Pedant

Tips: Om du laster ned appen nå og identifiserer deg med BankID får du 100 kr gratis.

 

Hei, gjelder dette fremdeles?

Vektfordeling er også viktig. Men nei, det er ikke så stor forskjell at de ikke kan kalles ekstremt like i størrelse.

Men at 6 plus er 0,7 centimeter!! høyere, hopper du elegant bukk over i din bortforklaring. LOL. På tide å gi seg nå? Og amobil klarer faktisk å gi den toppkarrakter på byggekvalitet, enda skjermen knuses lett (se på vg.no) og den bøyes rimelig lett. Hehe... Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke tror at Samsung alltid blir rettferdig behandlet i alle tester, og man finner garantert tester som er overdrevne positive til Samsung. Men, det som er påfallende, er hvor lett det er å arrestere tester der appleprodukter blir hauset opp i skyene. Og vi vet at apple er temmelig nazi når det kommer til hvem som får være med å leke og hvem som ikke får. Amobil lever av å skrive om mobiltelefoner, så selvfølgelig er det alfa omega at de ikke blir tilsidesatt ved neste lansering av et i produkt... pengene styrer alt, dessverre....

Høyde har selvsagt også noe å si, men for journalisten som faktisk testet denne telefonen, var ikke det like viktig som de andre målene. Løy han? Kanskje. Vet vi at han løy? Nei. Note 3 er ca. 17 % tykkere.

Som du ser, er innholdet i sitatet også ulikt. Hvor god telefonen er å HOLDE med en hånd og hvor god telefonen er å BRUKE med en hånd, er to forskjellige ting.

Og den bøyes rimelig lett, sier du? http://gizmodo.com/consumer-reports-bend-test-pits-iphone-6-plus-against-t-1639756245

Hehe... morsomt å se ifolka prøve å bortforklare den nå så til de grader åpenlyse favoriseringen ab i produkter. En regel for apple og en annen regel for de andre. Note 3 og 6 plus er så og si identisk i størrelse.... rest my case.

 

Heh. Jeg, og mange andre her, har vel ikke noe behov for å forsvare The Verge? Jeg har aldri vært fan av store mobiltelefoner, og det er jeg heller ikke nå, etter at iPhone 6 plus kom. Men når man beskylder The Verge for å være uredelige, bør man forsøke å være redelig selv. Disse testene er gjort av ulike personer.

Til det at de så og si er av identisk størrelse:

Målene som har størst betydning for hvordan mobilen er å holde med en hånd, er bredde og tykkelse. Med 1.2 mm større tykkelse og 1.4 mm større bredde, utgjør dette en forskjell på 15.8 cm3 (19 %). Det er ikke fjernt for meg å tenke meg at dette utgjør en forskjell på hvordan telefonen føles i hånden. Det er ikke uten grunn at selskapene går til ekstreme lengder for å forsøke å gjøre telefonene smalest og tynnest mulig.

 

 

 

 

Så du sammenligner en med en telefon som ble produsert for 2-3 år siden og synes det er en grei sammenligning?

 

Hvis de sa det samme om s5, hadde det vært en grei sammenligning!

Så etter 2 år blir noe som er for stort perfekt? Vokser hendene til menneskene? Hvordan kan noe som er for stort for hånda de i løpet av 2 år bli perfekt...? Det er jo åpenbart at The Verge har dummet seg ut her. Forstår ikke hvordan noen kan prøve å bortforklare det uten å være fanboy?

Disse telefonene ble testet av forskjellige personer. Jeg kan gi deg den enkle forklaringen: Forskjellige mennesker har forskjellige størrelser på hendene sine.

Jepp, nettopp.

1. Testet av to ulike personer.

2. Ulike fraser med ulikt innhold ("USE with one hand", "HOLD with one hand", som det ble kommentert av leocanto.

4. Man blir litt mer vant til store telefoner over ett års tid.

5. Galaxy Note 3 ER større. Selv om det ikke er mye når man leser spesifikasjonene, KAN den subjektive oppfatningen være ganske annerledes.

Like etter sitatet som er hentet ut, blir det sagt: ?it?s pretty narrow, so compared to really giant Android phones, it?s not so bad to hold in one hand.? Han tar umiddelbart Android-telefoner med i betraktningen.

 

 

 

Det gir ikke særlig mening å snakke om lyd hvis det ikke fantes sanseorganer som kunne plukket det opp, på lik linje med at det ikke gir mening å snakke om smerter hvis det ikke fantes vesner med evne til å føle dette. Hvis alle former for trykkbølger gjennom et medium er en form for lyd, så overflødiggjør det ordet "lyd", for da har vi allerede et ord for det (trykkbølger).

 

Jeg ser poenget ditt. Om vi da definerer lyd som menneskelig hørbare trykkbølger, er vi like langt i forhold til induksjonsproblemet. Vi har ingen garanti for at det fallende treet vil genererer lyd, ei heller andre trykkbølger med uhørbare frekvenser.

 

 

Hvis lyd er avhengig av en mottager, og det ikke var noen mottager der, da er ikke induksjonsproblemet relevant. Da ble det kort og godt ikke produsert noen lyd.

 

Det følger ikke med nødvendighet. Du antar implisitt at man må være i nærheten av treet for å kunne potensielt høre lyden. Dersom definisjonen av lyd sies å være "menneskelig hørbare trykkbølger i det øyeblikk de registreres av det menneskelige sanseorgan for menneskelig hørbare trykkbølger", følger det intuitivt at for å høre en lyd må man være der den skapes, og er ingen der lages det heller ingen lyd. Men så enkelt er det ikke, vi får med en gang et nytt problem: Er det nødvendigvis slik at man må være der en lyd skapes for å sanse den? Kan det ikke tenkes at lyden vil kunne nå et øre selv om øret er langt unna der treet falt? Og er det nødvendigvis slik at lyd bare kan sanses etter at den ble skapt av en hendelse? Enda mer absurd, er det nødvendigvis slik at lyd må skapes av noe og ikke bare kan oppstå i vårt sanseorgan? Her kommer induksjonsproblemet inn igjen, vi har ingen garanti for at vår forståelse av virkeligheten vil samsvare med det som kommer til å skje. For å bli kvitt induksjonsproblemet må du være enda skarpere i dine formuleringer slik at du bare utfører ren deduksjon.

 

Eksempelvis:

 

Lyd må sanses for å eksistere

Ingen lyder ble sanset da x tre falt

Ergo eksisterte ingen lyd da x tre falt

 

Det finnes ingen måte du kan gjøre dette induktivt uten å støte på induksjonsproblemet og alle andre løsninger vil være enten deduksjon eller slutninger som ikke er logiske gyldige. Med mindre du vil dra inn rasjonalisme i denne sammenhengen ser jeg ingen måte du kan løse dette problemet.

 

Med det sagt kan vi utvide vår problemstilling og spørre oss om følgende: Vil et tre som faller i skogen lage lyd når vi definerer lyd på en måte som ikke tar hensyn til det menneskelige sanseorgan for lyd og den menneskelige qualia assosiert med behandlingen av trykkbølgeindusert stimulus? Formulert skarpere: lager et fallende tre "lyd" når lyd f.eks. defineres som trykkbølger i et medium?

 

Og avslutningsvis kan vi også spørre oss om det finnes andre definisjoner av lyd vi bør behandle og eventuelt om det finnes en allmenn eller sann definisjon av lyd. En av konklusjonene må bli, og det er også formålet med tankeeksperimentet om treet som faller i skogen, å belyse det epistemologiske problemet vi mennesker står ovenfor.

 

Spørsmålet forutsetter at ingen er til stede for å høre lyden. Da levner det ingen mulighet for at noen kunne ha plukket det opp, for det krever at de/den er til stede. Om ikke akkurat i den skogen, så i det minste på samme planet, eller samme univers, eller i samme multivers.

Den definisjonen av lyd som jeg støtter meg til (som jeg vil hevde er mest rasjonell av de som er foreslått) forutsetter at en lyd må sanses gjennom øret og dernest registreres av et nervesystem. Sanser man trykkbølgene på andre måter enn det, er det ingen lyd, men noe annet. Hørselshallusinasjoner er et eksempel på noe som oppfattes som lyder, og som oppstår i et sanseorgan, i dette tilfellet hjernen. Disse kan ikke karakteriseres som lyder i henhold til forståelsen jeg har lagt til grunn.

Man kan alltids tenke tanken at det er mulig å høre en lyd før den ble skapt, men det skal vanskelig gjøres å begrunne dette rasjonelt. Jeg kan også tenke meg et fullstendig tomt univers uten fysiske lover. Jeg kan tenke meg at dette er det eneste universet som finnes, og i et slikt univers gir induksjonsproblemet ingen mening. Dernest kan jeg avskaffe hele induksjonsproblemet. Særlig nyttig er det likevel ikke, det er vi sikkert enige om. Å tenke noe er ikke nok, det må også redgjøres for rasjonelt. Ikke alle forbehold er hjelpsomme, eller lar oss forstå mer enn det vi gjorde. Og det bør vel være noe av vitsen med slike tankeeksperimenter.

 

Det gir ikke særlig mening å snakke om lyd hvis det ikke fantes sanseorganer som kunne plukket det opp, på lik linje med at det ikke gir mening å snakke om smerter hvis det ikke fantes vesner med evne til å føle dette. Hvis alle former for trykkbølger gjennom et medium er en form for lyd, så overflødiggjør det ordet "lyd", for da har vi allerede et ord for det (trykkbølger).

 

Jeg ser poenget ditt. Om vi da definerer lyd som menneskelig hørbare trykkbølger, er vi like langt i forhold til induksjonsproblemet. Vi har ingen garanti for at det fallende treet vil genererer lyd, ei heller andre trykkbølger med uhørbare frekvenser.

 

Hvis lyd er avhengig av en mottager, og det ikke var noen mottager der, da er ikke induksjonsproblemet relevant. Da ble det kort og godt ikke produsert noen lyd.

 

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

 

Selvsagt, alle deduktive slutninger omgår per definisjon induksjonsproblemet. Det er induksjon som er problemet her, ikke deduksjon. Man kan også lage et evig antall logiske slutninger der premissene er sanne og konklusjonen av nødvendighet er sann. Jeg kan komme med en selv:

 

premiss: Alle fallende trær lager lyd (oversetning)

premiss: Et tre falt (undersetning)

Konklusjon: Treet som falt laget lyd.

 

Aristoteles ville nok vert fornøyd, men som du ser sier ikke dette oss noe om virkeligheten. Det første premisset, at fallende trær lager lyd, er ikke riktig ovenfor den virkelige verden. Dette vet vi på grunn av induksjonsproblemet.

 

Poenget mitt var å omgå deduksjonsproblemet i dette ene eksempelet, altså å ikke ta i betraktning andre trær. Da spisser man diskusjonen til å omhandle definisjonen av lyd.

 

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

 

Selvsagt. Man kan lage et evig antall logiske slutninger der premissene er sanne og konklusjonen av nødvendighet er sann. Jeg kan komme med en selv:

 

premiss: Alle fallende trær lager lyd (oversetning)

premiss: Et tre falt (undersetning)

Konklusjon: Treet som falt laget lyd.

 

Aristoteles ville nok vert fornøyd, men som du ser sier ikke dette oss noe om virkeligheten. Det første premisset, at fallende trær lager lyd, er ikke riktig ovenfor den virkelige verden. Dette vet vi på grunn av induksjonsproblemet.

 

 

 

 

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

 

Argumentet forutsetter for eksempel rasjonalitet og logikk.

 

Hvilket argument?

 

 

(Ellers vil jeg presisere at induksjonsproblemet du rereferer til uansett bommer, all den tid lyd blir definert på en slik måte at den kun kan oppstå hvis kilden har en mottaker i form av et øre og et nervesystem. Svaret på spørsmålet er dermed "nei", ikke "tja".)

Det er jeg ikke uenig i. Dersom man definerer lyd som "kun de trykkbølgene i et medium som registreres av et biologisk hørselsorgan/hørselssystem" så følger det av definisjonen at lyd ikke finnes fraværet av et slikt biologisk hørselsorgan/hørselssystem. En slik definisjon av lyd er derimot veldig snever, og de fleste vil nok fremholde definisjonen av lyd som Andrull postet på side 2 som en bedre definisjon:

 

"Alle former for trykkbøler gjennom et medium er en form for lyd."

 

Det gir ikke særlig mening å snakke om lyd hvis det ikke fantes sanseorganer som kunne plukket det opp, på lik linje med at det ikke gir mening å snakke om smerter hvis det ikke fantes vesner med evne til å føle dette. Hvis alle former for trykkbølger gjennom et medium er en form for lyd, så overflødiggjør det ordet "lyd", for da har vi allerede et ord for det (trykkbølger).

 

Hvis jeg stiller spørsmålet på nytt, og jeg erstatter ordet "falle" med ordet "ellaf", hvor ordet "ellaf" peker til at et tre faller og bråker/lager lyd, altså:

 

Om et tre ellafer i skogen, men ingen hører det, lager det lyd?

Har jeg da løst induksjonsproblemet?

Nei, du definerer "ellaf" til å være "et tre som faller og bråker/lager lyd". Per din egen definisjon vil er tre som "ellaf" dermed både bråke og lage lyd. Induksjonsproblemet sier bare at vi ikke kan være sikre på at noe som alltid har skjedd tidligere vil skje i fremtiden.

 

Men det omgår induksjonsproblemet når det er gitt i premisset at treet oppfylte relevante krav (at det falt og at fallet genererte lydbølger).

 

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

Hvilke grunnleggende filosofiske antagelser er dette?

 

Argumentet forutsetter for eksempel rasjonalitet og logikk.

(Ellers vil jeg presisere at induksjonsproblemet du rereferer til uansett bommer, all den tid lyd blir definert på en slik måte at den kun kan oppstå hvis kilden har en mottaker i form av et øre og et nervesystem. Svaret på spørsmålet er dermed "nei", ikke "tja".)

 

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

 

Stort verre er det ikke.

Men det er feil. Med mindre du har en løsning på induksjonsproblemet er svaret på det samme spørsmålet "tja".

 

Hvis jeg stiller spørsmålet på nytt, og jeg erstatter ordet "falle" med ordet "ellaf", hvor ordet "ellaf" peker til at et tre faller og bråker/lager lyd, altså:

Om et tre ellafer i skogen, men ingen hører det, lager det lyd?

Har jeg da løst induksjonsproblemet?

 

 

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

 

Stort verre er det ikke.

Men det er feil. Med mindre du har en løsning på induksjonsproblemet er svaret på det samme spørsmålet "tja". Det er faktisk ikke engang ulogisk å anta at et tre ikke vil lage noen lyd når det treffer bakken, dette fordi hvis man gjør det trekker man automatisk en induktiv slutning, dvs. en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men av sannsynlighet.

Selv ved å formulere induksjonsproblemet gjør man flere grunnleggende filosofiske antagelser. Hvis en eller flere av disse antagelsene ikke stemmer, er det ikke sikkert at man har formulert et problem likevel. Jeg kan dermed svare "tja" tilbake. Og så har vi kommet akkurat like langt.

De mener ikke at menneske må være tilstedet, men at hvis INGENTING observerer treet, fra maur til rev til w/e, hvordan kan du vite at det da lagde lyd?

 

Ok. Men hvorfor stoppe der? Selv om det var et eller flere mennesker til stede da treet falt, hvordan kan man vite at treet laget lyd under fallet, og at de ikke bare hallusinerte? Når alt kommer til alt, kan vi aldri vite noe som helst. Man kan godt konkludere med det, og samtidig ikke har kommet noe som helst lenger i å forstå noe som helst. Av den grunn synes jeg ikke den typen problemstilling er fryktelig interessant å dvele ved.

Sånn ellers: Når man leser diverse varianter av både spørsmålsformuleringer og svar på dette, ser man at det gjentatte ganger blir referert til mennesker, eller en eller flere "personer", som nødvendige mottakere. Med andre ord at lyd først blir produsert når det fanges opp av mennesker. Dermed følger det at før mennesket (homo sapiens?) eksisterte det ingen lyder. Herlig navlebeskuende. Dermed hjelper det heller ikke at det var andre dyr med langt bedre evne til å fange opp lyder enn mennesker er da treet falt: Lyd ble ikke produsert.

Hvis man velger å gå for en slik definisjon, ønsker jeg å komme med min:

Ingen lyd ble produsert av det fallende treet i skogen med mindre 40 dverger i en opp-ned V-formasjon var der og både så, hørte og tok notater av det.

Spørsmålet om det fallende treet trenger ingen lang utgreiing med henvisning til filosofihistorie. Som det allerede mer elle rmindre er påpekt i tråden, blir lydbølger, slik det er definert, først lyd når det fanges opp opp av nervesenteret vårt, via øret. Da er svaret på spørsmålet selvsagt "nei", på samme måte som at ingen er ruset på den ene fleinsoppen i den samme skogen hvis ingen har spist av den.

Hvis man i stedet definerer lyd som vibrasjoner innenfor de hørbare frekvensene, så er svaret på det samme spørsmålet "ja".

Stort verre er det ikke.

Noen som bestiller med apples egen iphone case i lær? Lurer på hva prisen på disse blir i butikker kontra Apple Store. Noen meninger?

Sel har jeg opplevd å få LANGT bedre kundeservice hos Apple Store enn i butkk (Eplehuset).

Da jeg først ble misinformert i butikk, og senere ikke trodd, ble jeg ganske oppkavet, siden jeg som frilanser hadde et stort jobbprosjekt gående. Jeg kontaktet en seniorrådgiver hos Apple Store, som tok en ringerunde og sjekket ståa, ikke minst den lange reperasjonstiden jeg hadde blitt informert om, og de betalte så Eplehuset for en ekstra kjapp reparasjon (som alene koster rundt 1000-1200 kroner). Da var jeg altså i sluttfasen av et stort jobbprosjekt, og var fullstendig prisgitt min Macbook Pro, noe Apple Store la stor vekt på i saken.

Med den løsningen trengte jeg ingen utlånsmaskin, men det opererte de fremdeles ikke med, noe man ifølge forbrukerkjøpslov har krav på hvis undersøkelse og reparasjon er vente å ta over en uke. Det kan jo være at det hjalp å minne dem på dette.

Det hele ble uansett løst brennkvikt av Apple Store (hvor jeg opprinnelig kjøpte maskinen, Eplehuset utførte reparasjon). Snubletrådene og mistilliten fra folka på Eplehuset hjap meg ikke stort.

(Reklemasjonen gjaldt batteri.)

Både ITavisen og amobil rapporterer at iPhone lanseres først i desember, men jeg skjønner ikke hvor de har dette fra.

Det jeg har lest ut ifra bilder knipset av keynoten, vil den bli lansert i 100 nye land (og over 270 mobiloperatører) INNEN utgangen av desember. Det er i det samme som de opplyste om under iPhone-eventen i fjor. Heller ikke da stod Norge oppført som et av de landene hvor den først ble gjort tilgjengelig, men den kunne forhånsbestilles 28 september.

Følger de samme plan som fjor, så kan den forhånsbestilles et minutt over midnatt 27. september, som er på en fredag.

Jeg anser det som lite sannsynlig at Apple i år velger å vente to måneder etter første bulk, bare for å pepre 100 nye land med iPhones, samtidig, i desember.

Har jeg misset noe her, så opplys meg altså gjerne.

On-topic:

Gratulerer til Team Hardware! Jeg ante virkelig ikke at det fantes nordmenn med en slik kostbar nerdehobby. Fantastisk fascinerende!

Synd at alt du har å komme med av dokumentasjon er link til en dokumentarfilm. Det er synd, fordi de påstander du fremsetter i denne tråden er alvorlige.Jeg etterlyser kritisk tekning, kildekritikk og grunnleggende kunnskap om forskning og det akademiske fagmiljøet tilknyttet dette.

Jeg er fullstendig enig, jeg også etterlyser kritisk tenkning. Ikke bare kritisk tenkning over det vi ikke vet om, men også kritisk tenkning over det vi mener vi vet.Jeg kunne komme med hundrevis av henvisninger, navn og linker og forklaring, men jeg føler virkelig ikke HW.no er det rette forumet for dette.Dessuten, jeg har ikke kommet med påstander men ytret MIN personlig mening om dette. Det er en stor forskjell !

Hvis du mener forumet ikke egner seg for å videre begrunne de synspunkter du her har gitt uttrykk for, så burde du hatt dem for deg selv.

Det du sier om kritisk tenkning er selvsagt flott, men jeg tror nok at vi to er sterkt uenige i hva kritisk tenkning innebærer, og hva som er å anse som gode kilder. En dokumentarfilm er for eksempel fullstendig uegnet som kilde, for man kan åpenbart ikke avgjøre sannheter på bakgrunn av dem. De er derimot veldig godt egnet til å overbevise, fordi man med klipp, musikk, valg av intervjuobjekter og generell vinkling drar seeren inn i den verden man har skapt. Det er altså et langt bedre medium for propaganda.

Du skal vite at idèene du ymter frempå med her - at forskningsmiljøeer forsøker å undertrykke kunnskap om unike måter å helbrede kreft på - det er idéer som selv kan ta liv. Sterk misstilit mot et samlet forskningsmiljø fører i mange tilfeller til at pasienter velger bort konvensjonell medisinsk behandling til fordel for virkningsløse og svært kostbare alternativer (som jeg også har sett er blitt linket til i denne tråden).

De fleste av oss har opplevd kreft i nær familie, og urimelige påstander om at et samlet vitenskapsmiljø sitter på særdeles viktig kunnskap som de av økonomike interesser velger å undertrykke, og som kunne ha reddet liv, det er ekstremt provoserende.

Synd at alt du har å komme med av dokumentasjon er link til en dokumentarfilm. Det er synd, fordi de påstander du fremsetter i denne tråden er alvorlige.

Jeg etterlyser kritisk tekning, kildekritikk og grunnleggende kunnskap om forskning og det akademiske fagmiljøet tilknyttet dette.

Vice:

Det du fikk ut av sitatet fra Ive var at "dersom man ikke har støtte fra ledelsen så kommer man trolig ingen vei med utviklingen". Du har noen virkelig tykke, tykke glass i de brillene du leser og tolker det som har med Apple og Steve Jobs å gjøre.

Det du kaller "enkelte" aspekter ved produktene er nøkkelaspekter, altså det Apple har skilt seg ut med og gjort suksess med. Bare sånn at det er klart.

Måten du skriver på, at det kan bli spennende å følge selskapet videre når som ikke lenger Steve Jobs sitter ved roret for å se hvilken betydning han hadde.. Vel, altså: Steve Jobs bygget hele selskapet opp fra bunnen av. Han ble, som historien forteller oss, sparket av ledelsen i 1985. I 1996 holdt Apple på gå i oppløsning. Det skal være sagt at selskapet kun var måneder igjen fra konkurs da han tok over skuta igjen, og du ser hvor Apple er nå. Det er verdens mest verdifulle selskap.

("Steve Jobs forandret vel strengt tatt ingenting (…)"…)

Det Steve Jobs har bygget opp vil nok uansett klare seg en stund på fundamentet han har etterlatt seg. Steve Jobs skal forøvrig vært svært aktiv inntil sine siste dager. Siste patent leverte han dagen før han døde. Dette er gjerne også noe vil vil se i produktene en tid fremover.

Du kan mene hva du vil om Apple og Steve Jobs, men dette er en person som gjorde mer enn det som forventes av en direktørstilling.

Når det kommer til disse patentene du har kikket på, så sier du selv at du har skummet gjennom disse. Patenter er juridiske papirer. De er tekniske, og eksemplene som er brukt kan avvike noe fra hvordan de faktisk er implementert i sluttproduktet. Man trenger bare å vise hvordan de i praksis kan gjennomføres, slik jeg tolker det. Skal man vurdere betydningen av dem må man ha god kunnskap om produktet de inngår i - altså om hvilken praktisk betydning de har fått. Innovasjonen må vurderes i forhold til tiden patentet ble søkt om, altså i forhold til konkurransebildet. Alt dette krever en grundig gjennomgang.

Hvis patentene virker selvfølgelige, så er det gjerne fordi man nå allerede er godt kjent med dem i praktisk bruk. Man er godt kjent med dem fordi det ble en suksess. Dette er noe å være klar over. I hindsight er det mye som kan virke selvfølgelig.

Du gir uttrykk for at du synes det er merkelig hvordan media hedrer Steve Jobs for patentene som du ikke lar deg imponere over, men jeg pekte altså også til USPTO’s hyllest av patentene i National Inventors Hall of Fame and Museum. Dette har du ikke kommentert. Man skulle tro de hadde peiling? Eller er de også bare hjernevasket av massepsykosen?

Med mindre du svarer med enda flere tvister/absurditeter som rett og slett ikke kan stå uimotsagt, så lar jeg denne utvekslingen ligge.

Takk for praten.

 

Ehm. Dette blir verre og verre, og jeg innser jo at jeg skulle lagt dette dødt for lenge siden. Jeg skrev altså følgende:

 

"(...) uansett hvor irrelevante samtlige av disse patentene måtte være, så blir det å argumentere for at han ikke forandret noe som helst som å argumentere for at Hitler ikke forandret noe som helst, fordi det var soldatene hans som skjøt."

 

Det skulle være temmelig innlysende at dette var en sammenligning for å påpeke tankefeilen som ligger bak det å kun ta patentregisteret i betraktning for å underbygge påstanden at Steve Jobs selv strengt tatt ikke har forandret noe som helst. Man trenger ikke å ha patent for å "forandre noe som helst".

 

Å Hitle (Reductio ad Hitlerum) er en tankefeil hvor man drar paralleller mellom Hitler og meningsmotstanders ytringer/handlinger i den hensikt å mistenkeliggjøre eller sverte vedkommende/vise at vedkommende tar feil.

 

Wiki:

 

"argumentum ad Hitlerum is an ad hominem or ad misericordiam argument whereby an opponent's view is compared to a view that would be held by Adolf Hitler or the Nazi Party"

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum

 

 

Eksempel på hitling:

 

"Hitler var mot tobakk, derfor er alle som vil lovregulere bruk eller salg av tobakk fascister."

 

Det skulle gå tydelig frem for enhver person som ikke er idiot at jeg med mitt kjappe eksempel ikke forsøkte å klandre deg for å ha ytret holdninger lik dem Hitler hadde.

 

Sorry mac, men den der var drøy.

Har ikke påstatt at du hitlet det jeg sa. Jeg sa at du hitlet tråden(ved å dra inn Hitler i tråden)

Men siden du absolutt ønsker å bruke Hitler som sammenligning: Jeg har sagt at Jobs skal ha ære som toppsjef og leder og skriver også at han var øverste ansvarlige for release av alle produkter,(slik du illustrerer at Hitler også var øverste ansvarlige for hva troppene hans gjorde). Hvorfor måtte du egentlig dra inn Hitler for å konstantere dette på nytt?

Det jeg angriper her i tråden er ikke hans rolle som toppsjef, men den glorifiseringen, "genierklæringen" og myten om at han var skaperen av ipod,iphone etc. Jeg skjønner at det tydeligvis faller noen svært tungt for hjertet at jeg gjør dette, men de 323 patentene taler sin sak. Selvfølgelig kan vi basere oss på anekdoter, rykter og fine historier når vi beskriver mannen, men det er og blir bare anekdoter. Patentene er den beste dokumentasjonen vi har pr. idag. De tar ikke hensyn til hvor gal, flink, hyggelig, snill, gjerrig eller morsom mannen var, men gir en nøytral fremstilling av hva han var direkte medansvarlig i av produktdesign og oppfinnelser.

Når man skriver at noen har hitlet en tråd, så vil det være for å påpeke at noen dro paralleller mellom innhold i tråden og holdninger til Hitler/nazister, slik det nettopp vil si å Hitle ("hitle" er en forkortelse av "Reductio ad Hitlerum") . Betydningen av ordet endres jo ikke om du erstatter deg selv med ordet "tråd"

Det gir overhodet ingen mening å bruke et slikt ord ene og alene for å gjøre et billig poeng om Hitlers navn er nevnt. Det vil da være en hersketeknikk.

Sammenligningen min skulle forøvrig være helt umulig å misforstå.

Du skriver: "Selvfølgelig kan vi basere oss på anekdoter, rykter og fine historier når vi beskriver mannen, men det er og blir bare anekdoter."

I histore blir jo selvsagt slike ting helt vesentlig. Patentregisteret vil også kunne være vesentlig, men det forteller nødvendigvis kun en veldig liten del. Det er uredelig å kun ta utgangspunkt i patentregisteret. Hvis du ikke vedkjenner deg andre kilder enn dette, da ender du opp med en konklusjon av historien som er ekstremt overfladisk og misvisende. Ikke bare det, men du har etterspurt patenter der Steve Jobs står som eneste patentholder, for å gjøre et poeng av at det kan være flere, og at derfor dette underbygger påstanden din om at Steve Jobs selv strengt tatt ikke forandret noe som helst.

Denne måten å forsøke å tolke Steve Jobs' rolle i selskapet på (og nå snakker jeg ikke om en direktørstilling generelt) gjør at man ender opp med å bli helt avskåret fra virkeligheten. Da skjønner jeg jo selvsagt at du drar konklusjonen at mannen selv strengt tatt ikke forandret noe som helst. Fordi det står andre navn enn han oppført i samtlige patenter (hvis det er det det gjør), og siden det kun er patenter som betyr noe for deg, så vil du konkludere med at nettopp denne merkelige setningen. Ingen historikere jobber på denne måten.

Historikere skal ha en forståelse for hva som har skjedd, hvordan det skjedde og hvorfor det skjedde. Anekdotiske historier ER vesentlige når man skal pusle sammen et bilde av Steve Jobs og hva han faktisk har utrettet. Det vesentlige er å ha kildekritikk. Et kjapt, lite utdrag fra biografien til Walter Isaacson ang. utviklingen av grensesnittet i iPod forteller litt om hvordan Steve Jobs gjerne deltok, vesentligheter man ikke finner i patentregister:

Once the project was launched, Jobs immersed himself in it daily. His main demand was “Simplify!” He would go over each screen of the user interface and apply a rigid test: If he wanted a song or a function, he should be able to get there in three clicks. And the click should be intuitive. (...) There would be times when we’d rack our brains on a user interface problem, and think we’d considered every option, and he would go, ‘Did you think of this?’” said Fadell. “And then we’d all go, ‘Holy shit.’ He’d redefine the problem or approach, and our little problem would go away.”

Every night Jobs would be on the phone with ideas. Fadell and the others would call each other up, discuss Jobs’s latest suggestion, and conspire on how to nudge him to where they wanted him to go, which worked about half the time. “We would have this swirling thing of Steve’s latest idea, and we would all try to stay ahead of it,” said Fadell.

Dette skal ha vært ganske typisk, og sier noe om hvor stor grad han deltok i utviklingen, alt i fra det store til det små.

Så kan jeg jo nevne iTunes store. Her overtalte Steve Jobs de fem største plateselskapene om å selge album og enkeltsanger digitalt, og man kan jo bare forestille seg utfordringen i oppgaven. Som Steve Jobs selv har sagt om perioden (fremdeles fra biografien):

“I’ve never spent so much of my time trying to convince people to do the right thing for themselves,” he recalled. Because the companies were worried about the pricing model and unbundling of albums (...)"

Han endret musikkindustrien da disse avtalene omsider kom i havn. Man kan peke på flust av eksempler, poenget mitt er: Steve Jobs forandret strengt tatt ganske mye.

Hvis man velger å oppsummere forskjellen Steve Jobs personlig utgjorde med produktene, og da videre på teknologiverden, så er man nødt å se på mer enn patentregister alene. Særlig om man vil underbygge påstanden "Steve Jobs forandret vel selv strengt tatt ikke noe som helst".

Som Ive har poengtert:

“The ideas that come from me and my team would have been completely irrelevant, nowhere, if Steve hadn’t been here to push us, work with us, and drive through all the resistance to turn our ideas into products.”

Så, din måte å tolke historie på er ekstremt spesiell, og den vil egentlig kun være egnet til å bekrefte det bildet man selv allerede måtte ha, nettopp fordi man utelater så mye informasjon. I ditt tilfelle er bildet det at de fleste synes å overvurdere Steve Jobs og hylle han for ting han ikke gjorde. Igjen; det er visjonæren Steve Jobs som blir hyllet (søk for moro skyld på "visjonæren" på Google, og se hva som dukker opp). Som jeg har sagt før; i den grad han blir hyllet for patenter, så blir han nettopp hyllet for patentene.

Hvis man nå engang kun skal henge seg opp i patentregister og de 323 patentene Steve Jobs navn står oppført under, så har andre en helt annet bilde av disse enn din kjappe oppsummering. For eksempel Washington post:

"Steve Jobs is listed by the U.S. Patent Office as having more than 300 patents. Many of them are the basic concepts that have changed the way we listen to, watch, read and share content."

Samtidig har han blitt hyllet av et USPTO’s National Inventors Hall of Fame and Museum, og de skulle vel gjerne vite hva det er de har med å gjøre.

Men igjen, Steve Jobs konsentrerte seg først og fremst rundt brukergrensesnitt. Dette er et eget fagfelt, og det er nettopp brukergrensesnitt som har vært Apples største suksessfaktor. Brukergrensesnittet var grunnen til at for eksempel iPod, iPhone og iPad slo gjennom og forandret hele markedet - dette utgjorde den vesentlige forskjellen - og nå har jeg gitt deg noen setninger som skulle kunne hinte litt om Steve Jobs arbeid innen dette feltet. Igjen kan du jo lese Walter Isaacsons biografi om Steve Jobs, som jeg skal lese ferdig selv.

Heh. Vet du hva, dette gidder jeg ikke. Dette fører virkelig ingen steder hen. Jeg orker ikke å krangle om selvfølgeligheter. Ikke tror jeg andre her gidder å følge med på det heller. Det er fint å diskutere hvis man ønsker å lære noe av det, men det ser ikke akkurat ut som du er innstilt på det, og da avslutter jeg.

Tja, hvem her er egentlig ikke innstilt på å lære noe. Jeg skummet hvertfall gjennom patentene som Jobs var delaktig i, som følge av denne tråden. Og jeg ble ikke spesielt imponert. Hva gjorde du? Endte opp med Hitling av tråden...

Ehm. Dette blir verre og verre, og jeg innser jo at jeg skulle lagt dette dødt for lenge siden. Jeg skrev altså følgende:

"(...) uansett hvor irrelevante samtlige av disse patentene måtte være, så blir det å argumentere for at han ikke forandret noe som helst som å argumentere for at Hitler ikke forandret noe som helst, fordi det var soldatene hans som skjøt."

Det skulle være temmelig innlysende at dette var en sammenligning for å påpeke tankefeilen som ligger bak det å kun ta patentregisteret i betraktning for å underbygge påstanden at Steve Jobs selv strengt tatt ikke har forandret noe som helst. Man trenger ikke å ha patent for å "forandre noe som helst".

Å Hitle (Reductio ad Hitlerum) er en tankefeil hvor man drar paralleller mellom Hitler og meningsmotstanders ytringer/handlinger i den hensikt å mistenkeliggjøre eller sverte vedkommende/vise at vedkommende tar feil.

Wiki:

"argumentum ad Hitlerum is an ad hominem or ad misericordiam argument whereby an opponent's view is compared to a view that would be held by Adolf Hitler or the Nazi Party"

http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_Hitlerum

Eksempel på hitling:

"Hitler var mot tobakk, derfor er alle som vil lovregulere bruk eller salg av tobakk fascister."

Det skulle gå tydelig frem for enhver person som ikke er idiot at jeg med mitt kjappe eksempel ikke forsøkte å klandre deg for å ha ytret holdninger lik dem Hitler hadde.

Sorry mac, men den der var drøy.