Gå til innhold

zZzZz

Medlemmer
  • Innlegg

    974
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av zZzZz

  1. Casen er denne:

    Jeg er leietaker i et hus med én internettforbindelse. Tidligere har det vært ett felles trådløst nettverk i hele huset. Nå ønsker huseier at han og familien har et eget (pga. sikkerhet - han bruker maskinen opp mot journaler og slikt på sykehus), og at det er et annet nettverk som sørger for leiligheten.

     

    Alternativ 1:

    Et eget abonnement for leiligheten, med eget bredbåndsmodem og router.

     

    Alternativ 2:

    Fortsatt kun én internettforbindelse inn i huset, men dette signalet splittes mellom to separate nettverk (med hver sine passord og uten tilgang i mellom dem).

     

    Hvordan kan alternativ 2 gjøres mulig? Må det være to routere i tillegg til en eller annen smart boks i mellom, eller er det nok med én litt high-tech router som kan kringkaste to nettverk?

  2. Takk for innspill!

    Jeg ser ikke på kastelengde/hvor langt prosjektoren må være fra lerretet som noe problem man må ta hensyn til i "utredningen".

     

    Det er det noe i alle høyeste grad noe man må ta hensyn til. Det første du må finne ut er hvor lerrete skal henge (skal du ha opprullbart, mortor, fast lerrete mm.) og hvor stort lerrete du skal ha. så må du finne ut hvor projektoren (ikke prosjektoren) skal/kan henge. husk bakprojeksjon er også et alternativ. Jeg altar at dette skal være fastinstallasjo da bør den henge. Med mindre lokalet er mye mindre enn jeg ser for meg så blir 6000--7000,- når du skal kjøpe lerret, projektor, oppheng og kabler alt for lite.

    Poenget mitt var at det prosjektoren kan henge innen for et stort område, det er altså ikke slik at den må henge innenfor eksempelvis tre meter fra lerretet. Derfor anså jeg ikke det som et problem som jeg måtte tenke mye på i utvelgelsen av projektor.

     

    Prisrammen for projektoren (og den alene, uten lerret/oppheng osv.) skal være om lag 7-8000.

  3. Jeg går i en menighet som skal skaffe seg prosjektor. Jeg skulle ønske jeg hadde like mye greie på dataverdenen som jeg hadde for noen år siden, men det er altså ikke tilfellet. Håper dere kan hjelpe meg med dette :)

     

    Here's the case:

    Lokale: Det er ikke et typisk kirkelokale, men et bygg med store vinduer slik at det slippes inn mye lys. Å styre med gardiner etc. hver gang prosjektoren skal brukes, er i nærheten av uaktuelt.

    Bruk: Prosjektoren blir nok brukt fast på gudstjenester kl 12 på dagen. Den vil naturligvis bli brukt ellers, men det er gudstjenestene som er både den lys- og prismessige utfordringen. Hovedsakelig vil bruken være til presentasjoner, men også noe film (dette blir nok mest kveldstid, men dette er Nord-Norge, og det er lyst hele døgnet sommerstid). Mest sannsynlig blir prosjektoren hengt i taket. Jeg ser ikke på kastelengde/hvor langt prosjektoren må være fra lerretet som noe problem man må ta hensyn til i "utredningen".

    Kompatibilitet: Man må ha i tanke at prosjektoren helst skal brukes over flere år. Er det da lurt å satse på widescreen? Andre ting som i denne sammenheng bør tenkes på, mottas med takk.

     

    Jo billigere – jo bedre, er vel et dekkende valgspråk for denne prosjektoren. Det er ikke et spesielt kravstort publikum, men det er viktig at tekst etc. synes godt (også med tanke på eldre med synsvansker). Det blir derfor en balansegang mellom pris og lysstyrke/varighet osv. Er 5-6000 en altfor lav prisgruppe? Finner man noe velfungerende for enda mindre, eller må man høyere for å finne noe tilfredsstillende?

     

    Setter stor pris på tips til aktuelle prosjektorer, gjerne med en kort begrunnelse.

  4. Ja, du kan bruke lydkortet til andre ting en Pro Tools. Men, personlig syntes jeg ikke Pro Tools LE som følger med er å sikte for høyt, det er egentlig veldig greit å sette seg inn i.
    På sett og vis, ja, men jeg vil tro at det i stor grad vil være lettere å gjøre enkle ting i et enklere program. Dette er fordi enkle ting blir gjort avanserte i Pro Tools, siden du skal ha den absolutte friheten til å gjøre akkurat som man har tenkt. Til sammenlikning kan en kanskje ta et eksempel med å designe en webside selv eller å bruke template. Men for all del, jeg tror Pro Tools kommer til å fungere utmerket, og når du først har kjøpt en Mbox, er det ingen grunn til å la være å bruke Pro Tools.

     

    Hva mikrofon angår, er det helt riktig som C-angel påpeker at her bør det settes en stormembran kondensatormikrofon til verks, og Røde NT-1a er et fint alternativ.

     

    Hva som gjør en mikrofon til en god mikrofon, er selvsagt mange ting. Jeg skal nevne noen få:

    ¤ Frekvensspekteret: Det menneskelige øret kan høre frekvenser ("tonehøyder") fra 20 Hz til 20 000 Hz. De fleste stormembran kondensatormiker tar opp dette spekteret, mens det i andre typer mikrofoner kan være gjort annerledes. Den mest opplagte grunnen til dette er pris, men det kan også gjøres prioriteringer på dette feltet, med tanke på at det er ikke alltid at man trenger et fullt frekvensspekter.

    ¤ Membran: Membranen er kort fortalt den delen av mikrofonen som tar opp lyden. Både størrelsen og materialene som er brukt vil ha innvirkning på lyden. Men dette kunne jeg mye mer om før enn jeg kan nå..

    ¤ Frekvensrespons: Frekvensresponsen uttrykkes i en kurve slik som på dette bildet: mxl_curve500.gifDenne kurven viser hvor godt mikrofonen tar opp gitte frekvenser. I utgangspunktet bør denne være så flat som mulig(da tar den opp alle frekvenser likt), men det er også eventuelle "krusninger" og variasjoner i denne kurven som gir mikrofonen dens spesielle "sound".

     

    Det fins forøvrig tonnevis av bra guider rundt om kring på nettet angående slike temaer..

     

    EDIT: Dersom du vil kjøpe en stormembran kondensator-mikrofon, bør du absolutt prøve å få tak i en brukt, da dette er utrolig mye billigere. Let for eksempel her.

     

    Og slik kan stormembran kondensatormikker se ut.

  5. Jeg har en optisk Labtec-mus (med tråd) på en Windows XP-maskin. Det er en helt enkel mus, med venstre og høyre mustast, i tillegg til scrollehjul. Den begynner nok å dra på seg noen år nå, men den har fungert utmerket til nå.

     

    MEN, for ikke lenge siden har den hatt et aldri så lite "foreldreopprør" - nå lever den totalt sitt eget liv. Knappene fungerer fint, men det er scrollehjulet som volder problemer. Hvis jeg for eksempel scroller nedover, er det helt random om det går opp eller ned på skjermen. I nettleserne mine trykker jeg på en link med scrollehjulet for å åpne lenken i en bakgrunnsfane. Men slik som det er nå, er det bare cirka halvparten av gangene at lenken faktisk blir åpnet, den andre halvparten består i at jeg bare får opp det "hurtigscrollingsikonet", slik at jeg kan scrolle ved å bare bevege musa opp eller ned.

     

    Jeg har aldri før brydd meg med å installere musedriver på denne maskina, av den enkle grunn at alt har fungert bra. Jeg prøvde nå å installere den korrekte driveren fra Labtec, uten noen effekt i det hele tatt (så den har jeg fjerna igjen).

     

    Noen som har forslag til årsak og løsning?

     

    EDIT: Skrev ikke noe særlig om når problemet oppstod. Jeg kan ikke huske at det var etter noe spesielt, men det er mulig at problemet oppstod etter en formatering (med dertil nyinstallering av Windows).

  6. Hvis det blir lovlig, burde staten bestemt at folk som nevnt ovenfor, med så omfattende skader at de holdes i live av en maskin, eller aldri vil våkne opp og kunne tenke igjen, skulle få aktiv dødshjelp.

    8693757[/snapback]

    Det du snakker om, er passiv dødshjelp. Det er fullt lovlig og praktiseres i Norge i dag.

     

    Passiv dødshjelp: For eksempel når noen holdes i live ved hjelp av respirator. Kroppen kan ikke leve kun ved egen hjelp. Passiv dødshjelp er her eksempelvis å trekke ut kontakten til respiratoren. Lovlig i Norge.

     

    Aktiv dødshjelp: Kroppen fungerer ved egen hjelp, men det blir gitt medikamenter for å fremskynde/iverksette døden. Ikke lovlig i Norge.

     

    -------------

    For å komme til saken:

    1. Nei

    2. Nei

    3. Ja

    -------------

    I statistikken er det vel ikke plass til begrunnelser, så jeg får droppe dem, selvom jeg har lyst til å skrive et langt foredrag :)

  7. Vil bare opplyse om at Propellerhead Reason ikke er noe mikseprogram, men en såkalt sequencer. Man kan lage veldig bra musikk ved hjelp av Reason, men det spørs også en god del på hvilken stil du skal lage. Jeg tror for øvrig ikke du finner noen gratis-programmer med god kvalitet, men sjekk ut åpen kildekode-programmer.

  8. Jeg vet ikke hvor mye du er inne på slikt, så jeg kan fortelle litt om hele pakken..

     

    Pro Tools er et av verdens mest kjente lydprogrammer, og går for å være det kraftigste og mest anerkjente. Pro Tools LE er en litt nedskalert versjon av "pappa"-versjonen Pro Tools HD. Det er allikevel ikke snakk om det man vanligvis forbinder med en LE-versjon av et program, der halvparten av funksjonene ikke virker. LE er helt og fullt en fullblods Pro Tools-versjon, men antall spor er begrenset til 32 aktive. Stortsett er dette mer enn nok til de aller fleste produksjoner.

     

    Mbox-en gir svært god lydkvalitet. Preampene har fått mye skryt, så dem trenger du ikke å være redde for.

     

    Det eneste jeg lurer på, er om dette nesten vil være å sikte for høyt. Pro Tools er et program med flere funksjoner enn du noen gang kunne forestilt deg, og det kan ta ganske lang tid å forstå hva man kan gjøre. Du må ihvertfall være innstilt på at du må lære deg ting, og at denne lærdommen ikke alltid dukker opp i hodet automatisk.

     

    Hvilken mikrofon har du?

  9. At lydredigering ikke tar stor plass, er en fin vridning av virkeligheten. Riktignok tar det ikke like stor plass som videoredigering, men med et programmer som Sonar/Cubase snakker vi opptak i relativt høy kvalitet, og tilsvarende plasskonsum.

     

    Jeg driver selv med opptak/redigering og miks, med Pro Tools (Digidesign). Dette programmet er kanskje noe kraftigere enn Sonar og Cubase, men jeg vet ikke hvordan de tre utnytter prosessorkraft og liknende.

     

    For å kommentere den komplett-handlelista di, så skal jeg først og fremst bare applaudere at du velger mye RAM. Det går selvsagt med 1 GB, men man scorer naturligvis stort på å ha mer! Hva Vista angår, anbefaler jeg deg å sjekke opp med programvareprodusentene (Sonar: Cakewalk, Cubase: Steinberg) om programmene er klargjort for Vista. Jeg vet for eksempel at Pro Tools først kommer for Vista i løpet av sommeren. Digidesign anbefaler (og nærmest krever) at man har en ekstern harddisk ved bruk av Pro Tools. Du tar opp og spiller av til/fra denne disken. Jeg regner med at det har noe med at du da ikke forstyrrer prosesseringene som foregår i selve datamaskinene (f.eks. effektprosesseringer/plug-ins), men dette kan jeg egentlig ikke noe særlig om. Den eksterne harddisken bør fortrinnsvis være tilkoblet via FireWire.

     

    Som andre har foreslått, sjekk ut Mac! Det skal ikke skjules at de aller, aller fleste som driver på med både bilde-, lyd- og videobehandling gjør jobben på Mac. Noen antakeligvis bare fordi at andre gjør det, men mange gjør det nok med god grunn, da Mac tradisjonelt sett har vært bedre og mer tilrettelagt for denne typen applikasjoner.

     

    Jeg må også benytte anledningen til å slå et slag for Pro Tools, sjekk også det litt skikkelig ut..! Jeg vet ikke hva du ser for deg at du skal gjøre med lydprogrammet ditt, men Pro Tools er bransjestandard og brukes av de aller fleste store studioer i verden. De siste årene har de begynt å komme med flere lavbudsjettsløsninger for oss vanlige dødelige.

     

    Det er forøvrig ikke sikkert at dette er rette forumet å spørre etter slikt, da det fins mange forumer/websteder rettet spesifikt mot lyd og -behandling. Her fins det mange flere som jobber med dette daglig, og som kan gi deg grundigere og bedre forslag.

     

    Lykke til med lydene :)

     

    EDIT: Hva lydkort angår: Hvorfor skal du kun bruke EMU-en til output til monitorer? Og Lynx Aurora er primært en AD/DA-konverter, det vil si at den er laget for å konvertere analoge signaler til digitale. Slike konvertere er svært dyre, og du vil få like god opptakskvalitet dersom du velger et lydkort/interface som er laget for dette. Dersom du har et slikt budsjett, anbefaler jeg deg forøvrig å stikke innom noen skikkelige musikkbutikker, eksempelvis Prolyd i Oslo, for å få dem til å veilede deg.

  10. Med den pcen kan spill bare glemmes. Skjermkortet duger ikke til spilling.

     

    Se på denne: Acer AS 3023WLMi/AMD Sempron 3000+/15,4"CB/512MB/60GB/DVD-DUAL/WL/ATI-X600-XP-Ho 7995 kr spesifikasjoner her. Denne har et brukbart skjermkort, 3,5 timer batteritid og er langt billigere.

    5477683[/snapback]

    Som jeg skrev i den første posten, spill er en svært lite viktig del av det denne maskinen kommer til å brukes til. Men det er derfor jeg fortsatt holder en knapp på Acer-en, for da har vi ikke ekskludert spillemuligheten.
  11. Da skal familien gå til kjøp av bærbar maskin. Det heteste alternativet er denne Acer-maskina fra PS Data.

     

    Maskina vil bli brukt til mye forskjellig. Selvsagt ting som skriving, regneark, msn osv. Men jeg selv driver mye på med musikk, og vil nok bruke den til mye slikt også (vil naturlig nok kjøpe skikkelig lydkort til den i såfall).

     

    Jeg har tenkt en stund på mac. Har sett på 12" PowerBook (med ekstra minne), men den er i utgangspunktet 5000 kr over makspris. Hvordan er ytelsesforskjell på den største iBook-en (med 1 GB minne) og Acer-maskina? Hva er mest for pengene?

     

    Det jeg frykter ved kjøp av Mac er hvis vi en gang skal spille noe. Ingen av oss barna har det store hjertet for spill, men noen ganger (les: 2 ganger i året), når vi f.eks. får besøk, spiller vi litt over nettverk (med de to PC-ene vi allerede har). Da hadde det for all del vært greit å ha en ekstra bærbar, men det er kanskje mye å ofre bare for de få gangene vi spiller.

     

    Forøvrig, hvordan fungerer nettverk mellom Mac og PC?

  12. Du kan nok regne med at kurven vil flate ut noe en eller annen gang. I 3biologi vil du lære om sånne kurver.

    5318864[/snapback]

    Har min tvil men.. Kanskje de innfører i alle land det samme som de har i Kina, nemlig at det kun er lov med et barn. Da vil jo kurven flate ut.

    5318955[/snapback]

    Poenget er vel at det flate ut en gang. Verden har ikke nok ressurser til å fø et stadig økende antall beboere. Trist, men sant.

    5319018[/snapback]

    Klart det må jo stoppe en gang, men tror den vil stige noen år til fremover.. Hvem vet hvor lenge det er til vi sitter på en annen planet. ;)

    5319036[/snapback]

    Humm.. får satse på at Jesus har kommet tilbake før den tid.. Hvordan skal det gå med alle de som har flyskrekk dersom man skal fly helt til en annen planet? :)

  13. Du kan nok regne med at kurven vil flate ut noe en eller annen gang. I 3biologi vil du lære om sånne kurver.

    5318864[/snapback]

    Har min tvil men.. Kanskje de innfører i alle land det samme som de har i Kina, nemlig at det kun er lov med et barn. Da vil jo kurven flate ut.

    5318955[/snapback]

    Poenget er vel at det flate ut en gang. Verden har ikke nok ressurser til å fø et stadig økende antall beboere. Trist, men sant.

  14. Huhu.. Her er det mange som leker at de vet noe om kristendommen. Det er jo på sett og vis bra med litt selvtillit, men ikke diss noe dere ikke vet noe om. Jeg har ikke lest så mange postene i denne tråden, så det kan være jeg gjentar ting som andre har skrevet, men det får så være.

     

    Én påstår at Helvete er vitenskapelig motbevist, noe som selvsagt er det reneste svada. Jeg skal prøve å legge frem noen bevis for kristendommen. Det blir litt langt, men ta deg tid til å lese igjennom :)

     

    Ateisme er en fysisk umulighet

    Whaat..? Jepp. Ateisme er å tro at det ikke finnes en gud, eller guddommelig/overnaturlig makt. Ateismen forutsetter med andre ord at universet er selvutviklet, og ikke har noen "hjelp" utenifra.

    For å forstå hvorfor ateisme er en umulighet, må vi gå gjennom evolusjonsteorien. Man snakker om seks typer evolusjon:

    Kosmisk evolusjon: Universets opprinnelse (Big Bang). Lager hydrogen

    Kjemisk evolusjon: Flere grunnstoffer oppstår

    Planetarisk evolusjon: Evolusjonen av planeter og stjerner

    Organisk evolusjon: Liv oppstår fra dødt materiale

    Makroevolusjon: Forandringer f.eks. fra planter til dyr, eller fra en art til en annen

    Mikroevolusjon: Forandringer innad i en spesifikk art

     

    Den eneste formen for evolusjon som er vitenskapelig bevist, er mikroevolusjon. Eksempel på dette er at lilletåa til mennesket blir stadig mindre.

    Big Bang-teorien går ut på følgende: Først var det ingenting (ingenting er ikke et svart rom, for det er et svart rom). Ikke tid, ikke rom og ikke materie. Så, kom det ei kule på størrelse med et knappenålshode. Dette knappenålshodet begynte å spinne rundt i ei avsindig fart, og eksploderte tilslutt. Og utifra knappenålshodet har vi fått dagens enorme univers.

    En av de viktigste naturlovene vi har, lyder slik: Energi kan verken oppstå eller forsvinne, kun gå fra en form til en annen. Denne kalles energiloven, og gjelder for energi. For stoffer gjelder denne: Ingenting kan oppstå eller forsvinne, bare settes sammen og tas fra hverandre til mindre og større deler.

    Hva er det så Big Bang gjør? Jo, den bryter begge de viktigste naturlovene våre. Fra ingenting, er det plutselig noe. Og dette noe ekspanderer til milliarder av stjerner og planeter. Det er altså helt umulig.

     

    Vi hopper pent avgårde til organisk evolusjon. At liv oppstår fra dødt materiale er selvsagt også en umulighet. Sett en stein på gulvet, vent noen millioner år, og du skal se at den er blitt en firfisle. Sannsynlig? Ikke akkurat.. At dødt materiale plutselig blir til celler med kilometerlangt utrolig avansert DNA, aminosyrer og proteiner, er på ny en fysisk umulighet.

     

    Konklusjon

    Hvis en prinsesse kysse en frosk, og frosken blir til en prins, kaller vi det eventyr. Dersom vi putter noen millioner år mellom frosken og prinsen, kaller vi det moderne vitenskap.

     

    Jeg kan godt skrive mye mer om emnet, bare spør hvis dere lurer :)

     

     

    Hvorfor kristendom?

    Big Bang ++ er altså en fysisk umulighet, dersom det opptrer uten hjelp fra en guddommelig makt. En gud er også en umulighet etter vår logiske tankegang. Altså, både Big Bang og Gud er ulogiske. Men vi vet at det har skjedd noe ulogisk (vi eksisterer, og vi kunne ikke blitt til ved hjelp av logisk progresjon og evolusjon), og dermed blir det logisk at det finnes noe ulogisk (Det kan være lurt å lese den en gang til, den er litt dyp :) ). Det må finnes en Gud.

     

    Men hvorfor er denne guden den kristne Gud? Da kan vi se på f.eks. de forskjellige religionenes troverdighet. Islam er den raskest voksende religionen i verden idag, og den nest største religionen i verden. Islams lære går ut på at Muhammed gikk opp på et fjell, der Allah dikterte Koranen til Muhammed. Her hviler altså hele Islam oppå én person, Muhammed.

    Kristendommens tilfelle er ganske annet. Her er det mange, mange forskjellige forfattere, som levde med mange tusen års mellomrom. Og disse skriftene ble ikke samlet til dagens Bibel før i middelalderen. Så kan det ha seg slik at forfatteren av Mosebøkene (de første bøkene i Bibelen) tenkte at "Ja, nå skal jeg lage en liten røverhistorie, som jeg har tengt å lure hele verden med", og at en annnen mann, noen tusen år etter, skrev videre på denne historien, uten å ha lest Mosebøkene? Neppe. Svært mange ikke-kristne historikere og vitenskapsmenn bruker Bibelen som historisk oppslagsverk, fordi det er en av de mest nøyaktige historiske bevis og beskrivelser fra de forskjellige tidsrommene.

     

    Videre er det vitenskapelig bevist at rundt år 0, var det en mann som het Jesus som vandret rundt i midt-østen, som trakk mye folk. Vi vet, fra romerske skrifter og "logger", at denne mannen ble henrettet ved korsfestelse. Dette er rene fakta. Det folk er uenige om, er om Jesus stod opp fra de døde igjen. Og det er her det begynner å dreie seg om å tro, eller å la være å tro. Men det er selvsagt beviser også her.

    Bl.a. så var det på denne tiden mange "sekter" og små, nye retninger. Romerne hadde en grei måte å gjøre slutt på disse sektene, og det var å ta kverken på lederen. Da fikk sektene, uten unntak, to utveier: Enten ble de oppløst, eller de valgte en ny leder som de hyllet like mye som den forrige.

     

    Romerne valgte den samme prosedyren overfor Jesu tilhengere. De kverka lederen. Men i dette tilfellet, så fortsatte "sekten", selv om de hadde tatt drepen på lederen, vant stadig flere tilhengere, som ikke hyllet en ny leder heller!

     

    Det er noen som mener at Jesus ikke var skikkelig død, at han bare imiterte, og at det var grunnen til at han kunne stå opp igjen. Dette er ren bullshit. Romerne hadde var relativt vante og erfarne med å korsfeste folk, og hadde gode rutioner. Følgende står også skrevet opp: De romerske vaktene var ovverasket over at Jesus døde så fort. For å sjekke at han virkelig var død, stakk de ham med et spyd på siden av magen. Det som kom ut, var vann og blod. At vannet i blodet skilles fra blodet, er en prosess som startes etter at du er helt død. Det nytter ikke å fake. Bare spør legen din :) . Altså, Jesus var død.

     

    Kristendommen har aldri blitt motbevis. Til slutt koker det hele ned til vilje. Å ville tro eller ikke.

     

    Håper dere skjønner litt mer nå, hvordan folk kan bli så rare at de begynner å tro på Gud :)

×
×
  • Opprett ny...