Mord-Sith

Leser for det meste kjemi nå, siden det er det svakeste faget mitt, og ser på crashcourse videoer i begge fagene for å friske opp kunnskapene! Men alt i alt tror jeg det skal gå ok, det er disse to fagene jeg har mest interesse for, så på den siden var det jo hell i uhell 

 

 

 

 

 

Hvilke crashcourse videoer bruker du?

Har også eksamen i biologi, og håper på å gjøre det ganske bra, så går veldig mye i å lese boka og notere som faen Henger opp tegninger av reaksjoner, celler og andre figurer rundt omkring

Er innlagt på psyk nå. Åpen avdeling.

Er så tungt.

Holder på å trappe ned på medisin pga skal bytte, og herregud for en berg-og dalbane det er. Humøret skifter fra det ene ytterpunktet til det andre, jeg blir sint (er egentlig aldri sint!) og ja. I det ene øyeblikket sitter jeg å hulker, det neste er ting greit, så vil jeg dø, så gråter jeg igjen.

Liker ikke følelser.

Innleggelsestid. )) ((

Virkelig syk premie. Enig med Agentspoon, håper folk har begynt å glemme!

uff, jeg vinner aldri noe jaja får vel prøve

Du vinner jo i hvert fall ikke om du ikke prøver!

Det fungerte endelig ja, supert!

Tok opp medisinbytte og å få ekstra medisiner med psykologen i dag så skulle hun prøve å få tak i en lege og diskutere.. Får se om jeg blir hørt eller overkjørt.

Okei, og legen har ikke hadd noe problem med det?

Det er jo bare å foreslå det. Legen kan jo ikke gjøre noe annet enn å gå med på det hvis det du går på nå ikke fungerer for deg.

Skal virkelig prøve å få tatt det opp, for ja, jeg er drittlei av livet som det er nå.

Er det noen av dere som har tatt opp det å bytte antidepressiva med behandlende lege? Å liksom ta initiativet selv. Tror egentlig de jeg tar nå ikke hjelper meg i det hele tatt, og har et spesifikt merke jeg har lyst til å prøve, men er så usikker på hvordan det blir motatt.

Ja, man vet jo aldri. Helsevesenet er et rart dyr.
Takk.

Vært hos legen med det?

Nei. Jeg tør ikke å ta opp slik og er redd for å bli beskyldt for å være "drugseeking" eller noe. Og at det ikke er seriøst nok.

Så samboeren min skal være med meg til psykologen og ta det opp med henne i hvert fall. Hun kan ringe fastlegen eller få lege på dps til å skrive ut, om de mener jeg skal få lov til å få det.

Men er så skeptisk til at jeg får noe som skal hjelpe. Får ikke sovemeds som fungerer heller av de, selv om de vet om noe som fungerer. Så det er bedre at jeg er søvnløs/sover noen timer i døgnet fram til jeg krasjer og legger meg inn på akutt-krise bare for å få lov til å sove. Har ikke tro på at de vil hjelpe meg lengre.

Trenger virkelig noe angstdempende til visse situasjoner. I dag kom jeg meg bare igjennom det jeg skulle fordi samboeren basically dro meg ut og leide meg dit jeg skulle. Stakkars fyren har måttet tåle flere angstanfall de siste dagene.

Selvskading er en mestringstrategi. Det står respekt av det, men man kan ikke se bort i fra det faktumet at det er veldig destruktivt. Det har sin verdi, absolutt. Selvmordstanker, selvskading osv, det er en del av et større problem. Man trenger hjelp til å komme seg ut av det helvete det lager.

Jeg sliter selv med selvskading og selvmordstanker. Mine mestringsstrategier handler ofte om distrraksjoner og utsettelser.

"se denne episoden av tvserien først"

"vent 15 minutter" osv.

Det er også viktig å ta kontakt med fastlege/psykolog. Det er verdt det.

Jeg går til psykolog 2 gangeri uka nå. Det er til stor hjelp. Så det er et veldig viktig steg i det hele.

Bare send meg PM om du trenger støtte. Jeg kan ikke love rette svar, men jeg kan love at jeg vil gjøre mitt beste til å forstå og hjelpe deg i din situasjon.

Selvskading kan være så mangt for en person. Du må tenke hva som utløser tankene dine. Det er ikke lett. Men det er verdt det. Det er verdt det når du klarer å stå i mot det.

Akkurat nå er alt veldig veldig sort. I tillegg til psykdommen har jeg blitt syk, så jeg trenger antibiotika, men neida, det har jeg ikke råd til fordi nav har ikke gitt meg penger på tre mnd og jeg har prøvd å fikse det men de vil ikke gi meg det ennå.
Får de kanskje neste mnd.

Og utredning hos psykolog mtp diagnose er så slitsomt at det krever alt jeg har.

Jeg lengter etter en pause.

det er litt trist å vite at jeg ikke stoler på meg selv og mine valg.

Åh jeg gir snart opp. Skulle egentlig på konsert i kveld men i dag bare gikk det ikke. Klarte ikke komme meg dit. Angsten er for sterk. Drukner følelsene i en flaske vin. Er skuffa over meg selv.

 

+1 samme her. er trøtt men får ikke sove

Jepp samme greia her.

Drittlei av å ikke få sove. Drittlei av å føle ingenting. Lei av at jeg ikke orker å gjøre noe. Tappet for energi.

er så lei. Har ikke fått sovet på ca 3 døgn nå. Ble skrevet ut fra psyk i forrige uke, og psykologen og legen min er på ferie. Jeg som minst hadde to avtaler i uka med psykolog, meh.

Har ikke venner jeg heller. Eneste folka jeg omgåes med er folk som får betalt for det. Og samboeren, som er nødt til å være med meg siden han ikke kan forlate meg når jeg er syk.

Hvilken festival?

Roskilde.

Det ER slitsomt å leve kun for de man er glad i. Men når man gjør det er det langt fra egoistisk. Det som er egoistisk er å gjøre slutt på livet når man har noen å leve for.

 

Det er om å gjøre å prøve å dra seg opp av det hullet man har gravd seg ned i. Finne en lidenskap, en hobby, hva som helst. Noe som kan vekke motivasjonen. Det er vanskelig, men ikke umulig. Stå på.

Ja, det er nok om å gjøre å komme seg opp av det hullet, men det er litt vanskelig. Men det er mulig. Det svinger litt, sånn at jeg plutselig ramler rett oppi igjen. Slitsomt. Men det er jo ikke noe annet å gjøre enn å prøve igjen. Jobbe hardere.

Det er slitsomt å leve, kun for andre. Det er den eneste grunnen. Pga de som liksom skal bry seg. Egoistisk kalles det.

Etter festivalen får vi se hva som skjer. Skal overleve den.

På en festival er du en i massen ingen bryr seg om. Selger du kaker er du den ene alle ser på. Nå vet ikke jeg om Isilme føler det slik, men slik tenker jeg.

Jepp, dette stemmer også veldig. Det er så mange forskjellige mennesker på festivalene/konserter. Og alle er der fordi de vil nyte musikken. Eller, de fleste i hvert fall.