Gå til innhold

eovti

Medlemmer
  • Innlegg

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av eovti

  1. Jeg har allerede et nettbrett, og da går jeg for S III fremfor Note. Ellers blir det litt smør på flesk. Hvis du ikke har nettbrett ser Note grei ut, du får noe av det beste fra begge verdener (med noen kompromisser; ikke helt mobiltelefon og ikke helt fjøl).

  2. Hrmf, ser ut til at prisen ligger tett på 5000. Så i øvre sjiktet av honeycomb-tavlene.Men det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, siden saken er rettet mot thinkpad-kjøpere.

     

    Du har rett. Jeg ga 6700,- for min, men de fleste trenger jo ikke noe slikt. iPad 2 & Samsung 10.1 er aldeles utmerkede dingser, og ThinkPaden er rettet mot et ganske så smalt markedssegment.

  3. Jeg kjøpte den i dag! Førsteinntrykket er veldig bra. Jeg har en Samsung 7 tommer fra før, og den er grei nok til å lese bøker & se på morsomme katter på internett, men Samsungen inspirerer liksom ikke til å gjøre alvorlig arbeid. Denne virker fysisk like solid som ThinkPad laptopene, og oser kvalitet.

     

    Hvis du er i målgruppen tror jeg dette er tingen.

     

    For et par uker siden kunne avisene melde at alle Stortingsrepresentantene hadde fått iPad; noe jeg reagerte litt på: Jeg undrer på når de første budsjettlekkasjene kommer fra iPader som har blitt gjenglemt i taxier & gudvethvor. Hadde representantene fått en ThinkPad istedet kunne IT-avdelingen ha sperret & fjerslettet dem.

     

    Nå må jeg innrømme at jeg er ThinkPad fanboy, da, helt fra den tiden det het IBM, så jeg er kanskje ikke helt objektiv ;-)

  4. Skal kjøpe!!! I dag har jeg det første sjutommers brettet fra Samsung, men gud så tøff jeg blir når jeg setter meg ned på kaféen med en ThinkPad i stedet for de dølle Macene og iPadene alle andre skal vise fram der de sitter med cappucinoen sin ;-)

     

    Fleip til side; jeg ser mange gode grunner til å investere i et slikt, særlig for meg som har blitt lettere paranoid & opptatt av sikkerhet etter at et innbrudd for tre år siden robbet meg for _alt_ utstyr. Vissheten om at alle dokumenter, bilder, videoer og alt personlig kunne befinne seg hvor som helst var helt jævlig. :-((((

  5. Har selv TP2, er stor fornøyd!

    Men er bare 17 år, og har bare bruk for ca halvparten av funksjonene på den, så føler at den kanskje er litt for avansert for meg..

    jeg hadde lyst på en touch screen telefon, men jeg liker ikke å skrive meldinger på skjermen, så derfor ble det TP2 :p

    hadde jeg hatt muligheten til å selge TP2'en for samme pris som jeg kjøpte den for hadde jeg lett gjort det, men det er kun fordi den egentlig er for avansert for meg!

    Ellers enn det så er det konge telefon!! (hvis du virkelig har bruk for så mange forskjellige funksjoner)

     

    Ut fra dine krav var har du kjøpt en bra telefon. IKKE SELG DEN! Du finner ikke bedre tastatur. Du har bruk for halvparten av funksjonene, sier du, og det gjør deg nesten til en superbruker av denne. Den er laget for å tilfredsstille mange behov; ikke for at alle skal benytte alt.

     

    P.S. Dessuten - hvis du finleser brukermanualen - finner du etterhvert mange flere ting du kan ha nytte av. Jeg har hatt min siden 7. juli, og finner stadig nye fikse ting.

     

    Leste i en anmeldelse at "denne blir ikke å finne i mange skolegårder", og det er nok sant, men å være 17 år er ikke i seg selv noen grunn til å kjøpe teite små Nokiaer ;)

  6. Jeg kan bare sitere en anmeldelse jeg skrev annensteds:

     

    "Dette er ikke en mobiltelefon; det er en pytteliten PC med innebygd mobil. Jeg har hatt den i en måned nå, og i denne perioden har laptopen veldig ofte blitt liggende hjemme.

     

    HTCs Touch Flo grensesnitt har blitt voksent, og du skal gå ganske langt ned i systemet før du støter på gode gamle Windows. Jeg tror jeg har brukt pekepennen to eller tre ganger.

     

    Skjermen er utrolig følsom; du glemmer fort at det er en trykkskjerm.

     

    Det fysiske tastaturet er det beste jeg noen gang har lagt lankene på for en maskin av denne størrelsen. OK, du skriver ikke noe a la “Ringenes herre” på denne, men du kan fint forfatte lengre Word-dokumenter i en fei, selv om du skulle være utstyrt med pølsefingre.

     

    Størrelsen på skjermen gjør at du får full oversikt selv over Excelark, noe som ellers er litt knotete på de fleste Windowsmobiler.

     

    Når jeg er lei av jobben og klikker på YouTube-ikonet spilles alle videoene uten minste antydning til hakking, noe som jeg har opplevd rett som er på f.eks. iPhone/iPod Touch.

     

    Legger du enheten med fronten ned har du begge hender fri og kan vandre rundt i rommet og fortsette samtalen med topp lydkvalitet både for deg selv og personen i den andre enden. De fleste såkalte “konferansefunksjoner” suger bigtime, men ikke her; jeg foretrekker faktisk å føre samtaler med telefonen liggende på bordet. Både biltrafikk og ungeskrik blir effektivt filtrert ut, ifølge folk jeg snakker med.

     

    Jeg har hatt en rekke businessmobiler siden 2001, men denne slår alt. Når jeg likevel ikke gir den fullt hus skyldes det det mekaniske: Når man feller opp skjermen (for å få en bitteliten laptop :-) ) virker skjermen slarkete, og har det med å “sige” nedover mot horisontal posisjon. Det er vanskelig å få skjemen til å holde seg oppe. Hvis du har enheten stående på bordet for å se på film uten å røre den går det greit, men når du skriver må skjermen rettes opp hele tiden.

     

    Den kunne ha blitt levert med noen gigabyte minne, prisen tatt i betraktning, men minnekort får man jo nesten slengt etter seg nå for tiden, så det burde ikke være noe problem.

     

    Konklusjon: Her har du markedets beste jobbtelefon, samtidig som den har mye å tilby på underholdningsfronten.

     

    LØP OG KJØP :-)"

  7. Smak og behag, egentlig. Jeg liker touchscreen, men klarte aldri å venne meg til det knøttlille virtuelle QWERTY-tastaturet på iPhone. Jeg har små fingre, men enten ble hvert fjerde tastetrykk feil, eller så gikk det for langsomt. Touchscreen er bra til alt, bortsett fra å skrive på.

    Selv har jeg endt opp med en HTC Touch Pro2, som har har både en stor responsiv trykkskjerm og et stooort fysisk skrivemaskintastatur som jeg kan skrive lange Word-dokumenter på uten å banne.

  8. Det var resten av den borgerlige siden jeg ikke stolte på. De var vinglete hele gjengen, og under de omstendigheter ville en stemme til Venstre ha kunnet sikre et borgerlig flertall som ingen visste om ville ha blitt borgerlig eller rabiat Ayn Rand-liberalistisk.

    En Venstre-Krf-Høyre-regjering ville aldri blitt Ayn Rand-liberalistisk. Da måtte Frp ha blitt regjeringspartner, og en slik regjering garanterte jo Venstre at de ikke ville støtte under noen omstendigheter.

     

    En stemme til Venstre ville vært et helt trygt valg for deg.

     

    Nei, fordi Høyre åpnet for samarbeid med Frp, og en stemme på et hvilket som helst borgerlig parti ville ha gjort dette mulig. Dessverre! Ville selvfølgelig helst ha stemt etter overbevisning, men det var ikke mulig denne gangen.

  9. Jeg stemte rødgrønt fordi jeg er meg selv nærmest: Jeg er diagnostisert som bipolar type 1 (eller rav rablende gal på godt norsk; jeg ser døde mennesker & hører stemmer), og er derfor avhengig av helsevesenet og trygden min.

    Jeg ville ikke risikere at et borgerlig flertall ville slippe FrP til for å tukle med minstepensjonen min. Hadde de borgerlige vært klare på at de ikke ville ha samarbeidet med populistpartiet Frp ville jeg ha vurdert Venstre. Men sorry; man vet hva man har, men ikke hva man får.

    Hvordan kunne Lars Sponheim og Venstre gjort det enda tydeligere at de ikke under noen omstendigheter ville samarbeide med Frp? Sponheim blir jo kritisert fra alle bauger og kanter nå, nettopp fordi han garanterte at et samarbeid aldri ville finne sted.

     

    Den eneste som har hevdet noe annet er den glattpolerte løgneren Jens Stoltenberg, som antydet under valgkampen at en stemme til Venstre kunne bli en stemme til en Frp-regjering. Med andre ord prøvde statsministeren å skremme potensielle Venstre-velgere med noe han selv visste var en løgn. Råttent politisk spill fra en profesjonell politiker.

     

     

    Det var resten av den borgerlige siden jeg ikke stolte på. De var vinglete hele gjengen, og under de omstendigheter ville en stemme til Venstre ha kunnet sikre et borgerlig flertall som ingen visste om ville ha blitt borgerlig eller rabiat Ayn Rand-liberalistisk.

  10. Jeg stemte rødgrønt fordi jeg er meg selv nærmest: Jeg er diagnostisert som bipolar type 1 (eller rav rablende gal på godt norsk; jeg ser døde mennesker & hører stemmer), og er derfor avhengig av helsevesenet og trygden min.

    Jeg ville ikke risikere at et borgerlig flertall ville slippe FrP til for å tukle med minstepensjonen min. Hadde de borgerlige vært klare på at de ikke ville ha samarbeidet med populistpartiet Frp ville jeg ha vurdert Venstre. Men sorry; man vet hva man har, men ikke hva man får.

×
×
  • Opprett ny...