ShampooMacTavish

Godt å se legenden Joachim Froholt tilbake i anmelderstolen hos Gamer!

En sann fornøyelse å lese! Hele essayet var veldig interessant, men jeg likte spesielt poengene i nest siste avsnitt; selv studerer jeg psykologi og nevrovitenskap, og er godt kjent med de bittesmå effektstørrelsene som gjør utslag på visse kognitive eller affektive faktorer når man eksempelvis spiller eller leser. Jeg tror nok Roger Ebert hadde et veldig romantisert forhold til kunst som noe som gjør oss til bedre mennesker; kunst kan sikkert gjøre oss smartere eller mer empatiske, men effektstørrelsene er som sagt små, og som du sier finnes det langt raskere og mer konstruktive måter å oppnå slikt. Derfor er det for meg merkelig å fokusere på akkurat det som definisjonen på såkalt "høy" kunst.

Poengene som gjøres om Durkheim og Bourdieu (og flere) var også spennende. Ser frem til mer i samme gate fra artikkelforfatteren!

Jeg kalte aldri Soret en kvinnehater, ei heller indirekte. Det er ord du putter i min munn. Det jeg faktisk tror er at han på et eller annet tidspunkt har hatt en oppfatning av feminisme og kvinnesaken som er forskrudd, og i min mening gal; det betyr ikke at han hater kvinner, eller at jeg tror at han noen gang har gjort det, men kanskje at han på et tidspunkt har hatt en misforståelse av situasjonen kvinner befinner seg i i verden i dag, og hva som skal til for å gjøre noe med den. Det er i alle fall det som virker å være tilfelle i mine øyne. Sympatier med GamerGate pleier å være en noe sterkere indikasjon på et mye kjipere kvinnesyn, men også her finnes det mange som først og fremst misforstår kvinnesaken fremfor å faktisk hate kvinner. Men selv slike misforståelser og manglende evne til å sette seg inn i hva kvinner som ble offer under GamerGate-korstoget opplevde, mener jeg er grunnlag for å ta avstand til en person som sympatiserer med slike bevegelser.

Grunnen til at jeg fokuserer på Tim Soret og ikke Roman Polanski, er fordi dette er en spillside, og jeg ville utvide en debatt som tidligere har vært aktuell for litteratur, filmer og andre kunstneriske uttrykk til å også omhandle spill. Da er det naturlig at jeg omtaler et eksempel fra spillverdenen, og samtidig er det naturlig at jeg omtaler det mest aktuelle eksempelet akkurat i dag. Jeg ville trolig valgt et annet hvis jeg skrev artikkelen på et annet tidspunkt.

For øvrig er det et helt kurant poeng at jeg aldri utforsker hvor jeg og andre ikke har så store problemer med å skille skaper fra skaperverk, som også delvis ble påpekt av LInnommable ovenfor. Grunnen til at jeg velger å fokusere på de som faktisk lar seg påvirke av slikt, er at jeg synes det i utgangspunktet er mest intuitivt at man ikke lar seg påvirke av ting utenfor skaperverket, og derfor ønsker jeg å undersøke hvorfor mange faktisk lar seg påvirke. Mer generelt kan man også si at jeg prøver å utforske en spesifikk del av et større spørsmål, som er hvilke faktorer utenfor kunstverket som kan påvirke en persons oppfatning av det. Svært mange faktorer vil gjøre det (ref. Danto), og jeg tar tilfeldigvis for meg et spesifikt eksempel som har vært aktuelt i media i det siste. Men det kan godt være at diskusjonen ville blitt bedre om jeg også utforsket hvorfor mange, inkludert meg selv, ikke lar seg påvirke i like stor grad. Samtidig kan det være at den da ville blitt for ufokusert. Hvem vet, kanskje jeg ser nærmere på det i en framtidig tekst.

Edit: Etter å ha sett over teksten, forstår jeg at det kan virke som om jeg insinuerer at Soret er/har vært en kvinnehater når jeg etter hvert bruker ord som "misogyni" for å beskrive hvordan en person kan oppfatte spillet. Jeg vil beklage eventuelle misforståelser som har kommet som følge av dette, men dette var aldri et skarpt uttrykk for min personlige oppfattelse av Soret; måten det var ment, er at det å ha sympatier som de Soret har, fort kan sidestilles med misogyni, avhengig av personen som leser uttalelsene hans (og eventuelt hvor godt kjent de er med hele historien). Det er selvsagt mulig at kvinnehat kan kombineres med slike ytre "moderate" anti-feministiske holdninger som beskrevet ovenfor, og derfor er det også mange der ute som har valgt å tolke Soret som en kvinnehater. Det er et faktum at mange oppfatter ham som det, og det er det jeg snakker om på det punktet. Jeg pleier i slike tilfeller å la tvilen komme tiltalte til gode, men brød meg ikke med å spesifisere dette i teksten da jeg ikke anså det for å være relevant (og for øvrig gjør jeg vel fortsatt ikke det; ikke minst fordi jeg på det punktet i teksten omtaler mennesker som er i en annen gruppe en meg, de som lar skaperens holdninger påvirke sin opplevelse av spillet). Samtidig er det også meget mulig at mange vil ha en tendens til å forsterke ens oppfatning av andres holdninger på ulike vis, frivillig eller ufrivillig, og/eller at en mild oppfatning av andres holdninger fører til en uforholdsmessig sterk endring i inntrykket av en slik persons skaperverk. Til slutt er jeg usikker på om utsagnene han kom med faktisk kan kalles en form for misogyni; det vil avhenge av hvor bredt man definerer begrepet.

@LInnommable: Jeg er på ferie nå og kommer ikke til å ta meg tid til å svare på innlegget ditt fullt ut, men jeg vil si følgende:

Jeg mener at Sult-eksempelet står, fordi en person fort kan stemple Hamsun som en "nazist" uten å bry seg med hvorvidt han kunne kalles det på det aktuelle tidspunktet. Det er naturlig å tro at det er en kontinuitet i Hamsuns karakter før og etter at han oppdaget nazismen, så det at han (åpenbart) ikke identifiserte seg som nazist i 1890 trenger ikke å unnskylde ham i øynene på en person som fordømmer ham i lys av hans senere politiske holdninger. Jeg er også klar over at spørsmålet om Hamsuns forhold til nazismen er mer komplekst enn det framstår i teksten min, men det at han (etter det jeg vet) ikke unnskyldte seg etter at krigen var over og Holocaust ble viden kjent, gjør det etter min mening forståelig at mange ignorerer kompleksitetene (selv om den juridiske og psykiatriske prosessen mot ham, som du nevner, kan gjøre det forståelig at han ikke gjorde det). For mange er det også et poeng at han forrådte landet sitt. Men kanskje jeg burde brukt Ringen Sluttet eller På Gjengrodde Stier for et mindre tvetydig eksempel. Til slutt kan det nevnes (som jeg har gjort tidligere i tråden) at teksten min ignorerer spørsmålet om i hvor stor grad ens oppfatninger om forfatteren kan rettferdiggjøres eller er korrekte; det interessante for meg er at slike oppfatninger finnes i det hele tatt, og jeg ønsket å utforske hvordan dette kan påvirke oppfattelsen av et kunstnerisk uttrykk.

Jeg vil også si at jeg trodde at artikkelen var markert som en refleksjon, ikke som en kommentar, og ble overrasket da jeg så at du påpekte det motsatte. For det er det den er ment som.

Det at teksten er ganske tom for mening er jeg for øvrig klar over; jeg føler ikke at jeg er kunnskapsrik nok til å gjøre en grundig kunstfilosofisk analyse enda, så jeg valgte heller å påpeke noen refleksjoner jeg hadde gjort meg om en debatt jeg hadde sett foregå på nettet. Men hjertelig takk for tilbakemeldingene, neste gang skal jeg kompensere med enten mer research eller mer identitet, kanskje i form av et mer markert introspektivt essay-format.

Vel, om bare det å si at man er mot militant feminisme, oppleves som frastøtende for deg og din gruppe, da har vi sannelig et dårlig debattklima. Akkurat hva det er som er så dumt med denne uttalelsen ser jeg ikke (uavhengig om man er enig eller uenig) - og selv om jeg vedgår at du er i din fulle rett til å skrive artikkelen, synes jeg det er dårlig smak å anta at spillskaperen har gjort noe galt, kun med bakgrunn i at han ikke bryter brød med deg og dine meningsfeller.

Usikker på hvor viktig distinksjonen er, men han hadde ikke "bare sagt at han var imot militant feminisme". Han brukte ordet feminisme alene, og sa også at han sympatiserte med GamerGate. Hvis man har en viss innsikt i hva henholdsvis feminisme og GamerGate handler om, mener jeg at man bør være klar over hva det å ha slike holdninger overfor disse bevegelsene innebærer, og det at slike holdninger oppfattes som kontroversielt av svært mange. Jeg mener da også at det bør være innenfor å si at slik er det, uten å måtte redegjøre for hvorfor det er sånn.

Artikkelen din leses mer som et innlegg i en diskusjon om man kan tilgi Tom Soret for sine tidligere synder (og dermed kunne nyte spillet hans uten baktanker) enn å starte en diskusjon om man kan skille skaper fra skaperverk med kontroversen rundt Tim Soret som bakteppe. Dette er også krydret med ganske så kraftige uttalelser (som å insinuere at han er en kvinnehater) basert på et par relativt uskyldige tweets, noe som ikke overraskende er kontroversielt. Da er det kanskje ikke så overraskende at diskusjonen går en annen vei enn du tydligvis ønsket.

Jeg mistenker at dette i stor grad skyldes mange av lesernes egne kjepphester rundt dette temaet, heller enn artikkelen i seg selv. For det er virkelig ikke det jeg prøvde å snakke om. Uansett hvor mange ganger jeg leser gjennom teksten, klarer jeg ikke tolke den i det lyset flere i denne tråden virker å gjøre. Alltids mulig at dette skyldes manglende selvinnsikt hos meg selv, men det er samtidig mange av de som har lest artikkelen som har gått rett på sak (både i og utenfor denne tråden), uten å dvele ved verdispørsmålet som en liten gruppe i denne tråden har fokusert ved. Dette er selvsagt anekdotisk, og kan igjen skyldes at de deler samme verdisyn, men det vet jeg ikke noe om.

Summa sumarum tror jeg dessverre ikke vi får blitt enige om akkurat dette. Neste gang jeg skriver en artikkel i samme stil, skal jeg nok prøve å unngå å blande inn andre kontroversielle debatter som er av begrenset relevans for det aktuelle spørsmålet.

Det synes jeg i utgangspunktet er en forståelig bekymring, men fungerer ikke tweetene jeg linker til i artikkelen som gode nok eksempler? Jeg opplever det som presseetisk uproblematisk å si "denne personen har kommet med følgende uttalelser. Disse indikerer at han innehar følgende standpunkt, og dette er holdninger som jeg og mange andre er sterkt uenige i", for så å bruke dette som grunnlag for fortsettelse av en annen diskusjon. Dersom man måtte kommet med en dyptgående (eller grunn, for den saks skyld) etisk-politisk diskusjon hver eneste gang man omtaler en persons holdninger (som for øvrig utvilsomt er kontroversielle i dette tilfellet, se link i artikkelen og poeng tidligere i tråden) og ens eget standpunkt til disse, selv i forbifarten, blir man fort nødt til å gå inn i omstendelige begrunnelser hver gang man nevner slikt. Ville det vært bedre om jeg unnlot å selv nevne mine relasjoner til hans holdninger? Jeg synes det er en irrelevant distinksjon, da jeg som sagt kun sier at jeg er en del av en gruppe som vi faktuelt kan etablere at deler en viss oppfattelse av hans holdninger.

Det kan du si, og det er et legitimt (hehe) poeng. Men siden det dreier som om subjektive opplevelser (følelser) vedrørende et kunstnerisk verk, synes jeg det er feil å snakke om en rasjonell avgjørelse også. Jeg stiller egentlig spørsmålet uten forventning om å komme fram til noe definitivt svar, det brukes fortrinnsvis for å utforske (en spesifikk del av) et tema jeg synes er interessant, altså hvordan kunst defineres av faktorer som ligger rundt kunsten. Men jeg forstår hva du mener, og det er en viss fare for at det eksplisitte spørsmålet er litt absurd. Men jeg opplever den påfølgende diskusjonen som stimulerende likevel.

Nei, det burde kanskje ikke overraske, men igjen virker det som om du misforstår. Ja, jeg anser mine meninger angående kvinnekampen for å være tilnærmet "korrekte" (i den grad meninger om etiske eller politiske spørsmål kan være korrekte), og som du sier har vi alle slike meninger som vi anser for å være korrekte. Men det at jeg anser disse meningene for å være korrekte, brukes bare som et bakteppe for å utforske en helt annen debatt. Det er flere som er i samme båt som meg, og som også reagerer tilsvarende på uttalelsene som løftes fram i artikkelen, men i hvor stor grad det er riktig å reagere slik jeg og andre gjør på dette er ikke et spørsmål som er relevant for diskusjonen. Samtidig vil også de som enten er uenige med meg i akkurat dette, eller som ikke har noen formening om det, som regel også ha moralske overbevisninger som de føler seg nesten helt sikre på, og derfor vil diskusjonen jeg tar opp også være relevant for dem.

Igjen mener jeg det er fullstendig irrelevant å skulle rettferdiggjøre meningene mine i teksten ved å gjøre en mer utdypende redegjørelse for at jeg er uenig med Tim Soret, igjen fordi dette ikke bør påvirke poenget til teksten. Enten jeg er i stand til å begrunne dette godt eller ikke, er det et faktum at jeg og andre innehar de holdningene vi har, og det eneste jeg er interessert i er hvordan disse holdningene kan påvirke vår subjektive opplevelse av kunst/spill. Hvordan vi har fått disse holdningene, i hvor stor grad de kan rettferdiggjøres og i hvor stor grad de er gjennomtenkt, er av absolutt ingen relevans for spørsmålet som diskuteres. Det jeg sier er i essens følgende: Spillskaper A har mening X. Publikum B er uenige i mening X. (Artikkelforfatter er tilfeldigvis en del av Publikum B.) Er det legitimt at Publikum B lar denne uenigheten påvirke deres oppfattelse av kunst? I en slik tankerekke er årsakene til at Publikum B er uenige i mening X fullstendig irrelevant.

Jeg forstår for øvrig at du er interessert i senere tilføyelser jeg har kommet med i tråden her, men det relaterer heller ikke til diskusjonen som tas opp i teksten. Selv om jeg forstår at du er uenig og at du ønsker å diskutere det, er det som sagt ikke noe jeg er interessert i å diskutere her og nå, og jeg føler som sagt ikke at jeg må forsvare meningene mine ettersom jeg aldri hevdet at de ville være relevant for noe som helst annet enn å danne et bakteppe (samt en relasjon til leseren). Dog aktualiserer det jo på sett og vis teksten ved å vise at holdninger som forfattere av faglitterære tekster har, også kan påvirke oppfattelsen av tekstene disse forfatterne skriver, selv om dette ikke er et like spennende funn.

@Kjerlend: Du misforstår.

Artikkelen tar tydelig standpunkt. Du etablerer at ja - Tim Soret har gjort noe som er galt, men har nå forsøkt å gjøre bot ved å trekke sine uttalelser.

Selv om jeg ville forsvart dette standpunktet på min hals i enhver politisk diskusjon, så er ikke artikkelen min (i utgangspunktet) politisk. Jeg rammer den aldri inn som et spørsmål om hvorvidt Tim Soret har gjort noe galt eller ikke, det er egentlig fullstendig irrelevant for diskusjonen. Det som er relevant er at jeg og mange andre oppfatter at han har gjort noe galt, og så spør jeg da om det er legitimt at en som har kjennskap til holdningene hans og er uenig med disse lar dette påvirke spillopplevelsen. Er det legitimt for en slik person å si at han syntes spillet ble dårligere av slik kunnskap om noe som foregikk utenfor spillet? Det er spørsmålet jeg ønsker å besvare, ikke hvorvidt Tim Soret har gjort noe galt. Derav fascisme-eksempelet mitt fra tidligere; hvis du er uenig med mitt standpunkt om at Tim Sorets uttalelser var kjipe, kan du se for deg at han forsvarte fascismen i stedet (som, i motsetning til anti-feminisme, det er mer union aksept for at er en uting). Er det legitimt å la ens opplevelse av å lese Hamsun påvirkes av hva han mente som privatperson?

Diskusjonen min handler om subjektive opplevelser av kunst, ikke om sosiale sanksjoner mot enkeltmennesker eller hvorvidt det er greit å være motstander av feminismen. Jeg vurderte å påpeke det at en slik subjektiv opplevelse også kan bli bedre dersom man er enig med holdningene til kunstneren - er det legitimt å sette mer pris på The Last Night dersom man er enig med Tim Sorets mer eller mindre private meninger? Jeg kunne like godt skrevet om dette. Men ettersom det jeg ønsket å gjøre med teksten var å utvide en etablert kunstfilosofisk debatt som lenge har vært relevant for andre medier (f. eks i tilfeller som Hamsun, Card og Polanski) til å også omhandle spill, følte jeg at en mer spisset vinkel passet bedre. Kanskje ville jeg revurdert dette om jeg skulle skrevet artikkelen igjen, men jeg mener allikevel teksten uttrykker poenget slik den skal.

Spørsmålet blir da: er dette nok, eller trenger mannen ytterligere sanksjoner i form av boikott.

Som det kommer fram av avsnittet over (og teksten i seg selv), er dette overhodet ikke et spørsmål jeg diskuterer eller er interessert i. Når jeg sier det jeg sier om at mange får en motvilje til å støtte ham økonomisk, er det egentlig aldri aversjonen mot selve kjøpet jeg er interessert i, men at vissheten om at man har støttet en meningsmotstander økonomisk senere kan påvirke spillopplevelsen.

Så er vi tilbake til mitt opprinnelige poeng: 1. Det finnes de som mener at de sitter på svaret for hvordan man skal snakke, te seg, og for hvilke holdninger som er riktige.

Selv om dette poenget sikkert kunne blitt en interessant diskusjon om relativisme versus absoluttisme/objektivisme, er det overhodet ikke relevant for artikkelens diskusjon. Jeg skal vedgå at det kommer fram i artikkelen hva mitt ståsted er, og at jeg føler meg temmelig sikker på at det er det riktige ståstedet, men det har overhodet ingenting å gjøre med det spørsmålet jeg stiller (se over).

2. De ønsker å påføre disse på andre, enten ved tvang eller sanksjoner.

Zealuu hadde et interessant poeng om dette tidligere, men for min del er dette noe jeg aldri har sagt. Som nevnt var jeg aldri interessert i hvorvidt man burde boikotte Tim Soret eller ikke. Og igjen er dette irrelevant for spørsmålet i teksten min.

Dette er, om jeg tør si det, en arrogant posisjon å ta, og jeg beklager om jeg ikke finner din vilje til å tilgi Tim Soret særlig imponerende.

Som sagt så tok jeg aldri denne posisjonen. Angående min "tilgivelse" av Tim Soret, så vet jeg ikke hvor godt det kommer fram i artikkelen, men jeg er den typen som trolig kunne spilt The Last Night uten at spillopplevelsen min ble nevneverdig påvirket av hans meninger uansett. Ref. min opplevelse av Ender's Game til tross for at jeg hadde kjennskap til og var uenig med forfatterens meninger. Så for min personlige del var det aldri spesielt viktig at Tim Soret gikk tilbake på sine uttalelser (og man kan jo, som diskutert tidligere, spørre seg om han virkelig har gjort det), men det kan være et viktig og relevant poeng for andre som lettere lar seg påvirke av skaperens holdninger.

Personlig fokuserer jeg mer på innhold enn om jeg liker personens politiske ståsted. Om jeg derimot reagerer på produktet og deretter finner ut at skaperen har hva jeg anser som et råttent syn blir jo saken en helt annen.

 

Det ironiske er jo at forfatteren av denne artikkelen, Adrian Simen Holm, selv avslører et politisk ståsted og tilsynelatende avslører at han ikke evner å skille dette fra sine skaperverk. At det skal være forferdelig at noen skal ta avstand fra feminisme ifølge Holm er for meg like irrasjonelt som at det skal være forferdelig at Holm forsvarer feminisme - fordi ingen av disse to forteller hva de legger i det subjektive begrepet.

 

Feminisme i dag, som frontet av aktører og aktivister som Feministisk Initiativ, Kvinnekampen, Rødt og Sarkeesian (third wave feminism) handler i praksis om totalitære ideer og ulikhet for loven. Hvis skaperen av spillet tar avstand fra slike totalitære ufrie ideer applauderer jeg ham og på tilsvarende vis vil jeg reagere på Adrian Holms verdisyn om han som journalist skulle støtte slike ideer. Hvis det derimot er snakk om likhet for loven mellom kvinner og menn blir saken en helt annen.

 

Jeg ser hva Holm her forsøker å gjøre men artikkelen fremstår billig og clickbaitaktig uten å gå inn i innholdet og faktisk avklare objektivt hva han mener er så forferdelig med spillskaperens meninger.

Jeg anså ikke det for å være nødvendig å "objektivt avklare hva som er forferdelig med spillskaperens meninger", siden artikkelen slettes ikke er et forsvar for feminismen. I hvor stor grad de meningene man er uenige i kan forsvares objektivt bør være irrelevant for å forstå poenget til artikkelen.

Hvorvidt jeg burde adskilt mine egne meninger fra artikkelen kan diskuteres, men siden jeg gikk for en essayistisk form (hvor det er vanlig å trekke inn anekdoter og erfaringer fra eget liv for å skape en relasjon til leseren) valgte jeg å gjøre det.

 

Eksempelet med Tim Soret og The Last Night i artikkelen var først og fremst ment som nettopp et eksempel. Selve teksten omhandler et helt annet tema enn feminisme, og hvis du føler for det kan du godt erstatte poenget om anti-feminisme med et tilsvarende poeng om fascisme (som, i motsetning til anti-feminisme, jeg antar at du er en motstander av). Da vil du få samme poeng ut av den.

 

Poenget om at Tim Soret har tatt avstand fra sine meninger senere, var også ment å leses ut i fra artikkelens tema. Artikkelen var et estetikkfilosofisk essay som handlet om hvorvidt det er legitimt at ens subjektive oppfattelse av et spill kan påvirkes av faktorer rundt spillet, i dette tilfellet spillskaperens politiske ytringer. Måten dette fungerer som "positivt" i kontekst av dette temaet, er at en tenkt person som tenderer til å mislike The Last Night fordi vedkommende er uenig med skaperens holdninger, kan få et mer positivt forhold til spillet dersom vedkommende kjøper at skaperen endrer disse holdningene.

 

Jeg vil igjen påpeke at artikkelen ikke handler om feminisme, og poenget bør kunne oppfattes uavhengig av ens eget forhold til feminisme. Men for å unngå å virke som om jeg unnskylder meningene jeg ytret innledningsvis i artikkelen, vil jeg understreke at jeg er sterkt sympatisk til kvinnekampen, og at enhver som ikke er det enten har misforstått hva feminisme dreier seg om, eller rett og slett tar feil.

 

 

 

Jeg ser at selve saken er ment som et eksempel (det fremgår av overskriften) Det artikkelforfatter gjør seg skyldig i (i 2. avsnitt om jeg husker riktig) er å selv ta et standpunkt - ikke i forhold til problemstillingen, men hvorvidt spillskaperens ytringer var frastøtende. Det er han selvfølgelig i sin fulle rett til, men om du er misfornøyd med at problemstillingen ble politisert vil jeg foreslå at du tar det opp med artikkelforfatter, og ikke med meg.

 

I innlegget mitt du siterer fremkommer det forøvrig ikke at jeg tar avstand fra feminisme. Jeg nevner heller ikke fascisme med et eneste ord. Det jeg skriver om er meningsdiktatur, hvilket jeg er skeptisk til uavhengig av politisk retning eller gruppering.

Jeg beklager om jeg tilla deg meninger du ikke har, det er i så fall en konsekvens av at denne tråden ble full av folk som ytret slike meninger, og det virket intuitivt å anta at det samme gjaldt for flere. Det er naturligvis en feilslutning. Når det er sagt var derimot fascisme-eksempelet i kommentaren min ikke ment å være tillagt noen av dine meninger, det var bare et generisk eksempel for å illustrere at artikkelen har et poeng som bør fungerer uavhengig av hva slags meninger skaperen har som man er uenig i.

Jeg synes jo for øvrig det er litt morsomt at min egen artikkel er blitt et slags eksempel på det jeg skriver om, som andre har påpekt.

Og ettersom det er jeg som er artikkelforfatter, kan jeg jo påpeke at jeg ikke hadde innsett at det var en fare for at problemstillingen skulle bli politisert på denne måten. Men det burde jeg kanskje forutsett.

Denne kommentaren/artikkelen glemmer en ting, og det handler ikke om skaperens private meninger, men at selve spillet skal være bygd opp rundt de.

 

Det er et poeng som kunne blitt problematisert ytterligere, det skal jeg innrømme, og grunnen til at det ikke ble det er nok at jeg ikke fant håndfaste kilder på tweeten du nevner ovenfor før etter at artikkelen ble publisert. Før det hadde jeg sett den nevnt, men ikke funnet den i noen gammelt twitter-arkiv. Når det er sagt tror jeg poenget står hvis man leser artikkelen for det den er.

Merkelig, når det er dette som er tema i artikkelen, at Manveer Heir ikke ble nevnt. Tror en del lot være å kjøpe Andromeda pga hans meninger, samt på grunn av at Bioware tilsynelatende godtok dem.

Skal innrømme at jeg ikke hadde hørt om ham før nå. Godt mulig den saken også kunne blitt brukt som eksempel, men poenget til artikkelen var uansett ikke å belyse problematiske holdninger hos spillutviklere. Så det ville ikke nødvendigvis tilføyd saken noe å ha med flere eksempler.

 

 

Det finnes mange nok og gode nok spill til at jeg helt fint klarer meg uten å yte økonomisk støtte til de fire-fem utviklerne som har omfavnet Gamergate-ytterfløyen av spillfolk og ideologiuniverset deres. 

 

Som det kommer fram av artikkelen synes jeg selvsagt at dette er helt legitimt, men kan jeg spørre om du synes det er formildende at skaperen har gått tilbake på sine tidligere påstander? Og om det ikke er formildende i dette tilfellet av ulike årsaker, kan det i prinsippet være det for din del?

 

Om det faktisk var noen grunn til å anta at ikke hele spillet var informert av ideologien hans (han har også sagt at hans versjon av cyberpunk-dystopien som vi finner i The Last Night er en hvor blant annet "feminisme har vunnet" - og klarer dermed også å bomme på selve konseptet cyberpunk), så kanskje. Unnskyldningen han kom med på E3-scenen var ... Hva skal vi si? Ikke spesielt overbevisende? Jeg kan nok om kommunikasjon til å kjenne igjen en PR-regissert nonpology, la oss si det.

 

Hvis folk faktisk møter kritikk av de skadelige holdningene sine med refleksjon og endring i stedet for å gjøre det de vanligvis gjør - først doubling down, og så en jevn backslide inn i Pepe-memes - så er det ingenting i veien for å kjøpe produktene deres senere.

Kjøper den!

To ting:

 

Først artikkelforfatterens kategorisering av Tim Soret sine meninger som frastøtende. Betyr dette at dersom jeg velger å ta avstand fra det feministiske narrativet, så er ikke lenger min mening legitim? Nøyaktig hva er det Tim Soret har skrevet eller sagt, som tilsier at hans meninger er frastøtende?

 

Og hvorfor er det positivt at Tim Soret tar avstand fra sine meninger i ettertid? For min del synes jeg det er urovekkende at for å overleve i en bransje, så må man tilslutte seg et vist sett med politiske og sosialt akseptable meninger.

Eksempelet med Tim Soret og The Last Night i artikkelen var først og fremst ment som nettopp et eksempel. Selve teksten omhandler et helt annet tema enn feminisme, og hvis du føler for det kan du godt erstatte poenget om anti-feminisme med et tilsvarende poeng om fascisme (som, i motsetning til anti-feminisme, jeg antar at du er en motstander av). Da vil du få samme poeng ut av den.

Poenget om at Tim Soret har tatt avstand fra sine meninger senere, var også ment å leses ut i fra artikkelens tema. Artikkelen var et estetikkfilosofisk essay som handlet om hvorvidt det er legitimt at ens subjektive oppfattelse av et spill kan påvirkes av faktorer rundt spillet, i dette tilfellet spillskaperens politiske ytringer. Måten dette fungerer som "positivt" i kontekst av dette temaet, er at en tenkt person som tenderer til å mislike The Last Night fordi vedkommende er uenig med skaperens holdninger, kan få et mer positivt forhold til spillet dersom vedkommende kjøper at skaperen endrer disse holdningene.

Jeg vil igjen påpeke at artikkelen ikke handler om feminisme, og poenget bør kunne oppfattes uavhengig av ens eget forhold til feminisme. Men for å unngå å virke som om jeg unnskylder meningene jeg ytret innledningsvis i artikkelen, vil jeg understreke at jeg er sterkt sympatisk til kvinnekampen, og at enhver som ikke er det enten har misforstått hva feminisme dreier seg om, eller rett og slett tar feil.

 

Kommer an på verdisyn. I dette tilfelle så ser jeg ingen problem, siden skaperen har hode og hjerte på riktig sted

Men hvis ADRIAN SIMEN HOLM (artikkelens forfatter) hadde lagt et spill så hadde jeg absolutt ikke brukt penger på det.

 

Ingen fare for det med det første! Men som jeg også skriver i artikkelen mener jeg at det i så fall er et helt legitimt standpunkt, sett fra et kunstfilosofisk (dog ikke etisk/politisk) standpunkt.

Det finnes mange nok og gode nok spill til at jeg helt fint klarer meg uten å yte økonomisk støtte til de fire-fem utviklerne som har omfavnet Gamergate-ytterfløyen av spillfolk og ideologiuniverset deres. 

Som det kommer fram av artikkelen synes jeg selvsagt at dette er helt legitimt, men kan jeg spørre om du synes det er formildende at skaperen har gått tilbake på sine tidligere påstander? Og om det ikke er formildende i dette tilfellet av ulike årsaker, kan det i prinsippet være det for din del?

Mange interessante poenger som har kommet opp her.

Det blir trangsynt og på grensen til barnslig å avskrive et spill (eller noe annet kreativt verk) på bakgrunn av verdisynet til skaperen. Det som er interessant er hvorvidt man klarer å bruke mediet på en god måte til å formidle sin visjon. Hvis denne personen har klart å skape et spill som (først og fremst) fungerer godt gameplay-messig så er det bare et pluss i boka hvis man i tillegg har klart å veve dette sammen med et budskap. Så kan man godt sitte der og være uenig med budskapet, men det er ikke det samme som at produktet er dårlig.

 

Du mener vel heller ikke at budskapet er irrelevant for kvaliteten på verket?

 Det er et interessant spørsmål, men jeg vil si nei, med mindre man 100% sidestiller kvalitet med sin egen opplevelse av verket. Jeg vil si at man bør ha evnen til å gjenkjenne kvalitet også i verk som har et annet verdisyn enn sitt eget, eller i verk som man rett og slett bare er likegyldig til.

 

Et godt eksempel er eldre romaner, som ofte har et helt annet verdisyn når det kommer til f.eks. kjønn og rase enn moderne romaner, men som på tross av det fortsatt regnes som klassikere og som mange fortsatt kan nyte å lese. De fleste vil i dag være uenig med verdisynet i mange av disse romanene, men jeg er konservativ nok til å mene at man ikke kan si at et kunstverk som har holdt stand i hundrevis av år ikke er av god kvalitet - i så fall må jeg virkelig spørre hvilke kriterier man legger til grunn.

 

Bare for å være sikker på at jeg forstår deg her. Du mener egentlig Ja? Altså at budskapet faktisk er irrelevant for verkets kvalitet?

Ja, men det forutsetter at kvalitet ikke er noe som utelukkende skal måles utfra ens egen opplevelse. Hvis kvalitet = "hva jeg liker" så vil budskapet være avgjørende, men jeg synes det blir for trangsynt. Så har man selvfølgelig den leiren som vil si at det er meningsløst å snakke om kvalitet som noe annet enn en rent subjektiv størrelse - der er jeg ikke. Jeg mener at selv en kommunist må kunne sette pris på Animal Farm, selv om man åpenbart er uenig med budskapet.

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg mener allikevel (i alle fall på et lavere ontologisk nivå) at det finnes et skille mellom ens subjektive opplevelse av et verk og verkets kvalitet. Og det var med dette perspektivet jeg skrev artikkelen. Derfor bruker jeg ord som "føler" og "opplever" mye; for noen blir følelsen eller opplevelsen av å spille et spill med den visshet at man er sterkt uenig i skaperens holdninger, så fremtredende at det påvirker opplevelsen deres. Spørsmålet som reises i artikkelen, er om det er legitimt å hevde at man ikke liker et spill på grunn av dette. Og det mener jeg er legitimt. Du kan si "jeg liker ikke dette spillet fordi jeg påvirkes av skaperens holdninger", og samtidig si "jeg erkjenner at spillet er av godt håndverk".

Når det gjelder dette med eldre romaner/verk, vil manges tilbøyelighet til å påvirkes av skaperens verdisyn moduleres av vissheten om at skaperen levde i en annen tid og i en annen kontekst. Det er også helt legitimt; man kan sjeldent velge hva som påvirker ens opplevelse av et verk, og for mange (men ikke alle) vil en slik tidsmessig distanse være formildende. Man er ikke en hykler dersom man avviser et moderne verk på grunn av skaperens verdisyn, men aksepterer et 250 år gammelt verk fra en skaper med et tilsvarende verdisyn.

Personally I think this specific discussion is rather boring. It fails to address either the moral issues, if you believe there are any (I do, by the way), or the artistic issues. The whole thing falls between these two chairs. Thus it serves to be an argument about whether one should or should not judge a work of art by the opinions held by its creator or not; and that's it. Who cares? I am not saying we separate the two, but we should be able to isolate the issues before we debate them. Let art be art. If he lets it shine through he has a problem with women defining their own, and you don't like it, the solution is simple: Do not buy or play the game. However, take the debate about the morals away from the game. Your impression of another individual's expression should be whatever you want it to be. Although it must never be that you deny his expression to be, to exist. I want to play this game as it looks like great art to me. I also want to harangue anyone who has these opinions into oblivion. I choose however to let the two be separate.

And that is one of the two stances I believe one can take, and that is the point. I believe the discussion does adress the artistic issue of whether it is legitimate to dislike a work because of one's opinion of the creator's opinions, which I believe is an interesting discussion concerning art. The reason I wrote this article was because there has been a debate as to whether or not it is legitimate to let your opinion of a game be influenced by such factors, which I believe it is. It doesn't even have to be because the creator's views "shines" through the game, it can be merely because of your knowledge of the creator's views. And since I believe that the discourse surroudning a game largely is what defines the game's status as art, I make the point that one can make either choice and not be at fault.

Et annet poeng, kalt seg motstander av feminsme er jo overhodet ikke kontroversielt, og Gamer.no burde ikke promotere det synspunktet at det er galt å være motstander av feminismen

Fra bokmålsordboka:

kontroversiell. adj. som det er uenighet om, omstridt

Med tanke på at det ble mediestorm etter at uttalelsene hans ble kjent, tror jeg man nærmest objektivt kan hevde at det å være motstander av feminisme er kontroversielt. Samtidig er det helt legitimt for skribenter ved Gamer.no eller andre steder å selv gå ut med sine meninger om slike temaer.

Jeg vil også påpeke at artikkelen ikke dreier seg om feminisme, og at jeg synes det er litt rart at akkurat det blir en så stor del av debatten her.

@stavros: Takk for at du påpekte det! Fikset linken nå.

Mitt absolutte favorittspill. Håper vi får integrering i Battle.net, så blir det kanskje litt mer aktivitet igjen. Har tatt vare på en diger mappe med hundrevis av custom games fra gamledager, skulle gjerne tatt de fram igjen

Obligatorisk:

God jul!

Visste ikke at det gikk an å få så raskt nett en gang.

Når det er sagt, jeg sitter med 100/100 og kan ikke se for meg et scenario hvor jeg behøver å nesten femdoble hastigheten.

 

Det er veldig kjedelig når dere skriver at det kan bli dyrt men ikke noen faktisk sum. Har sett det ved andre anmeldelser også.

 

Godt poeng, har lagt til linken din i anmeldelsen nå