Gå til innhold

hals

Medlemmer
  • Innlegg

    6
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av hals

  1. GEO er nok et urealistisk konsept, ja, men samtidig ikke umulig. Etter utallige kriser samler verdens regjeringer seg rundt et nytt FN-opprettet organ med langt større makt. Men først og fremst er det vel et element for å gjøre dette til et mer strømlinjeformet og engasjerende spill. Om spillet gikk ut på å være leder av FNs klimapanel hadde det nok blitt ganske mye kjedeligere.

     

    Når det kommer til kupp mot demokratiske regimer er det åpenbart forkastelig, men det er jo like fullt en del av dagens verdenssamfunn. Ta USAs opptredener i latin-amerika de siste 50 årene. CIAs støtte til Pinochet i Chile er vel mest kjent, men det er vel heller ingen tvil om at USA har vært krafitg involvert i kuppene i Venezuela de siste 20 årene. Et organ som GEO ville hatt akkuratt de samme mulighetene, noe som ikke gjør det mer etisk forsvalig, men som fortsatt burde være mulig. Spillet tilbyr jo en god porsjon med mer lugubre valg, og en god del av dem viser seg jo å straffe seg i det lange løp. Jeg kjenner ikke spillet godt nok, men det ville ikke overaske meg om kupp i demokratiske land kan få negative konsekvenser for opinionen i resten av verden.

  2. banner_01.jpg

     

    Spilltittel: Ultima V: Lazarus (2005)

     

    Kategori: Rollespill

     

    Omtale: Det har blitt trukket fram mange gode rollespill i denne tråden, men etter min mening er denne gjenskapningen av Ultima V det aller beste. For den som aldri har spilt Ultima V (som vel begynner å bli fler og fler) så kan det sies at det er et rollespill fra 1988 som var banebrytende i sin sjanger da det kom. Du spiller en person fra vår egen verden som igjen har blitt tilkalt til landet Britannia. Den gode kongen Lord British har blitt borte etter en ekspedisjon i underverdenen og den onde Lord Blackthorn har tatt makten ved hjelp av sine tre shadowlords (eller er det motsatt?). Rammehistorien er altså en temmelig stor klisje, men til gjengjeld er det den eneste klisjeen du møter i spillet.

     

    Spillet er så godt som fullstendig ulinjært, og mesteparten av Britannia er åpent og tilgjengelig fra du starter. Britannia er et enormt land, med åtte store byer, en rekke mindre landsbyer, og fem større borger, i tillegg til en rekke andre ting du vil oppdage etter hvert. I det opprinnelige spillet kunne dette være temmelig overveldende, men i gjenskapningen gir dine følgesvenner deg gode råd for hvor du bør reise for å drive historien videre, som du selvsagt står helt fritt til å følge.

     

    Det originale spillet inneholdt godt over 100 velskrevne karakterer med hver sin historie. Spillet brukte en svært grundig tidssyklus, om morgenen står de fleste opp, går et sted for frokost, drar på jobb, drar på et vertshus og slapper av om kvelden osv. Dette ga et inntrykk av en levende og realistisk verden, og ga dessuten en hel del spennende muligheter i spillet. Flere karakterer bedriver mer eller mindre mystiske ting, og å følge etter dem på det rette tidspunktet kan føre til ganske store oppdagelser.

     

    Denne fantastiske verdenen ble altså gjenskapt for snaue tre år siden som en mod til Dungeon Siege. Og det med glans. Alle karakterer og flere til er med, med kanskje den beste dialogen som noen gang er skrevet for et spill. Dette er ikke bare et spill som underholder, det får deg til å tenke. Hver av byene representerer en dyd (medfølelse, beskjedenhet, ære osv), og du vil møte mange dilammer knyttet til hver av dydene i hver enkelt by. Kanskje spesielt beskjedenhetens by, New Magincia (en øy omtrent midt på kartet), har karakterer som virkelig får en til å tenke, og kanskje til og med få en til å forstå mer om seg selv. Og det er ikke lite for et dataspill.

     

    Dungeon Siege var opprinnelig et hack&slash spill blottet for dybde. Dette er snudd fullstendig på hodet, og med unntak av deler av grafikken er Dungeon Siege fullstendig ugjenkjennelig. Samtidig har det beholdt noe av det som også gjorde Dungeon Siege brukbart, nemlig et svært godt kampsystem. Jeg tror jeg spilte de første 20 timene av spillet med å bare tasse fra by til by uten å trekke sverdet en eneste gang, men når jeg omsider beveget meg ned i en av de mange hulene var det også en strålende opplevelse. Ikke bare er det gøy å sloss, men hulene er svært detaljerte og gir i stor grad mening. Noen er gamle fengsler, andre er gruver eller bare naturlige huler. Det både ser imponerende ut (på tross av at Dungeon Siege begynner å dra på årene) og er særdeles forseggjort med enorme mengder variasjon.

     

    Dette ble temmelig langt, og jeg har bare fått skrevet om noen brøkdeler av spillet. Det finnes heldigvis en hel del mer informasjon på spillets hjemmesider. Spillet er gratis, men du må kjøpe Dungeon Siege, som vel ikke burde koste mye mer enn 100-lappen (og det er det forsåvidt verdt i seg selv).

     

    Kan lastes ned: http://lazarus.planetdungeonsiege.gamespy.com/

×
×
  • Opprett ny...