Gå til innhold

blixbox

Medlemmer
  • Innlegg

    130
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av blixbox

  1. Noen spørsmål

    - Har dere skrevet under på samme kontrakt, eller hver deres? Er dere ansvarlige for hverandres leie?

    - Er du ansvarlig fro strømregningen, eller går det gjennom utleiemegleren?

    - Hvordan er den normalt sett ulovlige minimumstiden på ett år begrunnet i kontrakten?

     

    Vi har en felles kontrakt der alle navnene våre står. Og er alle like ansvarlige for at leien blir betalt.

    Strømmen står i mitt navn, og vi har betalt en tredel hver.

    Jeg har desverre ikke kontrakten her, da den forsvant i flyttelassen til A og B.

     

    Takk for alle svar, forresten. I morgen bærer det til Utleiemegleren for å prøve å ordne opp i dette (enda en gang), og hvis det ikke blir noe løsning i morgen kommer jeg til å ta kontakt med advokat.

  2. Mye tekst, men føler jeg trenger å gi litt innblikk i siste halvårs frustrasjon.

     

    I mars i fjor gikk jeg sammen med et vennepar (la oss kalle dem A og B) og leide en leilighet hos Utleiemegleren. Med en bundet kontrakt på 1 år, og mulighet for å si opp med 3 måneders oppsigelsestid etter det. Jeg fikk et mindre soverom, og de fikk et stort. I oktober i fjor fikk jeg beskjed fra de jeg bodde sammen med om at de ville flytte (7 måneder etter at vi flyttet inn). Jeg var heldig og fikk kjæresten min til å flytte inn, og ei venninne til å ta det lille rommet, og vi fikk OK fra Utleiemegleren på at de flyttet og to andre flyttet inn. Jeg var klar overfor venneparet at kjæresten og venninnen min kom til å flytte inn enten i romjula eller rett over nyttår. Venneparet dro hjem like før jul, men hadde ikke pakket ned noe, eller flyttet ut av det store soverommet. Da kjæresten min hadde sagt opp sin leilighet hadde vi ikke noe annet alternativ enn å lempe hele hennes flyttelass inn i stua, mens vi begynte på jobben med å pakke ned deres ting. Pga. jobb tok det nesten en uke, og kjærestens flyttelass ble sakte men sikkert byttet ut med det som sto på rommet fra før. A kom innom en snartur den uken for å hente noe av tingene, og dro med ca 4 kofferter. I midten av januar kom de og hentet ett flyttelass, og flyttet resten av tingene deres ned i boden, som ble helt full, med løfte om at de skulle hente resten av tingene "snart". De var avhengig av foreldrenes bil for å kunne hente resten. Siden boden på dette tidspunktet var full, ble soverommet vårt brukt til lagringsplass. Etter å ha mast i nesten 4 måneder fikk jeg i begynnelsen av april nok, og truet med å få kjørt tingene deres på lager (for deres regning) hvis de ikke hentet dem snart. Total stillhet i nesten en måned før jeg får til svar at de har vært i kontakt med advokat, og at så lenge navnet deres sto på kontrakten vi hadde med Utleiemegleren kunne de bruke boden som de ville. Grunnen til at vi fortsatt hadde samme kontrakten var at jeg ville ikke slippe dem fra den før de hadde hentet tingene sine (OG for at kontrakten skal endres må vi møte opp hos Utleiemegleren sammen for å skrive under på at de løses fra den).

     

     

    I begynnelsen av januar var det så liten plass i leiligheten at vi måtte bruke det lille soverommet til lagring, og dermed kunne jeg ikke ta inn leieboer der, og ba dem derfor om å i alle fall dekke deler av leia. Jeg fikk rundt halvparten av det jeg ville fått fra leieboer, som forsåvidt var greit. Jeg ba dem samtidig om å betale deres del av stømmen (november-desember), men jeg har ikke mottatt noe, har bedt dem om dette flere ganger.

     

     

    Jeg vil også presisere at de har ikke betalt noe husleie for denne perioden, bortsett fra den lille delen for begynnelsen av januar.

     

    Sak nummer to her er at de hadde to nøkler til leiligheten, mens jeg hadde én. Dette er systemnøkler, så jeg kan ikke bare få laget en ny. Etter litt mas fikk jeg den ene nøkkelen i januar, men jeg har enda ikke fått den andre nøkkelen. Ved påsketider maste jeg på nøkkelen igjen, og fikk da beskjed om at de hadde sendt den i posten, men Posten hadde rotet den bort, men hun skulle sende den på nytt igjen når hun fikk den i retur. Og jeg har fortsatt ikke fått noen nøkkel, og jeg og kjæresten min må bestandig planlegge hvordan vi skal få gitt nøkkelen til hverandre.

     

     

    Jeg har prøvd å få kontakt med dem et par ganger i måneden i et halvt år, men telefonen blir ikke besvart, og det går opptil uker før jeg får svar på meldingene, stort sett i en svært anklagende tone, der jeg blir fremstilt som slem fordi jeg ikke vil bli kvitt tingene deres i boden, og beklagelse fordi de enten ikke har råd, bilen er på verksted, de må jobbe, og så videre. Så jeg er rimelig frustrert nå.

     

     

    Kort oppsummering:

    Bodde sammen med to andre, de flyttet i desember, har fortsatt boden full av ting, de mener de har rett til dette siden navnet deres fortsatt står på kontrakten (soverommet vårt har fungert som lager til nå). Får ikke den siste nøkkelen av dem - systemnøkkel, så kan ikke få kopiert. De skylder meg fortsatt for deres del av strøm for nov-des.

     

    Så, til spørsmålene.

    1) Kan de benytte seg av plassen i boden, til tross for at vi har en muntlig avtale, og jeg har flere SMSer som bekrefter at de skjønner at der er dumt at det står der og de skal hente det "snart"?

    2) Kan jeg gi dem en tidsfrist på når jeg skal ha nøkkelen, og si at hvis jeg ikke får den innen da kommer jeg til å få laget en ny, på deres regning?

    3) Hva skal jeg gjøre for å få betalt det de skylder meg for strømmen (er snakk om rundt 1200 kroner)?

  3. For meg var det lavkarbo som funket. Ser at du spiser ganske nært lavkarbo, men ville kanskje sett litt mer på hvor mye karbo du får i deg i løpet av en dag. Og, jeg vil anbefale deg å bytte ut en eller to av ukens cardiotreninger med styrketrening. Siden du tydeligvis allerede er medlem på et studio kan du snakke med de som jobber der om de kan hjelpe deg med å sette opp et styrkeprogram. Min erfaring er i alle fall at jeg forbrenner mer ved å dytte/løfte/trekke tunge ting, enn å leke villmann på tredemølla.

     

    edit: Hvis du er interessert i lavkarbo kan jeg anbefale lavkarbo.no. Flott forum, og folk som oppriktig ønsker å hjelpe. (Jeg sier ikke at lavkarbo er løsningen for alle, men for meg funket det.)

  4. Ei venninne av meg var i dag på jobbintervju hos et av byens utesteder.

    Eieren fortalte bl.a. at hvis hun ble ansatt ville hun få 3 dagers prøvetid, uten betaling.

    Dessuten ville hun bli tvunget til å komme på jobb når han fant det for godt (typ lørdagskveld, kinobiletter bestilt og han trenger noen til å jobbe).

    Det jeg stusset mest på var at lønnen ble utbetalt på prosentbasis ut fra hvor mye utestedet gikk med overskudd hver måned (det vil si, at hvis det gikk med underskudd en måned ville hun ikke fått betalt).

    Er noe av dette i det hele tatt lovlig? Er LOs sommerpatrulje kanskje interessert?

  5. Nå har jeg lett på studweb i en halv time, og klarer ikke finne ut av hvor jeg melder meg opp til konte. Hvorfor skal de gjøre det så vanskelig? De to fagene jeg skal konte kommer opp på oppmeldinger, men står som "Ikke søkt". Hvordan i guds navn får jeg meldt meg opp?

     

     

    Edit: Bah, fant selvfølgelig ut av det 2 minutter etter posting.

    • Liker 1
  6. Gud, er alt for mange til å kunne komprimeres til 5, men jeg får prøve. Ikke rangert rekkefølge.

     

    House MD Hvordan kan man ikke elske en sarkastisk, selvdestruktiv, pillepoppende diagnostiker?

    Skins UK (Sesong 1 og 2, og til nød 3 og 4) Jeg har bare ikke ord for hvor bra sesong 1 og 2 er, og hvor bra 3 og 4 kunne ha vært, og hvor elendig sesong 5 er.

    United states of Tara Sær humor, en spesiell familie og Toni Collette som gjør sin beste rolle noen sinne! (Å se henne forandre personlighet med bare et blikk, er en mindgasm i seg selv.)

    Shameless (US, har ikke fått sett UK ennå) William H. Macy som alkoholisert alenefar til 6 er til å le seg ihjel av.

    HIMYM/Weeds HIMYM nesten kun på grunn av Barney (Suit up!), og Weeds fordi Mary-Luise Parker bare passer så sinnsykt bra som narkolanger (pluss, dama er pen!).

     

    Nykommere som burde nevnes er The Walking Dead, The big C (Tenk følelsen i United states of Tara møter humoren i Nurse Jackie), Nurse Jackie (Edie Falco som pillemisbrukende sykesøster med en elsker og en datter som tror verden holder på å gå under) og Community (Go Abed!).

  7. Hvordan bli kvitt såkalte "rastløse bein"?

     

    Jeg sitter og rister så mye med føttene selv når jeg sitter stille ved PC'n, at jeg blir sliten i musklene. Alle maser om det på jobb også. "Sitt nå stille hele bordet rister jo!"

     

    Er jeg hjemme hos foreldrene mine maser alle at jeg rister i sofaen så de blir sjøsyk. Men det skjer bare helt av seg selv. Noe som kan spises så det stopper ellernoe?

     

    Jeg har en samboer som har det helt likt. Hans triks er på rette ut beina slik at han ikke har hele fotbladet på gulvet, men bare hælen. Alternativt krysser han føttene ved leggene, slik at det er utsiden av fotbladene som er i kontakt med gulvet. Virker som om spenningen skapes oppstår ved å strekke på musklene i beina er nok til at de ikke går av seg selv.

  8. Hmm, jeg er en jente som nettop fylte 18. Føler meg ofte litt ensom, og malplassert. Har alltid folk rundt meg, men av og til stenger jeg meg helt ute av det sosiale. Kunne gjerne tenke meg å snakke med noen, som kanskje kjenner seg igjen. Jeg er også en lukket person og har vanskeligheter med å åpne meg for mine nærmeste venner tilog med. Føler meg også deprimert, uten å egentlig ha en grunn. Hjelp?

     

    Jeg hadde det på samme måte da jeg var på din alder. Passa godt inn på skola, hadde mange jeg kunne være sammen med, men av en eller annen grunn endte det bestandig med at jeg så dem på skola, og så ble det med det. Det er egentlig ganske likt nå når jeg går på universitetet, har lite kontakt med de jeg studerer sammen med, men har heldigvis noen gode venner jeg ser et par ganger i uka. For meg endret det seg da jeg først tok motet til meg og åpna meg for ei venninne. Jeg la ut alt som plaga meg, og hun kunne fortelle meg om hennes problemer. Sammen kom vi som oftest fram til en løsning, og det å kunne få luftet problemer og høre hva andre syntes var en øyeåpner for meg. Etter det har det blitt lettere å snakke åpent om hva jeg synes og mener om ting, selv overfor "de ikke nærmeste" vennene mine. Sliter fortsatt litt med å kunne være helt ærlig ("Gud, jeg kan jo ikke fortelle dette! Hva vil de tro om meg!"), men jeg har lært at jeg er ikke så jævlig sær som jeg kanskje selv synes, pluss at de som virkelig bryr seg om meg synes det bare er kult at jeg blabrer i vei om ting som er helt irrelevante.

    Så mitt tips, råd, whatnot, er at ting går seg til. Hvis du bare tør å ta det første steget, finn en som du stoler på, og hopper uti det, vil du ikke angre. Det er en verden der ute der DU faktisk har noe å si! :D

     

    Send PM om du vil snakke mer :)

×
×
  • Opprett ny...