Gå til innhold

washingbear

Medlemmer
  • Innlegg

    5
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av washingbear

  1. jeg er litt irritert over måten avgifter ved import av biler til norge er satt opp på.

    avgiftsnivået baseres på bl.a effekt. dette vitner om manglende innsikt i hvordan biler virker.

    for eksempel er ikke forholdet mellom effekt og forbruk lineært (ved vanlig kjøring), noe avgiftene er. (forholdet forbruk/utslipp er mer eller mindre direkte knyttet til hverandre)

     

    f.eks:

    2009 chevrolet corvette

    effekt: 430hk

    forbruk: fabrikken oppgir 0,9 liter/mil ved kjøring på highway i usa, altså gjerne i 100-120 km/t

    (har ved en test i bladet popular mechanics greid å komme ned i 0,71 liter/mil ved kjøring i 80 km/t, altså vanlig landevegsfart i norge)

     

    2007 hyundai sonata:

    effekt: 160hk

    forbruk: lånte en sist sommer, greide å komme ned i 0,67 liter/mil ved 100-120 km/t, som er det den er oppgidd å greie fra fabrikk.

     

    en corvette i usa koster ca 50tusen dollar/284000kr, altså absolutt oppnåelig for de fleste nordmenn på nybiljakt.

    i norge passerer den millionen med god margin etter å ha vært gjennom avgiftsmølla.

     

    hyundaien koster i usa mellom 18-26 tusen dollar/ 100-140 tusen kr. i norge ligger den vel i 250-350tusen kroners-sjiktet.

     

    uten å regne meg ihjel, bruker altså corvetten under en tredjedel mer bensin enn hyundaien, men likevel må jeg betale godt over det dobbelte i avgifter på corvetten. økningen i avgifter er altså langt fra proporsjonal med økningen i forbruk..

  2. jeg er ensom, har ingen nære venner, og de vennene jeg har ser ut til å foretrekke å sitte alene og sture foran tvn fremfor å omgås meg.

     

    greier ikke å bli kjent med folk lenger, og føler ikke jeg får noe særlig kontakt med noen av dem jeg møter.

     

    greier ikke å komme på noen som helst realistisk/oppnåelig jobb som jeg kunne ha trivdes i. yrket jeg nettopp fikk fagbrev i frister ikke noe særlig. helt fram til jeg mistet jobben for noen måneder siden føltes jobben bare som et fengsel som stjal timer fra meg.

    å jobbe har for meg alltid vært noe en gjør kun fordi en må ha pengene.

    det svartner for meg i misunnelse og bitterhet hver gang folk snakker om at de trives i jobben sin.

     

    hele livet har jeg blitt misforstått, og slitt med å ordlegge meg riktig i viktige situasjoner, noe mange har dratt nytte av.

×
×
  • Opprett ny...