Pernicious Weed

Jeg tenker også at personer som jobber i andre utsatte yrker med lite smittevern bør prioriteres. Butikkansatte, lærere, barnehageansatte osv. Dette er personer som møter mange mennesker i løpet av en dag, og kan være viktige for å hindre smittespredning. For eksempel lærere er veldig lite beskyttet i sin jobb. 

jjkoggan skrev (På 14.8.2020 den 5.22):

En ufortjent fordel er en fordel du får fordi du er heldig, ikke Pga din Egen innsats. 
 

Det er etnisitet når du utelukker CV, bare pga ens etnisitet (CV sier ingenting om ens kultur)

Er det en ufortjent fordel for svarte amerikanere at de er født i USA og ikke i Ghana eller Sierra Leone? Er det rettferdig?

En CV sier ikke nødvendigvis noe om etnisitet, ikke nødvendigvis navnet heller. Om du som arbeidsgiver får inn en CV med navnet "Michael Johnson", kan du vite om han har mørk eller lys hud?

InnoPerp skrev (35 minutter siden):

Fraværet i seg peker antageligvis på store mørketall og frykt for repressalier i så fall. Eller en alt-right kampanje/konspirasjon. 

Ikke så mange på kamp om dagen.

jjkoggan skrev (6 minutter siden):

Arve lovene krever forskjellbehandlinger baserte på arv  og prøver å utjevne ufortjente fordeler..  En anti rasisme loven ville gjør det samme.

 

Nei, forskningen viser at det er sannt med å gi arbeidsgivere identiske CV som eliminerer unndkyldninger du peker på.

Hva er en ufortjent fordel? At en familie jobber for å sikre barna sine sin fremtid? En ganske betydelig drivkraft i det økonomiske systemet.

Mye av forskningen handler om "opplevd rasisme", med unntak av det som handler om navn. Opplevd rasisme er subjektivt. På samme måte som at man som er rasister "opplever" at innvandrere tar jobbene deres, og derfor blir de rasister.

Og når det kommer til navn i Norge, så handler det mer om kultur enn etnisitet. Vi har nok alle noen fordommer om hvordan noen er basert på deres kulturelle bakgrunn. Samtidig er det mange innvandrere som lykkes veldig godt. Hva er det de gjør riktig som andre ikke gjør?

Snikpellik skrev (5 minutter siden):

Da er vi nære å være enige. Jeg tenker det er progresjon når antallet rasismehendelser i fotballen er synkende igjen. 

Det får vi satse på.

Tipper tallet på rasisme på stadioner har sunket ganske kraftig fra og med mars 2020 til nå. ?

jjkoggan skrev (13 minutter siden):

En arver fordeler og ulemper baserte på hudfarge, ikke ulik pengene en arver og som staten forskjellbehandler baserte på hva man arver.

Jupp, men når disse etniske norsk som arver ingenting søker jobb så får de bedre sjanse å få intervjuer baserte på deres hudfarge-navn enn innvandreren som hadde arvet mye men har identisk CVen.

Alle følger de samme lovene. Om du mener staten forskjellsbehandler på bakgrunn av penger, får være en helt annen diskusjon. Svarte som arver penger er også privilegerte, på samme måte som hvite som ikke arver penger ikke er det.

Den andre kommentaren der er ganske spekulativ. Barn av innvandrere stiller nok ikke noe særlig dårligere, men blant enkelte arbeidsgivere kan selvfølgelig gjøre forskjell i bakgrunn av navnet til en person. Så skal det sies at innvandrere som ikke er oppvokst i Norge stiller dårligere, men det handler også om språk. Å kunne beherske godt skriftlig og muntlig norsk er alfo-omega for de fleste arbeidsgivere, spesielt i yrker som krever høyere utdanning. På samme måte kan man jo si at mennesker med dysleksi, andre språkvansker eller som skriver dårlig stiller dårligere enn mennesker som ikke gjør det.

Snikpellik skrev (10 minutter siden):

Du har rett i at det ikke er mye i den forstand at det ikke skjer hele tiden, men 152 er likevel 152 for mye og det er nok mørketall. Dessuten er det bekymringsverdig at det er så økende, med stadig flere hendelser. Ikke bare i fotballen, men samfunnet øvrig. Tror mye av grunnen er økt polarisering og en ytre høyreside som er voksende i England. 

Synes dette var godt poengtert i denne artikkelen:

For example, recently-elected UK Prime Minister Boris Johnson has a public history of nakedly racist speeches and newspaper columns, in which he’s referenced Africans’ “watermelon smiles,” and compared Muslim women in hijabs to “letter boxes.” With rhetoric like this advanced by the country’s highest elected official, it’s easy to see how racist sentiment could seep its way into mainstream venues like soccer stadiums.

“The whole Brexit discussion has caused a great deal of division,” says Leon Mann, a former presenter for the BBC and a campaigner for racial equality in English soccer. “A lot of people have voted for Brexit as a result of stories of immigration and—this is the terminology [Brexit campaigners] use—floods of immigrants stealing jobs.”

Jeg synes ikke det er noe særlig bedre når det foregår på sosiale medier enn på stadion. Men ja, økt fokus, hardere tiltak og kampanjer er nok det eneste som hjelper. Så får vi noen slike kleine krampeaktige gjerninger som White Lives Matter-banneret over Etihad som en reaksjon på den prosessen. 

Fint å kunne diskutere dette med noen her i denne delen av forumet som har innsikt i fotballen. Har ofte blitt møtt med utsagn som "tull, det finnes ikke rasisme i fotball" fra noen her inne når dette er blitt diskutert tidligere, fra brukere som åpenbart ikke følger med. Glory Glory forresten  

152 er 152 for mye selvsagt. Samtidig skal man nok være edruelige nok til å skjønne at man aldri vil bli kvitt det helt. Det samme med andre typer hets. Jeg er litt imot å sette seg mål som er uoppnåelige, fordi da kan man aldri glede seg over progresjon.

At fotballen blir påvirket av politiske strømmer, er det selvfølgelig ingen tvil om. Brexit og økt polarisering har sitt å si, samt en tøff hverdag for mange engelskmenn. Når ting går dårlig for en selv er det dessverre en slags menneskelig reaksjon og gi skylden på andre. For noen gjelder det andre som er annerledes enn seg selv. Mye er ute av fotballens hender.

Snikpellik skrev (12 minutter siden):

Som en som har sett 10 fotballkamper i snitt hver uke de siste 15 årene er jeg ikke helt enig med deg i at "det har blitt et lite problem". Det har blitt et større og mer synlig problem. 

Det er ikke en vanlig sak i de fem største ligaene bortsett fra i Serie A, men de siste årene har rasisme i forbindelse med fotballkamper økt og hendelsene har kommet tettere.

I England har det vært en stor oppgang i slike saker de siste 2-3 sesongene. 2019 var et år som dessverre hadde mange slike hendelser, her er bare noen av de spillerne jeg husker at har blitt ofre for rasisme i det siste i England: Hudson-Odoi, Danny Rose, Moise Kean, Troy Deeney, Ashley Young, Tammy Abraham, Paul Pogba, Marcus Rashford. Noen av dem på stadion, andre på sosiale medier. Flere hendelser har det også vært som ikke var direkte mot en spiller, som apelyder, apebevegelser og den slags.

Det blir heldigvis tatt seriøst tak i dette i England nå som du er inne på, med kampanjer som Kick it Out og Black Lives Matter. Klubbene, ligaen og FA straffer rasistiske ytringer hardt. UEFA kjører tiltak som for eksempel #EqualGame-kampanjen. Men det er fortsatt en lang vei å gå. At noe er et større problem andre steder betyr ikke at man ikke skal gjøre noe med problemet. Dessverre tror jeg denne rasismen som kommer til overflaten i fotballen speiler samfunnet og utviklingen det har tatt de siste årene.

Sharp rise in football racism as incidents go up by more than 50% in one year
The figures, revealed by Home Office minister Susan Williams, show three years of increases in reported incidents across England and Wales, with a sharp rise from 98 to 152 between the 2017-18 and 2018-19 seasons. Previously there had been a decline in reported incidents of racially charged non-violent abuse, such as chanting or verbal intimidation, from 99 during the 2013-14 season, to 78 in 2014-15, 68 in 2015-16 and 70 in 2016-17.
https://www.theguardian.com/football/2020/jan/30/football-related-racist-incidents-sharp-rise-police-kick-it-out

Tror vi ser omtrent like mye fotball.

Viktig å skille mellom det som skjer på stadion, og det som skjer på sosiale medier. Sosiale medier er dessverre et sted med mye grums, ikke bare rasisme. Det er lite klubbene, ligaene og spillere får gjort med det.

Det handler også litt om hvor man legger lista. 152 hendelser høres mye ut, men samtidig refererer dette til alle kamper i en hel sesong i på alle nivåer i England og Wales. Vi snakker om mange hundretusener mennesker på kamp hver helg i Premier League alene. Det ville vært urealistisk at rasisme, som finnes i samfunnet, ikke også dukker opp der også, men det er tross alt ganske lite. Mye handler nok om kampanjene du nevner, og linjen klubbene og ligaen legger seg på. Samtidig har jeg ikke inntrykk av at rase betyr noe særlig for de fleste supportere. På mitt lag, United, har jo de fleste stjernene mørk hud, uten at det er noe jeg eller de fleste andre supportere i det hele tatt legger merke til.

 

jjkoggan skrev (2 minutter siden):

Men dere forskjellsbehandler folk baserte på hva de arver, ikke sannt, noe som har lite å gjøre med ens innsats

Rettighetene for loven er de samme uansett om man arver eller ikke, om man svart, hvit eller brun. Om det er rettferdig eller ikke at folk arver penger og verdier, er jo en helt annen diskusjon. Det finnes mange "etnisk norske" som aldri vil arve noe som helst. Samtidig er andregenerasjons innvandrere flinkere til å ta høyere utdanning enn resten av befolkningen. Det handler ikke om at de får fordeler ved opptakene, men fordi de søker og jobber seg til det, som alle andre som gjør dette.

At man i USA da velger å gjøre høyere utdanning uaktuelt for store deler av befolkningen fordi det er så dyrt, er jo bare trist. Det hindrer selvfølgelig også sosial utjevning, og at de som faktisk er de klokeste hodene kommer inn på de studiene de vil, samt at man gir mange mennesker liten tro på fremtiden.

jjkoggan skrev (4 minutter siden):

Hvordan prøver man å løse fattigdom?  Får alle like mye skatt eller forskjellsbehandler vi rike og fattige?

Vi skattes ikke etter hvilken hudfarge vi har. I hvert fall ikke i Norge.

jjkoggan skrev (På 8.8.2020 den 1.34):

Meget vanskelig å løse et problem uten å identifisere problemet

Hvordan kan man løse et problem med rasisme dersom man tar utgangspunkt i å gi folk ulike rettigheter basert på rase?

Pallehysa skrev (På 8.8.2020 den 1.00):

Ja gjerne fortell meg kordan det blir skapt avstand mellom etnisiteter, når eg påpeiker at svarte opplever rasisme i USA og ellers rundt om i verden. Supportere lager "apelyder" på verdens største fotball arenaer i Europa, mot mørkhudete. Det å påpeike at dette er ikkje greit, er ikkje å skape avstand mellom etnisiteter.

Du må gjerne vise til "alle" som meiner kvite har innebygd rasisme. Men den stråmannen må du gjerne ha for deg sjøl. Det er ikkje nåke eg meiner vertfall.. Det er ein generell mangel på forståelse om kva rasisme faktisk er. Er nok der problemet ligger.

Hva som er opplevd rasisme, og hva som er rasisme kan også være to forskjellige ting. "Jeg fikk ikke denne jobben på grunn av hudfargen." Det kan være et innslag av rasisme, men det kan også være at man er dårligere kvalifisert eller har en personlighet som bedriften ikke søker.

Når det kommer til fotballstadioner i Europa, så er du litt ute å kjøre. Apelyder på Europas største fotballstadioner er ikke en vanlig sak. Når vi snakker om de største arenaene som ofte fylles av folk så snakker vi om Camp Nou, Old Trafford, Signal Iduna Park, Wembley osv. Vest-Europa for det meste. Det hender det skjer, men det blir tatt tak i. Det har blitt et såpass lite problem at det slås opp stort om det skjer, og supportere blir kastet ut på livstid. Det største problemet ligger som regel i Øst-Europa og enkelte steder i Sør-Europa og Balkan.

Det siste du skriver om handler om et syn som stadig blir mer populært. At hvite mennesker er rasistiske uten å vite, og eneste måten å ikke være det er å ta et oppgjør med seg selv. (En ganske rasistisk påstand i seg selv)

Pallehysa skrev (11 timer siden):

Forskjells behandling basert på etnisitet, hudfarge, land etc ja.. Som er heilt legitimt å påpeike sjøl om det finnes meir rasisme andre plasser. 

Det er ikke kun det som skjer. Man skaper avstand mellom etnisteter, mener alle med en viss hudfarge (hvit) har innebygd rasisme selv om man ikke gjør eller sier noe rasistisk og ønsker forskjellsbehandling på grunn av etnisitet. For eksempel kan en del affermative action-tiltak betegnes som rasistiske, om man går ut i fra et ståsted om at man ikke skal forskjellsbehandle med bakgrunn av rase. 

Det er også noe av grunnen til at dette neppe vil føre med seg så mye godt. 

Pallehysa skrev (På 22.7.2020 den 14.58):

Deg om det. Personlig som kvit mann, levd i eit majoritet kvitt samfunn heile livet og aldri opplevd rasisme, aldri sett at nåken av mine nærmeste eller venner har opplevd rasisme, eller hørt på nyhetene at kvite i stor grad har blitt utsatt for rasisme i Norge, kan eg ikkje annet enn å sjå på slike kommentarer, "white trash", som søppel av nåken skjelsord. Og ikkje nåke annet. Du har teoretisk sett korrekt, at det er rasisme. Men i settingen eg prøver å legge fram, ser eg ikkje det som eit samfunnsproblem.

Ein svart mann som blir kalt rasistiske ord, i eit samfunn der svarte har blitt undertrykt i 250 år, og som fortsett eksisterer, om det er på ein fotballkamp i Europa, som får apelyder fra store menger supportere slengt etter seg, ser eg på som langt værre og eit mykje større problem... Er vel strengt tatt ikkje kvite spelara som får slengt etter seg rasistiske ord og utrykk på fotballkamper? Eller lever i eit samfunn der ein blir ofte urettmessig behandlet eksklusivt på bakgrunn av sin hudfarge..

Det å i det heiletatt prøve å sidestille dette, om det er "white lives matter" bannere, eller "all lives matter", når ein aktivt prøver å få fokus på rasisme, då spesielt rasismen mot svarte i samfunnet, finner eg rett og slett bare patetisk. 

Som sagt, det blir som å henge seg opp i "German trash" utrykk, skrike kor fælt og rasistisk det er, under andre verdenskrig, og rope "German lives matter", "All lives matter", så snart Jødene og verden viser solidaritet med Jødene, i form av "Jew lives matter"...

Problemet er om fokuset på å få bukt på rasisme inneholder rasisme i seg selv. Da kommer man ingen vei. Hvis man ønsker å få en slutt på rasisme, må man gå bort fra standpunktet om at rase er relevant. Så lenge man er opptatt av å putte folk i båser ut ifra rase, vil man anerkjenne at det forskjeller mellom raser.

Samtidig så glemmer man jo gjerne at det ikke er i Europa og Nord-Amerika hvor rasisme er det største problemet i dag, men i blant annet Afrika og Asia. I Sudan for eksempel, hvor mange av araberne mener at de svarte er slaver, og at dette blir brukt som dagligdagse skjellsord og handlinger.

I følge gjeldende logikk kan ikke en araber påberope seg å bli behandlet rasistisk, fordi andre av hans "rase" er rasistiske mot andre. Det er jo helt idiotisk.

Gouldfan skrev (2 minutter siden):

Poenget var ikke å bruke det utrykket, Poenget er at det ikke går rike i White lives matter.

Poenget er også at dette rase kamp greiene er en avsporing... Hvor svake grupper settes opp mot hverandre. Du er inne på noe av det samme...

At BLM bevegelse kom etter så mange drap er ikke så rart, det spredde seg over hele verden.

Svake grupper settes opp mot hverandre, og skaper med det mer motsetninger enn nødvendig. Det er vel ingen stor hemmelighet at mange de mer rasistiske hvite amerikanerne også tilhører gruppen av lavere kår. I den grad man håper å få noe ut av dette, så tror jeg egentlig ikke det. De som allerede er overbeviste anti-rasister blir det enda mer, mens man frastøter seg en god del andre.

Det kunne vært en perfekt anledning til å ta tak i politivold som problem i USA. Spørsmålet er om man klarer å gjøre det. Tidligere tilfeller har vist seg å avspore fra dette problemet. Man tar utgangspunkt i hudfarge direkte, og det er det man går med. Om det løser noe? Det får tiden vise.

Problemet er at man tar samfunnsproblemer som gjelder magne (både svarte, hvite og andre) og gjør det til en rasesak, samtidig som man fullstendig ignorerer andre tall og statistikker som taler mot. Det mest rasistiske man gjør er å stakkarsliggjøre mennesker. Stakkars han, vokst opp med far i fengsel og mor på dop, da måtte han jo bare bli en voldelig kriminell.  Forklaringer som blir brukt i samfunnsperspektiv blir brukt som unnskyldninger på et individnivå.

Samtidig klarer man nok å sette på plass nye tiår med rasisme, da man fullstendig ignorerer det faktum at det millioner av hvite i samme situasjon som mange svarte. Disse menneskene blir sett på som priviligerte kun på grunn av deres hudfarge, men som lever i de samme elendige levekårene som mange svarte, og møter de samme problemene som dem med blant annet politiet. Det er forferdelig at man i det hele tatt bruker begrepet "white trash", da dette er noe av det mer rasistiske begrepene som finnes i mine øyne.

Hva kan man gjøre for å forbedre dette?  Listen er lang, men heve minimumslønnen slik at folk kan leve av å ha én jobb, forbedre politiutdannelsen, senke straffenivået på "non-violent" crimes, i større grad forsøke å en norsk rehabiliteringsmodell i fengslene (dette er nok dyrere, men neppe dyrere enn å ha millioner av innsatte som relapser med en gang de kommer ut) og ikke minst heve utdanningsnivået i befolkningen ved å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig og billigere for folk.

Det betyr ikke at det ikke finnes rasisme i USA, for det gjør det, men det er også et symptom på et samfunn som for mange av deres innbyggere ikke fungerer. Et samfunn hvor mange unge vokser opp uten håp, og hvor mange unges beste rollemodeller er gjenglederen på hjørnet. Det krever sin mann eller kvinne å komme seg ut av det, men samtidig kan vi ikke stakkarsliggjøre de som aktivt tar valget om å bli kriminell. Man har alltid et valg, enten man er svart eller hvit.

 

Deilig å se at det bærer frukter av ungdomssatsinga. Det vil alltid være en drøss av utålmodige United-fans, men heldigvis får vi litt ro fra de nå. Så får vi satse på at det blir en ny seier mot Everton. Med McTominay og co inn i laget igjen da, har jeg troa på at vi forsetter den gode trenden.

Gledelig å se slikt engasjement!

 

Har ikke sjans til å lese gjennom alt siden sist, men ser det spørres litt om hvor pengene skal komme fra. Vel, se på det sånn: Hvis man gir denne bonusen til familier, så sparer de de pengene, og bruker det på andre varer og tjenester, som det betales skatt av.

 

Det vil kreve investering i jobb til kokker og logistikk, ja. Men dette er jo penger som skaper merverdi, med mindre jeg har misforstått noe?

 

Så i det store og hele, vil ingenting annet forandres enn at 1) Familier flest (de som ikke vil ta med mat selv) sparer tid, stress og utgifter til mat mtp planlegging av mat til skolen, og 2) Barn som sliter får mat. De fattigste og svakeste får et lite ekstra sikringsnett.

 

Det er ingen som taper på dette.

 

Selvfølgelig er det noen som taper på dette. Enten er du nødt til å øke skattene, for å få det gjennomført, ellers må pengene hentes fra andre steder. Vi snakker om flere titalls milliarder, bare for å komme i gang. Og om vi øker skattene for å få dette til, vil jo alle som ikke har barn i skolealder få niks og nada igjen, og kun er med på spleiselaget.

 

Mest av alt vil dette trenere alle fremtidige løft i skolen. Så kan politikerne sitte der å skryte av at de har brukt mer penger på skole og utdanning, men at dette i teorien kun handler om mat.

 

Ta med i beregningen at vi står overfor voldsomme økte kostnader i skolen. Siden alle fremtidige lærere skal ha mastergrad, vil lønnskostnadene skyte i været.

 

Det er synd om bygging av industrikjøkken vil gå foran andre oppgraderinger av skolebyggene og annet materiell. I dag sitter mange elever på ødelagte gamle stoler, på små, krøkkete gamle pulter og leser i lærebøker skrevet og utgitt lenge før de ble født. Mine elever i ungdomsskolen kan lese i norskboken sin om det "nye mediet internett", men at også de fleste fremdeles leser papiraviser. I samfunnsfagboken står det om Hugo Chavez  som er en del av ny generasjon ledere som kan være med på å endre Latin-Amerika.

Man trenger en kokk til å sette opp menyen, eller designe oppskriften om du vil, men man trenger ikke kokker for å bruke den. På samme måte som man trenger en ingeniør til å designe en ny lyspære, men man trenger ikke ingeniører for å bruke lyspæra.

 

Jeg synes du har en nedlatende holdning til folk kunnskaper og evner til noe så enkelt som å lage mat på et kjøkken, etter en oppskrift.

 

Det forklarer jo litt. Jeg har gjentatte ganger i tråden sagt at lærerne ikke skal ha noe med matlagingen å gjøre. De skal eventuelt bare være tilstede med elevene i spisetida, og da tenkte jeg i konteksten barneskole. Det samme med SFO-personale, som jeg gjentatte ganger har sagt skal lage maten. Ikke assistenter, ikke lærere, ikke rektor, men SFO-personale.

 

Jeg ser problemet for ungdomskoler som ikke er tilknyttet barneskoler. De trenger nok å ansette noen som kan lage og servere mat. Men nå har jeg vel heller ikke sagt at skolene skal bruke 0 kroner på en satsing på skolemat.

Jeg har ikke nedlatende holdning til de, men jeg har tro på at riktig kompetanse er viktig. Det gjelder også matsikkerhet og ernæring for barn og unge.

 

Jeg tror du også misser litt av poenget. Sfo-ansatte er som regel også assistenter i skolen på dagtid. Det er ofte de samme menneskene.

Må det være kokk på skolene for å få til noe mat?

Det trenger jo ikke være så fancy. Enkel brødmat, som de kan smøre selv. Litt frukt og melk. Ser ikke at maten må være varm.

I likhet med alt annet, ville vel leveranse av slikt gått ut på anbud, med rot i et regelverk for hva innholdet skulle vert.

Deretter ville det nok blitt levert i hht til dette regelverks minimuskrav.

At dette kan være med på å medfinansiere en ekstra ansatt på skolen, burde vel anses mulig. En slik person kan være en god resurs til andre oppgaver på skolene, en bare det å sette frem mat/rydde opp.

Forøvrig, må elevene selvsagt selv rydde opp etter seg. Det har de vel ikke vondt av å lære seg.

 

Tror absolut det har noe for seg å ha disse måltidene på skolen.

Gratis eller ei, jeg er kjempe for dette uansett. Og ja betaler gjerne det det måtte koste. Og det burde være mulig til samme pris som matpakke, gjerne billigere oga mindre svinn.

Så hvorfor i all verden skal vi investere milliarder i dette da?

 

Tidligere utregninger har kommet frem til at driftskostnadene til varm mat i skolen tilsier to lærerårsverk ekstra for hver skole.

Førstnevnte.

Man trenger ikke være ingeniør for å skifte en lyspære eller 100

Man trenger ikke være lege for å bruke et plaster eller 100

Man trenger ikke være kokk for å følge en oppskrift, ei heller den ganges med 100.

 

Assistenter er en ting, men hvor er de SFO-ansatte når elevene har timer? Har dere ikke SFO?

Trenger ikke en ingeniør for å skifte en lyspære, men for å lage god varmmat for flere hundre mennesker, trenger du noen med kompetanse.

 

Jeg kan gi deg et vikaropplegg i nynorsk, og du klarer sikkert å gjennomføre den timen uten problemer. Spørsmålet er om kvaliteten på undervisningen blir god. Spesielt om du tar over for et år. Selv om jeg gir deg en oppskrift for hver time, vil du sannsynligvis (nå kjenner ikke jeg deg, og din bakgrunn) ha problemer med å opprettholde like god undervisning som en pedagog med solid faglig bakgrunn i faget.

 

For å si det på en annen måte. Det blir sikkert mat, men blir det så god mat at det er verdt investeringen? Skal elevene ha noe utbytte av det, så må det gjøres riktig.

 

Jeg jobber på en ungdomsskole. Der har vi ikke SFO, og langt færre assistenter enn barneskolene har. De vi har, har mildt sagt nok å henge fingrene i.

Hvor mange ganger må jeg gjenta at kokker skal sette opp menyene til skolene slik at ungene får sunne, varierte og gode måltider? Det skal selvsagt ikke være noe amerikansk fangemat (eller amerikansk skolemat som sikkert er like ille)

 

Ja, det skal være enkelt å lage i mengder, nei, det skal ikke se ut som fangemat.

Det skal være enkelt å lage i mengder for ufaglærte, det skal være varmt, det skal være sunt, det skal være billig nok og det skal være så variert og godt elevene spiser det. Jeg sliter med å se stor variasjon i menyene her.

 

Og de ansatte, skal de ansettes pga. sin relasjonskompetanse med elevene i sin primære arbeidsoppgave, eller for deres ferdigheter på et kjøkken?

 

Skolen jeg jobber på har rundt 250 elever og fem assistenter. De har fulle timeplaner hver dag. Skal det lages mat i tillegg, går det utover elevene, ellers må man ansette flere? Spørsmålet er da om man skal ha en kokk eller tre, eller en del assistenter i hybridstillinger.

 

"Vi søker assistent/ufaglært kokk. Du må være flink med barn og unge, samt lage varm mat til elevene i insustrikjøkken."

Det har som sagt fungert andre steder så jeg ser ingen grunn til at skoler eller barnehager for så vidt skulle være noe unntak. Og alt må jo begynne et sted. Hvor langt kommer utviklingen hvis alt skal stanse av tvil eller av et feilet forsøk?

Fordi det er dyrt å feile her. Det vil trolig trenere løft i skolen i flere tiår, fordi man har tatt på seg en gigantregning.

 

Jeg vil heller se at vi bruker penger på ting som beviselig har mer å si for elevenes læring.

Det er fordi SFO-ansatte er billigere enn kokker, de er der allerede og trenger ikke mer kursing enn nødvendig. 3 år på kokkeskole er fullstendig overkill og bortkastede offentlige penger til den oppgaven. Skolen trenger bare en 10% stilling som kokk for å sikre kvalitet, metoder og oppsett av meny i henhold til ernæringsanbefalinger.

 

Kokker setter opp menyen på skolen, ikke SFO-ansatte. Man trenger ikke årevis på kokkeskole for å følge oppskrifter. Det burde man ha lært allerede på barneskolen og fått en del praktisk erfaring fram til man fyller 19, om det er da man begynner å jobbe på SFO. Noen SFO-ansatte blir lenge, noen skifter jobb fort. Ansvar følger selvsagt ansinnitet. 19-åringen kan starte med de enkleste oppgavene og jobbe seg oppover.

 

Barneskoler med 500 elever har gjerne 15-20 SFO-ansatte. Antall ansatte skalerer lineært med antall elever.

 

Skolene trenger en 10% kokkestilling, ja den 10% kokken må ansettes eller leises inn.

 

Man trenger kokkeutdanninga. Ca 300 kokker trengs for å dekke behovet til de ca 3000 skolene i Norge. Derfor legger man den ikke ned.

Er ikke poenget med en slik satsning at maten faktisk skal være god, sunn og variert?

 

Hvis man dropper kokker til dette arbeidet, vil man redusere til mat som kun er enkel å lage i mengder. Gjerne noe som er kokt i store kjeler.

 

Hvorfor skal vi investere mye i dette, dersom resultatet blir en blanding av mat man får på fly og i amerikanske fengsler?

Har det fordervelige ugresset normal evne (og vilje) til å lese og oppfatte et budskap på alminnelig norsk, slik at ikke sterkere lut må brukes for å bli kvitt det?!

Du må gjerne droppe diskusjonen, men ikke legg igjen masse påstander og forvent å få siste ordet ved å legge igjen et slikt premiss.

 

Jeg er kun opptatt av å diskutere saken, og ingenting annet. Spar deg for resten av oppgulpet.