Curiousss

Uææ! Trodde aldri noen skulle ha oppleve akkurat det samme. o.o Jeg kjenner meg igjen. Det er som å lese om meg selv. >.<

Jeg har bare valgt å konsentrere meg på skolegangen og fått meg jobb. o.o

Jeg har alltid skrevet Oransje, helt til kjemilæreren min skrev "orangefarge" på tavlen...da ble jeg forvirret og usikker om jeg faktisk har skrevet feil alle disse årene.

OK, takk.

Jeg har tenkt å søke flere steder samtidig (bokhandler alle sammen), hvis jeg får jobbtilbud av flere steder og takker ja til kun et sted, er det noen regel på formell tilbaketrekking av søknad eller noe sånt?

Edit: Er det forresten kjempe nødvendig å ta med hvilke barneskole man gikk på? Har gått på 2 barneskoler, synes det virker litt unødvendig å ta med.

For å slenge til et spørsmål her, hvis man søker flere arbeidssteder samtidig, trenger man å nevne det i jobbsøknaden?

Amerikanske college'r godtar ikke norsk videregående utdanning, og derfor må alle utenlandske elever/immigranter ta en GED eksamen (General Educational Development) som er tilsvarende norsk vitnemål for din videregående utdanning før man kan bli tatt opp i college.

Jeg går i vg2 akkurat nå, studiespesialisering/realfag.

Dersom jeg dropper 3.året i vgs og tar GED og går rett til college, tar noen utdannelser og vender tilbake til Norge, vil da mangelen av siste året på norsk vgs påvirke jobbmuligheter eller videre utdannelse i norske universiteter?

Lånekassen vil ikke støtte dette og vil trekke både stipend og lån tilbake selv om jeg ikke akkurat dropper ut av skolen og skal jobbe, skal bare bytte land og skole.

Er det også mulig å ta et fri år mellom 2. og 3. vgs?

Det der er faktisk noe som skjer hele tiden. Forelskelse kommer og går, og det kan være bestevennen eller en du kjenner lite.

Ofte ønsker vi det beste for våre beste venner, og derfor må noe ofres, selv følelser.

Noe som kanskje gjerne hjelper litt, hør på favoritt musikken, film, spill, heng med andre beste venninner og få litt trøst av andre venner som ikke kjenner kompisen din og venninen din. Få tankene på et annet sted.

Det er tøft, men stå på!

edit:

og btw, jeg tenker også på engelsk. Jeg synes på mange måter jeg kan formulere følelser og tanker tydeligere og lettere med engelsk.

TJah, ofte har man noen ting som man lurer som ikke alltid gutter kan svare. Da er det nok greit å prate med ei jente om. F.eks. følelser.

Hvis man bare har guttevenner, blir man nok litt lei og gjerne vil prate med jenter om andre ting enn guttegreier.

Men det varierer fra person til person. Noen jenter er helt guttete, men bare å vite at den du prater med er ei jente, gir deg en annen følelse enn at du prater med en gutt.

Jeg har nok mange guttevenner jeg også. Og jeg føler meg helt feil når jeg henger med jenter. Men likevel får jeg denne lille følelsen av å savne å prate med ei jente. (=

Fikk med meg at "Perkele" er "faen" på finsk

Fruit Basket Looove triangle definitely!

Jeg takler f.eks. ikke lyden av isoporen når folk pakker ut redskaper som er beskyttet med isopor rundt. Jeg friker helt ut og lyden henger igjen i hjerne en god stund. Men vanlig pussing funker greit. o.o

Det er koselig å høre at folk er interessert i å lære kinesisk. Det første jeg gjerne vil anbefale er at du blir kjent med noen kinesere (mandarintalere), slik at du kan høre dem snakke.

Av og til er det litt greit å sjekke ut kinesisk-talende filmer.

En ting er viktig når du skal lære kinesisk, det er å lære kulturen, historien og tradisjonene i tillegg. For noen ganger kan ikke noen uttrykker og diverse ord og sånt forklares uten at man kjenner til dem.

Det første er greit å kunne først, er pin yin. Pin yin viser uttalelsen. Altså hvordan man skal uttale de forskjellige ordene/tegnene. F.eks. "nǐ hǎo" = 你好

Pin yin leses på en egen spesiell måte. Ikke med norsk eller engelsk uttalelse. Pin yin viser til hvilke tonefall du skal uttale i tillegg. Ganske praktisk.

Lykke til.

Anbefaler Satan 666 AKA. O-Parts Hunter. (Har ikke noe med religion å gjøre.)

Takk takk!

Vet noen om det finnes offentlig High school som internat?

Evt. hvor?

Jeg kjenner til Hillcrest, men vil ikke dit og det er privat.

Hei,

vil gjerne ta kontakt med folk her som har bodd i USA, gått på skole eller vært lærer ved en High school/college i Usa som har peiling på skolesystemet der.

Jeg har alltid trodd at college liksom er skole med videreutdanning innen fag man har valgt, sånn som i VGS. Men nei, det er, ifølge min ene amerikanske venn, at forskjellige college basere yrket man har tenkt å ha. Dårlig formulert ja. Altså, basert på hvilke studieretning som f.eks. skal blir doktor eller yrke innenfor helse, da finner man et health college.

Men det jeg trodde var at alle college'ne var det samme og at man kunne velge å utdybe seg i som f.eks. realfag, så hadde man bare de fagene på college.

Hvis jeg skulle inn på Health college, så må jeg ha kompentanse i de fagene de krever. Men jeg går på realfagslinjen akkurat nå på vg2(VKI), dvs at jeg har FY1, R1, KJ1 og BI1. VKI gir de grunneleggende kunnskapene innenfor realfag(?). Men må jeg da ha VKII da for komme inn i Health College? Siden VKII bygger videre på VKI.

Det med karakterer og hvordan søke opp til college. Hvordan fungere det? Vigo-system?

Hvis Health College krever også kompentansen fra VKII i tillegg til VKI, kan jeg bare gå siste året av High School i USA? Blir det det samme? Hva kreves for å komme inn i High school? VKI-karakterne?

Jeg har ekstremt dårlig tid og svar på disse spørsmålene haster.

Om noen har en amerikansk venn i college eller kjenner en lærer der ville det vært supert.

Min amerikanske venn er yngre enn meg og derfor aner ikke så mye.

Vennligst ikke still personlige spørsmål.

Helst saklige og seriøse svar, takk.

Takker for svarene.

Hvor stor sjanse er det at ADHD kan arves gjennom den ene eller begge foreldrene?

Kan ADHD utvikles til noe mer videre om det ikke blir behandlet?

Vel, hvis du haaater matte eller et annet fag, sitt i sengen og begynn å les fagboken. Du sovner.

Pleier bare å tenke på episoder på ting, fantasere og wips er jeg i drømmeverden.

Det finnes litt forskjellige astmamedisiner, vil jeg tro. Kjenner til flere astmatikere, og mange av dem har ulike astmamedisiner etter behov. Så det er vel greit å spørre legen før bruk.

Ikke bare mat som teller, søvnen spiller også en stor rolle. At kroppen får så og så mange timer til å hvile og vokse. Tror det er 7-8timer med søvn per døgn.

Man vokser når man sover om natten.

Også sunt måltid, dagens viktigste måltid: frokost.

Holde deg unna tobakk.

Hei,

jeg har flere venner som har påvist ADHD, men noen av dem mener at de har klart å vokse fra ADHD, men jeg mener at jeg skal ha hørt at det ikke er mulig og derfor søkt litt rundt på nett, og endte opp med at noen leger mener at det går an, noe mener det ikke og noen mener at veldig få gjør det. Så hva er da egentlig riktig?

Finnes det forskjellige "nivåer" med ADHD? At liksom i noen tilfeller er ADHD ekstremt at de må ta ekstra beroligende medisiner og noen har mindre synlige "anfall"? Eller er alle like?

Er ADHD en medfødt lidelse eller en som kan utvikles?

Er det på noen måte arvelig?

Takker på forhånd.

mest sannsynligvis "eg","ikkje" og "på hon/på'an/på han/ham"

Med mindre bergenseren snakker "finbergensk" dvs ren bokmål. "jeg", "ikke" osv.

Vet ikke om jeg ble full, men ble iallefall veldig brisen at jeg kastet opp...og jeg husker alt.

Drakk alkohol for første gang da jeg var 17år.

Jeg har aldri hatt tanken på å kreve penger fra mine foreldre. Kanskje fordi jeg tenker annerledes der jeg mener, at foreldrene gav deg et liv, oppdro deg, tok vare og stellte deg helt til du klarte å gå og ta vare på deg selv. Men at siden du fortsatt bodde hjemme, er det deres mat du spiser og deres strøm du bruker. Tenk hvor mye tid de har ofret bare for deg.

Jeg føler det slik at det er min plikt å rydde i huset og hjelpe til. Ta ansvar for mitt eget rot og mine problemer. Uten å kreve noen form for penger, for de pengene har du brukt gjennom mat og strømmen du eter og bruker. Ikke minst, tenk på barnehagebidraget de brukte på deg.

Klær de har kjøpt for å holde deg varm og tid de har brukt for å gjøre deg glad. Jeg er mer enn nok fornøyd for det de har ofret og gjort for meg enn det jeg har gjort for dem.

Jeg har skaffet jobb og tjener penger selv, i tillegg har jeg stipend. Ellers har de alltid sagt at jeg må si ifra hvis jeg trengte penger. Men jeg har aldri brukt penger til annet enn bare mat egentlig og bøker.

Mamma elsker å kjøpe klær til meg, pluss at jeg hater å kjøpe klær så like greit.

Lærte nok også tidlig å tenke fornuftig på pengebruk og økonomisk.

Jeg husker at da jeg gikk på barneskolen, gjerne midt på natten eller tidlig om morgenen når jeg hadde mareritt, var jeg våken. Jeg åpnet øynene og jeg kjente at de var åpne, men likevel kunne jeg ikke se lyset eller noe annet enn scenen inni drømmen. Jeg kom liksom ikke ut av drømmen selv om jeg var våken.

Jeg visste liksom at jeg var i bevissthet. Noen ganger kunne jeg komme ut av drømmen av å åpne øynene og drømmen forsvinner. Men noen ganger klarer jeg ikke å komme meg ut. Og da blir jeg livredd, for det er som regel mareritt der jeg går meg vill et eller annet sted med fare eller et eller annet vesen var etter meg.

Men jeg nå er det mer sånn at jeg halvdrømmer, for jeg kan høre lyder utenfra mens jeg drømmer. :/

Jeg lurer også på blant annet om jeg har gått paranoid..

jeg ser syner eller noe. Det er hele tiden en mann. eller en litt eldre gutt på rundt 20-25 år, kort hår, europeisk. Men jeg ser bare skikkelsen. Ser ham alltid i kroker eller rundt hjørner og sånt. Men føles som om den holder seg unna meg, men likevel vil meg noe. Forfølger meg. Ser på meg hele tiden. Jeg får disse synene bare noen ganger. Veldig lite før, men i sommer har det vært ganske ofte så jeg la ikke merke til det før nå som jeg har flyttet for meg selv.

Noen ganger merker jeg at noe tar på meg, men forsiktig på de stedene jeg ikke ser. F.eks. sitter på en stol med armlenere, ser på tv eller noe. Plutselig kjenner jeg at noe røre på armen min. Kunne ha vært vind eller noe, men når det skjer ofte og også på andre steder på kroppen blir det litt kjipt.

Det plager litt, ikke at jeg tror på noe overnaturligt, men at jeg tror det er noe galt med meg.

________

også lurer jeg på om det er mulig å sanndrømme?

Drømme om noe som kommer til å skje?

Noen ganger når jeg drar til et sted eller noe og gjør noe, plutselig føler jeg på meg at dette har skjedd før.

Greit...TV generelt. Det er mange striler her i tillegg så, men ikke ofte jeg treffer på en østlending... selv om jeg vet at det er mange som kommer derfra og studerer her.

Håpte jeg kunne hjelpe. ^__^

mhm, jeg mener at personen må være fra østlandet.

Sånn som jeg husker det, så snakket de sånn på Hotel Cæsar. xD