Hannah_

Jeg synes helt ærlig at det er rått av foreldrene dine å ikke ta opp dette med hele familien før disse to barna ble tatt inn. Det er også litt merkelig at de er så mye overlatt til deg, de er jo hos dere fordi de trenger voksenpersoner i livene sine.

Jeg har googla litt, og fant denne artikkelen her som (er dritlang, men) virker ganske bra:

http://www.fosterhjem.no/Fagstoff/Fosterfo...rn.9UFRjS4J.ips

Her står det litt om hva fagfolka mener! Et lite utrdag: "Fosterforeldrenes barn må bli tatt med i utviklingen av ideen om å bli fosterhjem så tidlig som mulig. Barnevernet må også ta med barna i familien fra starten av. Det er mange tankekors som må gjennomgås og finnes ut av i den prosessen. Hvor stort medansvar skal barna bære? Vil de føle for mye ansvar dersom de blir med i forberedelsene? Det er forskjell på å ta dem med i forberedelsene og å ta dem med i avgjørelsen."

Og du er ikke alene:

"Et barn med fostersøsken sa til meg at det var slitsomt å ta imot andres barn. Hun sa at det var godt å få litt fri, enten ved å få reise litt bort eller at fostersøster reiste litt bort. Ikke for å få det som før hun hadde fostersøsken, eller fordi hun ønsket å bli kvitt fostersøsteren, men ganske enkelt fordi jobben var hard, og det var godt med en liten ferie."

Du kan sikkert ringe de folka og bare prate litt, høre om de har noen forslag! Hvis du går på "din lokale fosterhjemstjeneste" og finner det kontoret som er nærmest deg for eksempel. Det spiller sikkert ikke så stor rolle da, de kan uansett sikkert hjelpe deg videre tenker jeg.

Lykke til!

En ting til - er dere så sikre på at moren hennes vil bli så lykkelig over å få et barnebarn hun må ta seg av nå? Dere bør nok inkludere foreldrene deres i dette, ikke bare forvent at de stiller opp. Hvis mora hennes vet hvordan det er å bli mor så ung har hun sikkert noen goe råd og meninger om det også, spør henne!

Kjære trådstarter. Jeg har ikke lest alle de andre svarene du har fått, men jeg har ett råd til deg og dere to: Vent.

Jeg kjenner folk som har fått barn da de var like gamle som dere er nå, og de har klart seg veldig bra. De har fått flotte barn og fine liv. Men, det er et men her. Når man er tenåring, eller generelt barnløs (som jeg) har man det privilegiet at universet sirkler rundt en selv. Jeg mener ikke på en egoistisk måte, men man kan fokusere på sine egne drømmer og ønsker og leve livet som sin egen person, om du skjønner. Når man får et barn forandrer alt seg.

Jeg skjønner veldig godt at kjæresten din har lyst på en baby. Jeg har også lyst på baby av og til, jeg jobber en del med barn og de er jo stort sett veldig søte og gode smånurk. Jeg er jente, 20+ så jeg har liksom lov til å "drømme" om baby nå, ikke sant? Men så må jeg tenke meg om, og skille følelser og fornuft. For selv om hjertet mitt ønsker seg et barn, så vet hodet mitt at det ikke hadde vært bra akkurat nå. Og når jeg KAN kontrollere det, så vil jeg kontrollere det.

Hadde det skjedd hadde det sikkert gått bra, det hadde HELT sikkert gått bra. Jeg har en fantastisk kjæreste, og vi har veldig flotte foreldre som hadde stilt opp for oss. MEN - men - det er to store faktorer som gjør at jeg vet at det ikke er fornuftig.

1. Jeg er ikke ferdig med utdanningen

2. Jeg og kjæresten bor ikke sammen

Det er ikke sikkert at punkt nummer 2 er så viktig for dere, men punkt nummer 1...kjære dere to, gjør dere selv den tjenesten å bli ferdige med videregående først, i det minste. Det er tunge fag å ta opp senere, og med den studiekompetansen kan man komme langt! Får dere barn før dere evt. begynner på høyere utdanning da går det fortsatt an å ta kveldskurs, helgekurs you name it - da kan dere tenke videreutdanning! Det betyr bedre jobb, bedre lønn, bedre økonomi for familien deres!

Hjertesukk... Det jeg prøver å si er: hvis dere to får et barn nå, så kommer det nok til å gå helt fint. Det kan godt hende at dere gifter dere når dere blir 18, og lever resten av livet sammen og får flere sunne sterke barn og et veldig veldig godt liv. Men er det en mulighet for at kjæresten din lar følelsene løpe av med seg? Er det følelsene som vil ha et barn? Er det fornuftig? Hvis dere virkelig virkelig er glade i hverandre, dere ønsker en fremtid og en familie sammen - gi dere selv den beste plattformen dere kan. Få dere en grunnutdanning, spar opp penger en stund...skjønner du? Dere planlegger navn på barnet, men har dere planlagt hvordan dere skal få betalt bleiene?

Jeg synes du skal være nøye med prevensjonen når dere har sex i tiden som kommer. Ikke at du ikke skal stole på kjæresten din, men det finnes nok av folk som oppfordrer jenter til å bare droppe pilla uten at kjæresten vet det for å bli gravide, og hvis hun er i en sårbar tilstand på grunn av dette kan det hende at hun er lettpåvirkelig akkurat nå.

Håper du fikk noe ut av dette.

Så gøy med så mange svar så raskt! Havna i en liten diskusjon her om når det er normalt å slutte å pusse tennene for barna, og la dem ta over selv. Ser på nettet at det anbefales å følge dem til de er alt fra 8-10 år gamle, det er nok rom for variasjoner basert på barnets modenhet etc. her ja.

Som barn var eldre barn stort sett automatisk rollemodeller. Etterhvert som jeg ble tenåring kunne jeg godt se på barn på min egen alder eller yngre, og strekke meg etter dem - men det gikk mer på overfladiske ting som utseende. Nå når jeg er 20+ har jeg rollemodeller som har kvaliteter jeg gjerne vil ha; spesielt vidsom og kunnskap på spesielle områder, og også et par venner mer en livsførsel og prinsipper jeg beundrer. Folk det er verdt å lytte til, som jeg beundrer og gjerne tar imot råd fra.

Det er klart at miljøet bestemmer akkurat hvem man får som sine rollemodeller, men på generelt grunnlag vil jeg si at en rollemodell representerer noe jeg vil strekke meg etter, en som har egenskaper jeg ønsker meg.

Men hvor lenge? Hvor lenge pusset dere tennene på deres barn? Hvor gamle var de da dere lot poden ta kosten i egen hånd?

Fedre er menn. Menn har ofte ikke lett for å snakke om følelser. Har dere snakket sammen på den måten før? Det kan hende at han rett og slett ikke takler det, at du, det lille barnet hans som han elsker over alt på jord blir stor og føler seg så fremmedgjort fra sin egen far. Hvis han ble avvisende i de påfølgende dagene er det vel ganske tydelig at han tenkte på det du sa. Kanskje du skal vente og se litt, det kan hende foreldrene dine trenger å snakke med hverandre om det først? Det kan være verdt det å ta opp temaet igjen. Det trenger ikke å være noe "galt" med noen av dere - de ønsker å se deg som det gode snille barnet sitt, og du ønsker å fylle forventningene? Jeg vet ikke hvor gammel du er, men forholdet til foreldre endrer seg når man blir eldre. Har du prøvd å snakke med din mor om det? Kan hende hun reagerer anneledes. Lykke til! :-)

http://www.storedyret.com/forum/viewforum.php?f=16

"

Hjelp søkes

Lite penger, men gode idéer? Her kan du annonsere! "

:-)

Om du bruker under 50mm vil du få vidvinkel, så om du ikke er en ræser på å rette opp linjer i PS i etterkant bør du være nøye med å ha stativet/kameraet helt i vater. Da blir det minst mulig forvrenging :-)

I like it! Men - jeg synes du har med alt for mye av bakgrunnen, spesielt ble det mye vegg på de to småbildene. Du kan jo også prøve å legge en hvit ramme i samme tykkelse som rammeveggene mellom bildene rundt hele greia, evt. forsøke med sort?

Ja, jeg vil påstå det er vanlig å tilby s/h-bilder til kundene nå om dagen. Dette skjer i hovedsak på 3 ulike måter:

1) Vi tar bilder med tanke på s/h, fordi kunden vil det

2) Enkelte bilder egner seg ganske enkelt best i s/h

3) Vi konverterer enkelte bilder til s/h som et forslag, for å vise kunden at dette er en mulighet. Kunden får da selvfølgelig også alltid se en utgave i farger.

Vi beskjærer også bilder, selvfølgelig. Noen ganger fordi man rett og slett er uheldig med komposisjonen når man tar bildet, og noen ganger fordi man vil tilpasse bildet for et spesielt produkt. Kunden får mao stort sett se kun redigerte bilder, MEN - originalbildene lagres selvfølgelig fullstendig uredigerte, så man alltid har noe å gå tilbake på.

Uansett, sørg for å få en skriftlig beskrivelse av hva man kan forvente av kvalitet på bryllupsfoto fra en eller flere fotografer. Jeg tror nok det kan hjelpe saken deres om det lages en slags checkliste, og dere er ærlige på hva dere visste på forhånd og ikke.

Dette er som å finne en død mus i bunnen av en potetgullpose. Ja, det er potetgull i posen - men også en død mus - ikke det man har forventet av varen, og ikke det man har betalt for.

Spørsmålet her dreier seg vel om dere har fått varen dere avtalte på forhånd at dere skulle få. De bildene du har lagt ut er etter min mening ikke gode verken før eller etter redigering. Det er tydelig at fotografen deres er veldig glad i å bruke "burn"-tool i photoshop, og ikke har basiskunnskaper om bildekomposisjon og beskjæring. Jeg er selv fotograflærling, og det er en grunn til at jeg ikke får dra på bryllupsfotografering alene enda. Jeg har fotografert i brylluppet til en venninne, men forberedte henne da på hva hun kunne forvente, og tok MANGE bilder for å være helt sikker på å få brukbare bilder. Hun ble heldigvis fornøyd:)

Jeg tror uansett du kan styrke klagen din ved å beskrive mer nøye hva som var avtalt på forhånd, og kanskje få en profesjonell fotograf til å uttale seg om hva man kan forvente av en bryllupsfotografering.

Lykke til

• Hvordan tror du/dere trådløs sikkerhet ivaretas under større, åpne* nettverk? (Tankekart, forslag til tekniske løsninger)

* = Med åpne mener jeg de man bare kobler seg på, enten mot penger eller gratis. Det er altså gitt at du ikke trenger fast medlemskap, som f.eks. på trådløse nettverk innenfor høyskoler o.l.

Dette har ingenting med krypteringen å gjøre, kun åpenheten mot allmennheten.

Jeg vet ikke.

• I et gitt scenario skal du/dere bruke et trådløst nettverk som blir brukt av flere personer (for eksempel på en kafé).

Tenker du/dere mye på hvordan sikkerheten opprettholdes av stedet? Grei ut om tanker dere eventuelt får, og hvorfor.

Jeg tenker generelt ikke på det hvis jeg bare skal surfe rundt på nettet, men jeg tenker alltid på sikkerheten når jeg skal bruke nettbank.

• Har du/dere hatt dårlig(e) erfaring(er) med åpne trådløse nettverk med tanke på sikkerhet? I så fall; hvor var dette, og hva var problemet/problemene?

Ikke så mye med tanke på sikkerhet, men mye med tanke på stabilitet.

• Har du/dere hørt om nettverksløsningene "Microsoft CHOICE" og/eller "Cisco SAFE" ?

Hvis ja; har du noen tanker rundt? Det kan være både positivt og negativt

Vedlegg 1, 2 og 3 viser oversikt over hvordan de har valgt å kjøre sikre trådløse nettverk for bedrifter.

Nei.