Dagama

Gronko, PSI-fenomener er tabu innenfor vitenskapen, det er fakta. Om det er begrunnet eller ubegrunnet er gjenstand for diskusjon.

Mange ting er "tabu" i vitenskapen i dag: flat-Earth theory, kreasjonisme (selv om de snikene prøver å komme seg inn andre måter), Ether teorien, "Plum pudding" modellen for atomer, og det finnes mange fler.

Grunnen til at disse er "tabu" i dag, er at vi har funnet fakta som ikke stemmer med modellene eller teoriene. Grunnen til at PSI/parapsykologi er "tabu" er fordi man har klart å påvise at det faktisk finnes et reelt fenomen. Nøyaktig den samme skjebnen mange andre vitenskaplige hypoteser har lid; man har gjort eksperimenter for å sjekke om hypotesene stemmer med virkeligheten, og finner ut at de ikke gjør det.

Dagama, Poenget er at med så mange studier ute så kan du hente ut det resultatet du ønsker deg. Positivt, negativt, midt på treet. Siden vi ikke har mulighet for å drive en objektiv analyse selv må vi godta det som autoriteten sier. Nå sier de f.eks. at Ganzfeld-testene er resultatløse og da blir det sannheten. Så kan vi velge å stole på at de er redelige og ikke tar feil, eller å ikke stole på dem.

Man skal ikke nødvendigvis stole på enkeltpersoner, men jeg mener at man kan stole på den vitenskaplige konsensus.

og nå har jeg sett andre skeptikere med samme innstilling bli sittende og måpe.

Kan du gi et eksempel på hvilke skeptikere og med hvilket fenomen de ble sittende måpe?

araziel, Forskning må gå i tråd med det som er konsensus. Hadde jeg vært forsker hadde jeg prøvd å forske på noe som kunne hjelpe folk, ikke på noe overnaturlig ettersom uavhengig av hva du måtte avdekke så hjelper du ingen.

De som sier dette kan ikke vite særlig mye om vitenskapshistorie, fordi det er det vitenskapsmennene som skaper nye paradigmer, de som virkelig rokker ved vår verdensforståelse som blir berømte. For å nevne noen: Darwin, Einstein, Newton, Galileo, Rutherford, Schrødinger. Alle disse enten resonerte, eller eksperimenterte seg fram til vitenskap som gikk imot samtidens konsensus. Jeg vil nok si at en forskers største drøm er å være nøyaktig den personen som finner et fenomen som bryter med samtidens verdensbilde.

Ikke glem at alle positive studier enten ikke får publisitet eller de blir ignorert.

Er nøyaktig det motsatte som pleier å skje; studier som gir negativt resultat er ikke noe spennende, så det er dermed lavere sjanse for at de blir publisert. Denne effekten kalles ofte filedrawer effect.

Så når du skrev at "alle positive studier enten ikke får publisitet eller de blir ignorert" var det bare tull altså?

haha, QED

Akkurat nå så sier autoriteten hva som er naturlig og hva som er overnaturlig, og at overnaturlige ting bare er fantasi. Og da vil folk naturligvis tro dette også. Men det stopper ikke der, for autoriteten sier også at overtro er for naive og lettlurte fjols, dette gjør da at folk tar avstand fra dette og blir redde for å bli assosiert med disse tingene. Det blir en slags skam, skal en åpent stå frem med sin overtro er det på en måte som å gå ut av skapet - dette gjør at mange troendes holder rare ting og opplevelser for seg selv.

Åja, fordi det er ingen som tror på spøkelser, alternativ medisin, UFOer, engler eller annet tull og tøys. Det forklarer hvorfor folk som John Edward, Sylvia Brown, Peter Popoff og andre TV "psychic" har det så store problemer med å overleve nå for tiden. I dagens samfunn tror folk på nøyaktig hva de vil, samme hva "autoritetene" mener om det.

Dagama, Problemet er at den grundigheten som påkreves er urealistisk og av en annen verden. Hvis det skulle vise seg å være noe statistisk signifikant så var det fordi at testpersonen med ønskekvisten gjettet hvilken bøtte som skulle inneholde vann.

Jeg tror du misforstår hva det betyr å få et statistisk signifikant resultat, la oss se hvordan varians og statistisk signifikans virker:

Som vi ser her, så er variansen proporsjonal med 1/N. Hvor N her er antall, i vårt eksempel her, forsøk. Så hvis N øker, så synker variansen. Så hvorfor er det smart å få en lav varians?

Jo, fordi hvis variansen blir lav nok så vil (la oss si at strekene nærmest midten er variansen) så vil disse strekene bevege seg nærmere og nærmere midtpunktet på normalfordelingskurven.

Det som skjer når man tilslutt får høy nok N og dermed lav nok varians, og hvis den som blir testet får en forventningsverdi som er høyere enn det man kan forvente med sannsynlighet. Så vil man tilslutt få et statistisk signifikant resultat.

Har et menneske plassert bøttene der så blir ikke plasseringen 100% tilfeldig og da kan de statistiske dataene bare forkastes.

Det er da ikke noe problem; f.eks. definer 10 forskjellige plasser hvor man kan plassere bøttene, dermed lag 10 forskjellige lapper med tall 1 til 10. Plukk disse opp 1 og 1 til man har plassert det antall bøtter vann man har lyst til å plassere. Eller bare bruk en kalkulator/pc som kan generere tilfeldige tall (jaja, de kan ikke generere helt tilfeldige tall, men de ville være gode nok for vårt bruk).

Dårlige kontroller er såvidt jeg kjenner til en kritikk til enkelte Ganzfeld-tester, du kan bare luke ut disse fra resten og resultatene forblir like interessante.

Poenget er at når man gjør nøyaktig dette (luker ut de dårlige forsøkene), så ender man opp med en effekt som tilsier at det ikke er noen reell effekt.

Poenget er at du må luke ut enhver mulighet for noen naturlig forklaring, og selv om det skulle være mulig så vil de fleste likevel ikke tro deg og si "ja, ingen vet hva du gjorde galt men det må jo ha vært et eller annet".

Det spiller ingen rolle om man ikke kan forklare nøyaktig hva som skjer, fordi det eneste man prøver på med dette forsøket er å finne ut som om det virkelig er et reelt fenomen som foregår. Sånn kunne det gått for seg: man utfører forsøk hvor gir et resultat som viser at man har et reelt fenomen. Så finner man noen som kan se på undersøkelsen din og gå gjennom protokollen du brukte. Hvis de mener det er svakheter i protokollen, så ser man på kritikken, retter feilene og gjør forsøkene på nytt. Hvis man etter at protokollen har blitt undersøkt nøye og rettet på feilene, og man enda har et statistisk signifikant resultat.

Så får man andre folk til å gjennomføre forsøkene dine med samme protokoller. Hvis de også får et positivt resultat, da kan man begynne å tenke på at man har et reelt fenomen.

noen som kan referere meg til en fakta side som tar for seg debunkingen av roswell?

Podcast fra Skeptoid.

http://www.csicop.org/si/9707/roswell.html

dagama kom med en link som forklarte phoenix hendelsen, men det viser seg at samtlige av kommentatorene i taleboksen under hevder at debunkingen er fake og omredigert.

Nr. 1: Ikke "samtlige" av kommentarene sier at den er fake.

Nr. 2: Det hadde ikke spilt noen rolle om alle sa at den var fake, det er argumentene som spiller noen rolle. Ikke mengden av folk som sier dem.

Joda, den er omredigert. Det sier de også i dokumentaren, de filmer på nesten samme sted på dagen. For å få til effekten må det være redigert. De sier også at lysene sank i en perfekt V-formasjon, jeg ser ikke at lysene i det klippet jeg linket faller i en "perfekt V-formasjon".

men har jo hørt at masse halusinasjoner har forekommet før... er det noen hendelser som du kan vise til, for jeg finner det fremdeles lite trolig at over 1000 mennesker ljuger.

Lyve? Hvorfor blir den stråmannen brukt så ofte? Man sier ikke at alle de som så lysene lyver, men at de blir lurt av illusjoner av den typen SeaLion beskrev og andre former for synsbedrag.

Åh herreguuud spar meg for trekanter og annet jall. Dette var ganske enkelt en formasjon av lys. Og det er festet til tape, så ta synsbedragene dine en annen plass.

Jeg tror ikke at noen bestrider at det var en formasjon av lys, men det man bestrider er at det var et kjempestort flyvende romskip. Bevisene peker i retningen av separate lyskilder, som har flydd/blitt sluppet slik at det kan se ut som de flyr i en form for formasjon. Dette, i tillegg til synsbedragene nevnt ovenfor gir den mest sannsynlige forklaringen på disse fenomenene.

Altså er han tydeligvis ikke så smart, og forkaster også fakta med vilje, da Roswell er forklart for lengst.

Indeed, er så komisk å se hvordan UFO troende hele tiden drar opp Roswell selv om hendelsen har blitt debunket så ekstremt grundig.

Vil legge til at 13. Mars 1997 når hendelsen beskrevet som "Phoenix Lights" inntraff var det egentlig to separate hendelser. Omkring kl 8:30 fløy det store V-formede objektet over staten Arizona, mens senere på kvelden dukket de lysende kulene opp (som du gjerne ser ved å søke opp videoer og bilder av dette).

Anbefaler National Geographic sitt program (spol fram til ca. 2 minutter), forklarer veldig godt hva som egentlig hendte. Det var militære flares, som forsvant bak fjellet. Grunnen til at folk trodde det var et enormt romskip er ferdig den menneskelige hjerne er veldig flink til å lure seg selv i forhold som dette, fordi det er ingen klare referansepunkter (fordi det er så mørkt).

Dette fører til at hjernen kan tro at objekter er veldig mye nærmere enn de egentlig er, er f.eks. mange som har trodd at månen var et romskip. Dette kan skje spesielt hvis månen er lavt på himmelen, og fordi den er så langt unna kan det se ut som den følger etter deg. Og jeg tror at dette kan forklare det meste av UFOene som folk rapporterer om hele tiden, enkle "illusjoner" som skjer fordi hjernene våre feiltolker avstander og hastigheter.

En ekte spektiker smykker seg ikke med tittelen "skeptiker" smile.gif

 

Jeg grøsser når jeg ser folk kalle seg "skeptikere". Om de er aldri så skeptiske i praksis synes jeg det blir for dumt. Det blir som at en tilfeldig hobbyskiløper i aller største alvor skryter av å være "verdens beste skiløper".

Er litt enig med Zlatzman her, i fare for å begå en argument from authority; det virker som de fleste "profesjonelle" og berømte skeptikere gir seg selv tittelen "skeptiker". Shermer, Randi, Novella guttene, Dunning, osv (listen påvirket av at jeg hører på alt for mye podcasts ).

Så lenge det er umulig å se hvilken bøtte som inneholder vann, så er testprotokollen Thlom forklarte en god en. Hvis man i tillegg gjør nok forsøk, slik at resultatet blir statistisk signifikant så har man et meget godt forsøk.

Les om Ganzfeld-testene så finner du ut hvorfor. Selv om fenomenet skulle være reelt så er det ikke sikkert det er mulig å bevise det.

Hovedkritikken mot Ganzfeld forsøkene er dårlige kontroller; forsøkspersonene eller de som utførte eksperimentet kunne høre ting de ikke skulle høre, slik at forsøk ikke ble dobbeltblindet.

Ganzfeld forsøk krever ganske avanserte protokoller hvor det er mange ting som kan gå galt. Protokollen for å teste ønskekvister blir mye enklere, og dermed er det mye mindre som kan gå galt.

Broren min har aldri drevet med trylling (ikke som jeg vet om i hvert fall). Har har noen få ganger (omtrent "hvert skuddår") testet hus til venner og slektinger for "vannårer", med godt resultat hver gang (påstår de som har sett det, jeg har ikke vært der hver gang).

Er mulig at broren din vet hvor "vannårene" er, eller at man ikke har klart definerte "treff". Med andre ord: ikke gode nok kontroller.

Han tjener dessuten ingenting på dette (han får ikke engang pengegaver etterpå), og han har god utdanning (sivilingeniør) og en god og trygg jobb.

Er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom høy utdannelse, og troen på overnaturlige ting. Kritisk tenkning er ikke pensum for siv. ing. utdannelsen. Og folk med høy anseelse og gode jobber er ikke immune mot de psykologiske fellene man kan lett gå i når man driver med forsøk som det der, for å unngå dem må man være klar over dem. Og som sagt er ikke kritisk tenking noe som vanligvis blir lært.

Bøttetesten ble forøvrig utført i en maskinhall på NTNU (uten at dette behøver å bety noe verken for eller imot).

Det finnes et Skeptikerlag på NTNU, og er ganske sikker på at de kunne satt opp et vanntett testprotokoll.

Når man snakker om Snåsemannen og healere generelt, så må man huske at det ikke bare er placebo som spiller inn. Det er også andre faktorer som fører til at folk rapporter å bli helbredet:

Regression toward the mean: når man er på sitt verste i et sykdomsforløp, så er det størst sjanse for at man får utført en eller annen behandlingsform. Dette vil ofte føre til at folk som besøker en healer, og rapporter senere at behandlingen virket, ville blitt bedre uansett fordi de var på toppen av sitt sykdomsforløp.

Under- og overrapportering: i den vitenskaplige verden kalles dette ofte "publication bias", rapporter som har negative resultater har en lavere sjanse for å bli publisert enn de som har positive resultater. Med healere vil dette føre til at de "mirakuløse" helbredelsene vil ha en mye større sjanse for å bli gjenfortalt, mens for de som ikke fikk noen forbedring vil ha en lavere sjanse for å fortelle om det (kanskje de også døde fordi de droppet mer konvensjonell behandling).

Jeg har ikke sett noen være så skeptiske at de ikke kan la seg overbevise, det er mer slik at dess mer skeptisk noen er dess mer overrasket blir de når ting de trodde var umulig likevel skjer. Hvorfor skal noe være umulig? Fordi et menneske tror og antar det?

Vet ikke helt hva du mener du "skeptiske" folk, men er veldig mange som liker å smykke seg med den tittelen. "Jeg var skeptisk først, men etter å ha sett X, Y og Z så har jeg blitt overbevist.".

F.eks. forfatteren til Snåsamann boken, som kalte seg selv en skeptiker. Men under "debatten" (må være den slappeste RedaksjonEN jeg har sett, ingen kritiske spørsmål fra moderatoren) på RedaksjonEN slang han ut mange klassiske pseudoscience begreper som "energioverføringer" og liggende.

Begår kanskje No true Scotsman feilslutning nå, menmen: jeg mener at en ekte skeptiker er en som baserer konklusjonene sine på empiriske beviser. Man ser så på disse bevisene, og deretter bruker man diverse logiske "verktøy" (Occam's razor, o.l.) for å komme til den mest sannsynlige konklusjonen. Og i tilfellet med Snåsamannen og andre faithhealers, ser på man bevisene:

Folk mener at de har blitt helbredet av Snåsemannen.

Folk mener at Snåsamannen har klart å forutsi fremtiden.

Folk mener at han har ESP, f.eks. muligheten til å lese et kort som ligger med bildesiden ned.

Helbreding; da bruker vi Occam's razor. Hvilken konklusjon krever færrest nye antakelser: at Snåsamannen har evner som ingen til dags dato har klart å bevise i kontrollerte forsøk, noe som også ville bryte med dagens fysikk og medisinvitenskap. Eller at folkene som mener de har blitt helbredet av han har blitt "lurt" av diverse psykologiske effekter som er godt kjent av vitenskapen (placebo, regression toward the mean, expectation bias, o.l.).

Forutsi fremtiden; igjen bruker vi Occam's razor. Kan han "se" inn i fremtiden? Igjen ville dette være noen som ingen har klart å bevise under kontrollerte forhold, og ville være diverse problemer i forhold til dagens fysikk. Eller er det bare fordi folk husker tidspunkt og spådom feil? Eller at han har gjettet på høy sannsynlighetstreff, f.eks. at Obama skulle vinne presidentvalget i USA.

ESP; samme som de andre. Noe som ikke har blitt bevist under kontrollerte forsøk vs. korttriks under dårlig kontrollerte forsøk.

Grunnen til at man får positive treff på der man vet det er vann kan blant annet forklares med ideomotor effect, kort forklart er dette ubeviste muskelbevegelser.

I en blindtest ble noen andre bedt om å sette opp ti-tolv plastbøtter med håndklær over, noen bøtter skulle inneholde vann, andre skulle være tomme. Min far og min bror kom inn i rommet. Når broderen sa at ei bøtte var tom, så sparket min far til den bøtta så den fór bortover. Broderen hadde faktisk 100% treff, de bøttene han sa var tomme de var tomme, og de han sa inneholdt vann, de inneholdt faktisk vann.

Grunnen til 100% treff i en undersøkelse som du har forklart her kan være manglende kontroller, ved at det på en eller annen måte har vært mulig å se hvilke bøtter det var vann i. Eller så kan det være fordi det ikke var et dobbel blindet forsøk, hvor den personen som styrer forsøket vet hvor vannet er. Dette kan føre til ubevist, eller bevist, hinting om hvor vannet er.

Sist, men ikke minst, kan det være at broren din bare hadde flaks.

For å se om det er en reell effekt, så burde du gjennomføre flere forsøk med bedre kontrollmekanismer.

Og for å svare på topic spørsmålet: Nei. Så vidt jeg vet så finnes det ingen som har klart å vise til sannsynligheter større enn det man vil forvente med ren gjetting når man har brukt ønskekvister.

Også fra http://www.csicop.org/si/2001-03/conciousness.html

- Akkurat det jeg og sier.

Er ikke det jeg fikk inntrykk av Min mening er at bevisene så langt er ikke overbevisende, og at man kan ikke dra konklusjonen at det finnes noe PSI. Men jeg sier ikke at PSI ikke finnes, fordi det er umulig i vitenskapen å motbevise noe. Man har alltid feilmarginer.

Kunnskap er kanskje et bedre ord, men den kunnskapen kommer som et resultat av logikken og de verktøyer vi har til disposisjon der. Kanskje jeg heller kan beskrive logikken som en verktøykiste og stadig flere verktøyer legges oppi den hele tiden.. Det hjelper ikke oss en døyt om noe er logisk dersom vi ikke er klar over det. Kanskje tidsreiser er helt logisk og mulig? Hjelper oss ikke en døyt selv om det er det for vi må først forstå det før vi har nytte av det.

Er ikke helt enig ennå med det du mener om logikk: sånn jeg ser det så har ikke "logikkenboksen" vår fått noe særlig mer innhold, men evnene våre til å fremskaffe fakta har økt kraftig. Vi bruker logikk til å skaffe bedre og bedre midler for å finne fakta, men det betyr ikke at vi ekspanderer logikken.

Men dette begynner kanskje å bli litt offtopic

Dagama, Når jeg tenker på logikk så er det alt som vi kjenner til, gjerne at vi har noen faste holdepunkter som vi kan basere mye annen kunnskap på. Greien er at ting som er logisk i dag ikke nødvendigvis var logisk for 10, 100 eller 1000 år siden. Og ting som i dag ikke er logisk kan være det om 10, 100 eller 1000 år. Det er ikke et fast system som en slags naturlov men en måte å tenke på. Logikken er begrenset fordi vi ikke har utviklet det ferdig enda.

Jeg tror et bedre ord for det du forklarer der er kunnskap, fordi ordet logikk oftest blir brukt til å mene et system som minner om matematikken. Hvor man bruker beviskjeder og logiske argumenter for å komme fram til konklusjoner.

Angående meta-analysen så antar du at årsaken til avviket er et problem med utvelgelsesprosessen til hvilke testresultater som er tatt med. Dette er fordi du allerede har bestemt deg for hva du vil skal være svaret. Jeg tenker ikke helt på den måten, eller jeg stoler ikke like mye på mine antagelser. Ulempen blir litt at en har flaks hvis en tar riktig men har seg selv å skylde på hvis en tar feil.

Konklusjonene man gjør er selvfølgelig avhengige av antagelsene man tar, og jeg baserer mine antagelser på det jeg har lest fra folk som har undersøkt noen av disse laboratoriene som har gitt de største effektene:

These [Ganzfeld]experiments, which looked so beautifully designed in print, were in fact open to fraud or error in several ways, and indeed I detected several errors and failures to follow the protocol while I was there. I concluded that the published papers gave an unfair impression of the experiments and that the results could not be relied upon as evidence for psi. Eventually the experimenters and I all published our different views of the affair.

Fra http://www.csicop.org/si/2001-03/conciousness.html

Dagama, Logikken innfatter kun det vi kjenner til, eller kanskje riktigere det som det er konsensus at vi kjenner til. Logikken har utvidet seg og vokst i århundreder

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med det du sier med "logikken"; logikken er ting som A impliserer B, hvis B er sann så er C sann og lignende. Logikken er verktøyene vi bruker for å tolke faktaene man finner fra eksperimenter. Kan du forklare hva du mener med logikk?

hele tiden har noen påstått "nå vet vi alt og det er ikke mer å oppdage". Jeg er ikke en av disse, jeg tror vi vil lære og forstå mer i tiden fremover.

Jeg vil nok tro at det finnes så og si ingen vitenskapsmenn som tror at vi er i nærheten av å oppdage "alt".

Angående metaanalyser så vil utfallet påvirkes av hvilke undersøkelser man tar med i regnestykket, men dette betyr ikke at man skal se bort ifra resultatene - kun at de må taes med en klype salt.

Og hvis man gjør en metaanalyse hvor man ikke tar med de undersøkelsene med metodologiske svakheter, for få forsøk eller andre svakheter, så ender man opp med et resultat som ikke tilsier at det er noe reelt fenomen.

Med alt dette snakket om kornsirkler, er det en ting jeg lurer på: hvorfor er kornsirkler et fenomen som så og si bare skjer i engelskspråklige eller "vestlige" land. Hvorfor lager ikke disse romvesenene kornsirkler i "østlige" land også? Og hvorfor lager de ikke disse figurene på andre medier enn bare gress/korn?

De studiene jeg har forholder meg til er Ganzfeld-studiene. Til disse har man såvidt jeg kjenner til ikke klart å eliminere det statistiske avviket. Altså at man ikke vet hvorfor sannsynligheten er så stor som den er.

Er Ganzfeld-studiene jeg også referer til, og eneste måten de klarer å få statistisk signifikante effekter er ved å samle mange studier slik at man får en stor mengde med forsøk. Dette vil gjøre at variansen går nedover, og man får statistikk som viser at man faktisk har et reelt fenomen. Men hovedproblemet med denne metoden, som kalles metaanalyse, er at man må velge hvilke undersøkelser man vil ha med. Og valget av hvilke undersøkelser man bruker vil påvirke det endelige resultatet av metaanalysen. Det er nøyaktig dette som fører til at folk som Julie Milton og Richard Wiseman kan si at det ikke er noen statistisk signifikant effekt, mens andre finner at det er en effekt.

Dette er grunnen til at man i medisinsk forskning (og muligvis andre fagfelter) ikke rangerer metaanalyser særlig høyt, fordi resultatene vil avhenge veldig av hvilke kriterier man setter for å inkludere et forsøk eller ikke. Hvis man tar med alle undersøkelsene som har blitt lagd, så vil man antageligvis også få med flere som ikke har hatt veldig gode kontroller.

Og det er dette som er hovedkritikken mot metaanalysene innenfor parapsykologi som viser en reell effekt: man baserer seg på å samle opp altfor mange undersøkelser som har hatt altfor dårlig kvalitet.

Men det blir en begrensning at mennesket lager seg en illusjon av hva som er virkelig og logisk. Verden er ikke logisk, det er bare et par med skylapper som mennesker tar på seg.

Jeg tror du misforstår noen konsepter her; jeg tror det du tenker på det vi vanligvis kaller "sunn fornuft" eller "common sense". I vitenskapen starter vi med å se på fakta, f.eks. at gjenstander faller mot Jorden når vi slipper dem. Deretter bruker vi logikk til å dra konklusjoner fra dette, f.eks. gravitasjonsloven. Fysikken baserer seg ikke på å forklare hvorfor, men hvordan.

At noe blir mer presist kan innebære en økning eller en nedgang. Altså at du med unøyaktige metoder oppnår 35% nøyaktighet og med virkelig nøyaktige metoder oppnår 33% - altså at unøyaktigheter i metoden kan ha stått for ca 2% av resultatene mens resten av avviket (fra sannsynlighet) forblir et mysterium.

Når jeg skriver at noe blir med presist, så mener jeg at variansen eller usikkerheten synker. Effekten kan stige, eller synke. Og tilslutt ender man opp med en effekt som har så liten varians at man kan med god sannsynlighet si at man har et reelt fenomen. Dette er det man ser med det meste av forskning.

Poenget mitt er at etter såpass land tid som parapsykologi har bedrevet forsøk, så har man enda ikke klart å finne et fenomen som kan gjentas flere ganger på forskjellige laboratorier. Det har vært enkeltforsøk som har gitt effektstørrelser som er høyere enn det man kan forvente ved tilfeldigheter, men disse er for det meste lokalisert til de samme laboratoriene. Og når man har prøvd å gjenta de samme forsøkene i andre laboratorier har effekten forsvunnet.

UFO'er er observert mange år tilbake i tid. Men det var først når mennesket begynte å bevege seg ut i rommet og samtidig detonerte den første atombomben at svært mange av dem plutselig begynte å bli observert.

Problemet med denne tankegangen er at Jorden er rett ved siden av en gjenstand som produserer mye el. mag. stråling. Strålingen fra atomvåpen vil bare forsvinne i bakgrunnsstøyen fra solen.

Leviath, Grunnen til at det står i stampe er at vitenskapsmenn er redde for å påstå noe innen dette. De kan velge mellom paranormale greier eller en karriere og muligens heder og ære.

Dette argumentet forbløffer meg alltid, siden det er de vitenskapsmennene som skaper nye paradigmer som får "heder og ære": Einstein, Newton, Galileo, osv. Med andre ord, i vitenskapen er det de som virkelig rokker ved "etablissementet" som blir husket.

Dette minner meg faktiskt litt om hele styret rundt Expelled og ID; vitenskapsmenn blir angivelig forfulgt og "undertrykt" fordi de forsker på ting som er uglesett av "big science". Og hva skal man gjøre når resten av fagfeltet ditt tviler veldig på dine hypoteser: det man ikke gjør er å sette seg ned å sutre over at resten av den vitenskaplige verden er slemme mot deg, men man setter seg ned og gjør så god forskning at andre ikke kan ignorere det du finner. F.eks: http://www.expelledexposed.com/index.php/t...uth/challenging

Forskjellen mellom forskerne nevnt på Expelled Exposed og forskere innen parapsykologi feltet, er at jo lengre tid man driver å forsker på et fenomen jo mer presis vil effekten din bli. Mens det vi ser i parapsykologi er at jo bedre forskningen blir, jo mindre og mindre blir effekten. Og for at felt som er såpass gammelt som dette så er det litt påfallende at man ikke enda har noen gode, målbare fenomener.