suppegjok

Ja men la oss ta det da - sarkasmene skal jeg velge å overse

Har det noe som helst for seg å velge livspartner på bakgrunn av sannsynlighetsberegning? "Du altså, jeg liker deg veldig godt på alle slags vis, og jeg har veldig lyst til å gifte meg med deg, men statistikken tilsier at siden du har hatt 17 sexualpartnere og er kvinne så kommer du til å være utro mot meg"

Dette virker i utgangspunktet ganske skrudd - og det blir ikke spesielt mye bedre av at bedrevitende samfunnsvitere kan påvise at slutningen i tillegg er tvilsom

mener nå jeg

Det er like fullt statistikk. Om ein skal la statistikk være ein avgjerane faktor i kjærleikslivet så kan det fort bli slutt.

 

 

Hey Zeph,

driver å utdanner meg til lege og jeg skal love deg at statistikk betyr noe for individene. Når det gjelder sykdom betyr det mer eller mindre alt faktisk.

 

Hvor stor sannsynlighet har jeg for å overleve? Hvor stor sannsynlighet har barnet mitt? Lever jeg til jul?

 

 

Himmel og hav! Er dette en utbredt oppfatning i legestanden?

La meg forklare kort.

En implisitt forusetning ved bruk av statistikk - en som mange ser ut til å ta for gitt uten å stille spørsmålstegn ved den - er at statistikken en god (nok) tilnærming til det kontrollerte eksperiment: alle faktorer kan holdes konstant bortsett fra den ene vi er interessert i å finne effekten av. Dette er praktisk umulig i mange tilfeller - et og samme menneske kan ikke både være utro og ikke utro samtidig f.eks. - og derfor regner vi med at store utvalg som behandles statistisk gir oss et svar som er nærmest mulig "det riktige" utfallet. Vi forutsetter - dette er det viktige - at vi kontrollerer for alle variabler som har en effekt på utfallet, med mindre indivdenes plassering på disse variablene er tilfeldig.

Problemet er at mange av de fenomenene vi er opptatt av utspiller seg i sk. åpne systemer - dvs. vi har ikke kontroll på, og ikke engang kjennskap til alle variablene som kan tenkes å spille inn. Dette er problematisk dersom ekstra variabler har betydning for utfallet. Vi bruker da sk. kontroll.

Tilfellet utroskap: La oss si at vi mistenker at det har med sosial status å gjøre. Vi sjekker og finner at høy sosial status "beskytter" mot utroskap. Vel og bra - vi må ganske enkelt kontrollere for denne faktoren ved å dele utvalget i Høy og Lav status og finne effekten i hver gruppe. Men så er spørsmålet: Er det tilfeldig hvilke individer som har havnet i hver kategori? Selvfølgelig ikke. Kanskje det har med utdanningsnivå å gjøre - vi kontrollerer igjen. Men er det tilfeldig hvilke individer som har høy og lav utdanning? ... You get the drift? Den vanlige løsningen på dette er bare å pøse på med kontrollvariabler. Kjønn, alder, utdanning, foreldres status, inntekt, bosted, ... Tanken er selvfølgelig at kontroll for flere variabler gir et resultat som er nærmere sannheten. Men det er jo ikke riktig. En dag jeg orker kan jeg vise hvordan - de utolmodige kan få referanse til f.eks. S. Liebersons verker som demosterer dette med største eleganse (making social science count f.eks.)

Det vi sitter igjen med er dermed at statistikk enger seg godt til deskriptive formål - hvor mange er utro f.eks. . Men det er i beste fall problematisk til forklarende formål Hvorfor er man utro f.eks.

Momrsom tråd dette

Kanskje fordi det som betyr noe ikke er hvorvidt gitte personer har en gjennomsnitlig sjanse til å være utro men *hvorfor* de er det i gitte situasjoner. Spørsmålet er da hvorvidt disse betingelsene er til stede i et gitt forhold. Det kan ikke statistikk si noe som helst fornuftig om.

Gå ut og kom deg opp på samme antall som henne - minst

Jeg kom brått til å tenke på 4 bryllup og en gravferd. Fin scene hvor Andie McDowell(sp?) ramser opp liggene sin for Hugh Grant

On topic

*rister på hodet*

Jeg klarer ikke å la være å tenke - selvom jeg håper at det ikke er sant - at det er fordi hun er jente at sånne spørsmål i det hele tatt melder seg.

Er det noen som snakker om "renslikke fatet rent" når det er snakk om gutter som har hatt mange partnere??

Trist om det er sånn at gutter som har mange partnere er kule og attraktive, mens jenter er løse og horete.

Trådstarter: Fortid ER fortid. Fint at dama di liker sex

det går seg til

Sørg for at hun er helt sikker på at du tar det så rolig hun vil - ellers vil hun fort bli anspent seg så blir det enda verre.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Ta vare på deg selv! Når absolutt alt kommer til alt er det bare du som kan gjøre det. Det er lett å tenke at man bør prøve pga. barna og at alt vil bli vanskelig, og alle praktiske ting som tårner sg opp og gjør ting umulig. Hvis du skjærer igjennom og ser at det ikke er bra for DEG å ha det sånn så har du et utgangspunkt. Kom deg ut! er mitt råd. Hvis du føler at han er slem mot deg, hvis du føler at han ikke er bra for deg så har du rett fordi Din opplevelse av situasjonen er riktig for Deg. Det er uavhenging av om han måtte si at han ikke mener det sånn eller om moren din sier at hun synes du bør prøve mer.

Husk at dersom det er bra for deg å flytte fra ham så er det også bra for barna dine. det er ikke alltid lett og se, og det vil ikke være noen hurtig-løsning, men på sikt er ikke barna dine tjent med å ha en mor som brytes ned.

Og snakk. Du trenger å få høre at det ikke er din skyld - det er aldri sånn at "alt er din skyld"

Lykke til! send gjerne PM

Bekrefter mitt inntrykk av at det er mange jenter som nekter dersom kondom kommer på tale. jeg har truffet noen av dem det siste året (voksne oppegående damer) og synes det er ganske pussig. Pussy Power kan være ganske sterk når man er litt godfull utpå natten. Også er man jo såpass oppegående at man trer på en dong, men når man da får høre "ta den av ellers så blir det ikke noe på deg" skal man være ganske viljesterk. ... Jeg har visst vært heldig ser det ut til

Har sett lite fokus på dette tidligere. Kanskje på tide med en (ny) holdningskampanje blant kvinnfolk

TS - stå på krava!

Hvis du vil ha maks utbytte bør du huske at det ikke bare er hvor lenge DU vil holde på men også hvor lenge Hun vil holde på

Hang in there!!

Ikke gjør noe drastisk nå er du snill. Dette ordner seg selvom det var som bare pokker at det skulle bli utsatt. Det kommer til å bli bedre - det gjør det!

Det finnes folk du kan snakke med på telefon også

Jeg har ikke erfaring derfra selv men hjelpetelefonen til mental helse kunne du prøve

(sakset fra siden deres - http://www.mentalhelse.no/?module=Articles...licShow;ID=9651

--

Alle kan ringe Hjelpetelefonen

Hjelpetelefonen er åpen hele døgnet, og er et lavterskeltilbud til alle som trenger noen å snakke med. Telefontjenesten skal bidra til å forhindre at problemer utvikler seg til alvorlige situasjoner og psykiske kriser. Tjenesten gir også opplysninger om offentlige og frivillige tilbud.

Samtalene handler blant annet om ensomhet, angst og depresjonen. Den vanligste grunnen til at folk ringer er behovet for støtte og motivasjon i hverdagen.

---

Hvor i landet er du forresten?

Chances are - at han er ferdig med henne allerede. Det er den eneste fordelen jeg kan komme på med å være i et kjipt forhold over lengre tid - BTDT

En annen ting. Bør jeg opplyse psykologen om at jeg har meget hyppige selvmordstanker pga. jeg fikk denne diagnosen? Eller er det da stor sjans for at jeg blir innalgt på psykriatisk om jeg sier det?

 

Det selvmordstankene har også blitt omgjort til selvmordsplaner (noe som er langt mer alvorlig) men jeg har som sakt droppet dette på nåværende tidspunkt fordi jeg skal først få en ny vurdering på diagnosen.

JEg gjetter egentlig bare, men jeg vil tro at det er som følger: Dersom han vurderer at det er overhengende fare for at du tar livet av deg dersom han slipper deg ut av kontoret sitt vil han nok anbefale deg innleggelse. Det ville jo i tilfelle være til det beste for deg på lang sikt også - ikke sant.

Men generelt er det ikke noe forbud mot å gå å tenke på om man skal ta livet av seg i Norge.

Jeg synes ikke du har grunn til å legge skjul på noe som helst. Jo mer du forteller, jo ærligere du er mot deg selv - og terapeuten - jo større sjanse er det for at du får skikkelig orden på livet ditt igjen.

Jeg har ikke noen tro på at du skal pynte på noe eller holde bestemte ting tilbake ovenfor psykologen. Prøv rett og slett å tenke at han er en som kan hjelpe deg med det du synes er vanskelig i livet ditt. Du kan fortelle ham akkurat nøyaktig det du har fortalt i denne tråden. Dvs. jeg synes du BØR fortelle ham alt du har sagt i denne tråden. Du trenger ikke tenke så veldig mye på hva du skal si og hvordan. Det er jobben hans å snakke med raringer som oss. Det som kan være lurt har jeg erfart etter å ha prøvd en del forskjellige, er å ha noen store og brede stikkord som du presenterer først slik at dere ikke ender opp med kun å snakke om enav tingene. Det pleier jeg å gjøre: "i dag er det vitkig for meg å fortelle tre forskjellige ting. Før jeg begynner vil jeg nevne alle tre"

Det kan være hjemmelekse for deg. Kom opp med noen overskrifter og post dem her!

Og hvor har du det forresten fra at allmennkunnskapene mine er så svake? Fordi jeg ikke har detaljkunnskap om kornsirkler???

Man trenger ikke detaljkunnskap om noe for å skjønne at dette er menneskelaget, bare et snev av kritisk sans. Hvorfor skulle korn legge seg ned i mønstre som de siste tiårene gradvis har blitt mer og mer intrikate,

Kunne det samvariere med noe annet som har endret seg over tid?

- bruk av gjødsel - type, mengde?

- klima/temperatur?

- et eller annet med geologi - vulkansk aktivitet eller jordplatebevegelser eller ... hva vet jeg

- atmosfæriske forhold?

- annet?

hvorfor er kornet bøyet ned i et slikt mønster man vil få hvis man bruker planker og tau på en mest mulig effektiv måte,

Har ikke orket å sette meg inn i hva dette betyr, men den sammenhengen kan jo være spuriøs

hvorfor begynte det først seriøst når det ble mye presse om det,

Fordi man så bedre etter?

eller igjen en spuriøs sammenheng? Det at det blir mer presse og mer kornsirkler samtidig *trenger* jo ikke å bety at det er en sammenheng (med mindre økt utslipp av trykksverte gir bedrede betingelser for kornsirkler elns.)

og hvorfor skjer det stort sett bare i et område av England?

Det er da ikke umulig å tenke seg at det finnes naturlig forekommende ting som det finnes flest av i (et område) England

Da blir ærlig talt alien-teorien langt mer troverdig.

Niks.

Kritisk sans for meg betyr forøvrig det å ha fantasi til å sette spørsmålstegn ved ting som tas for gitt.

- jeg forsøker å tenke på hvordan en forklaring på at kornsirkler oppstår naturlig ville sett ut. Naturen klarer å lage snøkrystaller - avansert, kjapt og greit, helt uten innblanding fra CIA og aliens - hvorfor ikke kornsirkler?

Det er håpløst å diskutere når almennkunnskapene er så svake. Har du noen gang vært i en åker? Vet du noe som helst om molekyler og krystalldannelse? Det er en like naturlig prosess bak dannelsen av kornsirkler som for at søppelbøttene er fulle om kvelden og tomme når man kommer på jobb neste dag.

 

Det er synd mulighetene for egenmoderering er så elendige i webforumer, ellers kunne jeg markert at tulletråder som denne aldri skal dukke opp i min trådliste, og sluppet å irritere meg.

Jøsss....

Ok - det jeg vet om kornsirkler har jeg funnet ut i dag ved å kikke på denne og en annen tråd. Mye kunnskap om fenomenet? Niks. Vært i en åker? jepp. Kunnskap om molekyler/ krystalldannelse? None.

Menneskeskapt altså?

Jeg går gjerne med på at det er fullt mulig å lage sånne figurer ved hjelp av planke og tau.

Men det går langt utover min fatte-evne at det finnes tilstrekkelig antall mennesker som gjentatte ganger gidder å bruke nettene sine på dette. En gang: En fabelaktig praktikal joke. Flere ganger?? Jeg sier ikke at det er umulig, jeg sier bare at jeg tillater meg å stille spørsmålstegn ved om det må være sånn. Er det forresten sånn at for hver påviste sirkel står noen frem og sier "I made this"?

Så i mitt enkle realistfrie hode tenkte jeg altså dette da jeg leste trådene

- Aliens? - niks

- Konspirasjon med ukjente maskiner fra USA? - niks

- Mennesker med planke og tau - nja, joa

- Er det noen mulighet for at det oppstår på noen som helst måte uten menneskelig innblanding?

Og hvor har du det forresten fra at allmennkunnskapene mine er så svake? Fordi jeg ikke har detaljkunnskap om kornsirkler??? Trodde du at jeg mente samme mekanisme står bak snøkrystaller og kornsirkler? Eller vet du noe annet om meg som jeg ikke vet at du vet? Jeg for min del synes ubegrunnede personangrep er både ufine og unødvendige. Men det blir laangt off-topic, så jeg skal med glede se gjennom fingrene med det

Kan det være noe spesielt med f.eks. jordsmonnet, berggrunnen, magnetisme på de stedene disse sirkelene oppstår?

Som gjør at folk får mer lyst til å lage kornsirkler der enn andre steder?

Kom det ikke frem i posten min? - jeg forsøker å tenke på hvordan en forklaring på at kornsirkler oppstår naturlig ville sett ut. Naturen klarer å lage snøkrystaller - avansert, kjapt og greit, helt uten innblanding fra CIA og aliens - hvorfor ikke kornsirkler?

Lurer på om det ikke er sånn at forskere fortsatt fascineres av fenomenet snøkrystaller, uten at noen av den grunn har prøvd å lansere teorien om at de er beskjeder fra ytre rom, selvom man sikkert kan klare å utlede en masse fine koder fra dem hvis man prøver hardt nok

Fantastisk tråd! :!:

her var det det mye morsom lesning. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på kornsirkler før, men jeg ble sittende å tenke litt mens jeg leste nå.

Så vidt jeg kan se (jeg gadd ikke lese alle de 54 sidene i den andre tråden) er det enighet om dette:

Til tider finner man tildels avanserte geometriske figurer i åkre. Hovedsaklig i England og hovedsaklig i korn.

Det er to grupper som argumenterer hardt:

En påstår at dette skyldes utenomjordiske vesner fordi vi ikke har noen forklaring på det; det ville være for tidkrevende og komplisert å lage, det er (muligens?) noen fenomener med stråling, temperatur osv. som ikke lar seg forklare

De andre prøver å tilbakevise det med å si at mennesker faktisk kan rekke å lage dette i løpet av en natt.

Jeg er enig i at bevisbyrden må ligge på de som forfekter aliens-teorien. Det er mye som tyder på at den ikke stemmer (IMO)

Men er det noen som har prøvd ut alternative, naturlige (i den forstand at de ikke involverer aliens og romskip) mulige teorier (i den forstand at det ikke er sikker kunnskap, men et sett av gjetninger som til sammen gir en plausibel beskrivelse av fenomenet)

Jeg er helt sikker på at det vi har av vitenskap ikke fanger opp alt som finnes. Det er all grunn til å tro at det finnes grunnleggende mekanismer innenfor naturen som vi ennå ikke har oppdaget. Jeg liker å tro at et godt spørsmål innenfor vitenskap er "Hvordan må verden se ut for at dette skal være mulig".

Tanker fra toppen av hodet:

Kan det være noe spesielt med f.eks. jordsmonnet, berggrunnen, magnetisme på de stedene disse sirkelene oppstår?

Hva om vi introduserer en faktor x, som i samspill med korntype, værforhold, lysforhold, gjødningsforhold kan lage dette?

For den saks skyld kan vi jo introdusere en masse andre faktorer som vi kjenner til - solflekkaktivitet, kosmisk stråling, og i tillegg faktor y, z og w som vi ennå ikke har oppdaget og vi får en uhyggelig kompleks modell som det ikke er så rart om vi ikke klarer å gripe helt - særlig siden det tydeligvis er sånn at seriøse vitenskapsfolk holder seg godt unna kornsirkel-fenomenet.

Det fine er at en slik modell ikke trenger å gi hverken spesielt presise prediksjoner eller forklaringer. Alt slår nemlig ufo-teorien.

hadde jeg hatt tid skulle jeg gjerne fått med meg en realist eller to og satt opp et forskningsprosjekt over et års tid på dette

Synspunkter?

Edit - mulig dette gikk litt kjapt og ble litt uklart - bakteppet er kritisk realisme. Interesserte anbefales å slå opp Ray Bhaskar eller Andrew Sayer f.eks.

Mer edit - glemte selvfølgelig helt utgangspunktet for tråden. God gammeldags konspirasjonsteori - putter den i samme sekk som aliens teorien

hva med å bestille ham som snekker hjem til deg selv :!:

- igjen - jeg baserer meg på det du sier. Hvis din virderingsevne er god, har denne mannen et problem og han fortjener hjelp. Jeg føler fasktisk sympati med ham ofr jeg vet hvor jævlig han kan ha det. Antakeligvis - og nå spekulerer jeg - får hun ham til å tro at han er grunnen til problemene de har. Da kan han tro at det uansett ikke er noen vits i å gå fra henne fordi han vil være en like dårlig kjæreste med noen andre. Det finnes mennesker - det vet jeg - som lever i den tro at de er de eneste perfekte i hele verden, derfor er alle problemer som måtte oppstå noen andres.

Jeg bare kaster tanker ut i luften så svarer du:

Hva med:

Hei! Jeg har veldig lyst til at du skal pule meg. er det noen sjanse for at vi kan få tll det?

Hvis hun ikke fullstendig har tatt rotta på hans sexuelle selvtillit også kan han ikke motstå den. Kanskje er det ufint av deg menmen

hmm

Hva med å troppe opp på jobben hans en dag?

Hei! Jeg hadde så lyst til å se deg!

Hva med

Kjære ... Du vet at jeg setter pris på deg, og det er derfor jeg sier det jeg nå skal si. Jeg er genuint bekymret for hvordan du har det. Du fortjener å ha det bra, og ting du har sagt til meg har gjort at jeg har fått inntrykk av at det ikke er bare enkelt for deg. Jeg vil du skal vite at jeg er der for deg fordi jeg liker og respekterer den du er. ...

... i dine egne ord. ... for å si det sånn - hadde noen sendt meg en sånn mail for to år siden hadde jeg begynt å gråte. Hvis han er utsatt for det det kan høres ut som, kan det godt være at han aldri har fortalt noen om hvor fælt det er - det gjorde aldri jeg.

Har han barn med henne?

Nå baserer jeg meg på din beskrivelse av situasjonen - fordi jeg ikke har noen annen. Den trenger jo ikke å stemme, men den kan jo også være riktig. Det finnes jo nemlig skrudde mennesker.

Jeg har selv vært utsatt for/gift med en ... psykopat - tror jeg - i mange år. "Hjernevasket" er egentlig ikke noe å le av. Hun klarte gradvis å få meg til å miste all tro på meg selv og alle tanker om egen verdi. Da er det ikke bare å bestemme seg for å gå - selvom det ser sånn ut i en ideell verden. Jeg ble i et fryktelig ekteskap 4-5 år for lenge, fordi jeg lot meg overbevise om at det var umulig, grusomt, ondskapsfullt etc. å gå fra henne og barna. Det holdt på å ta knekken på meg på ordentlig. Uten god støtte fra utrolig mange, inkludert psykiater/ psykolog hadde jeg enten fortsatt ligget i sengen med en rasende kone på nakken, eller jeg hadde vært død.

Snakk med ham - hjelp ham å forstå at han er verdifull, hjelp ham å øve seg på å sortere og plassere problemer der hvor de hører hjemme. Vis ham at han er god nok til å elskes. Få ham til å forstå at han er ansvarlig for og har myndighet til å skape et godt liv for seg selv.

... og /eller overtal ham til å gå i terapi.

Det er uansett tvilsom om det finnes noen kvikkfiks på dette.

men Jeg liker nå disse:

- Hva er det verste som kan skje? (ham om han går fra henne)

- Hva om alternativet til å gå fra henne er enda verre enn å gjøre det? (bli redusert til en deprimert nikkedukke som gradvis blir utslettet)

- Til syvende og sist, når absolutt alt kommer til alt, må han ta ansvar for seg selv, for det er ingen andre som gjør det.

- innlegget gjør meg dermed til en genial mann - det kan jeg jo like

Oppdatering.

 

Jeg har nå bestillt time hos legen. Gleder meg virkelig til dette. Gjør denne psykologen en god jobb nå, sparer han et ekstra liv. Håper det går bra

 

Angående depresjonen, er det mulig å få anti-depresive tabeletter o.l? Kan psykologen skrive dette ut på resept?

 

Jeg har hørt at du kan bli helt ødelagt av slike medisiner, stemmer det?

Bra!!! Dette ordner seg skal du se

Det finnes medisiner mot depresjon ja. Det som er viktig er at det ikke er "lykkepiller" slik som det ofte blir omtalt som. De gjør deg ikke lykkelig ,men de kan hjelpe til slik at det blir enklere å håndtere livet ditt mens du jobber med å få tankene på rett kjøl. Som alle medisiner har de bivirkninger. Det finnes mange skrekkhistorier, men jeg tror noe av grunnen til det er at de med kjipe erfaringer roper høyest. Selv har jeg fått god hjelp.

Det viktigste nå er at du er i gang med å ordne opp. Vi heier på deg :-)

Har vel omtrent de samme erfaringer som posten over.

Har gått på cirpralex 18 mnd, og er nå på 20mg daglig. JEg er ikke helt sikker på hva som er hva lenger men jeg er ganske sikker på at følgende er bivirkninger:

Dårlig konsentrasjon

Trøtt og uopplagt

Tenker mindre på sex

I blant problemer med å holde ereksjon

Tørr i munn

Merker godt hvis jeg glemmer tabletter på morgenen en dag, at jeg blir svimmel/elektrisk inni hodet. Tydelig at kroppen har vendt seg til noen stoffer.

Når dette er sagt så har tablettene hjulpet meg til å holde meg flytende i en svært vanskelig periode. Jeg har kommet meg opp av sengen, klart å gjennomføre en del viktige ting og jeg har ikke brukket totalt av motgang og vanskeligheter. HAr verden litt på armlengdes avstand - og det kan vøre greit i blant

Håper jeg skal trappe ned snart

Uff - ikke noe hyggelig lesning dette her. Skjønnner at det sliter og at det lager dårlige spiraler. Merker selv at det er når jeg er alene at gruffet kommer. Har du jobb, familie? Kanskje du kunne begynne med en aktivitet som interesserer deg? Du kan jo hinte om hvor i landet du bor, så kan det være noen her som blir med ut på en øl elns. Dette er egentlig bare en ubehjelpelig måte å uttrykke litt støtte og sympati fra meg på

Send meg gjerne en pm om du vil