Gå til innhold

funbot

Medlemmer
  • Innlegg

    22
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av funbot

  1. Mine mest spesielle spilløyeblikk er ikke nødvendigvis fra de eldre, nostalgiske spillene.

     

    1. Oblivion: Det sterkeste øyeblikket var å se da Martin sloss mot Lord Dagon. Men jeg synes også det var skikkelig fint å være oppe i fjellene og se på solnedgangen. LÅLLL.

     

    2. Mirrors Edge: Endingen i Mirrors Edge. EDIT! Egentlig hele Mirrors Edge! Bortsett fra at det var endingen som rørte meg til tårer daaaaaaa.

     

    3. Street Fighter IV: Da jeg følte at jeg endelig hadde blitt flink i SF4.

  2. Det er en god del år siden jeg var usunt avhengig av et spill. Det var Oblivion, og jeg var ekstremt aggressiv om jeg ikke fikk tilgang til å spille det og jeg nedprioriterte alt fra venner og andre sosiale eventer. Tenk at jeg sløste bort en hel sommerferie på det der.

     

    Etter at jeg fikk spilt fra meg Oblivion spilte jeg ikke noe særlig på en stund. DOG, for litt siden skaffet jeg meg Dragon Age: Origins. Guuuud for et spill. Med tanke på interaktiviteten man hadde med de andre karakterene, opplevde jeg å bli utrolig emosjonelt engasjert. Da det faktum at jeg fikk et hint av kjærlighetssorg da en av karakterene dumpa meg i spillet, gikk det opp for meg at... nei. Det her. Deretter skaffet jeg meg et ordentlig liv, og spiller nå på et sunt nivå. Hihi.

  3. skal vi se her...

    1. Gackt

    2. Miyavi (det er ikke verst, men det var det eneste jeg har hørt om som jeg ikke er så glad i, osv)

    3. Mye Jrock/pop og andre småting. Det er alltids interessant, det. Det er selvfølgelig vanskelig å gi en karakter ut ifra musikk man aldri har hørt før, og da blir det feil å gi en dårlig karakter til tross for at jeg ikke liker den slags musikk selv.

    10/10 for at du hører på så mye jeg aldri har hørt om :D

     

    min.

    HEHE

  4. på søndag hadde jeg ligge-i-senga-hele-dagen-å-se-på-film-med-cola dag. så jeg fikk sett det meste av Wes Anderson.

     

    Wes Anderson er min favorittregissør og er ekspert på slike merkelige tragikomedier som jeg elsker. jeg er ikke flink på å anmelde fimer, men jeg kan si litt generelt om Wes Andersons filmer.

     

    de er koselige, merkelige og søte, men samtidig triste og deprimerende. hver eneste karakter er fascinerende, og han bruker mange av de samme skuespillerene. noen av de han har brukt mest er Bill Murray, Owen Wilson, Angelica Houston og Jason Schwartzman.

     

    jeg har hørt noen kategorisere filmene som gørr kjedelige. det tror jeg de kan være for ganske mange, spesielt hvis favorittfilmen din er Transformers.

     

    jeg bare skriver en liste over de beste filmene, jeg.

    Rushmore

     

    The Royal Tenenbaums

     

    A Life Aquatic With Steve Zissou

     

    The Darjeeling Limited

     

     

    alle får terningkast 6 osv

  5. Mulholland Drive er fullstendig uforståelig første gang du ser den. Du forstår absolutt ingenting av hva som foregår. Plutselig er hovedpersonen dau, så er hun ikke dau, så er hun dau igjen, eller VAR hun det, osv. Men reddes i land av noen dødsheite lesbescener med Naomi Watts og Laura Harring (hu peneste fra The Shield og Sunset Beach). Den dama har pupper av en annen dimensjon.

     

    MV5BMjExNzYwNDk3NV5BMl5BanBnXkFtZTcwMzcyMjM3MQ@@._V1._SX267_SY400_.jpg

     

     

     

    ganske heit scene, ja.

    den filmen er så deilig forvirrende.

  6. wow, mye ensformig her.

     

    JEG hører på mye forskjellig, jeg! mannnn, jeg er så spennende. jeg hører på metal OG hip hop/rap, elektronica, indierock og psykedelisk jazzzz og psychobilly og alt til stønnende hvaler+++++++++

    jeg ser også ut som en hvemsomhelst. skikkelig grå mus. kall det hva du vil. jeg tipper det eneste som skiller meg ut er at jeg bruker enorme headset (til å være KVINNE).

     

    SÅ, jeg synes folk henger seg for mye opp i hva slags klær de bruker og at det matcher i forhold til den musikken de hører på slik at alle skal få en idé om hva du hører på slik at de får en idé om hveem duuu eeeer osv osv.

     

    dog liker jeg jo alltids band som har et skikkelig originalt og spesielt image, men når det begynner å bli for mye fokus...... not for me.

    jeg foretrekker folk som fokuserer på å lage bra musikk og fremføre musikken på best mulig måte, og ikke de som konsentrerer seg mest om showooooofffff. men igjen, det er vel det alle copycat fanboysa forventer.

     

    btw hvorfor har det plutselig blitt så flaut å høre på hip hop? det er ikke bare akon på g her. mye bra å hente, bare man leter litt. men det må man jo gjøre angående de fleste sjangre.

×
×
  • Opprett ny...