Arteju

Jeg går en del i skogen.

På stier duger nesten enhver type sko impregnering/smøring.

Men når man går på jakt.

I all mulig slags tett vegetasjon. Så stilles det store krav til holdbarheten på impregneringen.

Pga den ekstra fukt påvirkningen og slitasjen de utsettes for.

Da vegetasjonen sliter bort dårlige impregneringer på et øyeblikk.

Og jeg orker ikke bytte sko hvert år

I alle år har jeg brukt

Nikwax sin sko smøring på jakt sko.

Den kommer i en liten metallboks på 102 ml. Må varmes opp før påføring. (Smelter i hendene)

Suveren holdbarhet, samtidig som den var pustende og er dermed egnet for goretex fottøy.

Den trekker litt inn i læret. Uten å gjøre det for mykt.

Og legger seg også utenpå læret, og gir en slitesterk beskyttelse.

Den beste impregnering av alle jeg har prøvd.

Men er nå dessverre gått ut av produksjon.

Den er erstattet av nikwax wax på tube.

Som er langt fra like holdbart.

Jeg prøver derfor desperat å finne et nytt produkt som er like bra.

Dette er hva jeg har vært borti så langt :

De diverse sprayboks impregneringene som mange sko forretninger og sko produsenter markedsfører, duger kun til tur bruk.

Det slites bort på et øyeblikk i terrenget.

Såkalte voks tuber med voks som smøres på, gir bedre resultat og mye bedre holdbarhet enn helt flytende impregneringer.

Nikwax sine eksisterende produkter holder fint til turbruk.

Men holder ikke under den ekstra slitasjen som kommer i tett vegetasjon.

Kiwi og toko sine produkter, Samt forskjellige bivoks utgaver ol.

Som selges av nesten samtlige sportsbutikker.

Virker fint på tur sko.

Men slites fort bort på jaktstøvlene.

Mange sko produsenter selger også forskjellige silikonbaserte vokser ol.

Om man velger voksen fra Nikwax eller toko eller noen av de andre, er ett fett. De virker veldig fint til tur bruk. Men har ikke samme slitestyrke som den gamle nikwax impregneringen

Den berømte minkoljen som så mange skryter av er virkelig BAD business på jaktstøvler.

Den trekker altfor godt inn i læret. Og gjør det veldig mykt.

Noe som fører til at vegetasjon som lyng ol forårsaker svært store slitasjeskader på skoene.

Jeg ser iallefall klar sammenheng med bruk av minkolje og slitasjeskader på mine sko.

Og har derfor sluttet å bruke den på jaktstøvler.

Trenger hjelp til og finne noe som virkelig duger.

Og som er egnet på gore tex fottøy.

Noen som kjenner til et bra produkt for hard bruk.

Noe som er Slitesterkt og Vannavstøtende?

Ingen av de solgte til private.

I give Up

Jeg eier en fjellgård.

Som jeg kjøpte for en stund siden, med tanke på å bygge en hytte på fjellet.

Når økonomien nå begynner å åpne for og benytte seg av den muligheten.

Så ser jeg at det er noen ting det kunne være greit å få klarhet i først :

Gården består av ca 34 da/mål innmark.

Og X mål utmark.

Det er flere gårder på stedet.

Som sammen disponerer ca 4-5000 mål utmark.

Jakt & fiske disponeres fritt av alle sammen pga gjensidig avhengighet ifm totalarealer for kvoter på elg og hjort osv.

Utmarken er ikke fordelt, og dermed ikke knyttet til noe kart som finnes tinglyst og registrert, hverken hos jordskiftet eller kartverket.

Kun opptegnelser over innmark er registrert.

Eneste jeg vet er at min gård er hovedbruket.

Som de andre gårdene på stedet er skilt ut ifra.

Og at på "folkemunne" er det så langt tilbake alle kan huske, den største gården på stedet.

Men ryktebørsen er ikke rettskraftig.

Før jeg bruker en million eller to på hyttebygging så hadde det vært greit å visst hvor man eier.

Hvor kan man hugge ved fritt, og hvor bør man spør naboen, feks.

Jeg har undersøkt litt.

Og mange advokater driver jo med jordskifte blant alle andre ting en advokat gjør.

Men jeg har også lest at det finnes et yrke man kaller JORDSKIFTEKANDIDAT.

Fra Wikipedia :

Jordskiftekandidat er en tittel som brukes av dem som hadde studert eiendom, tidligere jordskifte ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskaps planlegging. Studiet er et femårig master program i Eiendom.

En målrettet utdanning i eiendom. Og med fag som omhandler jordskifte spesielt.

Høres jo ut som den perfekte fagarbeider for å nøste opp i gamle eiendoms retter, fallretter ol, og finne ut hva jeg eier.

Og til å tale min sak i en evt jordskifte sak.

Men hvor i allverden får jeg tak i et firma med jordskiftekandidater?

Så langt har jeg kun funnet et selskap med jordskiftekandidater i Stavanger og på Østlandet.

Jeg holder til i Agder, og det samme gjør eiendommen.

Og et firma med jordskiftekandidater ansatt.

Eller et firma som er drevne på jordskiftesaker, og tilhørende i Kristiansand regionen hadde vært perfekt.

Jeg er reist hjem.

Men det ble visst ordnet med noe timer funksjoner de hadde funnet i Step 7 et sted.

Noen på forumet som kan PLS programmering i Step 7.

Til en Siemens S7-200 PLS så skal det legges til en funksjon.

Det skal legges inn en funksjon :

Ved en av 3 forskjellige alarmer.

Så skal en eksisterende alarmlampe blinke.

Den lyser ved en annen alarm.

Men det kan fikses med en forrigling.

Det jeg sliter med er :

Hvordan får man til Blink funksjon i Step 7?

Regner med det er en funksjonsblokk av en eller anen slag.

Men jeg vet svært lite om pls programmering.

Og vet ikke hvordan jeg skal finne riktig blokk og programmere den.

Noen som vet og kan gi en kort forklaring?

Hvilke firma/selskap selger Ny/Brukt Forsikring til bilen?

Noen som vet hvem som selger ekstra forsikringer.

Slik at man kan få opp til 5 års garanti også på importbiler?

Har så langt kun funnet :

http://www.autoconcept.no/

Også funnet noen som kun ser ut til å levere ifm firma :

http://www.carprotect.no/

http://www.norskbilgaranti.no/default.asp

ja, du skulle bare ha visst. offshore er nok den kjedeligste jobben. elektriker på skip har veldig stort varierende arbeid alt etter hvem som har bygget skipet, alder, type osv. en elektriker sitter der ikke med kaffikoppen hele dagen. det er mye vedlikehold også. sjekklister som skal fylles ut osv. det må bare oppleves før man vet.

 

men du som er har ferdigstillelse på siemens/ABB sine produkter så vet du vell mye om hva elektrikere på skip/offshore gjør.

 

For det første så jobber jeg hverken for ABB eller Siemens, men jeg er i samme bransje som du er inne på.

Det inntrykket jeg har av riggelektrikere (som til en viss grad kan overføres til skip), er at de har de listene sine over dagsgjøremål, ukesgjøremål, månedsgjøremål osv.

De listene består av vedlikehold, vedlikehold og... vedlikehold. Skifte lyspærer, pumper, lagere etc etc.

 

I mine ører høres dette ikke ut som noe som fører til personlig eller faglig utvikling. Samtidig, når det (endelig) skjer noe interessant - et problem - som ikke er dekket i gjøremålslistene så ringer de leverandøren (f.eks meg) som må dra halve verden rundt for å løse problemet deres. Det første man da finner ut er som regel at elektrikeren ikke har lest dokumentasjonen engang og dermed ikke helt vet hvordan anlegget fungerer. Noen ganger har jeg reist verden rundt for å endre en verdi på et display eller skru på en liten skrue, for så å dra hele veien tilbake.

 

 

PS:

Det skal i rettferdighetens navn nevnes at jeg har møtt noen virkelig oppegående trikkere med systemforståelse, ekte engasjement og genuin interesse over hva de holder på med. Det er alltid et lyspunkt å møte de på jobb, men det er ikke så ofte

Jeg har jobbet på Landbasert service innen bolig og industri, og har jobbet på skipsverft på land.

Har også jobbet offshore på kontraktør siden med ny installasjoner og vedlikehold. Samt noen turer på land ifm nybygg.

Gjort alt fra å stripse og terminere kabler. Til å drive commissioning og systemutprøving på nye installasjoner.

Og nå jobber jeg på operatør siden offshore som vedlikeholdspersonell. Som elektriker/automatiker i .

Og da bytter vi ikke bare lysrør

.

Har også all assistanse til kontrollrom, operatører og kontraktører som er ombord.

Beredskapsfunksjoner ved Nødavstengninger.

Områdeansvar for oppfølging arbeidstillatelser og alt arbeid som skjer i våre områder.

Puncherunder på arbeid utført av leverandører.

Feilsøking når noe ikke virker

med mye mer.

Og gang etter gang har jeg tenkt at jeg synes det å jobbe som spesialist på et eller annet område ser forferdelig kjedelig ut. Når man har jobbet med noe lenge nok. Så må det jo minke på utfordringene etterhvert..

Samme type arbeid dag etter dag. "ekspertene" har det iallefall mindre variert i løpet av et år enn de fleske elektrikere har det.

Men selv om jeg synes spesialist jobbene ser snevre og kjedelige ut.

Så innebærer sikkert jobbene mer variasjon og utfordringer enn jeg er klar over.

Og det vet jeg, fordi siden jeg ikke jobber med det, så vet jeg heller ikke alt om den jobben..

burde ha en egen offshore tråd sticky her. er så mange som spør om offshore.

Definitivt!

Det er ukentlig offshore spørsmål.

En egen offshore seksjon av forumet tror jeg absolutt ville være fornuftig.

Og en sticky til den "Slik får du oljejobb" artikkelen.

En meget god artikkel!

Og den svarer, og svarer godt, på omgtrent 95% av alle offshore spørsmålene som pleier komme opp her på forumet !

Hva måtte til for å senke hengerfestet?

Det vil nok bli et problem i en potensiell Amarok også

Vet de har svingbegrensing på 305/70-18 dekkene.

Så det er nok maks i Amaroken med 100mm heving.

Iallefall om det skal være håp om at det skal være vei godkjent.

Nå gidder jeg ikke lese hele posten din, men jeg kan fortelle hva jeg måtte ha dokumentasjon på når jeg hevet min bil i 2010.

 

- TUV-godkjent hevesett

- Dokumentasjon på justering av lastavhengig bremseventil

- Hengerfestet måtte senkes

- Dokumentasjon på justering av lykter

- Dokumentasjon på 4-hjulskontroll

 

Har du alt dette i orden, skal det bare være å møte opp og få vegesenet til å kontrollere bilen å se på alle papirene.

 

Jeg fikk samtidig godkjent større dekk (31"), dette trengte jeg bare ett skriv på fra Toyota Norge så var det greit.

 

Bilen var en 4Runner.

Ble en lang post ja.

Hvor store dekk var standard på den?

Jeg drømmer jo om 5 hakk opp. Fra 30 som standard til 35..

Har funnet selskapet Delta4x4.com i Tyskland. Som er store på ombygginger.

De selger sett som kan sendes over hele verden.

Er det noen som har god peiling på hva som skal til for å få godkjent ombygginger i Norge?

Først litt Historikk :

Jeg har alltid likt store 4x4 biler.

Jeg leker med tanken på å få meg en skikkelig 4x4.

Artic Trucks er rått, men de bygger ikke om Amarok. Og jeg liker den bedre enn Hi lux.

Men synes Amarok ser litt kjedelig ut.

Vil ha en mer offroad preget bil.

Standard dimensjoner på Amarok er 24,9 cm bakkeklaring på bilen.

Med 255/60R18 dekk. Tilsvarende 30" dekk

Delta har et veldig tøft bygg for VW Amarok. De skriver ikke så veldig mye om alt som må gjøres.

Og tysken min er litt shabby i beste fall.

Men ser ut til at det innebærer bla :

Et 100mm Body Lift Kit.

Skjermbreddere pga større dekk.

Samt stigetrinn, kufanger og styling bar bak på planet.

Og 18x9 toms felger med 305/70-18 Dekk. Tilsvarende 35" (34,8") dekk.

Hvis jeg tolker endringene riktig. Så vil det innebære noe sånn som :

5 tommer større dekk = ca 12 cm + 10cm body lift = 22cm totalt ekstra høyde.

Bakkeklaring som standard rundt 25cm + ombygging 22 cm = 47 cm!!!!

Litt usikker på hvilke dekk VW sin måling på 25 cm gjelder. Men kan jo tydeligvis gjøre regne med rundt 40cm bakkeklaring. Ser iallefall ut som en 4X4 da

Det ser iallefall Rått ut!!!

Bilde

Og så kommer det store spørsmålet :

Hva skal til for å få dette godkjent i Norge?

Regner med bilen evt blir kjøpt i Norge hvis det blir noe.

Men delta selger ferdige biler, så import er jo ikke utelukket.

Men vet ikke hvordan det er med varebiler i Tyskland. Finner den bare som 5 seter.

Kjøper jeg bil i norge, så kan jeg enten kjøre til Tyskland og få det montert der.

Eller bestille deler, og få det montert i Norge.

Prøvde meg hos vegvesenet. Men fikk bare dett tilsendt på mail :

"2.7 Dokumentasjonskrav: For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøy-ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. –avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon fra kjøretøy fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium, for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjon/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøregenskaper, og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.

Slik dokumentasjon som nevnt i første ledd, kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av regionvegkontoret. "

Hjelper ikke så veldig mye?..?

Hvis bilen er godkjent i tyskland, er den ikke godkjent i norge via EU regler?

Har lest mange artikler. Og dette går igjen :

"Ombyggingssett med medfølgende Dekra papirer, som henviser til kjøretøyet, og det som er beskrevet for monteringen er fulgt vil dette godkjennes i Norge.

Det stilles krav til målebrev, ved heving og senking av kjøretøy."

Hvor får jeg Dekra papirer?

Hva innebærer et målebrev, og hvor får jeg det?

Og det virker som om Tuv papirer på hevesett ol godkjennes?.

Trenges ingenting mer om det er tuv godkjenning da?

Regner med disse da er testet mot bilen, og typegodkjent for den bilmodellen settet er laget for?

Er hevesett, kufangere, stigetrinn ol laget med Tuv papirer automatisk godkjent?

Noen som vet med sikkerhet, ikke bare tror?

Veldig mye troing og synsing der ute.

Og jeg tør ikke handle på grunnlaget av det.

Og ingen biltilsyn fra Nord til Sør tør komme med sikre svar..

Alt er mulig så lenge du er fagarbeider.

Og hvis du virkelig vil, så får du det til.

Men det vil kreve arbeid.

Svært få opplever å bli oppsøkt og tilbudt en offshore jobb...

Sjansene er størst hos kontraktørene.

Særlig de store som har mye arbeid for tiden.

Du må rett og slett ringe og snakke med aktuelle firma.

Spørre om dine muligheter. Sjekke internettsider ol.

Sjekk firma som Aibel, Aker, Fabricom mm.

Finnes haugevis av mindre firma og konsulentbyråder som også sender folk offshore.

Det er bare å stå på.

Antageligvis bør du koste på deg sikkerhetskurset.

Da det er mer fristende for et firma å ansette noen som har kurset allerede, fremfor noen som må kurses først. Kurset vil koste deg rundt 15 tusen.

OK, her er min erfaring:

 

 

- Servicepersonnel som har vært med rigger under commissioningfasen får ikke sjeldent tilbud/hint om jobbmuligheter etter overtakelse.

- En kollega av meg fikk nå nylig jobbtilbud til et oljeselskap. 450 søkere. Vedkommende har jobbet mye på riggen som underleverandørs servicemann.

- Jeg kjenner én som fikk jobb uten kontakter. Han ringte overalt i over et år og maste og maste og presset på. Det stod ikke på kvalifikasjonene, men som jeg prøver å si; Man kommer ikke gjennom nåløyet ved å stille seg i kø. Enten må du presse og stå på i lengre tid, eller så må du kjenne noen som viser deg bakveien.

 

jeg var litt upresis når jeg skrev at mange ikke utlyses, og det beklager jeg. Men vit at det dukker opp noen "papirutlysninger" av og til. Dvs, de har allerede bestemt seg 99% for en kandidat, men lager en annonse likevel.

 

Et annet aspekt er at hvis man kjenner til dyktig, kvalifisert personnel, hvorfor gidde å lese 500 søknader?

Joda. Som jeg også skrev. Gode referanser og relevant erfaring hjelper godt. Og man må stå på.

Eneste som er sikkert er at ingen kommer å tilbyr deg jobb uten videre.

Og det å komme ut via mindre service selskaper. Som er lettere å komme seg inn i.

For så å begynne å søke i oljeselskapene når man har relevant erfaring.

Det er måten jeg kom meg inn på. Og er den måten nesten samtlige jeg kjenner, som ikke har vært lærlinger offshore, kom seg inn på.

Det med innflytelse og å kjenne noen er bare piss.

 

Det er ganske få stillinger offshore som blir utlyst.

Ta tullpreiket ditt et annet sted.

Når det gjelder selve oljeselskapene samt boreselskapene og de store kontraktørene.

Så blir nesten alt utlyst. Da de ofte bruker svært mye ressurser på rekruttering.

De tar ikke den første og beste som måtte dukke opp.

Når det gjelder andre mindre firma som driver offshore, så er det langt fra alt som blir utlyst.

Kjennskap og vennskap skaffer deg ikke jobben i de store selskapene, via bakveier.

Slikt hender veldig sjelden nå for tiden.

De fleste store firma i offshorebransjen har tusenvis av søkere og alt går via en offisiell rekrutterings prosess.

Der mange vurderer kandidatene. Og bestemmer seg for hvem de tilbyr jobb.

Olje og boreselskapene får flere tusen søknader hver gang de lyser ut offshore stillinger.

I tillegg til alle de som legger inn generelle søknader.

Selv catering bedrifter offshore mottar flere titall søknader i uken, uten å lyse ut stillinger.

Og det er også stor rift om lærlingeplasser offshore, med et tusentall søkere til få stillinger.

Det er svært vanskelig å få jobb direkte i olje eller drilling selskapene, uten tidligere offshore erfaring.

Noen få klarer det.

Men de aller fleste kommer seg ut offshore som lærling, eller via mindre firma som har arbeid offshore.

Får seg offshore erfaring.

Og får seg etterhvert en bedre jobb.

Gode referanser, relevant arbeidserfaring innen bransjen, aktuelle kurs ol er et must for å sikre seg jobb.

Og man må være tålmodig. Søke og søke. Husk at det er VELDIG mange andre som søker.

Tror forøvrig ikke man stiller sterkt når man søker som lærling, og allerede har fagbrev.

Vet om en som har prøvd å søke i oljeselskap. Og han kom aldri til intervju. På tross av at han hadde 2 fagbrev.

Og det er vel egentlig logisk. Lærling ordningen er for utdanning av personer som ikke har fagbrev.

Jeg har et snitt på 4 kvelder overtid på turen så langt i år. Og det gjelder de fleste på den plattformen jeg er på.

Akkurat. Det er stor variasjon frå plattform til plattform. For enkelte er normalen nærmare halve til 75% av turen.

 

Alternativt så må stå rundt 35-40 dager ekstra tid på sokkelen. En uke , 7 dager, utgjør rundt 75000.

Det er her grunnlaget blir lagt for ei millioninntekt. Med to-tre veker ekstra i løpet av eit år så har ein 150 000 der. Igjen er det plattformavhengig. På plattformar med omfattande revisjonsstans annakvart år kan det kanskje bli ei veke ekstra samt overtid bortimot kvar kveld i ein stans.

 

Tallenes tale er klar. For å nå millionen så må flere av disse kombineres.

Og da går man iallefall ikke en 2-4 rotasjon lenger!

 

Ingen vanlige fagarbeidere offshore kommer opp i noe i nærheten av millionen på en vanlig rotasjon. Man må jobbe mye overtid, samt ha kurs og ekstradager for å nå den magiske milliongrensen.

Rotasjonen er fast, sjølvsagt må ein jobba ut over det for å tena godt. Har nokon påstått anna?

Med ein 2-4-rotasjon har ein 4 veker fri i slengen. Då betyr det ikkje allverden om det går med ei veke her og der eller nokre dagar her og der til jobb, avhengig av kva livssituasjon ein er i.

Ekstratid og overtid er i stor grad basert på frivillighet. Er du på riktig installasjon og vil så er ikkje millionen utenkeleg, men det krever mykje overtid.

 

Eg studerer for tida og har ikkje tid til så mykje jobbing på kveldane offshore, men dei som ikkje har andre ting på gang er ofte interessert i å jobba så mykje som dei kan. Det skjer ikkje stort på kveldane uansett, kvifor ikkje jobba når ein først er der ute?

 

Det skal i hvertfall bli vanskelig å nå noen millionlønninger når Statoil er begynt med nytt effiktiviserings program hvor overtid skal så langt det går unngås.

Kva går det ut på? I teorien er det sikkert fantastisk, men i praksis blir det neppe den store endringen.

Ville bare få frem at det faktisk, selv om det er langt fra uvanlig, må en del til for å nå millionen.

Og synes din kommentar om at :"Det er klart at ein må ha litt overtid for å få det til, men ikkje ekstreme mengder til". Var litt upresis. Og kunne tolkes på mange måter.

Da det faktisk ikke er mulig å nå millionen for en fagarbeider, med kun overtid offshore.

Det vil faktisk kreve langt mer overtid enn hva som er tillatt, selv med dispensasjoner for ekstra overtid.

Det jeg ville få frem er at man MÅ ha kurs, ekstratid offshore ol for å få det til.

Og da er det ikke lenger en 2/4 rotasjon.

Men selvfølgelig er millionen, med rundt halve året fri, også veldig godt betalt

Dette blir litt off topic.

Men det er ut til å være mange som tror litt av hvert om offshore lønninger.

Så det er kanskje på sin plass å avkrefte noen myter.

Maksimalt oppnålige grunnlønn inkludert sokkeltillegg for sokkelansatte i oljeselskapene ligger i tariffene som er offentlig tilgjengelig på nett.

Man finner de på SAFE og Industri & Energi sine sider.

Oljeselskapene sine ansatte har normalt litt høyere lønn en boring sine ansatte i tilsvarende stillinger.

Lønnen er altså ikke hemmelig informasjon.

Og jeg kan godt røpe noen tall hvis det er ønskelig. For de som ikke gidder sjekke selv.

Maksimal lønn med maks fartstid i selskapet, er for oljeselskapsansatte rundt 600 tusen. Inkludert sokkeltillegg og 10-12 års fartstid.

Jeg er ganske midt på stigen i et av de største selskapene på norsk sokkel.

Og har 550 tusen inkl sokkeltillegg og lokale tillegg.

Hvis jeg går flate turer uten overtid, kursing ol.

Så er det det jeg tjener.

Og overtid er ikke nødvendigvis fritt frem. Det varierer fra plass til plass.

Jeg har et snitt på 4 kvelder overtid på turen så langt i år. Og det gjelder de fleste på den plattformen jeg er på.

For å komme opp i millionen må de med maks Ansiennitet da tjene rundt 400 tusen ekstra .

De med mindre Ansiennitet enda mer.

For å ta noen eksempler for hva som skal til

(dette er circa tall):

Det betyr godt over 700 timer overtid i løpet av året.

Noe som betyr at hver mann må jobbe noe sånn som 80 timer overtid hver offshore tur..

Det maksimale man kan jobbe er 56 timer. altså 4 timer hver dag i 14 dager. Så det er altså ikke mulig å komme opp i millionen ved bare å jobbe overtid...

Med overtid hver dag i 14 dager vil man tjene rundt 260 tusen ekstra, om man regner offshore året ved 2/4 rotasjon som 8,5 turer i året. (Ikke mange som får gjøre det..)

Fortsatt et godt stykke igjen til millionen.

Alternativt så må stå rundt 35-40 dager ekstra tid på sokkelen. En uke , 7 dager, utgjør rundt 75000.

Evt rundt 90 dager på kurs på fritiden. En dag på kurs er rundt 4500 kr.

Tallenes tale er klar. For å nå millionen så må flere av disse kombineres.

Og da går man iallefall ikke en 2-4 rotasjon lenger!

Det er likevel bra!, men ikke så vanvittig som mange tydeligvis tror.

Ikke mange bransjer som kan konkurrere med offshore bransjen.

Man bør huske på at offshorearbeidere ikke er rakettforskere eller leger el med x antall år på skole!

Det er tross alt bare snakk om fagarbeidere med yrkesfaglig utdanning eller kurs.

OG FOR Å OPPSUMMERE :

INGEN VANLIGE FAGARBEIDERE OFFSHORE KOMMER OPP I NOE I NÆRHETEN AV MILLIONEN PÅ EN VANLIG ROTASJON.

MAN MÅ JOBBE MYE OVERTID, SAMT HA KURS OG EKSTRADAGER FOR Å NÅ DEN MAGISKE MILLIONGRENSEN.

OG OM NOEN PÅSTÅR NOE ANNET, SÅ SKRYTER DE SÅ PASS AT DET BURDE STINKE LANG VEI..

Har 3 kompiser som er "Boredekksarbeidere" laveste graden på en rigg. Og de har ca 50.000kr utbetalt i måneden.

 

Er turnusjobbing så 2 uker på og 4 uker av.

 

Når det kommer til å få seg offshore jobb er det bare å søke, er mange som blir innkalt på intervju som ikke har relevant utdanning.

 

Rowan Drilling er en bedrift du kan kontakte eller se på siden deres etter jobb

Den var vel litt drøy. 50k utbetalt i måneden betyr en lønn på rundt 900k før skatt..

Tror de har skrønet litt vel mye der.

Jeg jobber innenfor Elektro/automasjon i et oljeselskap.

Og vi har iallefall ikke i nærheten av 900k på en 2-4 rotasjon.

Og vi har en del bedre betalt enn de laveste gradene innen boring.

Til info, og for å avkrefte misforståelser og myter :

Ingen roughnecker tjener så bra.

Iallefall ikke ved å jobbe 2-4.

Faktisk svært få, nesten ingen i nordsjøen, enten du jobber i oljeselskap eller drilling eller hva det måtte være, som tjener så bra ved å gå en 2-4 rotasjon.

(Tenker fagarbeidernivå, ikke sjefer/ledere)

Skal man komme opp i slike inntekter som vanlig arbeider, betyr det MYE overtid hver tur,ekstrauker offsore, samt kurs ol på fritiden i tillegg.

Har prøvd å finne noe ang Maks anbefalt Kontinuerlig belastning på en kurs.

Tenker da i retning av en forskrift/norm som feks Nek400.

Men har ikke funnet det jeg søker.

Noen som er vel bevandret i regelverket.

Som kan peke meg i riktig retning?

Det letteste er å få jobb på bunnen.

Og så jobbe seg oppover. For å få litt bransjeerfaring.

Stedet de fleste starter er hos kontraktørene som har arbeid for drilling og oljeselskapene.

På den måten skaffer de seg erfaring og referanser.

Og søker seg videre etterhvert.

Å få en jobb direkte inn i et oljeselskap er nesten umulig.Unntatt som lærling.

Men selv som lærling er det snakk om enormt mange søkere.

Selv med kjennskap og vennskap inne i selskapet.

De kan ikke gjøre annet en å stille som referanse.

De store selskapene følger sine rekrutterings regler til detalj.

Og alle stillinger som ikke er ment for det interne stillingsmarkedet, blir lyst ut offentlig. Med intervjuer og hele pakka. Ikke så lett å snike i køen uansett kontakter.

De fleste oljeselskapene ender opp på et sted mellom 5 og 10 tusen søkere når de lyser ut stillinger.

Så for å skille deg ut i mengden der så må du ha noe å komme med.

Erfaring innen bransjen, flere fagbrev, referanser i selskapet du søker hos osv er alle ting som helper deg oppover i bunken søkere.

Du MÅ følge anvisningene i ovnens manual/datablad.

Alle andre mål du finner er bare veiledning, eller for andre produkter.

Kun ovnen sin produsent og deres mål, for deres produkter skal følges. !!!

Ellers kan det fort gå veldig galt.

240v er helt normalt.

Man må opp i 250-260v++ før man kan håpe på å komme noen vei hos el verket med å klage.

Og 240v er en spenning som nesten enhver bolig som ligger nærme transformatoren til el verket vil ha.

Så om lyspærene dine går unormalt ofte.

Så vil jeg heller tro at det er andre årsaker.

For levetidsreduksjonen ved bare 240v skulle være ubetydelig.

Et alternativ kunne være store spenningsvariasjoner.

Det sliter mer på pærene enn litt høy spenning.

Blinker det mye i lyset?

Men du ville normalt merket spenningsvariasjoner på annet utstyr også.

Har en yamaha RX-V767 i bruk i hjemmekinoen min.

Kun et stereo anlegg med et par B&W høyttalere.

Som jeg bruker både som TV høyttalere når jeg ser tv.

Og som høyttalere når jeg hører på musikk.

Og i det siste har jeg fått det for meg at det hadde vært flott å kunne sett på TV (uten lyd fra TV.)

Mens jeg lytter på musikk.

Men har trykket litt.

Og kan ikke helt si det ser ut som det er mulig.

Man må velge kilde for å få noe action fra den kilden.

Virker ikke som om man kan ta lyd fra den ene og bilde fra den andre kilden liksom.

Noen som vet sikkert?

Hei.

Overspenningsvern er et sted hvor jeg er sørgelig uoppdatert.

Vil anbefale deg å lage en post på elektronikk forumet.

Ser ikke ut som noen moderatorer har tenkt å flytte denne tråden over der..

Mange fagfolk som sikkert fortsatt driver med bolig installasjon i elektronikk forumet.

Er 10år siden jeg satt på skolebenken å drev med dokumentering av anlegg.

Overspenningsvern var ikke veldig vanlig heller da.

På steder som var lite utsatt husker jeg at vi kun installerte et "mellom" vern i sikringsskapet.

Og gjerne et lokalt "finvern" til datamaskin ol ute i stikk kontakten

Hva som er praksis nå, tør jeg ikke uttale meg om.

Haha

Staving og formulering er ikke alltid like lett når man er i dårlig form og ikke får sove