Parafan

Er klar over hva ping er, men fant ut at det var routingen som var dårlig. Fant et program som het WTFast, og det hjalp

Har sett på det samme. WTFast.com , og fixmylag.com

Noen andre som har erfaring med dette?

"Vanlig arbeidstid" beregnes etter reglene i dagpengeforskriften kapittel 11. Du kan aldri få en vanlig arbeidstid per uke på mer enn 40 timer. For deg er det pgf 11-2 første og annet ledd som nok regulerer dette:

 

 

 

Din arbeidsgiver oppgir hvor mange arbeidstimer du hadde i arbeidsforholdet på skjema NAV 04-08.03. Man regner gjennomsnitt av alle arbeidstimer i en gitt tidsperiode, for å finne ukentlig arbeidstid. Det vil si 26 uker i halvåret eller 52 uker i året (litt forenklet).

 

 

Mitt tidligere innlegg beskriver hvordan du regner ut graderte dagpenger.

Men jeg har jo fått tilbake det skjemaet fra arbeidsgiver. Og de orka ikke å fylle ut for hvor mange timer jeg hadde jobbet for hver uke, fordi det er jo ikke oversikt over det på lønnsslippene. Der får man bare måned for måned. Istede skreiv sjefen opp en total sum som gikk fra dato til dato. f.eks 01.04.2012 til 01.04.2013... I en tredje jobb jeg hadde i 2012 men som har gått konkurs, ja da må jeg bare ta med lønnsslipp sier de på NAV...Så får de regne ut hvor mange timer jeg hadde i samme periode. Da blir det vel til at de bare tar alle timene jeg kan dokumentere jeg har jobbet mellom 01.04.12 og 01.04.2013 som jeg har anslått til å være ganske nært 1300.

285 000 * 0,0024 * 10 * (1-(15 / 30) = 0,5) = 3 420 kr hver fjortende dag. <-- Er dette graderings eksempelet? Så stønaden blir faktisk halvert dersom jeg jobber "max" ?

Trodde ikke man fikk dagpenger når man hadde jobb jeg?

Joda. Nå har jeg funnet ut at man kan motta "graderte" dagpenger. Så har funnet ut at dagpenge grunnlaget mitt er 684kr. (285 000 * 0,0024) Det betyr at jeg egentlig får betalt 684kr dagen fra NAV! Og hvis jeg lever meldekort på at jeg har jobbet 7,5 time hos arbeidsgivern min engang på to uker så trekker de meg med 684kr når pengene utbetales?

Eksempel: dagpenger hver 14.dag

684kr * 10(10 arbeidsdager på 2 uker) = 6840kr

6840 - 684kr = 6156kr brutto utbetalt fra NAV, før skatt. Så man blir trekt 684kr for å ha jobbet 7,5 time.

Men hvordan beregner de "vanlig ukentlig arbeidstid" for meg? Jeg TROR jeg må dele totalt antall arbeidstimer på 260. (Ettersom NAV sier at dagpenger tilskuddet skal tilsvare 62,4% av årslønna så må jo det være 260? Fordi Årslønn * 0,624% = Årslønn * 0,0024 * 260 ) Vet du noe om dette krikkert? Jeg tror det er i realiteten nærmere 250 - 253 arbeidsdager i året pga helg, helligdager - og 5 uker ferie. Men de bruker sikkert en standard sats på 260? Et annet godt utgangspunkt at 7,5 * 260 = 1950 timer. (et årsverk ifølge wikipedia)

1300 / 260 = 5 * 5 * 2 = 50

5timer pr dag * 5 dager * 2 uker = 50 timer på 2 uker er "100% vanlig arbeidstid for meg" Ergo kan jeg IKKE jobbe mer enn 25 timer (50%) på 2 uker før ALLE mine "graderte dagpenger" faller bort?

Jeg lurer på hvordan den graderte utbetalingen min fra NAV ser ut dersom jeg jobber AKKURAT 25 timer kontra 25,5... Fordi jeg mister jo alt på 25,5 timer... Mens 25 timer ville tilsvare en reduksjon på 2280kr? (684 / 7,5 * 25) Er mulig jeg har surret virkelig her! Men forstår ellers ikke hvordan de skal gradere dagpengene! forutsetter at graderingen er lineær og ikke progressiv...

Nå skjønner jeg faktisk hvorfor folk sier det "ikke lønner seg å jobbe" viss det er usikkerhet om hvor mange timer man får fra arbeidsgiver. For å prøve å ikke avsløre timelønnen min, men jeg må sikre meg OVER 50 timer på 2 uker. Alt mellom 25 og 50 timer på 2 uker gir tap i form av jeg får mindre betalt fra arbeidsgiver enn hva jeg får fra NAV totalt... I mitt "student" tilfelle har jeg hatt 2 dårlig betalte jobber... men kan tenke meg det er enda lettere for folk som har hatt en ordentlig og bedre betalt jobb å takke nei til arbeid. Fant også ut at maks dagpenger er 1183kr. Altså er maks dagpenge grunnlag 492 732kr.. All lønn over det kan ikke NAV beregne dagpenger for deg.

Det skal fastsettes en "vanlig ukentlig arbeidstid", som går på hvor mye du jobbet før du ble arbeidsledig. Du kan ikke jobbe mer enn halvparten av dette, regnet i antall timer. Inntekt per time er irrelevant, antall timer arbeidet er avgjørende.

 

Utregningen av stønaden, som utbetales hver fjortende dag, er som følger:

 

285 000 (din årsinntekt) * 0,0024 * 10 * (antall arbeidstimer / fastsatt vanlig ukentlig arbeidstid).

Bare nyskjerrig. Hvor har du utregningen din fra? Årslønn x 0,0024 x 10??? Har lett etter en formel på dette men fant ingen. Så hvordan påvirker en deltidsjobb stønaden min frem til jeg finner meg en ny 100% jobb? Viss vi forutsetter at jeg hadde ca 4 dager i uken som "vanlig ukentlig arbeidstid"

Har jeg da krav på 13680 i mnd. Eller stønad hver 14. dag på 6840kr + at jeg KAN jobbe 2 dager i uken å få lønn for dette uten at jeg mister min stønad?

2 ekstra spørsmål.

Jeg synes lønnsgrunnlaget er litt forvirrende. Jeg har jo tjent 100 000 i den ene jobben som jeg fortsatt har i behold. Det er vel ikke slik at de beregner årsinntekt kun i fra den jobben jeg har mistet? (som er resterende 185000?)

Jeg satt forresten i et borettslagstyre fram tii 2012 og fikk dermed honorar for dette som jeg har skattet for også. Tror du dette vil telle med når NAV beregner årsinntekta mi?

Hei. Hvordan er utbetaling av dagpenger? Jeg klarer ikke å finne noen eksempler som går på mitt tilfelle.

For det første vet jeg at man mottar 62,4% av BRUTTO årslønn året før, eller et snitt av det 2-3 siste årene om man kommer bedre ut.

Så vet jeg også at man ikke kan jobbe mer enn 50% av det man pleide dersom man skal ha dagpenger utbetalt?

Så viss jeg hadde en 80% stilling, da kan jeg vel ikke jobbe mer enn 40% når man mottar dagpenger? Er dette rett? Viss 4 dager (30timer) i uken tilsvarer 80%, så for å holde seg innen "dagpenge" grensa så blir det 2 dager i uken? (15timer?)

Tingen er det at jeg har hatt 2 deltids stillinger som har ca gitt meg en 80% jobb sammenlagt. Jeg har fortsatt den ene jobben i behold hvor jeg har ca 2 dager i uka. Jeg jobbet ca 1300 timer ifjor, og jeg har tjent 285 000. Akkurat nå har jeg mistet den ene jobben.. Men jeg har heldigvis fortsatt den ene. Jeg er egentlig på utkikk etter en 100% stilling. MEn tror jeg kvalifiserer til dagpenger ettersom jeg faktisk "ER" i arbeid.

Alt i alt så har jeg endel ting ganske klart. Men hvordan er utregningen av dagpenger??? Vil noen rette meg her?

1. Dersom jeg mottar 285 000 * 0,624 = 177 840 (årslønn i form av dagpenger) 14820 pr mnd? Skal jeg dele 177 840 på 12 eller 11? mtp på at det er en ferie mnd i året?

2. Hvis jeg jobber 2 dager i uken, blir dagpengene mine forminsket etter hvor mye jeg tjener? Altså viss jeg tjener 3000,- på 2 dager i min nåværende deltidsjobb, får jeg utbetalt bare 11820,- fra NAV? Eller er det 14820 + at jeg får tjene max 3000 i mnd / jobbe 40% stilling?

Kanskje dette ble et litt rotete innlegg. takker for svar

Vet det er stort kredittkort tråd fra før men virker ikke som det er helt oppdatert. Prøvde å søke om dette innad i tråden.

Så et spørsmål.

Har de fjernet cashback på handel av møbler hos fokusbank sitt kredittkort 365privat?

det står jo forskjellige ting på de stedene jeg har sett :

1. http://365kredittkort.blogspot.com/

til og med denne testen fra september 2011 forteller at det fremdeles skal være cashback på møbler: http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10038950

Tillegg viser de andre stedene som kortogkontant.no kredittkortet.net fortsatt det.

MEN når jeg går innpå :

2.

http://www.365direkte.no/nb-no/fordeler/Pages/fordeler.aspx

http://www.fokus.no/nb-no/Privat/DagligOekonomi/kort/produkter/Pages/365privat.aspx

Her står det ikke lenger nevnt noe om møbler, bare bensin, klær og sko.

Har de nylig fjernet cashback på møbler?

Anyone med et fyldigere svar?? :O)

Hvis man tar fremmedspråk utover de to obligatoriske årene, så gir det språkpoeng. Er ikke verre enn det. Fremmedspråk på vg1 og vg2 er obligatorisk, men hvis man tar fremmespråk også i vg3 gir det språkpoeng.

interessant alt dette! synes fortsatt noe av dette er uklart. Virker som dere besvarer godt hvordan man fra reform 94 kan oppnå ett helt språkpoeng. Men hvordan er det med et halvt?

Dere sier så lenge man valgte å fortsette med b-språk i 3 klassen på vgs, (bspråk 1klasse og 2klasse var obligatorisk) ELLER, valgte med å starte med et nytt C-språk i 3 klasse vil gi ekstra poeng? Men hvor mye?

Hva er det som egentlig kvalifiserer for et halvt poeng under reform 94?

REFORM 94

1) 5 uketimer med fremmedspråk (studieretningsfag) = 0,5p

2) Tredje fremmedspråk (4 + 4 uketimer) = 0,5p

3) Tredje fremmedspråk (4 + 4 + 4 uketimer) = 1p

4) B-språk 4 (fordypning på andre fremmedspråk) = 1p

Hei. Jeg kjenner noen som jobber på sykehuset. Stillingen hennes er "pleieassistent" Det er ikke en fast jobb, bare vikar/tilkallingshjelp siden hun er en medisinstudent. Saken er, for et par uker siden ble hun spurt om å være fastvakt for en dødende pasient. Dette hadde hun også gjort tidligere. Hun blir da satt opp fra 21:30 til 07:30. Det som skjedde var at pasienten døde like etter at hun begynte på jobb. Hun hadde da forberedt seg på å jobbe ut natten mpt på søvn. Hun blir da sendt hjem etter en time. Hun fører ikke opp timer selv på noe timeliste, det har avd lederne ansvar for. Det viser seg da at hun bare har fått betalt for en time! Ikke for hele vakta som det ble forespeilet. Spm mitt er :

Hva har man krav på? Jeg vet selv de fleste arbeidsplasser praktiserer en slags møtelønn uansett. Hun er altså ansatt i staten, på sykehus, og er også organisert i legeforeningen... Hva bør man forvente? Hun husker altså ikke hva som står i kontrakten siden den ble skrevet for noen år tilbake... (Håper ikke på svar som sjekk kontrakten hun vet ikke hvor den er, er det ikke noe form for tariff først og fremst?)

Ein del av desse spørsmåla / problema vil nok ein advokat kunne fikse ganske raskt.

 

At ein advokat gjer den juridiske delen av "salget" tviler eg på vil koste noko meir enn 10K.

Mekler er heilt unødvendig.

10 000 for å nærmest "overføre" eierrettighetene til et annet familie medlem synes jeg høres helt unødvendig dyrt ut! Hadde det vært salg til en annen person hadde jeg for lengst betalt 10 000 eller mer. Helt merkelig at det skal ligge kontrakter på forbrukerportalen.no man kan laste ned men ikke at det finnes noe for andelsleiligheter!

Jeg skal kjøpe en andelsleilighet av familie (to eiere), betaler kun det som står igjen i gjeld i banken. Hva er det jeg trenger for å gjennomføre dette kjøpet, utenom nok penger?

1. En gyldig kjøpskontrakt ? (ikke fast eiendom, men andelsleilighet - vet noen hvor jeg kan få tak i dette?)

Har sett litt rundt...Jeg er medlem av "advokat help forsikring" Som virker til å være ubrukelig dyr. og det var et par "relaterte" skjemaer til kjøp av andelsleilighet :

"Pantedokument" og "overføring av hjemmel til andel i borettslag" Kan noen med peiling forklare hva dette går ut på?

Tenkte jeg kunne slippe å bruke mye kostnader advokat/megler når dette er et kjøp innad familien.

Fant du ut noe mer?? Jeg lurte på det samme selv. Jeg finner ingen gode svar på dette noen plass! Gikk ut i 2005 med c språk i spansk. Hadde forøvrig tysk på ungdomskolen.

Nå vet jeg dette spørsmålet har sirkulert mange, mange ganger :

Ja jeg vet at man ikke har krav på å fakturere med MVA før man har passert 50 000 i omsetning, heller ikke krav på å føre MVA fradrag før det, generelt. (i en 12 mnders periode ser jeg på enkelte nettsider)

1. Men gjelder denne grensen bare engang, eller hvert år? La oss si jeg oppstartet et firma i april 2010. Nådde ikke opp til 50 000. Hva skjer i 2011? Starter man å føre omsetning fra 0? eller bygger man videre på omsetningen i fra 2010, slik at man passerer 50 000 "totalt" engang i 2011 i en 12 mnders periode? Og hva skjer om man har under 50 000 i omsetning i 2012? Vil jeg miste retten til å fakturere med MVA? + avskrive MVA på utgående?

2. Eller er det så enkelt som når man har passert 50 000 i omsetning (både i samme år, eller innenfor 12mnd) og registrert seg såklart. kan man MVA fakturere for alltid likevel om man har framtidige omsetninger under 50 000?

Hei. Bare for å få en ting klinkende klart.

Jeg har vært student i 3 år, hvor jeg på tredje skoleåret mitt (2009/2010) ikke hadde/ eller søkt om lån og stipend fordi jeg var nærmest i fulltidsjobb. (Tok for det meste opp fag på 2.året) Så jeg kommer til å ligge opp mot 330 000 ved slutten 2010. Men nå tenker jeg å kanskje roe ned litt på jobbinga, mens jeg igjen søker om lån og stipend for å starte på mitt reelle "tredje år"

Blir dette et problem når jeg har tenkt å søke om lån og stipend i år? Ser i 2010 er det en grense på 340 153kr "Ved støtte i sju måneder eller mindre per kalenderår*" før stipendet blir omgjort til lån?

Havner jeg under her? Grensa mi er vel 340 153 kr da? Og ikke 136 061 som for studenter som har hatt støtte f.eks 2 år på rad eller mer?

Ser på lånekassens hjemmeisder : http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Hoyere-utdanning/Inntekt-og-formue-/

Heisann. Hadde for første gang på 2,5 år opplevd at pc'n min ikke ville starte opp. Konkluderer med at det må være hovedkorte som er gåent.

(Jeg fikk faktisk startet den opp engang i går da, jeg bare lot den stå på med svart skjerm i 30 minutt, og slo den av å på, så startet den! helt magisk..akkurat som den trengte å varmes opp. men det virket desverre ikke idag.)

Jeg trenger nå hjelp med å kjøpe et hovedkort som passer for min cpu, med socket 775 fordi jeg gidder ikke å oppgradere alt.

Jeg har intel E6750 cpu

gigabyte gforce 8800gt

4x1024 (4096gb) Geil RAM, PC2-6400.

Har forøvrig et gigabyte p-35 DSR3 hovedkort. p-35 var det beste da jeg kjøpte det, kunne egentlig tenkt meg et nytt p-35 men ser jo det er nesten like "dyrt" som p-45? Kan noen anbefale et "gammelt" hovedkort som er minst like bra og billig som et p-35? Eller bedre?

Må si jeg synes altinn er forferdelig rotete og vanskelig å forholde seg til.

Jeg skal nå søke om registrering i Merverdiavgiftsmantallet ettersom jeg har passert 50 000 i omsetning (u.mva) på min enkeltmannsforetak. Har funnet tak i den såkalte "del 2" brosjyren som skal fylles ut, men hvordan leveres den "elektronisk?" Noen som kan gi meg en rask beskrivelse av hvor man "clicker" for å komme til mål? Er det forresten ikke viktig at det blir signert "for hånd" på nederste felt?

Hvor/hvordan søker man om å levere mva oppgaven engang i året ettersom omsetningen kommer til å bli under en million kr i året?

Hvordan dokumenterer man for at man har omsatt for over 50 000? Skal jeg sende inn en direkte kopi av de fakturaene (første som utgjør 50 000) til kunden?

Er det en fast regel som sier det ikke er fradragsrett på mva på personbiler? Hva med yrkesbiler? Vet at taxi eiere får kjøpe nye biler med mva fradrag, mot at de binder seg til en viss tid med bilen etc. Og de fleste taxisjåførere regner jeg med driver enkeltmannsforetak?

Men uansett så ble noen av bilene kjøpt til personlig bruk i starten, men har etterhvert blitt brukt til utleie nå. Det er dog kjøpt flere biler kjøpt etter foretaket var startet. Skulle så gjerne ønske det var mulig å trekke i fra moms på dette? Men regner med det ikke er noe mva-fradrag å hente.

Det siste er at jeg mener at man må føre en form for kjørelogg? Blir man ikke kontrollert for bilbruk og om det kvalifiserer til "avskrivinger" og ikke bare havner under standard reisefradrag for personbiler som er 3kr x 6000km max eller noe?

Ang bilutleie. (Personbiler som blir brukt som yrkesbil/taxi)

Hvordan føres fradrag for avskrivinger? Har lest at biler hører under saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) Det vil si 20pst. Eller 20%.

Er dette 20% av kostpris årlig? Eller 20% av kostpris før MVA? Hvis en bil koster 200 000 inkl mva, får man da 40 000 i avskrivinger eller 32000? (200 000/1,25/100*20)

og hvordan blir avskrivningene når bilene ble kjøpt før man startet virksomheten? Må man regne ut bilens verdi ved start av virksomheten?

Og hvordan dokumenterer man for avskrivingene? Er kjørelogg alt man trenger?

Vil jo tro at dine foreldre kvalifiserer til skatteklasse 2.

 

"Foreldre som er alene om omsorgen for barn og forsørger i ekteskap hvor den andre parten tjener svært lite, er eksempler på personer som i skattesystemet betraktes å ha forsørgelsesbyrde." Har de barn under 18 år, burde de klasifisere her?

 

http://www.dinside.no/284379/slik-virker-skatteklasse-2

Jo, men det høres ut som barn under 18år er et kriterie? Yngste barn i huset er nå 19 år. Mister de retten til skatteklasse 2 pågrunn av det?

Hvordan kvalifiserer man til skatteklasse 2?

Sitter å ser over selvangivelsen til mine foreldre som ikke har så veldig stor peiling på dette med skatteklasse. Min mor, tjente 590 000 mens min far tjente 40 000. Dette er fordi han er 50% ufør, og uten jobb. De skatter begge i skatteklasse 1E.

Jeg har lest litt rundt, og funnet ut av familier i denne situasjonen kommer bedre ut i skatteklasse 2? Ettersom at ektefellene får slått sammen sin inntekt (590' + 40'), og slått sammen personfradrag og minstefradrag? 40800 + 40800 + 70350 (max) + 31800(min). Mens toppskatt forblir det samme 441 000 for 2009 ca? På denne måten vil min mor få mer fradrag mens min far får utnyttet det han ikke strekker til? (Noen rett meg om jeg tar feil)

Jeg klarer ikke å finne ut hvordan man kvalifiserer seg til denne klassen. Det virker som det er bare småbarns familier med barn under 18 år som gjør det? Mens noen plasser står at det er unntak dersom ene ektefellen ikke jobber? eller har veldig lav inntekt etc? Har også lest at skattetaten velger automatisk det skatteklasse som passer best for ektefeller... men det må jo være tull eller?

Heisann. Jeg er litt ny innenfor dette med å starte "bedrift" å skal hjelpe min bror med å holde orden på dette. Jeg lurer på hvordan dette med MVA fungerer før 50 000 i omsetning?

 

Enkeltmannsforetaket ble ikke registrert før 7. januar, og skal være "moms-registrert" Det var ihvertfall betalt en sum på 2500kr. Det er vel hva det koster å være i momsregisteret?

 

Han driver utleie av biler, og hadde i desember en brutto inntekt på 15000kr i mnd (inkl moms) Altså leietaker betalte inkl. moms. Blir dette rett ved første betaling? Eller skulle vi aldri ha krevd moms fra kunden?

 

Eller er det slik at vi skal kreve moms fra kunden, men ikke har rett til å føre opp og skrive av inngående moms (mva. på kostnader) i regnskapet til "firmaet" før vi har omsatt for over 50 000? Ergo den dagen vi passerer 50 000 i omsetning skylder vi staten 12500 i moms (utgående moms)? eller starter vi på 0 som skyldig mva etter 50 000?

 

Du har ikke rett til å kreve inn mva før du er registrert i mantallet - dermed skulle du ikke krevd inn mva på de første fakturaene.

 

Det koster ikke noe å være registrert i MVA mantallet. det som koster noe er å bli registrert i foretaksregisteret, det er det du har betalt for. Mest sannsynlig er du ikke mva registrert enda. Du må kunne dokumentere at deres virksomhet har omsatt for 50.000-, eks mva før du blir det. Når du har utgående fakturaer som til sammen overstiger 50.000,- sender du en kopi av dette samt samordnet registermelding via altinn til myndighetene. Da blir du registerert.

 

Mva du allerede har krevd inn på utgående fakturaer må selvfølgelig betales inn nå.

 

Strengt tatt har en ikke fradrag for inngående mva før en er registrert, men når en blir registrert kan en søke om tilbakegående avgiftsoppgjør for de anskaffelse man gjør før mva registreringen trer i kraft.

 

vanskelig?

Nei bra dette. Dermed skylder jeg ikke staten 12500 i mva etter at jeg passerer 50 000,- ex mva. for jeg skal ikke kreve moms fra kunden. Grei den:)

Men det har jo medført endel kostnader før enkeltmannsforetaket rakk å bli registrert (nye bil deler etc.)

Er ikke det naturlig å få fradrag på inngående moms på de kostnadene jeg har hatt for å iverksette bilen(e) ?

Heisann. Jeg er litt ny innenfor dette med å starte "bedrift" å skal hjelpe min bror med å holde orden på dette. Jeg lurer på hvordan dette med MVA fungerer før 50 000 i omsetning?

Enkeltmannsforetaket ble ikke registrert før 7. januar, og skal være "moms-registrert" Det var ihvertfall betalt en sum på 2500kr. Det er vel hva det koster å være i momsregisteret?

Han driver utleie av biler, og hadde i desember en brutto inntekt på 15000kr i mnd (inkl moms) Altså leietaker betalte inkl. moms. Blir dette rett ved første betaling? Eller skulle vi aldri ha krevd moms fra kunden?

Eller er det slik at vi skal kreve moms fra kunden, men ikke har rett til å føre opp og skrive av inngående moms (mva. på kostnader) i regnskapet til "firmaet" før vi har omsatt for over 50 000? Ergo den dagen vi passerer 50 000 i omsetning skylder vi staten 12500 i moms (utgående moms)? eller starter vi på 0 som skyldig mva etter 50 000?

Varebiler til bruk i næring (pizzabiler, snekkerbiler, rørleggere etc) kan trekke fra mva på drivstoff.

 

Personbiler (hvite skilter) derimot har ikke fradragsrett for mva.

 

Heller ikke varebiler som brukes privat har mva-fradrag.

Hva med taxi ?

Trygdeavgiften betaler du uansett (så lenge du tjener over frikortgrensen), men du trekker fra renteutgifter i tillegg til minstefradrag fra "alminnelig inntekt". I følge Dine Pengers skattekalkulator skal man i dette eksempelet betale 15600 i trygdeavgift og får fradrag for BSU på 4000 og ender med total skatt på 11600.

Ja det var jo enten det her, eller det andre. Håper du har rett i dette da:O)