geoman

Ehh hva skal jeg si..... Mamma er snill og kjefter når jeg gjør noe galt, jobber alltid sent (litt digg for da er det chill og gjøre ting man ikke får lov til og gjøre ). Krangler med henne 24/7, kan ha noe med at alle kompisene mine sier at jeg har aggresjonsproblemer, noe jeg tror kan stemme. Men eller er hun grei

 

Pappa derimot, bodde i bergen( jeg bor i oslo) hele barndomen min(det vil si da jeg var mindre, er 14 nå), har deprisjonsproblemer, og måtte dra til et sånn galehus aktig sted

Sender med mange rare meldinger hele tiden, som jeg ikke skjønner og da lurer jeg alltid på om han egentlig er helt frisk i hodet.....

Sier hele tiden at han er glad i meg og at han angrer på at han ikke var noe hos meg når jeg var liten, selv om det noen ganger virker som han ikke bryr seg om meg. Han kjenner meg nesten ikke, det eneste vi snakker om er om jeg har røyka hasj i det siste og barndomen hans.

 

Glad i begge, seff. Men tenker mye på om pappa er helt god i hodet, noe som gjør meg veldig ukonsentrert hele tiden..

 

Edit: Pappa har heller ingen jobb og drikker hver gang jeg er der, ikke veldig mye, men liker ikke at han drikker øl hele tide. Han har nettopp kommet ut av et forhold som varte i 12 år, han sliter med det, men mener ikke at det og drikke øl hele tiden hjelper

Tenker du mye på at fattern din ikke var der når du var liten? kjipt at han drikker øl hele tiden, men tror du ikke han bryr seg om deg for det?