aritalo

Hei og hallo dere der ute

 

Nå har det seg slik at vi er et par venninner som sittet og funderer over hvorfor noen jenter har så enkelt for å få seg kjæreste, mens andre jenter bare blir sett på som en "sengepartner"!

 

Vi vet at dere gutter raskt setter oss jenter i en slags "bås", som er noe ala. "kjæreste emne", "kanskje kjæreste emne", "ikke kjæreste emne, men sexpartner emne", og "ikke interessant".

 

Vi ville virkelig satt pris på om dere kunne fortelle hvordan dere skiller "kjæreste" materiale ut i fra " bare sexpartner" materiale.

 

Er det slik at hvis de ikke er fine nok, så blir de ikke kjærestemateriale? Eller hvis en jente er strålende vakker, vil hun da være "kjæreste" materiale?

 

Eller har faktisk utseende ikke så mye å si når dere skiller disse to?

Er det noen "must" punkter for å være kjæreste materiale vs sexpartner?

 

Rams opp gutter Så er dere til kjempe god hjelp

Jeg vil dele noen av mine erfaringer rundt dette.

1. Hvordan dere treffer hverandre første gang er helt avgjørende

Jeg kan begynne med og si at det er en helt avgjørende faktor hvor man treffer hverandre første gangen og hvilken "ramme" som blir satt for forholdet mellom dere. Det er også sånn at vi som har "litt" erfaring vet tidlig hvilket forhold vi ønsker å ha til dama det er snakk om.

Eksempel 1.

Du er på byen og er over middels beruset og danser hemningsløst på dansegulvet, du ser ei dame, prøver å få kontakt og tar det derifra. Det hele ender med at hun grinder deg intenst, du rekker såvidt å snakke med henne men dere får utvekslet telefonnummer.

Eksempel 2.

Du er på skolen/universitetet du studerer på og etter forelesning kommer du i kontakt med en søt jente og dere får god kontakt og prater som om dere har kjent hverandre lenge. Etter en lengre samtale utveksler dere telefonnummer.

---

Jeg kan love deg, at uansett hvor pen og sjarmerende jenta i eksempel 1 hadde vært i etterkant, så skal det veldig mye til for at jeg hadde sett på henne noe annet enn en potensiell sengepartner?

Hvorfor? Fordi jeg umiddelbart assosierer det med måten jeg traff henne. Dersom hun ønsket seg kjæreste så hadde det kanskje vært bedre og treffe noen på skolen eller på dagtid. Eller om hun absolutt vil bruke byen for å komme i kontakt med gutter så anbefaler jeg IKKE grinding eller annen seksuell dans som trigger sengevenn rammen.

Dersom hun ønsker seg kjæreste er fremgangsmåten hennes særdeles dårlig og hun ender opp knust gang etter gang. Dessuten hadde jeg følt det litt rart om hun etter den kvelden der skulle begynne å fortelle om seg selv, sine interesser og bare generelt prøve å legge inn litt aksjer for å prøve å bli "kjærestemateriale". Jeg sier ikke at det er umulig, men du kjemper mot deg selv om du går fra det første inntrykket der over på og prøve å være kjærestemateriale i ettertid.

Det blir litt som at hvis jeg som mann bare har lyst på en sengepartner så er byen og dansegulvet eller rask nettdating løsningene man velger for og oppnå det.

Dersom jeg ønsker meg kjæreste så prøver jeg andre arenaer som skolen, cafe, byen eller litt småtteri via facebook, men jeg velger ikke en arena hvor den seksuelle spenningen står i taket hvor alt handler om sex.

Jeg kan også love deg at dama i eksempel 2 har mye lettere for å innlede ett romantisk forhold til typen han treffer. Det er også verdt å merke seg at hun har liten sjanse for å score ett ligg ut av det og at de to i de aller fleste tilfellene ender opp som venner eller kjærester. Det blir også litt det at dama i eksempel 2 faktisk får tid og rom til å kunne vise frem sine "kjæreste" egenskaper, som det er skrevet masse om tidligere i denne posten.

2. Hvordan du kler deg har mer og si enn du tror.

Nå er det en kjent sak at jenter er opptatt av klær og mote og hvordan de kler seg - men jeg tviler på dere jenter vet effekten det har på oss gutter.

Ikke kle deg for sexy for situasjonen du er i. Eksempelvis ønsker du IKKE å gå med en heftig utringet topp og høye heler når du er på skolen. Du kan komme i kontakt med gutter ved og gå sånn, men de guttene som da finner deg interessant er høyst sannsynlig kun ute etter en ting.

3. Kommuniser tidlig om dine intensjoner

Dersom du treffer en kjekk kar og du merker tydelig at han er interessert i den seksuelle spenningen han finner hos deg. Så er det viktig at du sier i fra med en gang at du er ute etter ett seriøst forhold. Om han da forlater deg og gir opp, så kan du anta at han kun var ute etter en sengepartner.

Det kan også være verdt å merke seg at man ikke nødvendigvis trenger å droppe det inn i samtalen som lyn fra skyfritt himmel. For eksempel kan det tenkes at dere sitter der i sofaen og kliner også bryter hun ut "Du vet at jeg kun er ute etter ett seriøst forhold sant?"

Det er kanskje ikke helt måten og gjøre det på og man kan potensielt skremme vekk noen ved å si det på den måten.

Det er kanskje bedre og spørre og grave litt rundt hvor lenge dere har vært singel og heller si at du savner og ha en kjæreste etc. Isteden for å si det direkte. Samtidig som det er viktig at han får det på plass inn i hodet sitt at du ikke bare ser etter en sengevenn.

Jeg håper dette hjalp deg litt. Her har du iallefall en god fremgangsmåte. Hvis du bruker tipsene som står her pluss at du prøver å kommunisere de kvalitetene Akantus postet så kommer du langt på vei.

Å diskutere pickup på nettet sammenlignet med det å diskutere pickup i den virkelige verden er to forskjellige historier. Med dette mener jeg at det er blitt alt for mange som tror de er gode med det motsatte kjønn bak tastaturet, mens i realiteten er de rett og slett dårlig.

Problemet utad med pickup eller PUA slik du skriver om det er at jeg tørr påstå mange av tankene og ideene du gjør deg om pickup stammer fra internett og ikke fra virkelighetens verden.

Jeg kjenner ingen 13-14 åringer som driver med pickup, annet enn at de vet hva det er og har lest en åpner i the game - og lets face it.. de er ingen PUA's.. de later som, men thats about it. De som virkelig driver med pickup er ikke de som henger på diskusjon.no sin pickup tråd, det er de som holder til i undergrunnenen på andre foraer hvor outing ikke er noe problem. Disse karene går ofte ut 3-4 ganger i uka som intensjon om å plukke opp damer og forbedre gamet sitt og jeg er ganske sikker på at med mindre du har innsyn i communityet hadde du aldri klart å peke ut hvem disse karene var på byen, ford de bruker veldig sjelden rutiner, triks og teknikker isteden bruker de det som så fint heter for natural game, at de handler etter prinsipper og de sier sjelden den samme linja mer enn ett par ganger.

Pickup har fått meg til å innse ett par ting; det hjelper ikke å være for snill (noe jeg var) og utseende betyr ikke like mye som jeg trodde. Det handler ikke om å være falsk eller å være slem, men det handler om å vite at hvis du går all in og er snill 24/7 så blir dama lei fordi hun vet at hun har deg i sin hule hånd, ja, det høres banalt ut.. men så enkelt er det har iallefall jeg erfart. Jenter vil ikke ha en gutt som tilber henne og gjør alt for henne. Jenter vil ha en gutt som respekterer henne, men ikke en som er obsessed med henne.

Det er også viktig å få med seg at pickup ikke er for alle. Pickup har forandret meg til en bedre person, men dette er ikke tilfelle for alle.

Pickup er for dem som:

- Sliter med dårlig selvtillit

- Ikke vet hva de skal si rundt damer

- De som sliter med å forstå sosiale situasjoner

- De som sliter med å forstå kvinnelig seksualitet

Problemet er at alt for mange som ikke faller inn under noen av de nevnte kategoriene begynner å prøve seg på pickup og de ender opp med å feile miserabelt.

Peace out

"You need to realize life is just a crazy story, and you can create whatever crazy story you want"

Er det menigen og forstå seg på alt?

Forstår alle vi som sitter på være kjære datamaskiner hver eneste dag, hvordan elektrisitet egentlig funker? Er det det som er målet? og forstå verden? altså. la meg understreke dette. dette er mitt synspunkt og jeg er verken religiøs eller realist.

Problemer oppstår når realister skal forstå seg på alt, alt som kan måles, veies og puttes under lupen og undersøkes. Er dette sunt? Jeg vil si nei, andre vil si ja. Grunnen til at jeg sier nei er rett og slett at all den realistiske tankegangen fjerner det jeg mener er 'magien' i livet. Ikke magi slik som i Harry Potter, men magi i form av at du virkelig føler du lever. Vi mennesker er ikke styrt av logikk. Vi er styrt av følelser. Dette er hvorfor folk ikke klarer å slutte å røyke, det føles godt, selv om det skader deg. Hjernen forstår ikke det, fordi hjernen responderer på følelser og ikke logikk. Realistenes tankegang er basert på logiske forklaringer og for meg blir dette helt feil - selv om det for andre kanskje er helt riktig.

Så da stiller jeg kanskje det mest åpenbare spørsmålet; "finnes det noen logisk forklaring religion og hva vi skal med det?" - Nei, religion kan ikke veies måles og analyseres. Selv om det helt klart kan forskes på osv.. noe som er en bra ting, men det som ikke er en bra ting er at de skal bryte ting fra hverandre og putte merkelapp på hver bidige ting. Enkelte ting, som vårt personlige sjeleliv, som jeg etter mitt livssyn mener at vi alle har, vil være forskjellig fra person til person.

Det er ikke dermed sagt at jeg tror på overnaturlige ting, men jeg tror derimot på et sjeleliv som henger sammen med følelseslivet. Det blir akkurat som, hvis du er en ski-hopper og din virkelig store drøm er å hoppe på ski, så vil det å hoppe på ski gi deg en god følelse. Kanskje ikke hver gang, men iallefall når du hopper virkelig langt, vil det gi deg en følelse og en rus og en følelse av at du lever. Dette er helt sant for meg og dette er helt genuint og sant for meg, samme hva folk måtte finne ut av å veie, måle og drive med forskning.

Det samme tror jeg gjelder for veldig mange sterkt religiøse, at de kan oppleve den samme rusen som en ski-hopper kan når han hopper, gjennom diverse religiøse aktiviteter jeg ikke vet noen verdens ting om. Derfor forstår jeg hvorfor religiøse blir håpløst tilbakevist av realister som skal analysere hver minste bit. Jeg vil gå så langt i å si at de aller fleste realister går rundt i sitt eget hode og analyserer, tenker og vurderer ting, isteden for å faktisk bare leve utenfor sitt eget hode. - right here, right now.

Min livsfilosofi:

Tenk minst mulig, lev i nuet

Utsett deg for noe som gjør at du føler at du lever, så ofte som mulig

Det finnes bare to følelser, en føles bra og den andre føles dårlig. Hvis noe får deg til å føle deg bra, keep doing that - for følelser er det vi lever av. imo.

(selvfølgelig er det viktig å få med seg at jeg ikke bryter loven dersom noe ulovlig ville føltes godt)

Jeg vil også si at for alle interesserte; religiøse eller ikke religiøse så er boka The power of now av Eckhart Tolle en bok som har tidoblet livskvaliteten min, om den gjør det samme for deg, gjenstår å se.

Greit nok å overanalysere og diskutere på nett, på diskusjon.no, men please ikke gå rundt i din egen verden når du er ute. åpne opp øynene og du vil bli overasket over hvor mye spennende det er som egentlig skjer i hverdagen din som du ikke får med deg fordi du er i ditt eget hode, jeg får aha-opplevelser forstått.

Snip

 

 

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

Dersom du tror på enhjørninger og virkelig tror på det vil det bety at det er sant, ikke at de eksisterer i den fysiske form. som en nedenfor nevnte - det er viktig å få med hva som er sannhet. Jeg er imot at folk skal rasjonalisere alt mulig og være realistiske og peke på fysikkens lover og være bundet i en realist boble og leve som at "alt som ikke er fysisk bevist er ikke virkelig".

Jeg tror ikke nødvendigvis på overnaturlige ting, jeg tror derimot på at menneskers vilje er større enn ganske mye annet. Dersom alle var realister og bare skulle holde seg innenfor fysikkens lover og regler. Hvor ville vi vært da? Det er mange idrettsutøver som har trosset lover for fysiologi og motbevist en hel verden - hvordan klarte de det? jo de hadde en indre motivasjon; som kommer fra veldig mange av de samme prinsippene som ligger i det religiøse, uten at de nødvendigvis er religiøse.

Bottomline er at vi lever alle i vår egen lille verden og det som føles "sant" for deg, vil alltid være sterkere enn hva som i realiteten er "objektiv sant" selvom jeg mener det i realiten ikke finnes noen objektiv sannhet.

Det blir det samme som, man velger selv hvordan man ser på en situasjon og ingenting er verken positivt eller negativt. det bare er.

Jeg vet nå ikke helt hva slags motivasjon man får av å tro at en eller annen gud kommer til å hjelpe deg ut av all slags trøbbel, og det kan definitivt ha "negativt utslag" i form av hindringer. Å tro på noe som ikke eksisterer kan ikke hjelpe noen spør du meg. Det er i hvertfall ikke nødvendig selv om noen kan finne trøst i det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan verden hadde vært uten at folk fant opp religioner, men jeg synes det er på tide at vi slutter å tro på sånt tull og blir litt mer fornuftige og realistiske. Det kommer sikkert ikke til å skje, siden jeg ser det at til og med ateister finner på unnskyldinger for de troende og kommer med egne forklaringer på hvordan religiøse overbevisninger kan passe inn i den virkelige verden Av og til føles det ut som om jeg er den eneste uten et "åndelig" (elelr hva jeg skal kalle det) syn på verden.

Motivasjon i den forstand at man har en mening i livet, og at alt man gjør blir belønnet med en evighet i himmelen. Som nevnt over kan Petter Northug være et slags idol på lik linje som gud. Forskjellen er at gud er verken fysisk eller bevist, selv om det ikke nødvendigvis har noe å si; man tar seg vel ikke nytte av Northug fysisk, gjør en vel?

 

Du er ikke den eneste ikke-åndelige, nei.

 

@EloX: Du har rett. Det var en unødvendig kommentar fra min side.

Nettopp. De som har Northug som en "gud" eller ett mentalt idol drar ingen nytte av at han er en fysisk person, han kunne like gjerne vært oppspinn. Poenget er bare at det brukes som motivasjon for å bli best og for dem føles det helt ekte.

religion gir håp til de som ikke har noe. jeg synes du skal unne disse det siste de har igjen i livet...

 

Gi dem falske håp altså? De får det ikke noe bedre av å bare sitte og be om et bedre liv. Religion lurer folk til å gi opp.

Jeg er ikke tilhenger av kristendommen eller noen annen religion, men slik jeg ser det fra mitt livssyn så er ikke kristendommen falskt håp eller noe som lurer noen. Hvorfor? Jo fordi vi lever i vår egen virkelighet. Objektiv sannhet finnes nesten ikke og realister er så langt unna sannheten man kommer.

Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.

Eksempel: Jeg syns det er lett å gå 10 km på ski, fordi jeg trener og går en del på ski. For en som derimot ikke går mye på ski vil dette være vanskelig. Så det finnes ingen objektiv sannhet som at "det er lett å gå på ski" eller "det er vanskelig å gå på ski" dette vil avhenge fra person til person.

Nå begynner du kanskje å lure på hva ski har med religion å gjøre, men jeg skal fortelle deg hvordan alt det mentale er bygd opp. Det finnes en gud, men bare for dem som tror på han. På samme måte som alle mennesker har mentale-idoler. For skiløpere kan f.eks Petter Northug være ett mentalt-idol for mange og i hodene deres er dette nærmest synonymer med gud; altså, vi har alle "guder" og ting vi ser opp til, selvom det ikke nødvendigvis er i religiøs form.

Nå tror du sikkert at jeg skal forsvare bibelen og alle mirakelene som står der, men det skal jeg ikke. Det er ikke viktig hvorvidt de skjedde eller ikke, det som er viktig er hva som driver oss og gir oss krefter vi ikke trodde vi hadde. Altså: Det er ikke så viktig og forstå hvorfor og hvordan ting virker, bare.. behandle det som det er. Du bruker jo elektrisitet, men forstår du egentlig hva elektrisitet er? nei, men du nyter det elektriske produkter gir oss alikevel. Slutt å prøv og forstå verden på ett logisk nivå. Du må godta at det som er sant for meg ikke er sant for deg og vice versa.

Sjalsui handler i bunn og grunn om at du gir forholdet deres en alt for stor posisjon i livet ditt; det blir en for stor del av deg og du blir obsessed. Den enkleste fixen for sjalusi er å finne seg hobbyer/venner du kan bruke mye tid på slik at du ikke bruker all din tid på forholdet. Da slapper du mere av. Desutten er det en annen viktig dimensjon av dette og det er hvordan du ser på deg selv, hvis du, som du sier, ser på deg selv som en som ikke er pen nok for han og sammenligner deg med andre, ja da er det på tide å re-vurdere det hele. Han ER sammen med deg og har tydeligvis valgt deg ovenfor andre, da får du heller tenke at "jaja, det er jeg som er vinneren her, han valgte trossalt meg ovenfor henne" isteden for å gå å være redd for hva som skjer bak ryggen din.

"there is always fear for those who are afraid of it"

desutten skal du vite at de aller fleste som er normalt sosialt oppegående tar det som ett dårlig tegn når motparten i ett forhold er alt for sjalu. Bitte litt sjalu er bra, men blir det mer enn det så er forholdet deres allerede på brannslukningsstadiet. Det handler om mutuell tilitt og hvis ikke du stoler på han; hvorfor er du sammen med han in the first place?

Først av alt, hva er det du sliter med? sliter du med å ha sex med jentene du får med deg ut på date? sliter du med å gå fra nett til å møte dem i reallife?

The Basics:

- ALDRI gi henne et kompliment basert på utseende før du treffer henne, det viser at du er overfladisk og bare er intressert i henne fordi hun ser bra ut, det du derimot kan gjøre er å gi kompliment for bra klestil, interesser og andre ting som handler om hun som person. Når du treffer henne er det selvsagt ok med alle slags komplimenter, bare det ikke blir for mye av det. dette punktet er grunnen til at de aller fleste gutter ikke kommer noen vei med nettdating, fordi de bare øser på med overfladiske kommentarer til jenter de knapt kjenner. Det viser også at du ikke er desperat og ikke bare er ute etter henne pga det seksuelle, det gjelder å skille seg ut fra de andre 99 guttene som sender henne melding hver dag, for trust me, det er ganske mange som tyr til nett for å prøve og få seg noe, så den beste måten å få det til, er faktisk å gjøre det stikk motsatte.

- Fokuser på å ta gode bilder å ha på profilen din , selvom ei jente kanskje kan falle for deg på ett utested fordi du har pene øyne og sterk øyenkontakt, så er ikke det samme gjeldene på nett.. Derfor, hvis du er som meg og ikke er særlig fotogen, ta mange bilder og til slutt finner du ett som er bra. Hvorfor sier du? Fordi bilde er det eneste hun vet om utseende ditt før dere treffer hverandre og jo kjekkere du ser ut, jo mer er hun villig til å gå med på, det høres kanskje teit ut.. men tro meg, jeg har prøvd med samme meldingene med ett bra profilbilde og ett dårlig og resultatene taler for seg selv, med det dårlige profilbildet var det som å sloss mot kjerring mot strømmen, mens med det gode, så var jentene villige og hadde like lyst til å treffe meg som jeg hadde til å treffe dem. merk at bildene var av samme person, men bare av bedre kvalitet som ansiktsmimikk, lys etc.

Tenk på det litt som ett spill, du skal komme deg fra level 1 til 4 og IKKE bruk for lang tid på hver av levlene, da renner som kjent fra mario, tiden ut og du taper uansett.

Level 1 = der du først finner henne, f.eks nettby, møteplassen, sukker etc.

Level 2 = msn/facebook, eller en eller annen form for instant chat.

Level 3 = Telefon/sms

Level 4 = Møte

Prøv å gå fort fra Level 1 til 2, det er begrensa hva som er akseptabelt og si inne på et aktuellt nettsamfunn, men som du fint kan slippe unna med hvis du sier det på msn isteden, ellers er det også viktig at du ikke sitter 2 måneder på level 2, da vil hun kjede seg, lure på hvorfor du ikke gjør ditt trekk osv.. vis at du er litt mann og tørr å satse alt eller ingenting. Det skal også sies at nettdating er veldig mye numbers game, samme hvor god du er, vil du ikke klare å få alle jentene i hele verden, men du kan få en hel del hvis du vet hvordan gu gjør det.

Level 3 til 4 bør helst gå ganske kjappt, du vil ikke ha nummeret til ei dame du ikke har møtt.. ihvertfall ikke over lengere perioder, det blir bare kleint og helt feil.

Update vil komme hvis nødvendig, ta gjerne og pm meg om det er noe mer dere lurer på.

Hei, det jeg lurer på er; hvordan kan jeg bli raskere til å behandle ballen og sende den videre?

Jeg spiller på ett lag i 5 div og jeg er blandt de kjappeste på laget og jeg spiller ving, men mitt største problem er at jeg ikke er kjapp nok i hode og i utførelsen, slik at jeg ofte havner i tidsnød og mister ballen fordi jeg ikke var kjapp nok.

PS: Jeg har VELDIG god teknikk i situasjoner hvor jeg har god, første touchen er også ok, tror kanskje dette handler om at jeg er litt lite orientert.

PS2: Første touchen min er også OK og over gjennomsnittet.

Alle tips vil bli satt pris på, gjerne også hvordan man kan trene dette:

Det kommer helt ann på hvilket miljø du er i - men det viktigste er hva DU syns om det selv. syns du det er bra eller dårlig?

Jeg synes at TS burde ha litt respekt for ei som er ung og forelsket. Du trenger ikke å gå med på noe, men du kan tenke selv hvordan det hadde vært å bli hatet av ei du liker.

Det er nettopp teorier som dette som fører til problemer, skal han liksom late som han er interessert når han ikke er det? Skal han la være og fortelle det som det er. Nei, begynn å vær ærlig med deg selv og si det som det er - hvis hun er emosjonellt oppegående tåler hun det fint.

Det oppleves bare slik dersom du alltid tar valg basert på hva andre forventer og ikke hva du selv vil.

Eksempel: Vennene dine forventer at du blir med på konsert i helgen og du ender opp med å bli med dem for ikke å skuffe dem, isteden for å sitte hjemme og se på film (hvis det var det du virkelig hadde genuint lyst til den kvelden).

Det som også slår meg er at veldig mange er så usikre og redde for å være alene, at de velger å gjøre ting de egentlig ikke vil, kun for å være sammen med andre.

En annen ting som også er ganske fascinerende er at hjernen kan tenke utenfor seg selv og du har muligheten til å overskride forsvarsmekanismene til hjernen, så teknisk sett har du uendelig med muligheter, selvom det logisk sett ville vært helt galt. Type; hjernen rasjonaliserer at det er farlig å hoppe i fallskjerm, men du har fortsatt muligheten til å gjøre det, fordi det ikke er "hjernen" som bestemmmer men DU som bestemmer.

Step 1: ikke vær forelska i jenter du aldri har snakket med, det er bare.. sykt. Alle med et snev av sosialeanetenner hadde aldri tillatt seg dette. Hvis du sitter med følelsen "åå, jeg vil ha henne, hun er så sykt fin" osv.. vil dette bli som å putte kjepper i hjulene for deg selv da det gjør deg selv automatisk mere usikker enn du allerede er

Step 2. Snakk til henne, siden du vet hvor hun jobber, IKKE gå snarveien gjennom facebook eller inviter henne direkte hjem til deg på filmkveld/whatever.. bare prat til henne på dagtid, prøv å få nummeret hennes for så å ta det over på facebook og internett generellt, så bygger du comfort med henne og SÅ inviterer du henne til deg og da trenger du ikke ta med vennene dine engang.

Snip

For å utelukke utseende messige forskjeller fra nett og IRL er det vanlig å kreve å få se henne på webcam, samt få helprofil bilder av henne.

For å utelukke at du treffer noen som virker kule over nett men egentlig er veldig sjenerte i real life, prøv å kutte ned på hvor mye tid du investerer på vedkommende over nett før du treffer henne - på denne måten finner du fortere ut av hvordan hun egentlig er i det virkelige liv, desutten er det bare tragisk å sitte en måned på msn før man treffes, da blir det helt feil ramme rundt det da dere "blir kjent" over nett.. man BLIR virkelig kjent i real life ikke på nett.

Tror du bare må lære deg til å ta sjanser, noen ganger tenker du for mye. Ikke tenk så mye på om du ikke kommer til å like henne osv.. Det blir litt sånn, hvis du ikke har ett problem, så ikke tenk ut ett problem i ditt eget hode. Ikke la tankene dine ødelegge ett potensiellt forhold. Det blir litt risk vs reward, hvis ikke du er villig til å risikere noe vil du heller aldri vinne noe.

Angående livet så kan jeg si, studer noe du virkelig har lyst til, gjør noe du virkelig har lyst til, noe som gir deg noe annet enn bare lønn. Hva dette er får være opp til deg og bestemme, for meg er dette å studere psykologi på fritiden/søke meg inn på årstudium psykologi og studere for å bli personlig trener, samt studere og forstå sosial dynamikk på egenhånd. Hvorfor? fordi da forstår jeg meg på andre mennesker og kan gi de noe av verdi.

ja, du har helt rett. men det er ikke så greit å flørte med noen uten å trenge det, når man trenger det

 

Men jeg har i det siste følt at jeg har skutt litt i blinde. Dette gikk mye lettere i fjord på denne tiden. Men det kan jo være fordi jeg allerede har prøvd med på alle de som matcher meg best på de sidene jeg er registrert på, og kanskje fordi jeg har vært så opptatt i det siste at jeg har helt sluttet å bruke MSN og liknende, hvilket betyr at det punktet på "eskaleringen" må hoppes over..

Ja det er greit nok at du "trenger" det, men ikke la dette skinne gjennom. Det verste jenter vet er desperate gutter som prøver å sjekke de opp over nett, så prøv å la vær å kommunisere dette for enhver pris.. Så kan dere heller ta den praten senere når du treffer henne f.eks.

Så det du sier er at siden du ikke har brukt msn i det siste så kan du ikke bruke dette som et punkt i eskaleringen? hvis du gjør en god jobb trenger du bare en 15-20 min lang msn samtale for å ta nummeret hennes og være rimelig sikker på at du kommer til å treffe henne i det virkelige liv og 20 minutter har du råd til. Hvis ikke trenger du ikke drive med nettdating engang, det blir som du sier, gidder du bruke tid på på å skyte i blinde eller vil du faktisk prøve å treffe blinken her?

gjerne det! selv om jeg fikk dette til helt fint for et års tid siden, synes jeg liksom jeg har mistet tekken på det hele... Eller kanskje jeg bare hadde veldig flaks

Det har alt å si på din egen mentalitet hvis du tenker "faen, jeg får det ikke til" eller "nå skal jeg gå inn på ett random nettsamfunn og finne dama i mitt liv" så vil du feile..

Flørt online fordi det er gøy, IKKE fordi du "trenger" det.

la meg stjele denn tråden litt...

 

aritalo: har du noen tips til "hvordan du approacher det hele"?

1. Vær kreativ, si de tinga ingen andre sier.

2. Ikke være "needy" og desperat - måten man gjør dette på er å IKKE gi henne utseendemessige komplimenter før dere faktisk er blitt virkelig godt kjent.

3. Eskaler.. ikke bli sittende å sende meldinger innpå det aktuelle nettsamfunnet, prøv heller å få henne kjapt over på msn og så etterhvert på telefon, tror du skjønner tegninga her.

4. Få henne til å kvalifisere seg for deg etterhvert, typisk hvis dere har fått en viss kontakt og sendt ett par meldinger på nettsamfunnet, still henne spørsmål for å sjekke om hun lever opp til din standard, ikke vise verca.. Det er hun som skal leve opp til dine krav, ikke motsatt.

5. Velg ett riktig bra profilbilde, sannheten er at når det kommer til jenter og nettdating har de så utrolig mange valg at dersom du har ett dårlig profilbilde har det nesten ikke noe å si hva du skriver i meldingene dine.

Good luck.. Har også ett norsknettdating videoseminar liggende som jeg kan laste opp ett sted om noen er intressert?

Sukker.no er den absolutt mest seriøse av nett-dating sidene. men nå skal det sies at sukker.no er ubrukelig uten superbruker, noe du må betale for.

Hvis ikke så får du bare ty til de andre stedene,hvor gammel er du? for alle under 20 vil nettby være det absolutt beste stedet.

Når det er sagt så har det lite å si HVOR du kommer i kontakt med henne, men mer å si hvordan du approacher det hele.

*snip*

Second that, man kan så absolutt lære seg å bli bedre med damer. Problemet er bare at de aller fleste tror at dette dreier seg om å lære seg masse rutiner og lange replikker slik at man har noe å si, men dette er helt feil. For 1 og ett halvt år siden var jeg helt grønn på området, etter å ha lest meg opp og blitt bevist på min egen oppførsel, kroppspråk ++ vet jeg hva jeg gjør feil dersom jeg ikke ender opp med henne.. Isteden for å bli dumpa kan du tilegne deg kunnskap og forstå hvor du gikk feil..

Jeg anbefaler deg på det sterkeste og prøve å skaffe deg kjæreste i første omgang, framgangsmåten her kan være litt forskjellig avhengig av hva du er komfortabel med, men personlig ville jeg anbefale deg og prate til jenter, på dagtid og sanke telefon numre også ta det derifra.

Hvis du ikke er komfortabel med dette sosiale presset dette fører med seg kan du også bruke internett-sjekking til din fordel. Sukker.no er en seriøs side for folk 20+ og her kan du gjøre det virkelig stort. Jeg har ett videoseminar om nettsjekking utført av alfamann som du ikke finner online lenger som jeg er villig til å dele med deg for å hjelpe deg komme i gang hvis det trengs.

Som qbab sier er det også fint å vite helt konkret HVA som hindrer deg fra å ta det til det neste steget? går du opp for ting å si? mangler du fysisk kontakt med henne, eller hva?

EDIT: Det med venner vil nærmest fikse seg selv om du blir mere sosial og får flere venner slik at DU blir en vare det er store etterspørsel etter.

Lev i nuet, ikke planlegg alt fra a-å. Ikke drøm deg bort i hjernen din, lev NÅ. Ikke ønsk deg til ett annet sted enn der du er nå, if anything kan du gjøre en forskjell nå. Gå ut og opplev verden.

Progress is not intelligently planned..

Dette summerer også opp det jeg snakker om; du planlegger ikke - nå skal jeg gjøre X og Y slik at jeg føler lykke når jeg oppnår Z. Det er ikke sånn det funker.

Nå sliter jeg ikke så mye med fellesnevneren: Selvtillit

Men hvaslags muligheter finns? Hvilke er best? Det er dere som har gitt råd. Så hvilke er best?

Det beste rådet er å gå med de rådene du syns føles naturlig for deg, eller de rådene som resonerer mest med deg og din person. Føles det naturlig for deg å gå med klovnehatt for å skape liv og røre, ellr bare være laidback, smile og ta det som det kommer?

Husk også at du ikke blir bedre sosialt av å lese ett forum, du må ut å prøve tingene, hvis ikke vil det hele oppfattes veldig fake og påtatt av de du møter.

Flytt! Kom deg vekk ett år, dra på folkehøyskole eller whatever. Du trenger ett miljøskifte. I tilegg kan jeg anbefale The Power of Now og andre selvhjelpsbøker som vil kurere din egen negative tankegang.

Dersom du ønsker å bli journalist har det lite å si om du har gått på media eller studiespesialiserende på VGS. Du kan ta Mediefag som ett valgfag på VG2 uansett.. og dette kan du ha over 2 år til du er ferdig på VGS da du kommer inn på all slags journalist utdanning enten det er høyskole eller fagskole.

Hei alle . . . jeg har i det siste mistet sansen for lvling . . . nå skal jeg sjekke ut PvP på en pvp-relam . . . spørsmålet er trenger en en max lvl char for å komme med i battlegroup så fort som mulig eller holder det med en low lvl? (hvis det holder med low lvl: vil det dø ut i cataclysm?)

low-lvl pvp vil vel al, adri dø helt ut selvom jeg kan se for meg at det ikke er like mange twinks som før..

Hvor får man fortsatt tak i en Xbox 1 High definition component cable med optisk utgang.

Bare funnet til xbox 360 og en på amazon som selsagt ikke sender til norge.

Gjerne send linker til utenlandske eller norske sider, eller hvis noen har en liggende kan jeg sikkert kjøpe brukt.

Tror dette hjelper deg langt på vei om ikke jeg er helt på villspor:

http://www.modnet.no/product_info.php?cPath=77_86&products_id=2108&osCsid=2767a33687972dcf2e057b91cc90a1e3

Har selv handla flere ting derfra og er fornøyd jeg, selvom prisen er noe stiv.