Leviandan

Om det er tilfellet så gir artikkelen mye mer mening. Da er den bare forferdelig dårlig formulert.

Med tanke på at nanoteknologistudentene godt sannsynlig er de aller smarteste studentene i Norge uavhengig av studium føler jeg ikke at det er så veldig bekymringsverdig at 58 prosent av dem fikk minst én A i fjor.

 

Én A på ett år er 1/8 A-er, noe som umulig kan være så rart for en gruppe som nanoteknologistudenter.

Det verste er at det er ikke snakk om minst én A, det er snakk om minst én A eller B. Jeg fatter ikke hvordan det kan være sett på som unormalt høye karakterer.

Jeg synes matte og fysikk er interessant, gjerne teoretisk matte også, men om det er noe jeg hater er det beviser.

Sorry mann, men dette gir ikke mening!

Hehe, jeg skjønner hvorfor du sier det. Men er du ikke enig i at det er forskjell på "Regn ut.." og "Bevis at.."? Det er på en måte en motsatt metode, slik jeg ser det.

Klart det er forskjell på de to. Forskjellen er at førstnevnte ikke er "teoretisk matte."

Hva mener du med at jeg kan ta så mange programmerings- og data-fag jeg vil? Er det ikke slik at jeg må ha de fagene som står oppført her?

Joda, det må du, men det er ingen som stopper deg fra å ta andre fag i tillegg. Så lenge du får med de fagene du må ha (se http://www.ntnu.no/studieinformasjon/realfag/203.pdf, seksjon 2.3.4), kan du velge og vrake hva resten av fagene skal være. Da blir det typisk noen programmeringsfag.

Sitat studiehåndboka: "Ut over de føringene som er nevnt ovenfor, står en i prinsippet fritt med hensyn til hvilke emner som velges for å oppnå en bachelorgrad, med tilsammen 180 sp."

Jeg påstår ikke at du kan bli en flink softwareutvikler basert på datafagene du tar når du studerer fysikk, men det er fint mulig å ta en del programmeringsfag. Jeg har selv tatt ITGK, prosedyre- og objektorientert programmering, algoritmer og datastrukturer og flere numerikkfag.

Nei, du har selvsagt også en del matte og (litt) data (med mulighet til å velge mer, om du synes det er interessant).

http://www.ntnu.no/studier/bfy/oppbygn

Da jeg skrev den posten tidligere i dag hadde jeg fortsatt smaken av coca cola kjøpt på hangaren i munnen. Det er cola der.

I/på hangaren? Ingen aning.

Det er da cola i hangaren.

Jeg har gått BFY, og av de 23 obligatoriske emnene fysmat (teknisk fysikk) har de tre første årene, har jeg hatt 17. Da teller jeg ikke med matematikk 1, 2 og 3, da jeg har hatt grunnkurs i analyse I og II, lineær algebra I og II og flerdimensjonal analyse istedenfor. Innholdet i mine fem mattefag dekker alt innholdet i matte 1, 2 og 3, og en del av det litt mer dyptgående, siden det faktisk er to fag ekstra. Så det eneste fysmat har som jeg ikke har hatt er kjemi og teknologiledelse, og ett fysikkfag jeg valgte å ikke ta. Faglig er BFY og fysmat veldig, veldig likt.

Jeg søkte BFY etter VGS uten å egentlig vurdere fysmat i det hele tatt (jeg vet ikke hvorfor), men jeg angrer ikke på det. Fordelene blir jo at om du faktisk er hovedsaklig interessert i teoretisk fysikk så har du muligheten til å slippe unna fag som måleteknikk og instrumentering, og begynne med mer avanserte teoretiske fag tidligere enn på fysmat (med mindre du vil ta ekstrafag, som forsåvidt er ganske vanlig).

Ahh. Var du med og skreiv biff-oppgaven? Jeg var LA året etter.

Hvilken biff-oppgave? Denne: http://www.math.ntnu.no/emner/TMA4220/2011h/project/Problem_set.pdf (Oppgave 4.1)?

I sommer en gang. Ikke så lenge etter eksamensperioden er ferdig. EDIT: Der "ikke så lenge etter" betyr noe sånt som etter sensurfristen for siste eksamensdag. Dvs tidlig juli.

Sensurfrist går på når sensor må levere inn sensuren. Når det dukker opp på studweb er litt mer uforutsigbart, men det tar typisk to-tre dager. Du får mail når den dukker opp.

Du får mail dagen etter den dukker opp, faktisk. Mailsystemet lagger litt. Det sendes vel bare ut mail en gang om dagen, og det skjer typisk i 7-tida om morgenen.

Jeg sier det bare som det er; Med null fokus på konvergens eller feilanalyse og en overfladisk gjennomgang av algoritmene (til tider med HELT feil fokus, med egenverdialgoritmer ingen har brukt siden 70-tallet i stedet for velbrukte metoder.) er jeg redd faget gjør mer skade en nytte. Pensum kunne godt vært kuttet ned til halvparten av størrelsen og heller gitt en noenlunde ok innføring i faremomenter ol. Sånn som faget er nå kan det sammenlignes med å dele ut motorsager til førsteårsstudenter uten å forklare faremomenter.

 

Hvis du synes fortran77 er et "veldig greit språk" så tror jeg ikke jeg skal starte den diskusjonen. Hest og kjerre er også et veldig greit fremkomstmiddel.

 

Synes forsåvidt at det sier sitt at ingen noensinne har strøket i faget. Noensinne!

Numerisk fysikk er kult. Det er et innføringsfag i numerikk for fysikere, der hensikten er å få oversikt over mange forskjellige anvendelser og numeriske metoder. Jeg har også tatt TMA4220 (elementmetoden), og der var det derimot veldig mye konvergens og feilanalyse. Det kan være greit nok det, men som veilederen min sa: En god fysiker "ser" når løsningen er ustabil!

EDIT: Til din siste post: http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=d8d5d714-06d2-4342-8656-5ab384917e0e&groupId=40692 - FFI bruker fortran til simulering av halvlederegenskaper, så det er visstnok mulig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

Les artikkelen du selv linker til. Går fint an å nevne at det finnes mange som liker fortran uten at det er en logical fallacy (eller argumentasjonsfeil som wikipedia sier det heter på norsk). Feilslutningen kommer når noen påstår at siden mange mener noe, så er det sånn. Er det feil å si at siden veldig mange liker julemat, så indikerer det kanskje at julemat smaker godt?

Meh, jeg har opplevd begge deler. Jeg har kjørt "taktisk" kont to ganger. Første gang av ren latskap når det gjaldt å lese til eksamen, og andre gang pga jeg skjønte at jeg ikke kom til å få noen god karakter. I det første tilfellet var konten vanskeligere (synes jeg), og i det andre tilfellet var konten lettere.

Jeg har også selvsagt regnet mye gamle eksamensoppgaver i omtrent alle fag jeg har hatt, og jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til en trend der konten er lettere enn ordinær eksamen.

Godt mulig de har endret prisen fra da jeg kjøpte boka, men jeg betalte i alle fall 666 NOK for hardcover-utgaven på Tapir på Stripa. Finner ikke hardcover-utgaven på nettsidene deres.

Hardcover og paperback til samme pris? Huh, spenstig. Tviler ikke på at det er sant, men det pleier jo å være vesentlig prisforskjell mellom de to. Merkelig.

Et unntak er Goldstein "Classical Mechanics" som svært overraskende var hele 400 kr billigere på Tapir enn hos Capris.

Her har du nok sammenligna paperback med hardcover.

Tapir paperback: http://sittapir.sit.no/produkt/9780321188977/classical-mechanics - 665,-

Capris paperback: http://www.capris.no/product.aspx?isbn=0321188977 - 496,-

Capris hardcover: http://www.capris.no/product.aspx?isbn=0201657023 - 1070,-

Jeg kjøper alle bøker nye samt kompendier i de fleste fagene, og har vel brukt ca. 2500-3000.

 

Edit: Bøker koster i gjennomsnitt 650-700 kroner. For fire fag blir det naturligvis totalt 2800 kr. (Jeg trengte bare å kjøpe 3 bøker dette semesteret.) I tillegg koster kompendier vanligvis 100-150 kroner hvis du vil kjøpe dem.

Å kjøpe bøker på Tapir er noe av det minst økonomiske du kan gjøre. På capris.no koster bøkene _mye_ mindre, og det er gratis frakt. Flere av mine pensumbøker i år har vært 30-40% billigere på capris.no enn på Tapir.

Ekstremt eksempel:

Capris: http://www.capris.no/product.aspx?isbn=0198505795 - 506,-

Tapir: http://sittapir.sit.no/produkt/9780198505792/quantum-processes-in-semiconductors - 818,-

HVOR FÅR MAN KJØPT FROSNE KYLLINGFILETER I TRONDHEIM NÅ??

 

Vært over alt, er tomt. Sier det er tomt på lager.

Rema Elgeseter har i alle fall sluttet å ta det inn, for det var umulig å få tak i. Ingen aning hva som skjer med Norsk Kylling eller Prior eller hvem det nå er som lager de frosne filetene, men det var månedsvis da det rett og slett ikke ble levert frosne kyllingfileter. Tydeligvis er det slik fortsatt.

I tilfelle dere faktisk er seriøse: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Game:_Penetrating_the_Secret_Society_of_Pickup_Artists

Nabla selger algdatkompendium på kontoret (gjorde i alle fall det i fjor). Når det er åpent der vet jeg ikke, men det er vel lett å finne ut.

Hyggelig og veldig grei fyr. På andre siden har du begrepet "Støvneng eksamen".

Fra mine Støvneng-eksamener (bølgefysikk og elmag) synes jeg det virker som han lager vanskelige eksamener, men er ganske grei med sensuren. Jeg synes det er en fin løsning. Sier meg også enig i at han er en veldig flink foreleser.

Det er nok litt gammel tradisjon det med å tilbe rottmann også. Om man spør folk helt alvorlig hvor ofte man bruker rottmann, så er det tross alt relativt sjelden, spesielt høyere opp i studiet.

 

AtW

Yes, det jeg tenkte på. På realfagsstudiene er det ikke (som jeg har fått med meg) noen særlig tradisjon for å tilbe Rottmann. Lurer på hvor mange av de som prater så høyt om Rottmann det er som faktisk bruker den like ofte som de gir inntrykk av. Tror det er mange som bare gjentar det fordi de har fått høre det mye tidlig i studiet.

Morsomt å se at realfagsstudentene sin instilling til Rottmann er stort sett "Joda, den er da grei å ha av og til, men trenger den som oftest ikke", mens sivingstudentene tilber den og påstår at den er uunnværlig. Selv har jeg hatt mange flere eksamener uten enn med bruk for Rottmann.

(Dette er forresten ikke noe negativt ment, bare en morsom observasjon som jeg også har lagt merke til IRL flere ganger.)