Shipwreck

Jeg dusjer tre ganger i uken. De andre dagene vasker jeg meg nøye morgen og kveld med såpe.

For spesielt interesserte: http://ikkepedia.org/wiki/Smatting En side jeg og en venninne laget for et års tid siden

Man kan faktisk få mensen selv om man er gravid (uten at dette nødvendigvis er skadelig for barnet). Derfor er det ikke så rart at hun har vært med barn uten å være klar over det. Kjenner en med "graviditetsmage" som slett ikke er gravid, og hun kunne nok lett gått en stund uten å ha vært klar over at hun hadde et barn i magen.

Det skjedde noe lignende med venninnen min. Hos henne gikk det over etter noen dager. Prøv å gi det litt tid, så gir det seg sikkert snart. Men jeg er ingen lege, så hva dette egentlig er kan jeg ikke gi svar på dessverre.

Faen. Angst, angst og atter angst. Er så jævlig lei. Håper lithium kan redde meg nå. Virker som den eneste medisinen jeg ikke har prøvd (er bipolar).

Dette har jeg prøvd, og tro meg, dette anbefaler jeg deg ikke overhodet. For min del ga det seg av seg selv, fordi jeg fikk helt angst av å springe på do rett etter at jeg hadde spist, og kvitte meg med maten som mamma hadde laget til meg. Det var noe ordentlig dritt. Nei, slank deg heller på normalt vis.

Hjelp, nå fant jeg ut at det stemmer med meg også. Jeg som allerede har to diagnoser psykologen har prakket på meg. Nei, må ikke lese om slikt. Men håper for din del at du får hjelp

Ja, samme her. Tror ikke dette er noe du skal bry hodet ditt mer med. Ta det med ro, du Lykke til videre! Ønsker deg alt godt. Sliter psykisk selv, så vet godt hvordan det er.

Hei. Jeg gikk på Zoloft i et halvt år. La på meg et par kilo som følge av at jeg fikk bedre appetitt (men andre opplever at de mister appetitten fullstendig, så det er opp til hver og en). I begynnelsen merket jeg ikke noen forskjell, og det gikk et par måneder før jeg merket en ørliten forandring. Så skjedde alt fort. Jeg ble manisk. Etter det fikk jeg diagnosen manisk depressiv, men det er en annen historie. Så ja, pillene hjelper, men ikke for alle. Jeg merket ikke noen lumske bivirkninger annet enn det med at jeg gikk to kilo opp, men etter at jeg kuttet ut melk om morgenen gikk jeg fort ned igjen, så jeg så ikke på det som noe stort problem. Jeg kan derfor, etter egne erfaringer, si at jeg anbefaler disse (dersom legen er sikker på at du er "vanlig" deprimert, og ikke har noe annet i tillegg. Da må du nemlig få stemningsstabiliserende i stedet.)

Seriøst, du trenger ikke ta av i det hele tatt. Begynte å ure på om dette var kødd til å begynne med. Jeg ser ingen grunn til at du må slanke deg i alle fall. Slutt å les alle drittblader som bare maser om slanking og atter slanking, de er full av bullshit likevel.

Ja, helt enig. Jeg skjønner ikke hva du tenker på, jeg. Før du vet ordet av det går slankingen over til å bli en spiseforstyrrelse. Tro meg, jeg har vært der selv. Prøvde å spise minimalt og holde meg unna snop, men måtte bare gi opp fordi jeg fikk så lite energi.

Selv om du prøver å bøye deg fremover for å trekke den inn, skimter jeg en liten bollemage, hehe

Å, hold munn, du.

Jeg var på hytten hos tanten og onkelen min for to år siden, og da opplevde jeg dette. Det kom en mørk skygge som presset meg ned i sengen. Fryktelig ekkelt. Lenge siden jeg har hatt søvnparalyse nå, og det er egentlig bare bra.

Den verste episoden i livet mitt var da søsteren min tok livet sitt som 17-åring. Helt jævlig.

I stedet for såpe kan du bruke Dr. Greve eller Asan. De er milde mot huden.

Det kan sette seg kreft på plassen engang i framtiden.

Kan det? Hjelp :/

Sliter med det samme problemet. Har et sår på leggen som jeg ikke klarer å holde meg borte fra. Det væsker, og størkner, og når det har størknet river jeg av en stor skrope (med tilhørende artig lyd). Etter at skropen er tatt bort kommer det en ny et par dager etterpå, og så er det på 'an igjen med fjerning av den. Jeg klarer rett og slett ikke å la være. Nå har jeg snart hatt såret i en måned, og det har ennå ikke grodd, så jeg vet jeg burde slutte, men det klarer jeg ikke. Ser allerede nå at det vil bli arr. Huff og huff.

Jeg er manisk depressiv, og går på to ulike medikamenter for å stagge sykdommen. Men går det an å kreve fra psykiater at hun fjerner disse medisinene? Jeg har lyst til å prøve uten. Spesielt etter at jeg begynte på den siste, som er en antidepressiv. Det er akkurat som om jeg er blitt så tom. Tror ikke andre synes det, men det er slik jeg føler det. Her en dag gikk jeg ut og spiste fem revebjelle-blomster. Jeg ble kvalm, og følte meg uggen, men det skjedde ikke noe mer (heldigvis, får en kanskje si). Jeg føler at jeg har mistet sperrene mine.

Ja, det lurer jeg også på. Mine foreldre hadde aldri gitt meg lov til å begi meg ut på noe slikt, til tross for at jeg er 18 år

Vær nå litt takknemlig. Du har tross alt bedt om hjelp, og her kommer det rekende til deg på en fjøl. Unnskyld meg altså, men nå ble jeg provosert. Dessuten har han helt rett. De fleste jenter driter langt oppi hvordan andre gutter ser ut. Personligheten deres betyr minst like mye. Jeg er jente selv, så jeg burde vite hva jeg snakker om.

Jeg har fått et problem: Jeg klarer ikke å slutte å skade meg selv. Jeg er i nesten godt humør nå, og har bursdag i morgen og greier, men likevel får jeg ikke til å slutte å kutte meg opp på venstrearmen med barberbladet. Jeg er manisk depressiv, men jeg aner ikke hva jeg driver på med nå. Det er så forvirrende. Og armen min ser helt jævlig ut, for å si det mildt.

Jeg klør så inni helvetes forbanna i nese og svelg. Jævla pollenallergi!

I dag er jeg faktisk i godt humør, enda jeg for tiden er innlagt på sykehus. Men er på perm nå, og ingenting er bedre enn å slippe hvite sykehusvegger i helgen. Med andre ord: Å komme hjem igjen til familien, selv for en liten stund, gjør meg glad.

Jeg opplever å få ballongmage hvis jeg har spist/drukket noe jeg ikke tåler, f.eks melk. Kanskje det er dette som er problemet ditt? Har du mageknip i tillegg, eller hvordan er det med den saken? Hvor lenge har du hatt det slik?

Uff, blir helt kvalm av å lese. Håper inderlig at alt går bra når jeg skal trekke mine. Liker ikke tanken på at det kommer til å blø så mye. Tenk hvis det aldri stopper. Det gjør jo selvsagt det, men likevel. Skummelt.

Uffameg. Jeg vet godt hvordan det er å vente mens leting pågår. Det er et sant helvete å gå der og ikke vite. Jeg har rett og slett ikke ord.

På den annen side så har jeg også lagt endel kabler som må deles med pinne eller noe annet egnet for at de skal gå ned når jeg drar opp. Så det kan jo være jeg har unormalt store kabler

Ha ha. Beklager at jeg ler, men det høres virkelig voldsomt ut. Spiser du noe spesielt siden du opplever dette?