Gå til innhold

Birthe

Medlemmer
  • Innlegg

    239
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Birthe

  1. For meg vil det være en mye bedre "snarvei" å studere i Norge, hvor jeg allerede kan språket og har en rekke bekjente jeg kan spørre om råd. Jeg tror det kan være ganske så krevende å studere utenlands, kanskje spesielt Øst Europa hvor språkforskjellene er store.

  2. Jeg syns det er helt på sin plass at dem som har de beste karakterene får de mest attraktive studieplassene og at eventuelle andre som ønsket disse studieplassene må finne andre alternativer, enten ved forbedring av snittet sitt eller utenlandsstudier. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva en velger.

     

    Skulle en begynt med intervjurunder kommer plutselig trynefaktoren inn i bildet og gjør opptaket mer usikkert og kanskje urettferdig. Det burde ihvertfall ikke være slik at en kunne komme inn på grunnlag av bekjentskaper o.l. Inntaksprøver kunne vært greit nok, men kjipt hvis du har 6 i snitt og har en dårlig dag, et vitnemål er tross alt bygget opp over flere år, og viser en bredde i hva studenten kan godt og mindre godt.

    • Liker 4
  3. *snipp*

    *snipp*

     

    Det går da an å ha en heidundranes russefeiring uten å ødelegge snittet totalt. Jeg går TAF så har bare 5 skoledager i løpet av russetiden utansett.

     

    56,5 høres jo herlig ut! Dessverre har jeg bare 2 realfagspoeng da, men karakterene har litt å gå på. :thumbup:

  4. Jeg har hørt av de jeg kjenner som studerer i Bergen at de er glade for den prekliniske delen av studie (dvs uten pasientkontakt, ja). Den er lang og tung, men når er ført er ferdig ser de på den som en fordel. De begrunner dette med at de har mer peiling når de først kommer ut i praksis og derfor kan svare på mer av pasientenes spørsmål og får gjøre flere praktiske arbeidsoppgaver enn ellers.

  5. *snipp*

     

    Jeg bare tenker og funderer, har ikke noe fast plan eller noe leiglihet jeg har sett på eller noe. Problemet er egentlig at jeg har jobbet for mye de siste årene i forhold til hva jeg har brukt og at en opphopning på konto ikke vil være gunstig med tanke på å få studielån omgjort til stipend. Det er selvfølgelig et luksusproblem, men hadde syns det var smart med en god løsning likevel...

     

    Har ikke tenkt på noe skatt av utleigeinntektene nei, men må man det når man bor der selv også?

     

    Det er selvfølgelig flere løsningen på det opprinnelige problemet:

    1) Feste vekk alle pengene før lånekassen får et ord med i laget

    2) Droppe å ta opp studielån i det hele tatt og leve for det jeg har spart opp

    3) ...

  6.  

    Jeg leide ut leiligheten min og flyttet hjem til mor og far etter at jeg begynte å studere. Tror ikke det er praktisk mulig å betjene et huslån parallellt med medisinstudie. Terminbeløp med dagens rentebetingelser ligger på ca 6000 for et lån på 1 million ++ (blir selvfølgelig annerledes hvis man har avdragsfrihet). I tillegg kommer husleie på - la oss si 3000. Faste kostnader på 9000 for en medisinstudent kan bli litt vel mye... Mitt råd er å absolutt investere i noe eget, og selv - enten flytte hjem eller på hybel. Gjelda blir nedbetalt samtidig som man ser utdanner seg til lege.

     

    Det jeg tenkte var å bo der selv/sammen med noen. Er det mulig? Hvis du har noen som betaler husleie til deg. Da får du jo dekket inn litt av lånet og samtidig har litt å leve for?

  7. Gratulerer til alle som har kommet inn i år. Nå nærmer det seg snart min tur å søke også...

     

    Uansett, for å komme til poenget: Er det mange medisinstudenter som kjøper bolig i stedet for å leie? Klarer man å jobbe litt ved siden av studiet slik at man klarer å betjene et lån, og får man studiestøtte av lånekassen selv om man har gjeld?

  8. Hvis dette er noe du har tenkt på i et halvår er det på tide å "få fingen ut" (som vi sier i Bergen)og komme deg til legen.

     

    Å sitte over nett og vurdere om din puls er for høy eller ok etter din helsetilstand er helt håpløst. Er ikke så lenge siden jeg målte 180 i hvilepuls på en pasient og legen syns det var relativt bra, altså lav puls.

     

    Jeg syns du skal fortelle legen at du har bekymret deg en stund og bare vil forsikre deg om at alt er ok..

  9. *snipp* Folk virket litt for lykkelige, en god lege bør presses til bristepunktet et par ganger gjennom studiet. :glare:

     

    Nå regner jeg med at dette bare var ment som en kommentar, men tråden forsvinner snart fra mine innlegg så måtte skrive ett innlegg her snart uansett :p

     

     

    Det er vel individuelt hva som er et godt læringsmiljø for den enkelte. Mens noen lærer best med fred og ro, lærer andre best med litt mer press. At man må kunne takle stress er jeg enig i, men dersom stresset skal gå på bekostning av hvor mye man får med seg, bør man vel kanskje vurdere å bruke lengre tid på studiet. Det viktigste er jo at man er kan det man skal kunne når en er ferdig, ikke hvordan man kom der.

  10. Slik jeg har forstått det skal du jobbe så lenge kontrakten sier(vanligvis 2 år), derfor var de nøye på å skrive kontrakten rett etter skoleslutt vg2 hos meg slik at jeg ble tidlig ferdig.

    men etter du har tatt fagbrev har du vel rett på full lønn hvis du må jobbe videre sant?

  11. Hei!

    Jeg ble ferdig med vgs i år, men har et friår nå før jeg begynner på videre studier. I det siste har jeg tenkt på medisin som et alternativ da legeyrket *snipp*

     

    Mulig jeg har missforstått, men jeg trodde du kom over i ordinærvitnemålkvoten hvis du tok deg et friår etter vgs. Undersøk det i hvert fall..

×
×
  • Opprett ny...