mari-jenta

Det å isolere seg ville være feil for deg - ja, du ville ikke blitt konfrontert med problemet hver dag, men isolasjon er ikke noe du ønsker.

Hvis vennene dine er ganske attraktive, og du samtidig ikke gjør noe for å tiltrekke deg oppmerksomhet, så er det ikke så rart at du havner på sidelinjen. Ofte er det også slik at man tiltrekker seg bestemte type mennesker, og vennene dine tiltrekker seg kanskje jenter som ikke finner deg attraktiv, men det betyr ikke at du er uattraktiv. Det vil alltid være en jente som syns at du har noe interessant å si, eller at du kanskje ler på en sjarmerende måte - et eller annet som vil gjøre en jente interessert i deg.

Så hvordan kan du bli glad? Hva med å oppleve verden på egenhånd? Du kan dra ut alene, og prøve å treffe jenter uten at vennene dine er i nærheten. Du kan heller ikke forvente å få oppmerksomhet hvis du gjemmer deg bort i et hjørne. Jeg tror du må prøve å ta noen sjanser. Du skal ikke såre noen, eller lure noen. Du skal bare være deg selv. Du kommer sikkert til å være nervøs, og dumme deg ut mange ganger, men det hører med.

 

Det der er typisk arroganse man ofte ser fra NTNU og NHH studenter. Disse (ikke alle) tror samtlige andre studenter har det super lett, og det er kun dere selv som jobber hardt.

 

Jeg har ikke selv gått på høyskole, men jeg har flere venner og en samboer som har gjort det. De har alle jobbet beinhardt for å få gode karakterer. Jeg studerer sammen med flere studenter som stammer fra høyskoler på NHH. De er minst like dyktige som de som har gått hele bacheloren på NHH, og de får gode karakter.

 

En vanlig feil er også å sammenligne bachelorgraden på en skole med masterutdanningen på en annen. Om du for eksempel fullførte bachelorgraden din på en høyskole og søkte deg inn på 2 årig master på NTNU, så kan ikke akkuratt arbeidsmengden sammenlignes.

Den 2-årige masterutdanningen på NTNU er et eget program, men man tar emner sammen med 3. klasse og 4. klasse. Man får derfor et veldig godt inntrykk av hvordan livet på NTNU er, i forhold til høyskolen, og det er stor forskjell - det er ikke å komme bort i fra. Nivået og arbeidsmengden på NTNU er langt høyere - på alle trinn.

Jeg sier ikke at alle som studerer på høyskole har det kjempe-lett. Folk har ulike forutsetninger, og noen må jobbe hardere enn andre, men høyskolen er mer behagelig enn NTNU. Snakker da selvfølgelig om siv.ing-studiet, og ikke arfrika-studier på Dragvoll. Jeg vet om flere som har sluttet på NTNU etter første året, fordi det var så vanskelig. De har deretter begynt på høyskole og fått toppkarakterer, og synes at høyskolen er "slækk".

Jeg går på NTNU selv, så jeg vet i alle fall hvor mye det er å gjøre

Hva med å hoppe over til en høyskole i en annen by? Jeg er ganske sikker på at du vil få det mer behagelig der.

 

Så du tror ikke det er noe å gjøre der?

Jeg har gått på høyskole selv. Det er rene hvilehjemmet i forhold til NTNU.

Jeg går på NTNU selv, så jeg vet i alle fall hvor mye det er å gjøre

Hva med å hoppe over til en høyskole i en annen by? Jeg er ganske sikker på at du vil få det mer behagelig der.

Dersom man har sosialangst bør man ikke innlede forhold.

Dette er jeg uenig i. Selv om man har litt sosial angst, så kan man vel fint innlede et forhold til en annen. Man kan være åpne med hverandre og snakke om det, og kanskje også hjelpe hverandre.

Hvis man derimot lider av ekstremt dårlig selvbilde, så burde man kanskje fikse opp i dette før man involverer seg følelsesmessig med en annen. For å utvikle et godt forhold, så må man ha et sunt forhold til seg selv. Ellers har vel de flest litt dårlig selvbilde, og noen andre skavanker. Så lenge det ikke grenser til noe ekstremt, så burde det ikke være noe i veien for å innlede et forhold.

Og når det gjelder hva jeg skal gjøre med rådene? vel, det vet jeg ikke. Jeg er veldig dårlig på det sosiale, så hvis folk sier jeg må være flørtete eller hard-to-get, vet ikke jeg hvordan jeg skal være flørtete eller hard-to-get. Jeg vet ikke hvordan jeg skal virke attraktiv, men jeg vet at slik jeg er nå, er jeg det ikke. Og jeg vet at mine tidligere forsøk på å være attraktiv heller ikke har funket. Så hvis dere ber meg om å flørte med jentene, blir det det samme som om dere skulle sagt "Kjører du bort til butikken" til en person som ikke vet hvordan man kjører.

Kanskje du er i et feil miljø? Jeg har inntrykk av at du vanker med venninner som har kjærester, og du snakker om jenter som liker gutter med sleik og dyre biler. Konkurransen om jentene er tydeligvis stor, og du havner kanskje litt bak i køen.

Når jeg leser beskrivelsen av deg selv, så får jeg et godt inntrykk. Jeg ville aldri verden hatt en gutt med sleik, og heller ikke en med røykpakka i baklomma. Det fins jenter som finner personer som deg attraktive, men hvor er dem? Kanskje de ikke er så lett å få øye på, fordi hun kanskje blekner litt i forhold til alle de pene jentene.

Ellers må jeg si at jeg selv har vært i litt lignende situasjon som deg. Jeg har alltid vært veldig sjenert, og jeg har aldri vært noe flink sosialt - det er akkurat som at min personlighetstype ikke passer inn i "normalen". Husker før når jeg hadde lyst på kjæreste - jeg var ikke av de peneste jentene, så jeg skjønte at jeg måtte stå for kontakten selv om jeg ikke hadde lyst og ikke visste hvordan... Når jeg tok kontakt, så var jeg utrolig nervøs - hele kroppen skalv. I starten gikk jeg på en del smeller så klart; masse tårer og tunge dager. Nå - etter å ha kysset noen frosker, så har jeg en utrolig flott kjæreste som jeg føler passer meg som hånd i hanske. Jeg måtte ta det første steget, så jeg sitter i dag og er utrolig glad for at jeg turte å bryte barrieren, og bygge opp selvtillitten for flere år siden ved å begynne å ta initiativ til kontakt.

Uansett hvor vanskelig det føles, så må du ta steget. I tillegg burde du kanskje lese et par "få-bedre-selvfølelse"-bøker. Det kan hjelpe veldig mye. Jeg syns du kanskje også burde vurdere hva slags miljø du er en del av - kanskje du kan glemme venninnene dine en stund og se om det fins noe annet?

Så var det denne sirkelen da. Kva gjer de jenter for å bryte den? Berre la han passere?

Det er som regel nok av alternativer, så hvorfor gjøre noe for å bryte den? "Ansvaret" ligger ikke på jentene her.

Å nei, så jentene skal ikkje bry seg, sjølv om det hadde vore veldig til hjelp?

Ansvaret ligg ikkje berre på jentene, det ligg på heile samfunnet som skapar slike onde sirklar.

Jeg tror ikke jeg forstår hva du mener. Mener du at jenter du ikke kjenner, burde hjelpe deg i form av å prate mer med deg?

Nummer 2:

Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv

Dette er ikke for å prøve å flytte skyld eller noe, men hvor står det at det er gutten som absolutt må gjøre noe? Er det noe som henger igjen fra gammelt av? Likestilling? Altså, hvis jenten er interessert har hun lov til å ta kontakt hun også, vet du. Så kommer jo dette med at jenten fort finner ut om gutten er kjærestemateriale eller ikke. Man har en sjanse til å gjøre det bra. Er det ikke akkurat din dag i dag, kan din love-of-your-life fære uoppnåelig forgodt. Eller som Staketten skriver:

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

Erfaringsmessig er det akkurat det jenter gjør, om enn litt mer diskré.

Jeg mener ikke at det er alltid er gutten som må gjøre noe, men hvis du har lyst på en kjæreste så kan du:

1)

Sitte i et hjørne og vente til at den kommer en jente bort til deg.

2)

Gjøre noe med saken! Ta sjanser - gå ut og prat med jenter, osv.

Ja, mange jenter er kanskje dårlig på initiativ og vise at de er interessert, men dette får hverken du eller noen andre gjort noe med, så da kan du:

1)

Skylde på at det er jentene som er årsaken til problemet, mens du samtidig dyrker din negative innstilling til deg selv og andre.

2)

Tenke at du kanskje har vært litt uheldig med jentene du har truffet til nå, og at det bare kan bli bedre.

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

 

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

Og kva gjer de da, jenter, når det kjem ein gut de på lang avstand ser ikkje har tru på seg sjølv? Momentan avvising?

Ja, kanskje - hvis det synes veldig godt. Veldig usikre gutter har en tendens til og kanskje virke litt...sure, eller noe sånt. Kroppsspråket inviterer ikke til samtale.

Det at ingen jenter er interessert i deg, skyldes ikke at du innehar de egenskapene du ramser opp. De aller fleste jenter vil selvsagt ha en gutt som er snill mot dem, men på en annen side vil de ikke ha en usikker tøffel uten egne meninger. Det blir ekstra ille hvis gutten synes synd på seg selv alà "ingen liker meg, stakkers meg".

Det å møte det andre kjønn, og prøve å få vedkommende interessert... Det kan minne litt om et spill - man må være seg selv, men man må likevel passe på hva man sier og gjør. Du må bare prøve deg frem. Jeg syns det er så mange gutter som klager over at de ikke møter noen jenter, men de gjør ikke noe for det selv. Du må bare prøve å bli kjent med jenter, og åpne opp for at det kan bli fryktelig vondt hvis det ikke går veien.

Tilfeldig jobbannonse fra Finn.no:

Vi ønsker
Maskiningeniør, evt.med kunnskaper om oljehydraulikk
Engelskkunnskaper
Stå-på humør og evne til å jobbe i team og under tidspress
Sterk ansvarsfølelse og evnen til å levere til avtalt tid og kvalitet
Erfaring med konstruksjon av hydraulikksystemer
Erfaring i konstruksjon i 2D og 3D, gjerne Autodesk Inventor
Erfaring med spenningsanalyse, gjerne med Ansys

 

 

Her ønsker de 7 ting. Oppfyller du 5 av de er det greit å søke. Visse krav er ufravikelige, de sier seg ofte selv - at en bussjåfør må ha tillatelse til å kjøre buss f.eks. Ikke veldig relevant ifm din situasjon.

Ja, takk for svar Det er jo alltids noen av disse personlige kriteriene som jeg ikke vet om jeg tilfredstiller. Hvis det f.eks. står at du må trives å jobbe i et hektisk miljø - jeg vet ikke om jeg trives med det eller ikke. Slike kriterien får jeg heller bare overse

For all del; ikke send den første meldingen.

Oppfyller du 2/3 av kriteriene kan du godt søke på en jobb. Som ingeniør må du uansett få opplæring i den aktuelle stillingen, så hvor mye erfaring teller kan sikkert diskuteres.

 

Er du ferdig til våren er det helt greit å søke nå.

 

Lykke til!

2/3 av kriteriene?

Mmm, kriteriene til stillingen. Er det dumt å søke likevel? Jeg blir ikke svartelista?

Jeg er ferdig utdannet ved NTNU til våren, og selv om man hører om den store "ingeniørmangelen" så er jeg likevel ikke overbevist. Jeg er kanskje litt redd for å ikke få jobb, så det ville vært veldig betryggende å ha en jobb i hånda når jeg er ferdig.

Jeg skummet gjennom stillingsannonsene til finn.no i dag, og jeg så flere jobber som var relevante for meg. På noen av jobbene stod det dog at de gjerne ville ha erfarne folk.

Er det for tidlig å begynne å søke jobb allerede nå, eller er det bare å kjøre på? Jeg har ingen planer om å sende upersonlige massesøknader, men legge en innsats i de stillingene som ser interessante ut.

Noen tanker om dette?

Jeg lager også maten fra bunnen selv. Og jeg gremmes over at jeg må betale mye mer for god skinke enn det Svenskene må. Eller at jeg ikke finner epler som passer min smak under den Norske eple-sesongen. Eller at kjøtt er mørere i Usa enn i Norge.

Hvorfor er det så ille at vi må betale mer en svenskene? Hvis man reiser forbi dumpingplassen "Svinesund", og innover i Sverige, så er det heller ikke så veldig mye billigere.

I gjennomsnittet tjener også svenskene mindre enn oss. VG hadde en artikkel her om dagen hvor det stod at norske matvarepriser øker minst i norden, og vi bruker en mindre andel av vår inntekt på mat enn EU-landene.

Ja, hormonbehandlet kjøtt fra USA er sikkert mørt og fint.

Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig?

Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv.

Hvordan ser du for deg at krig eller naturkatastrofer skal blokkere all import og intern transport? Selv ikke under 2. verdenskrig var Norge i nærheten av den situasjonen. Hvor stor sannsynlighet vil du anta at det oppstår en slik total matkrise i Norge la oss si de neste 100 årene?

Hvis det skjer en naturkatastrofe, etc, så er det ikke sikkert det er så mye mat man kan importere.

Det er ikke godt å si hva som skjer de neste 100 årene. Jeg føler bare det er litt naivt å tro at verden vil fortsette å være akkurat slik den er i dag.

 

 

Jeg syns det er skremmende at folk nærmest vil legge ned hele landbruket. Hva skjer hvis det kommer en naturkatastrofe som ødelegger infrastrukturen, osv. Skal vi bare sulte i hjel da, fordi vi heller ville bruke pengene på nye bling-bling til nattbordlampa enn å opprettholde et landbruk. Hvem er det som skal komme å redde oss? Facebook?

 

Hva slags katastrofe er det du ser for deg der hele infrastrukturen er totalrasert, ingen import er mulig, og ingen internt transport er mulig?

 

Hvorfor er alterativet til å bruke penger på landbruk "blinf bling"? Er mat og bling alt du bruker penger på? Du er jo student, hva med å bruke pengene på bedre utdanningskvalitet?

 

Det er ikke snakk om å legge ned landbruket, men sist jeg sjekket så er gården jeg komemr fra større enn 90% av landets gårder, jeg kommer fra en liten gård på 350 mål. Det tilsier at snittstørrelsen på gårder i norge er svært liten, det er ineffektivt og dårlig å drifte på den måten.

 

AtW

Jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg, men det er mye som kan skje; naturkatastrofer, krig, osv.

Jeg syns utdanningskvaliteten er bra. Problemet ligger i den bortskjemte studenten, som har som mål å feste mest mulig og bruke stipendpenger på sydenferier. Uansett hvor mye penger vi hadde brukt på skole i Norge, så hadde vi ikke klart å utrette noe mer i dette landet, for elevene ville fortsatt vært drittunger uten ambisjoner.

Det er selvfølgelig annet å bruke penger på, men jeg forstår ikke hvorfor matprisen svir hos folk når det meste her i landet er ganske dyrt. Men jeg er enig i at mange gårder sikkert blir drevet ineffektivt.

Når i all verden ble Norge selvforsynt med mat? Vi importerer da frukt, bær, grønnsaker og korn til store gullmedaljer.

Jeg forstår meg ikke på denne overfladiske verdenen vi lever i. Folk øser ut penger på masse skrap - alt fra mobildeksler, til "praktiske" nakkeputer som kan brukes den ene gangen i året man flyr. Dette hører man aldri noen klage på, men maten er dyr. Selv synes jeg mat faktisk er ganske billig, selv om jeg er student. Hvis man kjøper råvarer selv og lager maten fra bunnen av, kan jeg lage gode middager for ca 20-30 kr til meg selv. Selvfølgelig - skal jeg i gang med Fjordland-poteter, Toro-pose og ferdigkuttet salat, så blir prisen en helt annen.

Jeg syns det er skremmende at folk nærmest vil legge ned hele landbruket. Hva skjer hvis det kommer en naturkatastrofe som ødelegger infrastrukturen, osv. Skal vi bare sulte i hjel da, fordi vi heller ville bruke pengene på nye bling-bling til nattbordlampa enn å opprettholde et landbruk. Hvem er det som skal komme å redde oss? Facebook?

Jeg tror jeg ville gjort en nytt forsøk på å snakke med han. Hvis han fortsatt ikke legger seg flat, og unnskylder seg for at han løy, så ville jeg vurdert om dette var noe å satse videre på. Jeg tror nok du også må vise han hvor mye dette plager deg, for det virker ikke som han forstår omfanget.

Mangel på respekt er vel kanskje årsaken til at folk er utro. Det er bare å ta en titt på elever i den norske skolen; veldig mange bortskjemte ungdommer som ikke eier respekt for hverken lærer eller medelever. Fra man er ung vokser mange opp uten respekt for andre, og jeg tror nok at mange tar med seg denne holdningen videre. Før i tiden vokste man opp med andre verdier, og det virker som at folk hadde bedre moral.

I tillegg til moralens forfall, så lever vi et sexfiksert samfunn. Hvis man er sexy, så blir man hyllet som en gud i media. Det er viktig å være attraktiv i dag. Jeg tror at mange jenter som er utro, er det kun for å få følelsen av å være attraktiv. Det er en måte å sjekke markedsverdien på.

Midt oppi dette så vil jeg tror det er lettere å være utro i dag. I dag så har vi mobil, facebook, osv. Vi reiser mer enn vi gjorde tidligere. Dette gjør det enklere å opprette kontakt bak partnerens rygg.

Jeg tror kommunikasjonen er det viktigste i forholdet, og det er viktig å ikke glemme hverandre. Alle liker å bli satt pris på, og hvis man er flink til å gi partneren oppmerksomhet samtidig som man gir personen rom, så tror jeg er mye "er gjort". Men man kan aldri vite... Men man kan ikke la være å leve, selv om uhyggelige ting kan skje. Jeg tror man vil vokse på det uansett.

For min del har det ikke noe å si om gutten er veltrent. Det er også vanskelig å se hvor veltrent en gutt er, med mindre han går rundt naken.

Jeg syns det handler mest om holdninger og livsstil; personer som har en del kilo for mye har som regel et dårlig kosthold og er kanskje lite i aktivitet. Dette står i kontrast til meg, siden jeg liker å holde meg i form og spiser sunt. Av den grunn kunne jeg ikke vært sammen med en overvektig gutt.

På en annen side, så kunne jeg heller ikke vært sammen med en som bodde på treningsstudioet. Jeg liker ikke kroppsfikserte gutter med store muskler. Det beste er vanlig, slanke gutter, som har et normalt forhold til kroppen sin og som ikke lever på hamburger og øl.

Fra en jentes perspektiv...

Jeg syns du virker som en oppegående fyr, og jeg kjenner

meg igjen i litt av det du skriver. Jeg har alltid hatt

problemer med å bli kjent eller prate med nye personer, fordi

jeg rett og slett ikke innehar evnen til å snakke svada.

Jeg føler meg dum og blir dermed usikker - jeg får et rart

blikk tilbake, og det ender med at jeg går min vei.

Hvordan du får deg kjæreste?

Byen kan funke, men se etter jenter som "likner" deg selv.

Jeg har inntrykk av at mange gutter lar seg blende av de

mest lettkledde jentene på midten av dansegulvet. Disse

jentene er mest sannsynlig ute etter oppmerksomhet og komplimenter

for å fôre sitt eget selvbilde. Hvorfor ikke helle rette blikket

mot jenta som sitter i alene i hjørnet og kjeder seg?

Det aller viktigste er at du må ta sjanser. Hvis du ser en jente som

ser/virker interessant, så må du ikke være redd for å ta initiativ

hvis du er i en setting hvor det passer seg. Det virker som at mange

gutter er av den oppfatning at vi jenter synes at gutter som snakker

til oss er plagsomme, og at vi er lei av å bli "sjekket opp". Jeg er

derimot ganske sikker på at mange jenter ville sette pris på at

en hyggelig (og edru) gutt, viste interesse. Blir du "avvist" er det

kanskje fordi hun har kjæreste eller kanskje hun er lei seg, osv.

Det trenger ikke nødvendigvis ha noe med deg å gjøre. Det var bare

feil tidspunkt.

Jeg har ingen erfaring med å treffe folk over nett, men det kan

hende at det vil fungere for deg. Jeg synes uansett du bør prøve

å få opp selvtillitten. Føler du deg deprimert eller har dårlig

selvtillitt, så vil jeg anbefale en bok som heter "Tenk deg glad!"

av David D. Burns.

Jo men vi var venner i to uker, så sammen i ett par dager, så venner igjen. Dette beror på manglende interesse hos ho helt enkelt. Tipper jeg. Ho ville ikke ut denne hælja, men var keen på fredag, planen er å få i ho så mye alko som mulig, så ho slepper seg løs rett og slett. Noen innvendinger mot dette?

Hun er ikke interessert i deg. Hun bare kjeder seg. Finn på noe annet og glem hele jenta - ha litt respekt for deg selv!

Svar fra en jente...

Når man først har havnet i "vennesonen", så tror jeg ikke det er mulig å komme ut av den igjen. Mest sannsynlig var hun ikke så interessert i utgangspunktet eller så dabbet interessen av etter hvert. Det er slikt som skjer når man blir bedre kjent med personen.

For å ikke havne i vennesonen, så er det viktig å ikke pushe for mye og ikke virke desperat. Jeg tror også det er viktig å opprette kroppskontakt på et tidlig tidspunkt - små ting...stryk henne over ryggen og når hun snur seg mot deg så forteller du henne at hun hadde noe bøss på genseren som du tok vekk. Oppfører man seg som en venn, så blir man en venn.

Fins det mange gutter der oppe som ikke har kjæreste, men som kanskje kunne tenkt seg en? Spesielt med tanke på gutter som er glad i realfag.

Det må jo være lov å spørre:)