Kaxro

Lagring uten mistanke.

Datalagringsdirektivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender e-post til uten at det foreligger konkret mistanke om noe kriminelt.

Datalagringsdirektivet betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket. Derfor er SP i mot å gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov.

Overvåking av egen befolking.

Hadde dette dreiet seg om å registrere hvem du får brev fra, hvem du sender til, hvor ofte du får brev osv, da tror jeg alle hadde sett at dette er overvåking av egen befolkning.

Det forsøkes å forklare behovet med at politiet trenger dette for kriminalitets bekjempelse. Dette er en pakkeløsning, og langt mere enn det som først og fremst har vært argumentert for, - lengre utsatt sletteplikt på IP adresser.

Utsatt sletting av IP-adresser.

Både Datatilsynet og partiene i personvernalliansen har akseptert lengre utsatt sletteplikt av IP adresser. Fordi det er et betydelig mindre inngrep i forhold til personvern enn direktivets innhold. Det ville ikke AP og Høyre være med på.

I stedet tar man hele pakken, før man vet hva EU i sin revisjon av direktivet kommer til å foreslå. Evalueringen av direktivet som er starten på revisjonen er varslet å komme medio april, om vel en uke.

Sverige avventer et år til tross for trusler om bot.

I strid med grunnloven.

Forfatningsdomstolen i Tyskland, Romania og Tsjekkia mener direktivet er i strid med grunnloven. EUs datalagringsdirektiv er av den tsjekkiske grunnlovsdomstolen avvist som «utilbørlig mot personvernet».

Hvorfor er det nettopp disse landene som setter foten ned for lagring av data? Jeg vil tro at med deres rimelig nære historie, har man god grunn til å være kritiske til et vært forsøk på å overvåke hele eller deler av befolkningen.

Å innføre datalagringsdirektivet er å legge det demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist til side.

Nytt i norsk rettspraksis.

Dette medfører noe helt nytt i norsk rettspraksis. Man tråkker over en prinsipiell grense for selve rettsstaten. Flere mener at innføringen av direktivet bryter med grunnleggende menneskerettigheter, og det er varslet rettssaker.

Det hevdes at datalagringsdirektivet vil være et nyttig verktøy for politiet. Men avveiningen om hvorvidt man mener de etterforskningsmessige fordelene man oppnår er verd de personvernmessige og rettsstatlige kostnadene direktivet har, er et politisk spørsmål, ikke et politispørsmål.

Overvåkingen kan omgås.

Samtidig kan overvåkingen omgås ved å bruke proxy-servere, nettbasert e-post, VPN-oppkobling (som Stortinget har) og falske e-postadresser, usikrede trådløse nett, Skype, kontantkort fra utlandet.

Høyre har fått sukra direktivet med å redusere lagringstiden fra 12 til 6 mnd og forsøker å gjøre det lettere for sine personvernforkjempere med en avtale med AP.

Kostnader uklart.

Hva som egenlig er på plass, har ikke vært lett å få innblikk i. Det er både uklart hva som ligger i enkelte forslag, hva det vil komme til å koste og hvem som skal betale. Det ble ikke fra flertallet bestående av AP og Høyre gitt rom for å få brakt dette på det rene i komiteenes behandling.

JD sier: "En nærmere redegjørelse [av merkostnadene og gjennomføring av det praktiske opplegget] vil forutsette en utredning med lengre tidsfrist enn det som er gitt i komiteens brev".

SD sier: "Oppsummeringsmessig vil forslagene i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre medføre svært høye kostnader og være meget utfordrende å gjennomføre".

Hva haster sånn?

Hva er det som haster sånn? Direktivet skal ikke tre i kraft på enda et år, og andre land tar en fot i bakken.

President, Senterpartiet tror ikke det er EU som stresser på for å få Norge til å avklare dette, det virker mer som om det er mer hjemlige forhold som skal roes.

Etter vårt syn president, så vil Stortinget gjøre vedtak i en sak der det på ingen måte er redegjort for hva som er lagringstid eller innhold i direktivet etter at EU har gjort sin revisjon.

Innskrenker folks personvern

Senterpartiet mener også at direktivet går alt forlangt i å innskrenke folks rett til personvern. Stortingsflertallet kunne valgt en langt mindre inngripen i folks privatliv

Det er bekymringsfullt at AP og Høyre nå åpner for et overvåkningsregime av alle norske borgeres lovlige aktiviteter på nett og via telefon. Høyre kunne valgt å være et fyrtårn i Europa for personvern interessene, i stedet velger man det motsatte. Det er svært beklagelig at ikke et samlet Storting står opp for personvernet og går i mot EUs datalagringsdirektiv.

Frie og ansvarlege enkeltmenneske

Senterpartiet ønskjer eit samfunn som gjev enkeltmennesket mest mogeleg fridom. Enkeltmennesket har ufråvikelege rettar, men også klare plikter, som å respektere fridommen til andre, ta vare på naturen og medverke til fellesskapet. Samtidig skal samfunnet leggje færrast mogeleg avgrensingar på livsutfaldinga til folk.

Eit meir komplekst og digitalisert samfunn gjev høve for kvar enkelt av oss, men inneber også utfordringar. Overvaking kan vere eit effektivt tiltak mot kriminalitet, men reiser etiske problemstillingar. Alt teknologien gjer mogeleg må vegast opp mot rettsstatsprinsippa. Senterpartiet ønskjer eit ope samfunn bygt på tillit mellom medmenneske og der personvernet speler ei viktig rolle. Overvaking og kontroll må kvile på ei etisk og prinsipiell tilnærming og vere minst mogeleg inngripande overfor innbyggjarane. Overvakingssamfunnet flytter ansvaret for eige liv og for sømmeleg framferd frå individet til samfunnet. Senterpartiet ønskjer ikkje ei slik utvikling.

Kontrakten mellom mennesket som medverkar og tek ansvar, og staten som gjev fridom og tryggleik, er limet i velferdssamfunnet. Senterpartiet ønskjer å styrkje dette samspelet. Enkeltmennesket må ansvarleggjerast og staten må ikkje innskrenke fridomen gjennom meir byråkratisering, kontroll og overvaking. Fridomen og rettane til individet kan bli truga både av ein for sterk marknad og ein for sterk stat. Senterpartiet meiner at desse må balanserast for å sikre eit godt samfunn for enkeltmennesket.