BehindGreenEyes

Jeg kan fortelle min erfaring med forliksrådet.

Korter ned en del, så mye informasjon av min side kommer ikke frem, men jeg har retten på min side.

Leide leilighet hos ei dame som viste seg og være alkoholiker. Hun ville etterhvert ha tilbake leiligheten sin og ha meg ut før datoen som stod i kontrakten. Jeg gav beskjed om at jeg forholdt meg til kontrakten da hennes beskjed ikke kunne oppfattes som gyldig. (Med brev, datering, underskrift, hvorfor hun vil ha meg ut før tiden osv.)

Det ble etterhvert mye stygge sms'er tilsendt på min telefon fra hennes som var psykisk terror.

Hun hadde dessuten brukt opp en sum med penger hun hadde som var mine. Vi hadde nemlig trodd at vi satte inn på en depositumskonto, men det var hennes private konto.

Da jeg flyttet ut på datoen jeg etterhvert skulle flytte ut på kom hun FØR avtalt tidspunkt og klaget over at leiligheten ikke var ryddet ferdig og vasket ut. Kanskje ikke så rart når hun kom 1,5 time før tiden.

Hun skjelte meg ut og diverse, lekte kongen på haugen.

Jeg sendte inn forliksrådklage.

Begge 2 møttes i forliksrådet og hun sa jeg hadde ødelagt masse møbler osv. Hun hadde hele tiden forandrendes forklaringer og la selv pris på møblene uten at det hadde vært en takstmann og taksert møblene hennes. Så hun kunne bare spe på med priser på di diverse tingene for å få det til å høres dyrt ut.

Hun sa også at det var så stygt at hun måtte ha et vaskebyrå til og vaske leiligheten hennes og det kostet 4000 kr.

Det var ikke måte på hvor mye hun la på at det ene og det andre var ødelagt for å få det til å høres veldig mye ut og som om jeg nærmest hadde ramponert leiligheten hennes.

Jeg forklarte min del at jeg ikke hadde ødelagt noe som hun sa. Bare at det var et par blomsterpotter som desverre hadde falt i gulvet. Dette er jo ikke skader for mer enn kanskje 200 - 300 kr eller noe.

Hadde også skrevet ut alle trusselmeldingene hun hadde gitt meg og at pengene jeg satte inn som depositum var satt inn på hennes private konto med skriv fra hennes bank om at dette var sant.

Advokater og banker ønsket meg lykke til og sa jeg hadde en sterk sak...Advokat kunne imidlertid ikke bli med gratis før det ble en rettsak eller noe sa han, p.g.a jeg ønsket fri rettshjelp.

Alle vet at hun hadde stjålet pengene fra meg og brukt dem på alkohol og fyll.

Forliksrådmennene var mer opptatt av å få forlik fremfor å se på sakens realitet.

Dem dreit også i at det ikke er lov og ha depositum på privatkonto.

Dem gadd ikke og undersøke om prisene på møblene hun snakket om faktisk kostet så mye osv.

Dem gadd ikke en gang og se på alle trussel sms hun hadde sendt meg.

Jeg var så psykisk langt nede den gangen at jeg ikke orket og gå lenger,.. ble enig om forlik.

Det morsomme var at hun røpet seg etter dommen var skrevet under.

HUn spurte hvor lang tid hun hadde på og betale tilbake halvparten av pengene...

2 uker svarte forliksrådmennene.Hun spurte om hun ikke kunne få til etter et par mnder.

Forliksrådmennene svarte: Dersom du har pengene slik du sier kan du betale dem imorgen, så 2 uker er mer enn nok.

Etter 2 uker var gått var ingen penger kommet. (Selvfølgelig)

Jeg gikk til forlikskontoret og lurte på hva jeg skulle gjøre. For pengene var ikke betalt.

Der fikk jeg opplyst om at dersom betaler ikke betalte kunne dommen ha blitt omgjort til at hun da måtte betale HELE det opprinnelige beløpet.

Jeg spurte damen om; hvordan i all verden skal jeg kunne vite hva som kan tas med i en dom og ikke? Jeg er da ingen advokat jeg. Er en vanlig person som er blitt frastjålet penger!!

Da trakk hun på skuldrene og sa at slik var det.

I tillegg var det JEG som var nødt til å betale forliksrådet for saken på nesten 900 kr.

Så sa hun på kontoret at skulle jeg få dem pengene vi hadde forlik om måtte jeg gå til namsmannen for å få han til å pantsette saker hos henne.

Dette ville imidlertid koste 2000 kr og gjøre sa hun.

Så sa jeg; Ja dersom han ikke finner noe han kan pantsette da? For han tar jo ikke innbo greier....

Og da var svaret at nei... da får jeg ikke pengene...

Så da må jeg betale nesten 900 kr for en forliksrådsak der forliksrådmennene overså fakta.

Og i tillegg måtte jeg eventuelt ha betalt 2000 kr med sjangse på at hun hadde noe å pantsette.

Nå er det høyrente på beløpet med forlik som ikke er betalt.

Spørsmålet er bare om man skal vurdere å gå gjennom ensånn sak til med psykisk terror på sms og folk som forfølger deg på både internett og ellers ute i byen. Som slenger drittkommentarer til deg osv... enda dem vet dem har feil....

Jeg vil bare poengtere at jeg synes din mann skal ta ansvar for sine handlinger. Det er enkelt å gjemme seg bak advokat og politi uten å ta et oppgjør selv i saken. Såklart, alle har sin måte å vise kjærlighet til noen på, men min mening er om din mann vil bevise sin kjærlighet til deg burde han ha gjort det mye vanskeligere istedenfor å la andre gjøre det for han. Hvorfor skal ikke mannen din få streve litt med det han selv har stelt i stand for å vise at han virkelig liker deg? Han har gått bevisst inn i dette ”forholdet” med den andre kvinnen og gitt hun det hun hadde behov for. Å sende advokatbrev og lignende på denne måten er respektløst ovenfor damen i og med han selv har dratt henne med inn i dette. Det at han sender politi og advokat beviser jo heller lite hvor mye han er villig selv til å arbeide i denne saken, etter min mening.

Damen har kanskje vært forelsket i mannen din med tiden dem var med hverandre og har muligens forandret mening nå ettersom brevene er kommet og diverse. Kanskje hun nå prøver å advare deg fordi at hun mener hans (eventuelt din holdning) blir påvirket av hans holdninger.

Synes du skal lytte til hva damen har og si til deg jeg som tross alt hadde noe spennende ved seg som fikk mannen din til å svike deg.

Du nevner jo ikke om mannen din har løyet for damen han har vært utro med og sagt at han var singel eller noe mens dem hadde kontakt da. Kan godt være det at damen som lå med din mann ikke visste at han var i forhold med deg og fikk følelser, og plutselig slår bomba ned at han er visst i forhold med deg... Og plutselig sender mannen advokatbrev mot henne og diverse. Det er vel kanskje ikke så rart at damen synes din mann eventuelt er sprø da hvis det er slik han har oppført seg mot henne. Og Om du for eksempel spør din mann om denne versjonen jeg har nevnt her nå, hvor sikker på er du på at han vil sette seg selv som den skyldige i denne saken siden han bruker advokat og politi til å gjemme sine spor for å gjøre deg blid?

Når det kommer til tårer.......................<

Så er det mange som kan trene seg selv til å gråte et par skvetter om man er gode skuespillere eller om ”publikum” som ser på er lette å lure. Det er og mange folk som er flinke til å manipulere andre uten av dem merker det selv.

Min oppfatning er:

Jeg skjønner at du er såret.... Du har opplevd et svik få ønsker å oppleve. Du liker å se damen som har rørt din mann svi for at hun har rørt din mann..... Men...... Er det riktig at hun skal straffes av den som har sveket deg? Som også har dratt dame 2 inn i bildet Som jeg sa tidligere. Hva vet vel du om hva denne mannen har sagt til den andre damen i den tiden dem snakket sammen?

Kanskje din mann har sagt at han var singel? Hva skal du svare til det om det er tilfelle og at dame 2 trodde hun hadde møtt en fin flott fyr som var singel som hun kunne tenke seg noe med? (Om dette er tilfelle)

Er det riktig da at hun skal få svi p.g.a. at hun falt og holdt på med en hun trodde var singel?

Er det ikke egentlig mannen din som burde få svi for handlingene da, for eventuelt å ha holdt både deg og dame 2 for narr?

Mener at din mann burde kutte ut disse sleipe advokatbrevene og politi greiene sine. Ta telefonen selv... Eventuelt møte denne damen han har hatt noe med. Lage en ordning mellom dem 2 slik at begge kan være fornøyd med det. Det er ikke riktig at det skal være kun en veis kommunikasjon i noe 2 mennesker har vært like medskyldige i.

Mannen din oppretter en murvegg av advokatbrev og politi for den andre damen så hun får problemer med å nå igjennom. Her kunne det vært langt bedre kommunikasjonsmetoder brukt for å få ordnings på dette.

Skjerpings! Er man tøff nok til å være utro, ja da får man være tøff nok også til å ordne opp etter seg....

Siden mange har nevnt ordet psykopat så kan jeg ta med kort om det.

Om din mann er psykopat eller ikke vil jeg ikke ta stilling til.

Betegnelse på psykopat:

Vanlige kjennetegn er at personer med en slik lidelse kan ved første inntrykk virke sympatiske, intelligente og sjarmerende, men som ved nærmere kontakt viser seg å være manipulerende, løgnerske og impulsive.

Utad kan en psykopat være vellykket, med en godt betalt jobb og godt rykte etc, mens en innad viser seg å ha en utiltalende oppførsel. Det er ofte de nærmeste, familie/nære venner som merker det og får oppleve psykopatens virkelige personlighet.

Les mer om psykopat........

Synes dette er ganske så usmakelig å lese egentlig jeg.

Dette gjør deg medskyldig i utroskap og jeg synes du bør tenke deg litt om hva du driver med egentlig.

Jeg opptatt av at mennesker skal ha respekt for hverandre og i dette tilfellet her synes jeg du ikke eier noe respekt for forloveden til denne damen du nå holder på med. Om han er fortjent til det eller ikke fortjent til det, så synes jeg folk skal avslutte sitt forhold før dem begynner å humpe rundt på noen andre. I og med du visste om dette her på forhånd, så gjør dette deg like medskyldig som hun er. Folk bør faktisk et ansvar for å si nei til noe dem veit er galt å gjøre mot andre når folk kan bli utrolig såret og diverse, mener jeg. For min del synes jeg du BURDE takket nei på en høfflig måte og sagt at man får avslutte ordentlig på en ok måte med den man er forlovet med før man hoppe til køys med en annen. Og når forholdet var ferdig kunne du ha stilt deg til disposisjon, sagt du var interessert og at dere kanskje kunne prøve å få til noe.

Har du i det hele tatt tenkt på forloveden til damen du holder på med hvordan han eventuelt vil tenke, føle, reagere på dette du og hun holder på med og diverse sånt? Eller det det kun deg selv og dine behov du har tenkt på?

Forlovelse er jo noe man gjør før man eventuelt har tenkt å gifte seg... Tror du virkelig forlovelse er bare for morroskyld? Folk driter så lett og rømmer unna forhold uten å ta ansvar for det man selv har satt seg i...

Synes ikke noe om denne løsningen på forholdet.

Et tips bør folk huske på... Verden er ikke så stor som den ser ut til og man vil OFTE møte folk igjen.. Så om man vil skaffe seg masse uvenner holder man på slik og ikke tar hensyn eller respekterer andre... Om man vil ha venner og diverse, så tar man hensyn og har respekt for dem.

Kjenner jeg koker bare jeg hører ordet utroskap, når den som er utro er utro, og den som er klar over at den andre har en kjæreste og melder seg på listen som medskyldig. Folk må huske på at man er ikke alene 2 stk bare når man treffer ei dame som er allerede i et forhold.. 3 person skal også huskes.. og en bør respeketere også 3 person.

Håper medskyldig og den utroe damen får seg en skikkelig lærepenge, for slikt synes jeg ikke går ann å holde på.

Jeg vil bare underskrive at jeg ser problemet som er mellom dere. Dobbeltmoral og festingen hennes. Synes du gjør en god jobb i å la henne gå på fest og gir hun tilliten når hun er ute. Jeg reagerer på at andre i tråden her går til personangrep her og kaller deg en psykopat, for dem tror jeg neppe vet hva det begrepet er, for det stemmer overhodet ikke med definisjonen på en psykopat.

I et forhold er det som sagt gi og ta. Det å pleie forholdet sammen dem dagene man har fri er viktig.

I og med du visste at damen din har vært party dame vil jeg nok kanskje si at du har valgt feil dame for deg og dine interesser, men følelser som sagt har man ikke valgt selv. Jeg antar du er fremdeles glad i henne siden du velger å rådføre deg med folk og se hva dem svarer deg.

Men jeg ser som sagt problemet. Det er faktisk viktig å tilbringe tid sammen enkelte ganger i helgene og ikke feste hver eneste helg om dette er viktig for en av partene. En helg i mnd synes jeg ikke er mye å be om oppmerksomhet for når man er i et forhold. Heller ikke 2. Men dette kommer an på øyet som ser.

- Jeg for min del hadde også blitt frustrert om eventuelt en kjæreste skulle ha vært på fest hver eneste helg istedenfor å være med meg, men det er fordi det ikke passer meg og mine interesser. Om partner da hadde latt være å møtt meg på midten og ikke tatt hensyn til dette hadde jeg rett og slett måttet gått videre og funnet en som var villig til å møte på midten.

Dobbeltmoral er det mange som har. Husker jeg selv har reagert på det i tiden. Dette har med ærlighet å gjøre. Å fortelle folk man _aldri_ røyker og allikevel gjøre dette på fest er faktisk å lyve, så skjønner at dette ikke er noe som blir særlig godt mottatt om man mener folk skal være dønn ærlige.

Det er kanskje bedre å fortelle noen at man røyker ikke til vanlig, men tar en røyk i ny og ne på fest. Det er noe jeg hadde godtatt også. Jeg er ikke noe partymenneske og røyker ikke, men sier til folk jeg drikker litt alkohol i ny og ne, for det gjør jeg jo. Det er jo det som er sannheten.

Ta deg en prat med dama di om hvordan hun tenker forholdet er til dags dato, hvordan forholdet bør være mellom dere og hvordan hun ønsker å ha det.

Gi frem dine meninger, ønsker og behov. Er hun ikke villig til å møte deg på midten og dette drar veldig ned for din del så er jeg redd dette kan komme til å irritere deg grenseløst.

Du bør tenke gjennom hva verdier jenta di du skal tilbringe mye tid sammen med har og hva interesser hun har. Om dette kommer i veien for det du mener, bryr deg om og diverse så bør man vurdere forholdet. Tenk litt gjennom hva hun gir deg. Gir hun deg glede eller i hverdagen? Fyller hun ut noe i deg som gjør at du må ha henne? Og diverse.. Om dem fleste svarene er nei, er det opp til deg om du vil betale prisen som du har beskrevet eller om du vil prøve å finne deg noe som passer deg mer. Er dem fleste svarene ja så kan du vurdere om du fremdeles vil være og nyte dem fleste tingene det er blitt svart ja på eller om dem nei’ene betyr så mye for deg at du ikke klarer det mer.

Håper det ordner seg Vil gjerne ha oppdatering på hvordan det går. Jeg kan nås på privat msg om det er noe mer.

Edit/Tillegg:

Husk på at når du ikke får dekket dine behov, blir du sårbar for andres fremstøt. Savnet ditt ligger kanskje langt utenpå deg. Som jeg skrev tidligere må du prøve å ta det opp med henne igjen for slik du beskriver det kan det ikke fortsette slik for deg.

Prøv da å gi ut fra deg selv om deg og hvordan du har det. Ikke et ord om henne.

Jeg trenger.., jeg har det vondt... osv.

Hvis henne ikke vil møte deg på halvveien så er du ikke nødt til å fortsette dette forholdet og irritere & lide.

Kanskje har du behov for pause rett og slett som kan gjøre at situasjonen endres.

Jeg vil bare påpeke en liten tankevekker her. Ser at denne personen er litt nervøs for det han har gjort.

Men synes alikevel folk bør være så okey at man innrømmer hva man har gjort. Det er en grunn til at det er Aldersgrenser på forskjellige ting. Selv om noen synes kanskje disse aldersgrensene er dumme, så er dem til for å holdes. Fake ID er og blir ulovlig. Jeg synes ikke det er særlig å sitte her å lese at dere oppfordrer personen til å lyve og bygge opp andre historier å fortelle.

Synes folk skal ta ansvar for hva dem gjør og deretter fortelle det som er sant når dem er blitt tatt.

Av hensyn til andre som leser her er det dårlige verdier man lærer bort ved å fortelle og oppfordre til løyn for å ro seg ut av situasjoner der man har brutt loven.

Det er ihvertfall min mening.

Noen av dere som har erfaring med http://eu.strawberrynet.com?

Har tenkt å kanskje bestille noe derfra, men vil forhøre meg først kanskje om noen har handlet der før meg.

Vet noen om man må betale skatt av varen fra denne nettsiden inn til norge?

Har aldri handlet fra utland før, så derfor jeg er litt nyskjerrig.

Jeg lurer på hvordan dere som har havnet feks i forliksråd, tingretten eller annet har blitt påvirket av dette psykisk?

Er det noen av dere som har latt en sak bli henlagt eller lagt til side fordi dere ikke orker mer p.g.a den psykiske delen er for stor for dere?

Er noen midt oppi en slik krise nå der man vurderer å trekke seg fordi det blir for hardt psykisk?

Vil gjerne ha litt erfaringer innen dette:)

Jeg har selv vært i forliksrådet og ble enige om forlik fordi jeg ikke orka til tingretten selv om retten var på min side. Merket at den personen jeg møtte i forliksrådet hadde ''trampet meg'' så mye psykisk ned at jeg ikke hadde energi igjen. Jeg hadde samlet alle beviser til forliksrådet for jeg hadde loven på min side. Forliksråd folka var mer nøye med å få forlik, enda annen part RØPET seg for forliksmennene etter avtale var skrevet under. Forliket er enda ikke betalt til meg. Det betyr at jeg må gå til namsmannen og få pantsatt saker hos andre personen. Men det store spørsmålet har vært... Skal jeg orke å hive meg ut i så mye bråk, for 7.000 kr? Det er et stort beløp for meg synes jeg, men den psykiske påkjennelsen av å muligens få psykisk terror sms, og stygge telefoner, stygge blikk på gaten av venner til denne personen, stygge rykter fra en som er fullstendig gal i hodet og mini alkoholiker.... den delen her tror jeg blir for stor for meg...

Så i ettertanke har jeg tenkt.... Hva med dere/oss som knekker på den psykiske delen i rettsystemet, enda retten er på våres side...

Men så må vi gjennom utallige ting imellomtiden før vi havner i mål.

Det er ikke bare bare å sitte gråtkvalt foran ''tilskuere'' skjelve nervøst og møte en motpart som vet han har gjort noe galt, men som likevel ikke vil innrømme det og spiller tøff og ''tråkker'' deg ned i gjørma.

Har snakket med noen fler om dette, og dem sier kjør løpet. Personlig nok er disse mer tøff føler jeg. Dem har kanskje ikke mangel til bekymring på den siden, siden dem har større støtteapparat bak seg og.

Noen som har erfaringer dere vil dele?

jeg har ingen venner som jeg kan snakke med om det, og vil ikke snakke med foreldrene mine om det.

 

bare tanken på å konfrontere problemene gjør meg usikker. jeg klarer det ikke uten hjelp, men da må jeg oppsøke hjelp, en ond jævla sirkel dette.

Du kan gå til fastlegen din som har tausetsplikt. Legge frem emnet og du kan søke deg selv til time hos psykolog, eller legen kontakter psykolog for deg om du synes det er vanskelig å kontakte en selv.

Om psykologen mener du sannynligvis har stor sosial angst vil du sansynligvis måtte gå der ofte dem første mndene over lengre tid så psykologen kan se om behandlingen hjelper. Hjelper den blir timene etterhvert med større mellomrom. Psykologen kan også lage en plan med deg under behandlingen eller utfordre deg til å møte situasjoner der du har sosial angst og lignende. Psykologen kan snakke og gi ''verktøy'' som hjelp. Men det er du selv som må på en måte presse deg til å for eksempel oppsøke plassene det er vanskelig for deg å vise deg frem, eller snakke.

Statlig psykolog går under frikortgrensen. Frikortgrensen varier litt. Men feks høyeste betaling for deg tror jeg vil være ca 1600 kr. Over den grensen skal frikort kunne lages fra trygdekontoret.

Private psykologklinikker / psykologer kan koste veldig mye.

Det var synd jeg ikke så denne tråden før, for da skulle jeg ha hjelpt deg litt.

Har lest hva dem andre har svart. Synd du ikke fikk mange seriøse innlegg.

Til informasjon til dem andre kan det å komme igang med kontakten med noen være ufattelig vanskelig.

Selv om det er gjennom en email, telefon, ute i ''the real life'' som mange kaller det og lignendes.

Personer kan være sjenerte i ulike sammensetninger. (Men det vet noen av dere fra før av og.)

Noen er tøffere enn andre. Noen trenger bare litt hjelp av og til for å komme igang,

så klarer dem mye også selv på egenhånd.

Om du vil spleise din venn med en annen jente og han er for at du hjelper til,

så er det ingenting negativt i det i mine øyne.

Stå på Hjelp vennen din videre! Håper det blir noe stars in the air mellom dem.

Jeg synes han er utrolig flink med hundene sine! Vil putte thumbs upp for han jeg!

Har blitt litt sentimental der jeg setter enkelte ganger og ser på disse stakkars hundene med feil eiere ofte, eller for dårlig kunnskap om hunden og hundepsykologien, fysiologien og lignende.

Synes det er greit at barn/ungdommer får ukelønn/mnd ''lønn'', så dem får lært seg å håndtere sine egne penger, og kjøpt eventuelle saker dem selv mener dem vil/må ha. Da må man velge sine prioriteringer av hva man skan bruke økonomien sin på. Dette vil bli en fin ''øvelse'' inn mot tiden da man begynner å tjene større summer for eksempel i arbeidsliv og lignende.

Hvor stor summen bør være er jeg usikker på. Den bør reguleres ihvertfall med forhold til priser ute på markedet og det familien selv mener dem har råd til å dele ut i form av ukelønn/md ''lønn''.

Jeg synes også man skal kunne jobbe litt for pengene i form av lette arbeidsoppgaver, litt husarbeid eller andre ting, som igjen vil bli en øvelse mot arbeidslivet som dem (fleste) skal i, med mindre det er andre grunner for at man ikke kan i arbeidslivet.

Dessuten vil man få oppleve en mestringsfølelse av arbeidet man gjør, noe som er bra for egen utvikling og selvtillit videre. Når man har gjort en god jobb, mener jeg også at barn/ungdom skal få ros og oppmuntring for arbeidet man har gjort, slik at man kan vokse litt på selvfølelsen av å ha gjort en god jobb noen er fornøyd med.

Det kan godt være denne tidligere venninnen din er opptatt av deg. Det høres ut som kanskje din tidligere venninne lider av en tidligere besettelse blandet med sjalusi eller annet.

Dette førte til at du mistet typen din, dine venner og i tillegg at du er blitt kalt med på politistasjon og blir skjelt ut av folk i det offentlige. Du som person må begynne å tenke på om disse ryktene kan spille en rolle for deg ved en senere tid, for eksempel ved jobbansettelser og annet som kan komme til å ditt rykte.

Hun er en person som har utviklet god utspekulert sosial adferd. (Som kan brukes mye til å overtale andre mennesker, lure dem til ting dem ikke normalt ville ha gjort og lignende.)

Når du mistet vennene dine og din type, konfronterte du dem om hva som hadde skjedd og hva grunner det var til at dem ville snudd deg ryggen?

Ved valg av venner for deg fremover bør du sette strengere krav for hva en venn er for deg og hvordan en venn stiller opp for deg og lignende. Gode venner bør ikke forsvinne av manipulasjon og lignende.

Har du informert dine foreldre om denne saken, at hun kopierer deg? Det at folk sprer rykter om andre kan være ganske alvorlig, særlig siden du er blitt kalt med ned på politistasjon og at folk skjeller deg ut. Ved å ta dette videre til noen som har større myndighet, kan disse muligens innkalle hennes foreldre til et møte der dere møtes og skaper en dialog og lignendes.

Dessuten, det at hun sprer rykter om deg og diverse som ikke er sanne kan være straffbart.

Dette kan kalles ærekrenkelse. At noen krenker din ære som menneske.

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). 23de Kapitel. Ærekrænkelser

Uttdrag:§ 246. Den som rettsstridig ved ord eller handling krenker en annens æresfølelse eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Endret ved lov 10 mars 1939 nr. 1.

§ 247. Den som i ord eller handling opptrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller som medvirker dertil, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Er ærekrenkelsen forøvet i trykt skrift eller i kringkastingssending eller ellers under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 1, 12 des 1958 nr. 1, 23 mars 1973 nr. 17, 13 juni 1980 nr. 36.

Dette var i hvert fall litt tips fra min side.

Håper det ordner seg for deg.

Jeg har ett stort sinne problem (LES; ADHD) som jeg innimellom får utbrudd av.

Jeg går ikke fysisk på henne men går isteden på tingene mine for å få ut raseriet.

Er ihvertfall derfor jeg tror som gjør at hun vil kaste meg ut, gikk før på ART men føler ikke at det funker like godt lengere.

Blink-182 Lagt til 17/09-2008 : 17:07

Min mor har foreldre ansvar for meg, jeg bor hos henne.

Faren min bor 12 mil unna så jeg må bytte skole vis jeg MÅ bo hos han (noe som er uaktuellt).

Har lest alt det andre og du skriver, men før du eventuelt snakker om å gå til sak mot din egen mot, vil jeg spørre om dere har prøvd å gå til lege eller psykolog/familiepsykolog sammen. Har moren din nok kunnskap om ADHD til å kunne håndtere den deretter når du får disse raseri greiene dine.(Du nevner ikke din mors rollefigur detaljert nok til at jeg kan vite om hun føler hun gir seg selv retten til å kaste deg ut av mange forskjellige grunner, eller om det kun er dette problemet med ADHD. Kan hun regnes som stabil? Ustabil?). Har du nok kunnskap om hva du kan gjøre av metoder for å for eksempel unngå disse raseriutbruddene dine? Her må dere prøve å sammarbeide sammen for å finne verktøy til hvordan ADHD kan bli, er og lignendes, tror jeg. Jeg ser du har gått på noe som heter ART, og det fungerte ikke så bra. Har du sjekket om det er andre tiltak rundt deg som du muligens kunne vært med på og sett om var noe for deg?

Det finnes mange forskjellige metoder som går ann å ta ibruk. Prøv eventuelt å kontakte lege, spør hva som kan hjelpe på problemet, eller prøv å få oppsøkt psykolog alene eller familiepsykolog. Spør også din far hva han mener om dette med at du for eksempel har blitt kastet ut, og om han har noen råd.

Siden det er uaktuelt for deg å begynne på en ny skole som du sa.

Om du lurer mer på lover og regler finnes det advokater på nett som svarer deg gratis på lov og rett spørsmål. Om jeg finner dem igjen siden i dag, så skal jeg legge linken inn til deg. Dem gir veldig detaljerike konkulusjoner noens situasjon. Har brukt dem før ved en annen anledning. Føler dem har mer og bidra her enn det ihvertfall jeg kan svare på dette området om dine rettigheter.

Advokatene Hjelper Deg

--