twisted_

Kan hende det lønner seg å fokusere på tallmaterialet, men jeg får meg ikke til å kjøpe noe som jeg selv har mistet tilliten til, hvis vi bare ser på det Microsoft har levert av "synlige produkter" de siste årene.

 

Xbox 360 (ink Xbox Live og Kinect), Windows 7, Office 2010, SharePoint 2010, Windows Server 2008 R2 og Windows Phone 7.

Jeg skrev at Windows Phone 7 ikke ser ut som noen suksess, men Windows 7 til PC er jo ikke dumt.

Kan hende det lønner seg å fokusere på tallmaterialet, men jeg får meg ikke til å kjøpe noe som jeg selv har mistet tilliten til, hvis vi bare ser på det Microsoft har levert av "synlige produkter" de siste årene.

Grunnen til at de større IT selskapene har gjort det svakt er dollaren. Styrker dollaren sin seg over de neste 5 årene vil de heller gå pent oppover som på 90-tallet.

Jeg tenkte mer på den økte konkurransen i noen av markedene som Microsoft opererer i, de begynner jo å miste markedsandeler innenfor nettlesere, Windows Live Messenger mister brukere og jeg synes heller ikke at Windows Phone 7 ser ut som noen suksess.

Men Microsoft er jo fortsatt veldig store på OS til PC, og de har sikkert mye av sine inntekter fra ting jeg ikke har nevnt og ikke har kjennskap til. Microsoft er jo et enormt selskap.

Her er en aksje som har en P/E på 40 og en med P/E på 12,4

 

http://finance.yahoo.com/echarts?s=MSFT+Interactive#chart2:symbol=msft;range=my;compare=cmg;indicator=volume;charttype=line;crosshair=on;ohlcvalues=0;logscale=on;source=undefined

 

 

Jeg mener dette er bedre investeringer sammenlignet med noe vaksinetull i Norge.

Jeg er skeptisk til Microsoft, men jeg har også mange sære idéer. Synes de har stagnert litt, og det bekrefter også kurven. Men de driver nok med mye mer enn det jeg har kjennskap til, og har antagelig mye eierinteresser her og der. Jeg er bare skeptisk til selskaper som jeg selv har mistet litt av troen på.

Det er veldig vanskelig å tjene penger om du skal tjene noen prosenter på trading og så selge aksjen. Kjøp derfor aksjer du tør å ha en stund. Pengene tjener du på å kjøpe aksjer og så se de øke 100 % og mer over lengre perioder.

Jeg antar at de fleste gjør det på den måten som du sier, men det må være veldig vanskelig å vite hvilke aksjer man skal kjøpe, når man skal kjøpe de og når man skal selge de.

Så for meg å kjøpe en aksje som lå nede i en dal, men hvor det kunne virke som om den ville komme seg opp til tidligere nivåer, kanskje i løpet av noen måneder eller kortere sikt.

Man blir ikke rik på det med mindre man investerer veldig store beløp (og allerede er rik ), men det gir bedre avkastning enn bankrente. Fond virker litt kjedelig, og avkastningen er vel gjerne bare litt bedre enn bankrente, uten at det er noe jeg har spesielt god greie på.

Børsposter er helt borte? Så hvis jeg ønsker å selge aksjer for 5000 kr, så er ikke det vanskeligere å få solgt enn for eksempel hvis jeg hadde aksjer for 10 000 kr? Det er ikke sånn at jeg må vente til noen vil kjøpe akkurat mitt antall aksjer?

Tusen takk for svar, Kalinken. Jeg søkte litt og fant noe om aksjeinvesteringer som er mindre enn en hel aksjepost (tror jeg det het). Hvordan vil de kjøpene og salgene skille seg fra kjøp og salg av hele aksjeposter? Jeg skjønte ikke så mye av det som stod der.

 

En aksjepost er på la oss si 10.000kr. Det mest vanlige er at folk kjøper hele poster, derfor vil det være lettere å selge aksjene dine om du har en eller flere aksjeposter. Har du bare en halv så blir det vanskeligere å selge.

 

Dette er slikt jeg har forstått det.

Vanskeligere på hvilken måte? Er det ikke mange andre småsparere som kunne tenke seg å kjøpe mindre enn en hel aksjepost?

Men hvis man f.eks. investerer 5000 kr, som i dette eksempelet ikke er en hel aksjepost, og vil kjøpe eller selge til en bestemt kurs som man legger inn ordre på, så vil det uansett ikke skje noen handel med mindre noen vil kjøpe fra deg eller selge til deg til denne kursen?

Man kan ikke komme i en situasjon hvor man kjøper eller selger til andre priser enn det man la inn?

sammenlignet med å prøve å treffe blink med å kjøpe selskap som bionor. De har heller ikke noen troverdig ledelse.

Er det Bionor som ikke har noen troverdig ledelse? Hva mener du med det isåfall?

Selv om den aksjen ser ut som et stort sjansespill, virker det ganske fristende å kjøpe seg inn på en relativt lav kurs, godt under 2 kr, og prøve å selge seg ut på rundt 2 kr.

Bare man har litt tålmodighet, er ikke utenkelig at den når 2 kr før eller seinere. Men er jo også en sjanse for at den stuper og aldri kommer seg opp igjen.

Tusen takk for svar, Kalinken. Jeg søkte litt og fant noe om aksjeinvesteringer som er mindre enn en hel aksjepost (tror jeg det het). Hvordan vil de kjøpene og salgene skille seg fra kjøp og salg av hele aksjeposter? Jeg skjønte ikke så mye av det som stod der.

Jeg vurderer å investere i aksjer, men er ganske grønn på flere ting. Noen som kan svare på noe av dette?

- Er det noe minstebeløp eller minimum antall aksjer man må kjøpe?

- Hvor burde jeg være kunde? Nordnet tar vel 39 kr (?) hvis man investerer i liten skala, Skandiabanken har noen utvalgte aksjer de ikke tar kurtasje på.

- Hvordan skatter man av aksjegevinst? Som om det var lønnsinntekt?

- Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, men hvor "lett" er det å selge seg ut på det som kan se ut som en topp? Se f.eks. på Bionor Pharma. Hvis jeg hadde klart å kjøpe for ca 1,80 kr og ville selge på ca 2 kr, hvem er villig til å kjøpe til den kursen?

Aksjen kan fortsatt stige, men på noen aksjer kan det se ut som at det finnes et "tak". Ikke alle aksjer har et like "tydelig" tak, men synes det ser slik ut for Bionor Pharma. Jeg vet at det er en høyrisiko-aksje.

- Hvor sannsynlig er det at aksjer stuper og aldri kommer opp igjen, selv om man sitter på aksjene i flere år? Da tenker jeg på tilfeller der man kjøper seg inn til en relativt lav kurs. Er store selskaper så dyktige at de "alltids kommer seg opp igjen", jevnt over?

Jeg er virkelig ute og kjøre nå, stryker for tredje gang i ex. phil. Jeg får bare ikke tak på det. Lurer derfor på om det er mulig å ta ex. phil. andre steder enn på det universitetet jeg studerer ved nå. Har ikke rukket å snakke med universitetet om det ennå, så jeg vet ikke om de lar meg prøve igjen.

Skal være ferdig til sommeren, så jeg skulle helst tatt ex. phil. i det kommende semesteret. Er det mulig å bare melde seg opp i ex. phil ved et annet universitet, eller en privat skole? Og deretter få lagt ex. phil. inn i bachelor-graden jeg tar ved mitt nåværende universitet?

Må man ha sendt inn "vanlig studiesøknad" gjennom samordna opptak, som om det var et helt nytt studie jeg skulle inn på?

Hei vi fikk denne oppgaven i fysikken i dag. Vi skal løse denne formelen med hensyn på l. Kan noen hjelpe?

 

Da må du få roten av l alene på den ene siden, og når det er gjort så kvadrerer du begge sidene av ligningen.

Det kan faktoriserast: (3x)² - x = x(9x-1), og 3x² - x = x(3x-1).

Ja, men hva tjener man på det?

Hva mener du med hva det er? 3x^2-X = 3*x*x-x. Du får ikke gjort noe mer med det uttrykket, så det er bare 3x^2-x.

Hvis du mente (3x)^2-x så får du 9x^2-x. Du kommer deg ikke videre derifra heller.

Hva er forresten live view? Menes det bare at man får opp det man har tenkt å ta bilde av på skjermen?

 

det er korrekt. akkurat slik som på vanlig kompaktkameraer. og med D3100 kan du også filme i full HD. yay

Så Akam-artikkelen nå, og modellen ligger nok litt over budsjettet til en heltidsstudent uten studielån.

Flere innspill på om det kan være greit å begynne med 1000D/D3000, etter hvert kjøpe inn bedre objektiv og så kjøpe bedre kamerahus?

Er objektivene som følger med så elendige som man kan få inntrykk av noen ganger?

Om du velger Canon eller Nikon, så har det på lang sikt akkurat ingenting å si. De bytter gjerne litt på å ligge et halvt hestehode foran, og du vil over tid bli strålende lykkelig uansett hva du velger.

 

At D3000 er mer nybegynnervennlig er nok ikke en helt spinnvill påstand ("Guide mode" og innebygget "kurs"), men 1000D har nok en bedre sensor på høy iso.

Sett at jeg bruker litt tid på å lese meg opp på foto, hvilket kamera vil da være best av disse to modellene?

Er litt dumt om jeg raskt lærer meg det grunnleggende og ikke lenger har noe nevneverdig behov for en slik guide, og så er kameraet dårligere.

Så jeg er egentlig mest opptatt av hvilket kamera som alt i alt er best, og så får det være et pluss om det er enkelt å bruke.

Hva er forresten live view? Menes det bare at man får opp det man har tenkt å ta bilde av på skjermen?

For en nybegynner så er valget mellom 1000D og D3000 ganske lett - D3000.

 

Dette begrunner jeg med det faktum at D3000 har et betydelig bedre og mere brukervennlig grafisk bruker grensesnitt med guide mode - som er designet for å hjelpe nybegynnere til å komme i gang.

Hvis jeg velger D3000, hvordan vil Nikon-valget være i forhold til Canon-valget sett i et lengre tidsperspektiv?

Dersom jeg tenker å holde meg til det merket jeg velger. Man kan vel ikke bruke objektivene til Canon og Nikon om hverandre?

Og er det slik at det er en "objektiv sannhet" at D3000 er best av disse to, eller går det mye på preferanser og hvilken "leir" man tilhører?

Takk for svarene så langt, men jeg lurer fortsatt på hvor forskjellen mellom disse to ligger og hva som vil være det beste kameraet, eller beste merket å satse på.

Jeg hadde til hensikt å lære meg bruken, og ser egentlig ikke for meg at jeg kjøper et nytt kompaktkamera istedet.

Har prøvd å lete opp D3100 uten hell, og da har jeg lett hos Lefdal, fotovideo.no og Kelkoo. Er det i salg?

Jeg ser for meg at en rykende fersk modell vil ligge noe høyere i pris, og mitt budsjett er ikke spesielt fleksibelt.

Dette er vel de to billigste speilrefleks-kameraene som er å oppdrive, i hvert fall blant de store produsentene.

Jeg er interessert i foto, men er ganske blank. Har nå kun et kompaktkamera som jeg ikke er spesielt fornøyd med, et Canon Ixus 85IS.

Jeg går ut ifra at jeg ville fått merkbart bedre bilder med et av de to nevnte kameraene i topic, selv om jeg er helt fersk på foto.

Men hva har dere egentlig å si om de to? Og, hva er forskjellen på de to og hvilket vil evt være å foretrekke?

Jeg har forstått det slik at det er vesentlig hva man skal ta bilde av, men jeg er vel i grunn ute etter et greit allround-kamera. Ta bilder av det jeg kommer over ute, i tillegg til litt dyr og mennesker.

Hvordan er disse under dårlige forhold, hvis det er mørkt, dårlig vær e.l.? Jeg er ikke spesielt interessert i video, men er jo et pluss om det er helt ok på video. Edit: fant ut at ingen av disse to har videofunksjon.

Lurer også på noe annet. Hvor stor rolle spiller objektivet for bildekvaliteten, i forhold til kamerahuset?

Hvis man f.eks. kjøper et slikt billigkamera, hvor langt vil man komme med et greit objektiv (som kanskje "normalt" brukes til langt bedre kameraer)?

I tilfelle jeg fant ut at jeg skulle kjøpe et billigkamera nå og bruke det som følger med i en periode, deretter kjøpe et (eller flere) greit objektiv og etter en tid kjøpe et bedre kamerahus?

Jeg tar utgangspunkt i katteverden, siden det bare er der jeg har noe særlig kjennskap til hva som foregår.

Har en bekjent som eier rasekatt, og jeg har vært med på to katteutstillinger. Mest som "selskap", og fordi jeg er nysgjerrig, og jeg har fått bekreftelser på min skepsis.

Katten til vedkommende er nå på champion-nivå. Det er etter å ha vært på fire utstillinger. En av de fire dommerne mente til og med at katten ikke var innenfor standarden.

Ellers har katten gått videre til nomineringen tre ganger, hvor dommeren skal velge ut sin favoritt som går videre til "finalen" for å kjempe om Best in Show.

To av gangene gikk ikke katten videre til "finalen", men ble slått ut under nomineringen. Den siste gangen var det ingen andre katter å bli satt opp mot i nomineringen, og katten fikk derfor en "gratis" plass i finalen.

I finalen ble katten satt mot én annen katt, av en annen rase, og den katten ble diskvalifisert pga aggressivitet. Dermed ble katten til min bekjente Best in Show, uten å egentlig ha "konkurrert" med noen som helst. Katten har forresten vært overvektig ved alle fire utstillingene, og én dommer kommenterte dette.

Dommeren som mente at katten er overvektig er ikke den samme dommeren som mente at katten ikke er innenfor standarden.

Dette er altså nok til å bli champion, og jeg er ikke overrasket om det er like latterlig i hundeverden. Selv om jeg ser for meg at det er flere påmeldte, i de vanligste rasene, som skaper mer konkurranse.

Ellers viser jo mitt eksempel at det er veldig mye subjektivitet ute og går, når en dommer mener at katten ikke er innenfor standarden engang. En av dommerne motsa også seg selv, etter først å ha sagt at halen var for smal mot tuppen, for deretter å skryte av den fine og kraftige halen i neste "runde".

Og så har vi kattekjøpere, evt hundekjøpere, som tror at champion betyr en kanonkatt som grenser til det perfekte. Men mitt eksempel viser hvor tåpelig dette systemet er, og at et dyr er "champion" betyr svært lite, selv om man faktisk synes det er greit å drive med utstilling.

Er vel opplagt at jeg ikke er for utstillinger, men hadde systemet vært bedre og man gjorde dette for å skape best (sunne, forutsigbare) mulige katter så kunne det forsvares.

du sier ikke noe om hvor gamle dere er, noe som jeg synes er relavant til hva du skal legge på graven. blomster eller kranser er ganske vanlig å legge på graver så du kan safe ved å ta med det.

 

leit å høre om broren din. broren min døde også for cirka et år siden så jeg vet veldig godt hva du har gått igjennom.

Jeg er 26, han var to og et halvt år eldre. Det ender nok med at jeg bare drar til en blomsterbutikk og snakker med noen der.

Vet ikke om jeg skal kondolere så lenge etterpå, men uansett trist at du også mistet broren din.

Da er det ett år siden han døde, og jeg tenkte å ta med noe til graven. Men jeg har aldri lagt noe ved en grav før.

Noen som har noen tips å komme med? Jeg kan ikke ta utgangspunkt i hva han likte, som hva slags blomster, farger e.l.

Jeg skal gå fjerde året på min treårige utdanning, hvor jeg må ta de poengene jeg ikke har tatt så langt.

Skal søke om lån/stipend, og da må jeg oppgi om jeg studerer heltid (30 st.p. per semester) eller deltid.

Jeg skal etter planen ta 50 studiepoeng dette året, 25 i hvert semester. Skal jeg da velge deltid?

Noen som vet noe håndfast om hvordan det vil virke inn, sammenlignet med heltid på 60 poeng?

Hva om jeg melder meg opp i fag som til sammen gir 60 poeng, men at jeg dropper å møte i fag(ene) på de siste 10 poengene? Vil det spille noen rolle?

Hadde eksternregnskap i vårsemesteret, og det gikk til helvete. Fikk en E som jeg naturligvis skammer meg over. Det er et 10-poengsfag. Skal prøve å få forbedret karakteren, om mulig.

Så hadde jeg elektronisk regnskapsføring nå i juni, og fikk en A. Det er til sammenligning et 5-poengsfag (gikk over tre uker, men det står vel ikke noe sted )

Hvordan vil arbeidsgivere se på det? At jeg er en slask som kan hvis jeg bare gidder, at jeg egentlig ikke kan stort om regnskap, men fikk mye gratis av programmet, eller at jeg endelig har forstått regnskapsfaget?

Man fører jo regnskap på data i 2010, og nå har jeg jo bevist at det er noe jeg behersker. I eksternregnskap gikk det meste ut på regnskapsanalyse, og det handlet minimalt om regnskapsføring.

En annen ting, hva hjelper det egentlig om jeg kan føre regnskap med programmet vi brukte, betyr det at jeg vil ha gode forutsetninger for å kunne bruke helt andre regnskapsprogrammer?

Jeg, nei? Jeg er heltidsstudent og driver litt med en liten buisness. At jeg ikke har venner har jeg ikke prøvd å skjule.

 

Verden er ikke alltid rettferdig. Da ville du blitt grundig mobbet for det homofile halskjedet ditt.

 

Så det at man er arbeidsledig er en større "skam" enn at man ikke har noen venner?

 

Huff, denne tråden er jo bare helt håpløs. Men morro lesing er det jo.

Det vil jo komme som et resultat av at jeg har vært for opptatt med mitt, og bodd langt unna gamle venner mens jeg hadde kjæreste.

Vi kan se hvordan status er om et år eller to. Det kan være spennende.