter. Noen av dem kan til og med gjøre det ting feil. Å påstå at poltiet aldri kjører med feil belysning er derfor relativt bastant.

1948 Davis Divan.

Historien om det å bli fenglest for svindel minner meg om Turbonique og mannen bak selskapet. Et av Turboniques produkter var en aksling med en rakettmotor på seg, bygd for å appellere til løpsentusiaster og andre fartsglade. Systemet fungerte ikke helt etter forventningene og reklamene tilsa. Blant annet hadde det en tendens til å sprenge. Derfor måtte også grunderen bak det sone en straff for svindel. Her kan du både lese historien og se en av bilene med systemet montert:

http://hooptyrides.blogspot.com/2008/03/19...rocket-car.html

Slik så det ut:

Dessverre er det få som leverer lignende systemer i dag.

Ikke bare skyvedører, men skycedører som gikk in i skroget på bilen. Bmw brukte en loddrett versjon av døren på sin z1. Her i Norge er Kaiser Motors mest kjent for sin Henry J. Riktig for øvrig.

?

Jeg er litt usikker på hvordan navngivningen foregikk her i landet, men jeg er ganske sikker på at modellen ble solgt under 1600-navnet om ikke annet. Om den ble solgt under alle de andre navne og, kan det tyde på at bilen fikk navn ut fra hvor stor motor som satt i den.

Jeg tror muligens jeg fant nøyaktig samme bil som den du la ut:

http://www.nccn.no/forum/viewtopic.php?p=1...7eff755e9da3a9a

Datsun 510. På enkelte markeder kjent som Bluebird, mens i Norge kjent som 1600 (tror jeg). I sin tid et billig alternativ til Bmws 2002, men i de senere år har den begynt å koste mer enn tilsvarende Bmw-er.

Så det har ingenting med mote å gjøre.

Nå siktet jeg mer til det faktum at du ser ut som en dust med de på.

Ah. Jeg så den het Celeste, og så ble jeg videreført til Lancer på Wikipedia, så da antok jeg at Celeste og Lancer var "ett fett".

Nei, bilen jeg la ut het Colt Lancer. Før i tiden hadde man gjerne fire forskjellige karosserityper per bilmodell: sedan, to dørs sedan, stasjonsvogn og kupé. Sedan var den versjonen med fire dører, en to dørs sedan hadde den samme oppreiste formen som en sedan, men med kun to dører (slik som oppgavebilen eller f.eks. førstegenerasjon Ford Cortina), stasjonsvogn hadde lasterom bak og fem dører, menskupé var en mer linjelekker versjon av to dørs sedanen.

Kupeen i Lancer-serien het Celeste, men det var ikke den bilen jeg la ut bilde av. "Både og"-kommentaren min var rettet mot at du skrev "Mitsubishi" når bilen var fra perioden da selskapet kalte seg for bare "Colt". Uansett fikk du som sagt riktig.

Det må nesten være Rolls Royce. Bildet er ikke skarpt nok til å se om damen på radiatortoppen er riktig, men den møneformede radiatoren tyder sterkt på at det er RR.

http://luxurycarphotos.tripod.com/rolls-royce.html

Gå ned til "1959 Rolls-Royce Silver Cloud Estate Car". Det kan se ut som du har rett. Her er hva som står ved siden av linken til det samme bildet:

A rare and interesting Silver Cloud station wagon by H.J. Mulliner. The advertisement for the car said "Fully restored by Rolls-Royce. Sand over Claret paint with Beige Connolly leather. Specially designed interior by Radford, including liquor cabinets and split fold down seats front and rear. Fearured in "Dalton's Rolls-Royce, the Elegance Continues," page 159 and "The Classic Elegance," page 240. Equipped with the late high compression engine, LHD steering, automatic transmission, power windows, and air conditioning. There documented owners, excellent history, and near concourse condition."

Både og. Bilen er såpass gammel at den er fra perioden da Mitsubishi markedsførte seg som Colt, så skal vi være helt nøyaktige er det en Colt Lancer produsert av Mitsubishi Motors. Kupé-varianten het Colt Lancer Celeste eller Colt Galant Celeste (bilen gikk under forskjellige navn på forskjellige markeder). I Amerika ble bilen og solgt som Plymouth Fire Arrow.

I dag er disse bilene nesten borte fra den norske bilparken (dessverre), men i en periode solgte den brukbart her i Norge.

På dagstid er er det jo lov å kjøre med kurvelys og parklys.

... Ikke av motepolitiet.

Du er inne på riktig land, men feil bilfabrikant. S600 er en åpen toseter, men det du tenkte kanskje på Hondas 1300 (finnes i både kupé- og sedanform)? Eller tenkte du på z600? Det kan nevnes at oppgavebilen kom som både kupé og sedan, i likhet med Honda s1300. Kupé-versjonen benyttet seg av en teknologi som Porsche senere brukte i en av sine sportsmodeller.

Er det en bekjent som eier den, tatt i betrakning at bilen står på norske skilter?

Hva er dette?

1951/52 Buick Roadmaster muligens? Navnet varier vel alt etter hvilken utstyrsvariant det er.

Ut fra grillen ville jeg tippe Panther, men ettersom alt annet enn Panther 6 er uinteressant fra den kanten, kan jeg ikke mer.