Med en ingress som ligger utenfor handlings sted, rom og gjerne tid føler jeg allikevel det er på plass å starte in-medias-res. For vekkerklokken som aldri skulle ha ringt slo til igjen. Det er underlig hvordan nattens dype drømmer blir avbrutt av en umiskjennelig lyd – som drar ens dype sinn ut av rimelighetens grenser, og tilbake til denl brutale virkelighet. Noen mener at rutiner er en bærebjelke i et godt organisert liv. Et strukturert liv med de lite originale tallene 9-4. Dessverre har vi laget en virkelighet for oss selv som ikke lar oss gå utenfor våre egne trerammer i mer enn ti korte timer, mens de resterende ti timene ofte gjentar Einsteins kloke ord litt for mange ganger.
Allikevel, som de fleste andre individene må man ty til vår særegne skapte virkelighet. For denne dagen er så langt fra en vanlig dag. For en billig penge i senere tid kan man nemlig gjenskape sine ti timers lange øyeblikk. Man kan sveve i fri luft. Langt bort fra alt. I ett SAS-fly kan man liksom se hvordan mennesket streber etter sine vante rutiner, mens man selv, helt avslappet kan lene seg tilbake og nyte seg selv. Sine egne tanker, sine drømmer og sine forhåpninger til det som skal skje.
Det er nemlig en rar følelse å være i luften. Ikke bare fordi tiden går uvirkelig sakte, men man får en følelse av at man har vært der i evigheten. Sammenlignbart med en buss er det så utvilsomt, men det er allikevel noe helt spesielt ved å være fri i åpen luft – med kun noen smale vegger som skiller deg ifra den uendelige evigheten.
For når man drømmer, er det spesielt ett sted vi strever etter å komme, så langt opp i luften. Å fly, å være alene i sin egen eksistens.
Jeg er i alle fall godt plassert alene med tre seter for meg selv. Mens jeg lener meg godt tilbake med god musikk på øret kan jeg se ut i evigheten, på menneskeheten, og nyte mine egne tanker mens jeg ser på travle forretningsmennesker som strever etter å få tid til den relative tiden.
- Les mer...
- 0 kommentarer
- 307 visninger