Brutii

Hei!

Startet på aktivitetsskolen i Oslo (SFO) før ferien, i et vikariat på rett over ett år. Regnet med at jeg ikke ville få utbetalt noe lønn i ferien, og sjefen spurte om jeg "ville ha noen av pengene i juli" eller noe i den duren. Jeg sa ja og regnet med at jeg ville få en halv lønning i juli og den andre halvdelen i august, men fikk hele lønningen i juli. Sakens kjerne er at jeg nå har fått full lønn igjen i august. Skal jeg virkelig ha det? Ser av denne linken http://www.utdanning...dsvilkar/Ferie/ at:

Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling. Med første yrkesår menes 1. gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er ansatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår i henhold til Forskrift til Opplæringsloven § 14.5.

Problemet er at jeg ikke vil si at jeg har pedagogisk eller faglig utdanning, men jeg har fullført videregående og er ett fag unna en realfagsbachelor. Regnes dette da som en utdanning godt nok for å oppfylle dette kriteriet? Jeg vet at jeg kan snakke med sjefen om det på mandag, men det hadde vært veldig greit om noen visste noe mer om dette. Det er deilig å ikke måtte tenke på ting nå som det er helg

Hva de over har sagt: gjør noe, kom deg ut! Ha minst én ting planlagt hver dag som får deg ut av huset, fortrinnsvis noe som ikke minner deg om eksen.

Har selv erfart at noen av rådene til Andromeda har funket for meg selv når jeg har hatt det litt slik jeg tror du har det. Jeg har ikke vært i din situasjon, men føler på en måte at jeg kjenner meg igjen allikevel, og da er det først og fremst fysisk aktivitet og det å skrive ned virkelig ALT du tenker på. Du trenger ikke vise det til noen en gang, bare få alt ut. Det kan også gjøre det litt lettere for deg å vite hva du faktisk har lyst til å snakke med noen andre om, dersom du som meg kanskje ikke alltid er sikker på det.

Har hatt en kjempehelg! Kjæresten var på besøk torsdag - mandag, og jeg er bare sååå glad. Sa noe veldig spesielt jeg aldri har sagt til en jente før, og hun sa det tilbake med den største selvfølge. Da kan man ikke gjøre annet enn å være glad

Det er sikkert ikke alle som har anledning til det, men jeg oppslukte meg totalt i det i rundt tre uker, og så gikk det bedre. Det aller første jeg gjorde da det skjedde var å melde meg inn på et treningssenter, bare for en mnd. Det hjalp å ha den lille greia der jeg kunne bruke noen timer på hver dag når det var som verst. Får ut mye følelser også

Vet akkurat hvordan det er... Sikkert ikke det du vil høre, men det går over til slutt!

Tror det er veldig viktig å kjenne på all den sorgen man føler, for på den måten bli ferdig med den. Den skal ikke undertrykkes, men det er også viktig å gjøre ting som kan bedre situasjonen. Tar man mange nok (små) skritt i riktig retning, har man brått kommet ganske så langt!

Ikke er det Phileas Fogg sier noe vondt heller, for du får en remse med gasbind dynket i bedøvelse stappet opp i nesa en stund før, slik at den er helt bedøvet når de tar den ut igjen og de skal svi. Kan være litt ubehagelig at du kjenner lukten av svidd hår, men det er vel neppe noe problem.

Var i et langdistanseforhold en god stund, og for meg var det veldig viktig å finne på ting hver dag, slik at jeg ikke ble sittende og gruble. Det kunne være å bare ta en busstur til byen og rusle om det ble litt for tungt en dag, trenger ikke være noe store greier. Trening er også viktig for min del, for da merker jeg at jeg tenker mye mer positivt. Den daglige telefonsamtalen var også viktig for meg, så vil tro skype funker for deg. Er noe med det å høre stemmen hver dag, at det blir litt mer hverdag over det hele og ikke noen stor greie.

Tja, jeg har funnet kjæreste via "random"-funksjonen i Wordfeud. Blir ikke stort mer tilfeldig enn det.

Er jævelig nedfor på tredje dagen nå, etter at jeg var hos psykolog for første gang. Mye annet grums som har blitt dratt frem fra glemselen og lagt seg oppå det andre jeg sliter med. I tillegg har kjærlighetssorgen meldt seg for fullt igjen nå som jeg har reist tilbake til hybelen og er alene. Hadde et angstanfall for tredje gang denne høsten i går kveld. Hater Trondheim og alt nå. Trenger en klem :/

Ah, beklager. Jeg snakket om TS. Da er vi enige (altså uenige med Superh3lt).

Om du finner stedet han skriver at han er ute etter å kun ha sex med dama og ikke bli sammen med henne, så kjør på.

Har han sagt at han kun er ute etter sex?

Sikkert åpenbart, men; rydd, vask og luft

Dere kan lage litt mat, sette på en serie der begge liker, rusle en tur til et fint sted i nærheten for eksempel.

Jeg fikk snakke med noen, og det hjalp mye! Min erfaring er at det hjelper å snakke med så mange så mulig om det man sliter med, og jeg har det mye bedre nå. Så kan forsåvidt stille meg til disposisjon jeg også. Har erfaring med angst, depresjon, ensomhet, og nå også kjærlighetssorg. En erfaring rikere Takk til Sitronsaft!

Vet du noe om hvordan han har det for tiden? Kanskje han har det vanskelig, og at det er derfor han har endret seg i det siste? Kan jo være så mangt. Hvor gamle er dere?

Når jeg hører på en låt og tenker "jess, det er sånn her jeg føler meg".

1. Eksen

2. En hest

3. Vi stirrer på hverandre

4. En liten hytte

5. Ligger helt åpent

6. Et herremåltid med mengder av mat, stearinlys, blomster og annet pynt

7. Porselen

8. Stirrer på den en stund, før jeg går videre

9. Et tjern i en lysning i skogen

10. Går rundt det...

Føler egentlig at dette passer ganske bra. Ble dumpa for et par uker siden, og har nå (stort sett) gitt opp å få tilbake forholdet. Veldig nedfor også, kanskje det forklarer de siste to spørsmålene. Ganske artig greie

Det her var intet mindre en glimrende, har aldri sett det fra den vinkelen før. Jeg har nok selv vært en av de med høye og tykke murer, som har blitt mer og mer revet ned etter hvert. Tror det har gjort meg mer oppmerksom på andres murer.

Slo du opp med henne fordi hun fikk diabetes 2? I såfall: det Maxopp sa.

Anyone? Har det litt greiere nå, men er fryktelig deppa for tiden og føler meg ganske ensom.

Altså, jeg vet hva som skjedde og hvorfor det skjedde, men jeg hadde likevel ikke trodd at det kom til å skje. Det har skjedd veldig mye i livet hennes det siste året, og dersom jeg var i hennes sko ville det jeg trengte som mest vært nettopp en kjæreste. Grunnen til at hun gjorde det slutt var at det ble for mye for henne, og at hun etter å ha brukt følelser på andre ting ikke hadde nok følelser igjen til meg. Skal møtes en dag og utveksle ting vi har liggende hos hverandre, håper jeg kan få sagt det her uten å fremstå som desperat (noe jeg er). Jeg har brukt ufattelig mye tid, energi og følelser på å hjelpe henne gjennom alt som har skjedd, så da er det klart det kommer overraskende på når hun ikke en gang har tatt opp det her med meg på forhånd. Mulig det her ble litt forvirrende, men er ikke så lett å forklare seg nå... Bare gråter :/

Jeg trenger noen å snakke med, er helt knust av kjærlighetssorg

Har pratet litt på telefon nå, og jeg har fortalt henne hvordan jeg føler det etter å ha mistet min aller beste venn. Hun sier at jeg må komme meg videre, så ganske tydelig at hun har tenkt på dette lenge og allerede er ferdig med det. Skulle ønske at hun også var lei seg, men tydelig at en eventuell slik prosess er hun ferdig med for lengst... Det gjør ekstra vondt når jeg vet at det bare er jeg som har fått hjertet knust