Smurph

Du kan verve deg etter å ha hatt lovlig opphold i USA i minst to år, feks som student eller utvekslingselev. Å bli student i USA er relativt greit etter VGS.

På den annen side så har du ikke så veldig store problemer med å få utenlandstjeneste hvis du satser på offisersutdannelse og feks minedykker her hjemme. Sannsynligvis får du en mye hyggeligere tjeneste også. Med en slik bakgrunn kan du også reise ut for feks Norsk Folkehjelp etter avsluttet militærtjeneste. Det er MYE hyggeligere å reise ut for NGOer enn for Forsvaret.

Som systemutvikler får du like lett jobb om du er master eller siv.ing. Lønnsmessig har det heller ingen ting å si. Tenk også på at du mister et helt inntektsår hvis du skal ta opp igjen fag.

Hvis du hadde valgt en enda mer teknisk retning med mer "hardwarefokus" og fikling, feks industriell instrumentering, så kunne det muligens hatt mer for seg å tatt et TOS-løp. Men slik jeg kjenner systemutvikleryrket - etter selv å ha jobbet med det i 14 år nå - så skilles det ikke mellom siv.ing. og master i ansettelsesprosessene.

En fordel med å velge et tradisjonelt bachelor-master løp er at du kan velge litt mer hvilke fag du vil ta i bachelor-graden din, og plukke litt fra andre institutter. Interessene forandrer seg underveis, og det kan godt være at du finner ut at du vil gå i en helt annen retning enn informatikk når du har begynt å studere.

Mitt beste tips er å ta kontakt med en studieveileder på universitetet.

Mastergraden du tenker på er vel et "teknologisk orientert studium"? I praksis, med tanke på senere karriere, har det lite å si om du velger dette eller et mer tradisjonelt bachelor-master løp på universitetet. Ikke verdt å kaste bort et år med å ta opp et par fag bare for å komme inn på dette studiet, etter min ringe mening.

Du var sikkert inne på den uoffisielle siden. Du finner info om HVU her: http://forsvaret.no/om-forsvaret/avdelinger-i-forsvaret/heimevernet/heimevernets-ungdom/Sider/heimevernesungdommen.aspx

Følte behov for å utdype litt rundt hvorfor jeg mener det er lurt å få mest mulig erfaring fra friluftsliv før du evt møter på opptaket:

Jo mer effektiv du er med å slå leir, lage mat og ha orden på eget utstyr etc, jo mer hvile får du. Dette er gull verdt i den tidlig fasen og gjør deg bedre i stand til å komme gjennom opptaket. Etter noen uker har du uansett kommet opp på et brukbart nivå hvis du klarer å henge med, men god erfaring fra friluftsliv gir deg en "edge" i den mest slitsomme perioden.

En god mulighet er å melde seg inn i den lokale HV-ungommen. Da vil då få masse god trening og felterfaring som vil kunne gjøre det betydelig enklere å komme gjennom opptaket, samtidig som du kan ha det veldig gøy!

Nå fikk jeg utdannelsen min i sin tid ved Dykker- og Froskemannsskolen, ikke HJK, men noen tips er det vel lov å komme med:

Hvis du ikke allerede er en aktiv friluftsmann, så skaff deg skikkelig turutstyr og begynn å gå overnattingsturer med telt og sovepose. Hvis du ikke har venner å dra på tur med, så meld deg inn i ungdomsgruppen eller fjellsportgruppen i det lokale turlaget, eller finn deg et aktivt roverlag. Et aktivt friluftsliv bygger styrke, felterfaring, utholdenhet og viljestyrke. De flotte naturopplevelsene du får med på kjøpet er en ren bonus. Ta deg gjerne et år på friluftslinje på en folkehøgskole etter VGS for å lære deg friluftsliv. Forsvaret kommer du tidsnok inn i, det er ingen grunn til å ha bråhast. Hvis du ikke liker å være ute i naturen i all slags vær så er det vel lite trolig at jegeryrket passer for deg...

Meld deg inn i en orienteringsgruppe eller hiv deg med på bedriftsorientering. På denne tiden av året går det minst et løp i uken i sentrale strøk. Da får du meget god erfaring med kart og kompass*, kjempegod løpetrening i terrenget, med minimal fare for belastningsskader, samt at konkurranseelementet gjerne gjør at du presser deg litt ekstra. Løpetrening er utrolig viktig!

Styrke- og svømmekravene er ikke noe problem å klare for en normalt utrustet ungdom med litt vilje. Et par daglige økter med push-ups, sit-ups og pull-ups så kommer du greit i mål. Det er lurt å ha en god reservere å gå på.

Fjellklatring er en meget god måte å bygge styrke, spenst og smidighet. Dessuten gir det veldig god mental trening. Hvis du skal bli jeger så kan du ihvertfall ikke ha høydeskrekk.

Trening med tunge vekter i helsestudio hadde jeg styrt unna. Jeg har inntrykk av at de fleste treningsprogrammer prioriterer "kjøttbygging" fremfor reell styrke. Marinejegerkommandoen har tidligere advart spesifikt mot trening med tunge vekter før opptaket. Heng opp en stang eller "klatrebjelke" over døråpningen til rommet ditt for å trene pull-ups. Push-ups og sit-ups krever ingen spesielle apparater.

Som gammel dykker ville jeg heller siktet meg inn mot MJK, men det er nå min personlige mening, da...

*Å kunne bruke kart og kompass er viktig! Tester har vist at et lag som bruker "gammeldags" kart og kompass beveger seg mye raskere i terrenget enn et lag som er utstyrt med allslags moderne GPSer, HUD osv.

Hvis du allerede har en Siv.Ing. grad så er det liten grunn til å ta enda flere fag. Søk heller jobber som du har lyst på. OK, kanskje du ikke får drømmejobben med én gang, og du sliter litt med arbeidsgivere som er veldig opptatt av karakterer. Men så lenge du har formalitetene i orden, dvs har oppnådd en grad, så er dine personlige egenskaper minst like viktige som karakterene. Humør, omgjengelighet og stå-på vilje teller mer enn karakterer i en intervjusituasjon.

Jeg har jobbet, og jobber, med mange flinke programmerere som kommer fra ikke-IT-faglig bakgrunn. En av mine kollegaer har hovedfag i fysikk, en annen er landmåler og lærer og en tidligere kollega var siv.ing. bygg.

At du fikk dårlig karakter i C++ skal du ikke skamme deg over. Det er et mildt sagt småkøddent språk. Jeg hadde også C++ på universitetet, og kom gjennom med et nødskrik. Det har ikke hindret meg fra å jobbe hovedsakelig som programmerer i 14 år nå.

I de intervjusituasjonene jeg har vært i har karakterene fra universitetet så å si alltid vært et ikke-tema. Under intervjuet til min første jobb måtte jeg spørre om de var interessert i å se vitnemålet mitt. Det var de egentlig ikke, men skummet pliktskyldigst over det. Før jeg var kommet hjem lå tilbudet i innboksen.

Hvis noen hadde bedt om å se karakterene mine nå, ville jeg nok blitt provosert over at noen mener at hva jeg gjorde for mer enn 14 år siden forteller noe om meg som person nå...

Hvis arbeidsmarkedet er litt trangt der du er nå. så vil jeg råde deg til å søke deg mot Oslo. Der er det et skrikende behov for utviklere og det er enkelt å få jobb. Ikke vær redd for å søke jobber som krever et annet språk enn det du lærte på NTNU. Har du først kommet inn i programmering så lærer du raskt nye språk. Styr unna jobber hvor du kan risikere å bli sittende alene. Som nyutdannet er det viktig at du blir en del av et team og får kollegaer du kan støtte deg på. Etter noen år i arbeidslivet er det ikke lenger noen som bryr seg om hva du gjorde under studiene, da er det prestasjonene dine i arbeidslivet som teller.

Lykke til

Siden du vurderer informatikk, så er det vel programmering / utvikling du ønsker å jobbe med. I forhold til arbeidsmarkedet har det ingen betydning om du har en bachelor fra et universitet, eller en ingeniørtittel fra en høyskole. Realkompetansen er forhåpentligvis noenlunde den samme. Som nyutdannet så vil arbeidsgiverne uansett forvente å måtte bruke en del tid og ressurser på å få deg produktiv.

Det viktigste med en akademisk utdannelse er ikke nødvendigvis hvilke konkrete verktøy og teknologier du jobber med, men de overordnede strukturene og metodene, og at du lærer deg kritisk tenkning. Selv om du bare hadde Java-programmering på studiet, så er det ingen oppegående arbeidsgiver som ville ha noen betenkeligheter med å ansette deg som .net programmerer e.l. så lenge du viser at du behersker selve programmeringsfaget.

Mitt inntrykk etter mange år som utvikler og konsulent, er at de tekniske/naturvitenskapelige/matteintensive programmeringsjobbene er relativt få ute i arbeidslivet. De aller fleste utviklerjobbene er knyttet til utvikling og vedlikehold av administrative systemer, databaser etc, og det er relativt langt mellom de gangene du må gjøre noe særlig mer avansert enn å legge sammen to tall.

Veien til et lykkelig liv som systemutvikler går ikke bare gjennom Informatikk eller ingeniørstudier. Jeg vil sterkt anbefale deg å ta en titt på Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er en sammfunnsvitenskapelig IT-utdannelse med relativt sterkt fokus på systemering og databaser. Jeg vil påstå at IFI kanskje er det mest yrkesrettede av de akademiske IT-studiene, og gir deg et meget godt fundament for en IT-karriere.

De drifter datahallene til det internasjonale finanskonsernet jeg jobber i, men jeg har ingen direkte erfaring med dem. Min oppgave er å spesifisere hva vi skal ha av databasejern, så får andre se til at det kommer på plass.

Noen innkjøringsproblemer har det vært etter at de overtok kontrakten om datahallene, men kompleksiteten tatt i betraktning så virker det som de har håndtert det rimelig greit.

Jeg kjenner altså ikke noe til dem utover dette, men de er jo en tung og seriøs aktør med mange store kunder. Jeg tror absolutt det er et OK sted å jobbe, med mulighet for mange spennende oppgaver og god personlig utvikling.

De tre store på IT-consulting i Norge er Capgemini, Accenture og IBM. Selv har jeg jobbet noen år i Capgemini og kan trygt anbefale det. Lønnen er helt OK, men de er ikke lønnsledende. Men det som er minst like viktig, spesielt tidlig i karrieren, er at de gir veldig gode muligheter for personlig utvikling og kursing. Husk at det du gjorde i studietiden er kun relevant for din første og kanskje andre jobb. Når du skal søke den tredje jobben er det kun "track record" fra dine tidligere arbeidsforhold som er interessant.

Hei!

 

Er også veldig interessert i dette studiet. Men korleis er mulighetane for jobb vidare? Og kva slags jobbar er det, sånn spesifikk?

 

William

Litt gammel tråd dette, men siden jeg selv gikk ut fra IFI midt på 90-tallet så er jeg vel kvalifisert til å svare...

For det første: Det er generelt veldig enkelt å få jobb etter endt studie. De fleste begynner vel i en eller annen utviklerstilling, men det er absolutt andre muligheter og du er ikke automatisk diskvalifisert fra feks driftsjobber, om du skulle ønske det. Det er egentlig mye opp til deg selv og dine personlige egenskaper. Når det gjelder videre karrieremuligheter så er "the sky the limit". Det er relativt mange IFIere som sitter i ledende stillinger rundt omkring i IT-norge.

Da min kone har fått jobb på Svalbard, flytter vi oppover i august.

Jeg jobber p.t. som databaseekspert (MSSQL) i en større bank. På grunn av bankens sikkerhetspolicy er det sannsynligvis ikke aktuelt å fjernjobbe fra Svalbard. Jobbmarkedet for utviklere på Svalbard har også vist seg å være svært begrenset...

Jeg er derfor på jakt etter oppdragsgivere som kunne tenke seg en løsning med fjernjobbing for en kortere eller lengre periode.

Jeg har 14 års erfaring fra IT, innenfor diverse bransjer. Jeg evner raskt å sette meg inn i nye problemstillinger og er strukturert, selvgående, løsningsorientert og har gode kommunikasjonsevner både på norsk og engelsk. Meget gode ferdigheter innenfor alt som er relatert til MS SQL Server - inkludert SSIS, SSRS, SSAS, T-SQL, tuning og optimalisering av (meget) store databaser - samt databasemodellering og SQL fagstøtte til bankens utviklingsmiljøer.

Har også gode kunnskaper innenfor .NET, MS Dynamics AX og MS Dynamics CRM.

Hvis dette er av interesse for noen, vennl. send meg en PM så sender jeg full CV og kontaktinfo.

PS: Markedsføring i enhver form er fullstendig uinteressant.

Lønnsmessig har det vel lite å si om du er siving fra Trheim eller har en master fra et annet lærested.

Hvis du ønsker å jobbe med IT og har litt aversjon mot matematikk så vil jeg anbefale feks Informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er en IT-utdannelse med et samfunnsvitenskapelig fokus. Dvs at det fokuseres mer på databaser, systemering og arktitektur enn ved feks informatikk-utdannelsen.

Jeg har jobbet som utvikler og DBA i 14 år, og selv om jeg tok en del matte på universitetet før jeg hoppet over på Informasjonsvitenskap, så har jeg hatt veldig lite praktisk bruk for disse kunnskapene i min daglige jobb. Å ha gode mattekunnskaper er aldri bortkastet, men innenfor mange IT-jobber kommer du langt hvis du kan legge sammen to tall (ok, satt litt på spissen...)

Etter min ringe mening, og mange med meg, er Informasjonsvitenskap en langt mer relevant utdannelse for brorparten av de IT-jobbene som finnes, spesielt innenfor programmering og systemering, enn et mattetungt ingeniør- eller informatikkstudie.

Er det noen som har erfaring med å bruke mobilt bredbånd på Bergensbanen. Bruken blir i hovedsak remote desktop over VPN. Funker det, eller blir det for tregt? Jeg skjønner jo at det uansett blir dårlig dekning vest for Haugastøl, men er det ellers OK dekning oppover Hallingdalen?