ScapulaAlata

Hei folkens, har et spørsmål her om kredittkort.

 

Jeg har DNBnor Student og brukte nylig kredittkortet for å betale et beløp på 200 kroner for litt over en uke siden. På bankens nettside står det at jeg har -200 kroner på min MASTERCARD og så viser det over beløpet jeg har i min bankkonto, hvilket overstiger beløpet vist på MASTERCARDEN da.

 

Tilbake til hovedpoenget, blir penger dratt fra min bankkonto for å betale beløpet automatisk, kommer det regning/faktura, hvor lenge må jeg muligvis vente til automatiseringen har skjedd/fakturaen kommer slik at jeg kan betale?

Du vil få faktura i posten. Når den kommer, bestemmes av hvilken forfallsdato du har valgt. Det er relativt vanlig med forfalldato rundt den 20. så da kan du forvente faktura rundt 1. august med forfall rundt 20. august.

Hei, har søkt om og fått innvilget SAS Eurobonus Platinum-kortet. Har noen av dere erfaringer med consiergetjenesten til Amex? Hvilke ting er de gode på, og hva kan de ikke brukes til? Kan de få meg inn på gjestelisten på utesteder i Norge/utlandet?

På forhånd takk for hjelpen.

Du har mange gode poenger SImen1. Tror jeg heller mot å kjøpe Sigma 30mm f1.4 etter nyttår. Har et lite spørsmål til: Det virker som de fleste i denne tråden heller ville valgt Sigma-en fremfor Canon 28mm f1.8. Hvorfor det? Jeg har lest gode anmeldelser av begge, men fant også denne anmeldelsen av Sigma-en: http://www.kenrockwell.com/sigma/30mm-f14.htm

"This Sigma lens works well when used as intended for hand-held shots in dim light. It's lightweight and works fast and easy, especially with the Nikon D40 and D40x, except that it doesn't focus very well or accurately.

If you shoot Canon, forget this Sigma and get the superior Canon 28mm f/1.8 EF for less money."

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Noen sier at Sigma-en er plaget med fokusen, mens andre sier at dette problemet er overdrevet... Litt av "problemet" ligger vel kanskje i at fokusplanet ved f1.4 er veldig smalt, og at man da har veldig lite å gå på kanskje. Hvis jeg skulle få et Sigmaobjektiv som fokuserer feil på mitt kamera, kan jeg reklamere da? Eller bør jeg kjøpe på nett slik at jeg kan bruke angreretten?

Takk for mange gode råd. Dere har gitt meg litt å tenke på, selv om jeg fortsatt ikke klarer å bestemme meg.

Jeg tror jeg hadde gått for både Tamron 17-50mm og en Sigma 30mm f/1.4. De dekker et såpass forskjellig behov, at du vil få glede av begge.

Takk for svar, jeg skulle gjerne hatt begge to. Men per idag så kan jeg bare kjøpe en av de. Hvis du skulle valgt, hvilken ville du kjøpt først?

Hei, skulle gjerne hatt litt hjelp til valg av nytt objektiv til Canon 550D. Per idag har jeg Canon EF-S 18-55mm IS, Canon EF-S 55-250mm IS og Canon 50mm f1.8. Jeg er veldig fornøyd med Canon 50mm, men skulle gjerne hatt noe som er litt mindre trang innendørs. Jeg liker å ta bilder av folk, fester, familie, reise, ski osv. Har lest en del og kommet frem til følgende alternativer:

Tamron 17-50mm f2.8 (med eller uten VC)

Sigma 30mm f1.4

Canon 28mm f1.8

Alle disse har fått god kritikk der jeg har lest om dem. Noen påstår at Sigma plages med front/bakfokusering, men jeg vet ikke om hvor stort problem det er... Slik jeg ser det er fordelene med Canon/Sigma at de er mye raskere, mens et zoomobjektiv selvsagt er veldig praktisk, og Tamronobjektivet kan erstatte kitobjektivet. Hvilken linse vil dere anbefale for meg?

På forhånd takk for hjelpen.

Gratulerer og velkommen til medisinstudenttråden!

 

Mest sannsynlig, under tunge og lange lesedager, vil denne tråden fungere som et sosial-samlingspunkt og ressursside.

 

 

ScapulaAlata:UiB

 

Hyggelig å bli nevnt! Lenge siden jeg har vært innom tråden på grunn av svært travle lesesemestre og travel sommerjobb. Hvis noen har spørsmål om å studere på UiB så svarer jeg med glede.

Hei folkens

 

Har bare lyst til å høre deres synspunkter på denne diskusjonen:

 

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=466667&hl=medisinstudent&st=20

Forelesere bruker ofte kasus fra virkeligheten foran hundrevis av medisinstudenter, uten at det er brudd på taushetsplikten. Vaio har brukt kasus i en faglig diskusjon med andre medisinstudenter, jeg ser ikke bort fra at det gir læringsutbytte. Jeg synes folkene på Kvinneguiden overreagerer. Likevel skal det sies at det er litt forskjell fra en halvveis offentlig forelesningssal til et diskusjonsforum der hele Norges befolkning har tilgang. Spørsmålet er om det er mulig å identifisere Vaios pasienter. For det første vet vi ikke hvor i landet Vaio jobber, det gjør det vanskelig å identifisere pasientene. Vaio oppgir ikke navn eller fødselsdato, det gjør det også vanskelig å identifisere pasientene. Vaio oppgir kjønn og en ganske detaljert sykdomshistorie. Hvis Vaio har endret kjønn i 50 % av kasusene og gjort enkelte endringer i kasusene sine, så har han ikke gjort noe gale. Dersom han ikke har gjort dette, vil pasientene og nærmeste familie trolig ha mulighet til å gjenkjenne vedkommende, og da er jeg litt i tvil om det han har gjort er OK.

Men "trikset" ditt høres jo kjekt ut. Er det sånn å forstå at du da overfører pengene til kredittkortkontoen i forkant av kjøpet? Slik at saldoen aldri overskrider -10.000 kr. Eller holder det om man gjør det rett etterpå, for det tar jo typisk et par dager før betalingene er postert? (I mellomtiden ligger de som reserverte beløp)

Jeg pleier å overføre pengene en dag eller to i forkant. La oss si at du ikke har brukt av kreditten den måneden, og overfører 5000: Da blir disponibelt beløp 15000 og saldo 5000, så ja det du sier stemmer. Du overfører direkte til ditt eget kontonummer hos 365 Direkte, du trenger ikke KID (Fokus Bank som står bak gir unike kontonumre til alle kredittkortkonto).

Jeg vet ikke hvordan det er å overføre i etterkant. Jeg liker å være "forsiktig" så jeg overfører alltid i forkant. Det kan også tenkes at transaksjonen ikke vil gå gjennom, men jeg har som sagt ikke prøvd dette. Jeg ville ringt 365 Direkte og spurt dem.

Antar du har 365 Direkte? Jeg har samme kortet, med samme limit. Jeg vil ikke anbefale deg å gjøre dette, du må betale overtrekksgebyr og kan få kortet midlertidig sperret.

Men det finnes en løsning: Overfør penger fra din brukskonto direkte til kredittkortkontoen. Dette fungerer veldig fint, jeg har selv gjort dette i forbindelse med større møbelinnkjøp.

Jeg har flere kredittkort med reiseforsikring, men er usikker på hvilket som gir best dekning.

Jeg har følgende kort:

Gebyrfri Visa Gold

Cresco Gold

Geilokortet

DNB NOR Student Visa og Mastercard.

Er det noen som vet hvilket som er best å bruke på en reise?

Man ser mye spesielt i helsevesenet, her er en historie fra igår:

Jeg er på jobb, og får høre fra sykepleierne at neste pasient har et dypt kutt på underarmen.

Jeg: Hvordan kuttet du deg?

Pasient: Jeg holdt på med knivlek.

Jeg: Javel?

Pasient: Ja, jeg og en kompis lekte med kniver...

Jeg: Lekte med kniver?

Pasient: Ja, kompisen min liker å fekte med kniver, og så lekesloss vi med kniver, og så var bommet han litt og traff meg i armen...

Bergen 3/6

"Kortet gir deg mer enn du tror": http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3403142.ece

En ganske interessant artikkel i Aftenposten om ulike kredittkort med tilleggsytelser og fordeler. Både Eurocard og Amex som diskuteres en del i denne tråden ser ut til å ligge bra an på listen.

En annen ting: 365 direkte har 5 % cashback i desember på klesbutikker. Det er et overraskende bra tilbud, og passer meg ganske perfekt i disse førjulstider.

Er ikke meningen å lage en stor sak ut av det, men siste eks: Hva om hun 1) klart sier ifra at "w3p, kanke du forklare det som skjedde med meg på sykehuset, jeg forstod ikke alt da jeg var der" og hun sier dette foran alle og på den måten vil hun at de andre nære vennene hennes også skal vite det, eller 2) om vi har tatt et par øl og det samme skjer, en beruset person er kanskje ikke samstykkekompetent?

 

EDIT: Reglene er vel de samme uavhengig om vennen kommer inn akutt med påløpende kirurgi, eller om det dreier seg om en radiusfraktur liksom... Selv om sistnevnte føles mye enklere å snakke om om man har fått samstykke.

Uten på påberode meg alt for mye tyngde (har hatt litt om medisinsk etikk, men er ingen ekspert), så tror jeg at du er på trygg grunn med å diskutere det meste siden hun så tydelig sier ifra. På den andre siden så kan det være at hun bare er nysgjerrig på hva som skjedde meg henne for hennes egen del, og egentlig ikke trenger at alle skal høre det, men er nødt til å spørre akkurat der fordi du sitter der sammen med vennene deres.

Tror heller ikke en øl eller to endrer så veldig mye på saken, utenom at man kanskje må tenke seg litt mer om og "føle seg fram" når man forteller hva som skjedde. Dersom det er like før utestedet stenger og personen er godt påseilet, så ville jeg kanskje foreslått å fortelle om det neste gang dere treffes.

I praksis så ville jeg begynt med å fortelle litt, og så f. eks spurt om hun husker dette, og se reaksjonen hennes. Hvis hun etterhvert som du forteller blir ukomfortabel eller blir stille, så er det kanskje på tide å stoppe. I motsatt fall er det bare å fortsette. Sånn ville ihvertfall jeg gjort det, uten at det gjør det til noen fasit Uansett hvordan du gjør det i denne saken, så bryter du ingen lover.

Men, har hun ikke frigitt deg fra taushetsplikten når hun selv ønsker å snakke om sin sykdom foran andre mennesker?

Jo, det er jo sant. Men litt avhengig av hva det gjaldt, så ville ikke jeg vært så komfortabel med å diskutere detaljer... Man vet jo ikke om pasienten vil at hele gjengen vil vite "alt" om behandlingen/sykdommen, selv om pasienten tar opp at dere så hverandre på sykehuset.

Ok, skjønte ikke helt men samma det. Jeg har en ting jeg vil ta opp; jeg mener å huske at jeg har tatt det opp tidligere, men jeg orker ikke bla igjennom ørten sider her i tråden. Taushetsplikt. Hva kan man si og hva skal man ikke si? For å gjøre spm. litt enklere å svare på, kan jeg ta noen eksempler:

 

1) Hvis man jobber i mottaket og en godt kjent kamerat/veninne kommer innom og trenger hjelp med ett eller annet, og du møter denne veninnen noen dager senere sammen med andre folk. Hun snakker om det som skjedde med alle oss andre (vennegjengen) for så å si "w3p (hun bruker gjerne mitt eget navn da...), du hjalp meg, hva var det egentlig som var problemet med meg?". Har jeg lov til å si noen ting som helst? Da har jeg jo fått lov av henne til å informere andre om tilstanden hennes, men jeg føler jo jeg helst ville ha tatt henne med inn på et rom og informert henne under fire øyne. Hva hun gjorde med infoen deretter, er jo ikke mitt problem.

 

2) Komatøs pasient; hvem skal/kan ha info? Kan jo hende pas. har dårlig relasjon med foreldre...

 

3) Holder det med muntlig bekreftelse fra pas. om hvem som kan ha info? Hvordan ville dere gjort dette i privat setting (noe lik spm. 1.)

1. Jeg ville unngått situasjonen ved å trekke meg unna i denne situasjonen og la andre medisinstudenter/leger behandle pasienten.

2. Pasienten er ikke samtykkekompetent (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2004/nou-2004-18/10/5/2.html?id=418752). Nærmeste pårørende får relevant informasjon om utviklingen av sykdommen.

3. Dersom situasjonen som nevnt i 1 likevel oppstår (man var eneste lege/medisinstudent tilgjengelig, og pasienten godkjente at du var hennes lege), så ville jeg "glemt" situasjonen og ikke nevnt den. Dersom pasienten tar opp hendelsen først under 4 øyne, så kan du fritt diskutere det som skjedde. Dersom det skjer i en vennegjeng, så ville jeg kanskje bekreftet at dere så hverandre, men vært sparsom med informasjon om forløp/behandling.

Det er ikke vanlig å ta hCG på akutt abdomen hos kvinner, med mindre klinikken gir suspekt.

Selv om, som du sier, at det kan utelukke banale ting.

 

hos oss er det vanlig å ta hCG på akutt abdomen hos kvinner...

Enig

Vaio, husket du å spørre om hun spiser lakris??

Eg har eit litt rart spørsmål.. Har dokke hatt forsøk med levende dyr i studiet? I tilfelle; er det nokon som har spurt om å slippe å være med på dette? Går det i det heile tatt an å slippe?

 

Eg er vegetarianer og blir heilt øydelagd når eg ser dyr i smerte(-ja det er veldig omdiskutert kor masse enkelte dyr føler osv, men for meg skal det ikkje så mykje til før eg rett og slett ikkje tåler det)

 

Døde dyr går stort sett greit.

Vi har ett forsøk med levende dyr på UiB på andreåret. Vi får utlevert noen franske gourmetfrosker, som er kraftig bedøvd (de puster, men vi sjekker at de ikke reagerer på noen form for smerte ved å knipe de med en pinsett i lysken). Deretter kutter vi opp abdomen/thorax og dissekerer frem hjertet, og fester elektroder og måleutstyr på det. Så skulle vi dryppe diverse medikamenter (adrenalin, noradrenalin, atropin og et par andre) på hjertet, og registrere hvilken effekt de hadde. Deretter klippet vi et par kutt i leveren til frosken, slik at den skulle blø godt ut, og så skulle vi registrere effekten av den store blødningen på hjertet, og hva som skjedde når vi ga frosken IV-væske (som het "Froske-Ringer" ). Vi prøvde også å elektrosjokke hjertet, får å se effekten av de.

Alt i alt ganske en ganske blodig affære, men det var spennende å se hjertefysiologien i virkeligheten. Froskene følte ingen smerte. De ble avlivet av godkjent personell etterpå, og vi fikk tilbud om å ta med froskene hjem og spise de, dersom vi ønsket (ingen takk ja). Kurset var obligatorisk, jeg vet ikke hva som ville skjedd dersom noen ikke ville delta.

Hei

 

Spørsmål mine:

 

1. På tidsskriftet.no finnes det stillinger for "assistentleger" og "leger under spesialisering". Hva er forskjellen mellom disse?

 

2. Hva er en bydelslege?

 

3. Hva er forskjellen mellom fastlege og allmenslege?

 

4. Snakk vi litt om penger: Hvor mye tjener en assistentlege/overlege ugift/gift med to barn?

 

Hilsen fra Tyskland, Andreas

Jeg kan svare etter beste evne, kanskje noen kan utbrodere hvis dere vet mer.

1. Ingen forskjell

2. Bydelslege er det samme som kommunelege, store byer har flere bydelsleger, mens små byer bare har kommuneleger. Bydelsleger har ofte ansvar for samfunnsmedisinen i byer, for eksempel smittevern, smittefare, beredskap ved katastrofer/pandemier og alt annet som faller under samfunnsmedisinen. De kan også ha administrativt ansvar overfor fastlegene i byene. Noen Bydelsleger/kommuneleger har egen legepraksis med pasienter ved siden av jobben som bydelslegeb

3. Ingen forskjell

4. Det er litt vanskelig å svare på, andre kan sikkert svare bedre enn meg. Såvidt jeg husker, har assistentleger en grunnlønn på cirka 450.000 kroner. I tillegg er det vanlig å ta vakter (natt/helg osv) som er veldig godt betalt. Avhengig av hvor mye man jobber vakter, vil jeg anta at en vanlig lønn ligger på rundt 550.000 til 800.000 kroner i året. Jeg vet ikke hvor mye det er vanlig at overleger tjener, men jeg tipper at det ligger 100.000 til 200.000 over lønnen til assistentlegene.

Stemmer det, at dere i Bergen ikke har PBL? Består første året bare av kjemi og matte???

 

Hehe, tror du har misforstått litt. Vi har ikke PBL, men vi har ledete kollokviegrupper. Førsteåret består blant annet av latin, cellebiologi, biokjemi, histologi, medisinsk statistikk, etikk, kliniske forelesninger og anatomi til muskel- og skjelettsystemet.

Ok, snakket med ei som studerer der, men hun var ikke lett å bli klok på. Fikk inntrykk av at det bare var kjemi og matte første år, og ingenting annet.

 

Hva gjør dere på de ledete kollokviegruppene? Hvor mange eksamener har dere første semester?

Kanskje hun tror det, siden hun bare har gått i 2,5 måneder. På de ledete kollokviegruppene går en eldre student gjennom kollokvieoppgaver som er utdelt uken før, og svarer på spørsmål fra studentene. Første semester er det 2 eksamener. Andre semester er det 4 eksamener, og en av de er på 30 studiepoeng.

Stemmer det, at dere i Bergen ikke har PBL? Består første året bare av kjemi og matte???

Hehe, tror du har misforstått litt. Vi har ikke PBL, men vi har ledete kollokviegrupper. Førsteåret består blant annet av latin, cellebiologi, biokjemi, histologi, medisinsk statistikk, etikk, kliniske forelesninger og anatomi til muskel- og skjelettsystemet.

Hvilke år er egentlig de/det "vanskeligste"? Første - fordi alt er nytt og man må lære seg arb.metoder? Andre - fordi det er biokjemi og fysio? Tredje - fordi det er patho og farma, og dessuten siste rent teoretiske året (snakker her for det meste om Bergen og utlandet). Fjerde? femte? osv. Hva mener dere som har kommet langt / er ferdige?

UiB:

2. semester på andreåret er ganske vanskelig, da har man blant annet anatomi og fysiologi.

1. semester på fjerdeåret er utfordrende, da har man øye, hud, nevro, ØNH, og har 2 eksamener i hvert fag, det er veldig tungt, de fleste gjør ikke annet enn å lese dette året.

Femteåret er relativt tungt, med patofarma.

Sjetteåret er kanskje det verste, da har man eksamen i pensum fra fire år med kirurgi og indremedisin.

Så man kan egentlig si at første og tredjeåret er relativt rolige (men de har travle perioder de også), resten er MYE jobb. Hvis man skal velge ut noen verstinger, så må det bli fjerde og sjetteåret.

Takk for søtten

Vi fikk streng beskjed av professoren om ikke å se på ansiktet til personen, da hun mente vi ikke var klar for det. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til neste time nå ...

Det var et godt tips. Ansiktet til en person er jo ofte knyttet til personligheten, og da blir opplevelsen sterkere. Når vi begynte disseksjonen, begynte vi med ryggen, kanskje fordi det er den mest "upersonlige" delen av kroppen. Når vi snudde preparatet, og fortsatt med overekstremitetene, så dekket vi til ansiktet med et håndkle. Først senere i studiet, når vi begynte med hode-hals anatomi, så vi på ansiktet. Da var vi så vant med opplevelsen at alle klarte seg fint. Jeg tror det kommer til å gå helt fint med deg videre

Så hvordan går det på TAF helse vg1 for tiden aash? bra tur til Eidfjord?

Blir det medisin på deg, Birthe?